..

[Odasol]

…

Endret søndag kl 22:32 av Odasol

[Flamme]

Han hinter vel til deg om at han vil ha barn, da?

[AnonymBruker]

Jeg er også trist på farsdagen. Har en sønn på 19 som ikke vil ha kontakt med meg pga moren. Så får ikke så mye som en melding engang 

Anonymkode: eb3c2...913

[AnonymBruker]

Helt enig med deg, her må han faktisk ta 5 spiseskjeer med "ta seg sammen" som de sa på tropp 3, og kutte ut denne selvmedlidenheten. Han gjør jo livet sitt tragisk og det har ingenting med hans ønske om å være far eller farsdagen å gjøre men bare han selv.

Anonymkode: 9b56d...b32

[AnonymBruker]

Odasol skrev (1 minutt siden):

Kjæresten og jeg har ingen barn. 
Vi er ikke samboere. Vært sammen i 2 år og er i 30 årene.
Han er trist på farsdagen, da han ikke har barn. Han er trist fordi han vil gi foreldrene sine barnebarn. Han er trist fordi han vil være en pappa. 
Er det bare meg som reagerer på dette? Snakk om å grave seg ned slik. 

Det er vel ikke noe galt i å ønske seg barn... har dere ikke snakket om dette? Er det ikke noe du ønsker? I så fall bør han vel finne seg noen som vil det samme, for det savnet er ikke noe som bare blir borte.

Anonymkode: c8b93...02b

[Lychees]

Seriøst. Jeg kan føle stor sympati for fedre som har mistet sitt/ sine barn. Som av ulike anledninger ikke har et forhold til barna, kanskje ufrivillig. Men en relativt ung mann, attpåtil med parter, som helt enkelt ikke har fått barn enda..? Om det ikke fantes større sorger i verden. 

[Odasol]

..

Endret søndag kl 22:33 av Odasol

[AnonymBruker]

Det er vel ikke for sent for ham? Hvorfor er han så trist da? 

Anonymkode: 81609...ba6

[AnonymBruker]

Odasol skrev (Akkurat nå):

Fy faen, jeg er sååååå enig. Men hva skal jeg svare han? Jeg er så lei sutring, høre på at han vil bli far. I perioder hører jeg det hver dag eller hver uke. Og nå var han trist. Jeg blir mer forbannet jeg altså. Faren min er død, skal jeg grave meg selv ned av den grunn? 
men hva svarer jeg???

Vil du ha barn da? 

Anonymkode: 81609...ba6

[Lychees]

Odasol skrev (1 minutt siden):

Fy faen, jeg er sååååå enig. Men hva skal jeg svare han? Jeg er så lei sutring, høre på at han vil bli far. I perioder hører jeg det hver dag eller hver uke. Og nå var han trist. Jeg blir mer forbannet jeg altså. Faren min er død, skal jeg grave meg selv ned av den grunn? 
men hva svarer jeg???

Du kan be ham om å glede seg over å kunne feire farsdag. Med sin egen far. Utover det, får han ta grep om eget liv. Antar at han evner å uttrykke ønske om egne barn med deg på annet vis, enn å drive og sutre over sorgen på farsdag. 

[Odasol]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Helt enig med deg, her må han faktisk ta 5 spiseskjeer med "ta seg sammen" som de sa på tropp 3, og kutte ut denne selvmedlidenheten. Han gjør jo livet sitt tragisk og det har ingenting med hans ønske om å være far eller farsdagen å gjøre men bare han selv.

Anonymkode: 9b56d...b32

Dette var bra sagt. Men hva svarer jeg??

[AnonymBruker]

Odasol skrev (Akkurat nå):

Dette var bra sagt. Men hva svarer jeg??

At dere får gjøre det slutt slik at han kan finne ei som vil ha barn med han såklart. 

Anonymkode: 9355a...a82

[Odasol]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

At dere får gjøre det slutt slik at han kan finne ei som vil ha barn med han såklart. 

Anonymkode: 9355a...a82

 

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

At dere får gjøre det slutt slik at han kan finne ei som vil ha barn med han såklart. 

Anonymkode: 9355a...a82

.

Endret søndag kl 22:33 av Odasol

[AnonymBrukerNeida]

Virker som han hinter til at han vil ha barn, du sier han har snakket om det lenge. Kanskje du heller bør fortelle han at du ikke vil (enda)? Dere har vært sammen i to år, det er ikke alle som vil bruke 6-7+ år i et forhold før de vil ha barn. Han føler seg sikkert klar for det. Ville snakket med han angående det å få barn siden dere ikke er helt på samme side.

