Veninne som "tar" mine forelskelser

[AnonymBruker]

Jeg har en nær barndomsveninne som ble sammen med en mann jeg rotet mye rundt med da jeg var ungdom. Det var mye føleser i sving og mye kjærlighetssorg, som veninna mi naturlignok ble involvert i.  Jeg fikk kommet meg unna flørten og ikke lenge etterpå fikk jeg vite at veninna mi hadde blitt sammen med han. Det var utrolig vanskelig. Jeg ville jo glemme typen og syns det var dårlig at hun ble sammen med han. Derfor mistet vi kontaktet i mange år før jeg tok kontakt igjen. Ville jo ikke miste vennskapet over en mann.

Nå har det gått mange år, hun er igjen singel. For en tid tilbake fikk jeg en kollega som jeg ble litt betatt av. Jeg er gift, så dette måtte jeg jo bare prøve å holde meg unna. Ikke så lett når man jobber sammen,men prøvde å holde avstand så mye som mulig.  Veninna mi visste dette hva jeg følte rundt han og hun var den eneste jeg kunne dele tankene mine om han, med.  Han sluttet i jobben og jeg pustet lettet ut. Skjedde aldri noen ting,men han kunne dukke opp i drømmene mine. Ja fortsatt kan det skje..  jeg kan treffe på han i noen settinger og syns det er litt ubekvemt. Vil jo helst ikke tenke noe på han. Jeg er jo gift så det vil aldri bli oss.

Så sier veninna mi at han har invitert henne på middag. Han er interessert i henne. Hun flørter også med han og klemmer han når de treffes. Jeg syns dette er litt tungt.  Hvordan skal jeg deale med dette hvis de skulle bli ett par og jeg da må høre om deres kjærlighetsliv og treffe han ofte, og nærmere. Jeg kjenner jeg blir misunnelig og jeg må virkelig late som om at dette ikke plager meg. Men følelsene kan man jo ikke gjøre noe med.. jeg vil jo helst ikke ha han i nærheten av mitt liv. 

Det minner meg litt om umgdomstiden og da hun "tok" min store kjærlighetssorg. 

Jeg vet ikke om dette er noe jeg burde bry meg om. Usikker om jeg burde si til henne hva jeg føler?  Jeg har jo mitt liv og hun må jo få gjøre det hun vil.. men det er litt vanskelig kjenner jeg. Vet ikke om noen har opplevd noe lignende?

Anonymkode: edb3e...6ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg har en nær barndomsveninne som ble sammen med en mann jeg rotet mye rundt med da jeg var ungdom. Det var mye føleser i sving og mye kjærlighetssorg, som veninna mi naturlignok ble involvert i.  Jeg fikk kommet meg unna flørten og ikke lenge etterpå fikk jeg vite at veninna mi hadde blitt sammen med han. Det var utrolig vanskelig. Jeg ville jo glemme typen og syns det var dårlig at hun ble sammen med han. Derfor mistet vi kontaktet i mange år før jeg tok kontakt igjen. Ville jo ikke miste vennskapet over en mann.

Nå har det gått mange år, hun er igjen singel. For en tid tilbake fikk jeg en kollega som jeg ble litt betatt av. Jeg er gift, så dette måtte jeg jo bare prøve å holde meg unna. Ikke så lett når man jobber sammen,men prøvde å holde avstand så mye som mulig.  Veninna mi visste dette hva jeg følte rundt han og hun var den eneste jeg kunne dele tankene mine om han, med.  Han sluttet i jobben og jeg pustet lettet ut. Skjedde aldri noen ting,men han kunne dukke opp i drømmene mine. Ja fortsatt kan det skje..  jeg kan treffe på han i noen settinger og syns det er litt ubekvemt. Vil jo helst ikke tenke noe på han. Jeg er jo gift så det vil aldri bli oss.

Så sier veninna mi at han har invitert henne på middag. Han er interessert i henne. Hun flørter også med han og klemmer han når de treffes. Jeg syns dette er litt tungt.  Hvordan skal jeg deale med dette hvis de skulle bli ett par og jeg da må høre om deres kjærlighetsliv og treffe han ofte, og