[AnonymBruker]

Vil du ha barn med han da?

Anonymkode: 28849...a72

[Odasol]

..

Endret søndag kl 22:34 av Odasol

[AnonymBrukerNeida]

Odasol skrev (1 minutt siden):

Jeg har svart han. Han gjør lite for meg. Han har ikke respektert svaret mitt som har vært at jeg må ha tid.  Vært på en måte stygg mot meg i perioder. Først dette året jeg har følt kjærlighet. Alt handler om hva han vil ha. Jeg har følt i perioder- spesielt i fjor at han var med meg kun fordi ville ha barn. Jeg syntes ikke at en skal ha god grunn for å sitte å sutre bare fordi en ikke er pappa på en farsdag. Faen heller altså 

Så hvorfor er dere sammen om du synes det er så kjipt og ikke kjenner på kjærlighet? Høres jo ut som om du sløser bort både din egen og hans tid. Han har rett til å ha lyst på barn og det er jo naturlig for han å ta det opp. Hvor lenge vil du vente da?

[AnonymBruker]

Odasol skrev (21 minutter siden):

Fy faen, jeg er sååååå enig. Men hva skal jeg svare han? Jeg er så lei sutring, høre på at han vil bli far. I perioder hører jeg det hver dag eller hver uke. Og nå var han trist. Jeg blir mer forbannet jeg altså. Faren min er død, skal jeg grave meg selv ned av den grunn? 
men hva svarer jeg???

Det høres ikke ut som du har så mye sympati med hans ønske. Du blir drittlei av å høre han snakke om det. Kanskje dere ikke er noen god match? Det høres ikke sånn ut i ditt siste innlegg hvor du beskriver at han har vært stygg meg deg. Høres heller ikke ut som en fyr som burde få barn når han er så selvopptatt:/ Er det realistisk at du noen gang vil ønske deg barn med denne mannen?

Lychees skrev (22 minutter siden):

Seriøst. Jeg kan føle stor sympati for fedre som har mistet sitt/ sine barn. Som av ulike anledninger ikke har et forhold til barna, kanskje ufrivillig. Men en relativt ung mann, attpåtil med parter, som helt enkelt ikke har fått barn enda..? Om det ikke fantes større sorger i verden. 

Du har ikke sympati med ufrivillig barnløse menn? Hva med ufrivillig barnløse kvinner?

Menn som ønsker seg barn og av ulike grunner ikke får det fortjener like mye sympati som kvinner i samme situasjon. Det gjør vondt for dem og.

Anonymkode: 6d583...a1a

[Lychees]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det høres ikke ut som du har så mye sympati med hans ønske. Du blir drittlei av å høre han snakke om det. Kanskje dere ikke er noen god match? Det høres ikke sånn ut i ditt siste innlegg hvor du beskriver at han har vært stygg meg deg. Høres heller ikke ut som en fyr som burde få barn når han er så selvopptatt:/ Er det realistisk at du noen gang vil ønske deg barn med denne mannen?

Du har ikke sympati med ufrivillig barnløse menn? Hva med ufrivillig barnløse kvinner?

Menn som ønsker seg barn og av ulike grunner ikke får det fortjener like mye sympati som kvinner i samme situasjon. Det gjør vondt for dem og.

Anonymkode: 6d583...a1a

Hvordan er det engang mulig, å trekke en parallell fra denne barnløse mannens situasjon i et forhold, til at jeg ikke har sympati med barnløse menn i allmennhet? Eller kvinner, for den saks skyld? Det er jo helt utrolig.
 

Føler med både barnløse menn og kvinner, det ene utelukker vel ikke det andre. Men at en voksen mann i et forhold sitter og marinerer seg i selvmedlidenhet på farsdagen, det er jo bare spesielt. Om han er ufrivillig barnløs grunnet uvillig parner, er han vel såpass voksen at han tar grep selv. Ellers er der kanskje greit å forbli barnløs. 

[Odasol]

Lychees skrev (12 minutter siden):

Hvordan er det engang mulig, å trekke en parallell fra denne barnløse mannens situasjon i et forhold, til at jeg ikke har sympati med barnløse menn i allmennhet? Eller kvinner, for den saks skyld? Det er jo helt utrolig.
 

Føler med både barnløse menn og kvinner, det ene utelukker vel ikke det andre. Men at en voksen mann i et forhold sitter og marinerer seg i selvmedlidenhet på farsdagen, det er jo bare spesielt. Om han er ufrivillig barnløs grunnet uvillig parner, er han vel såpass voksen at han tar grep selv. Ellers er der kanskje greit å forbli barnløs. 

.

Endret søndag kl 22:35 av Odasol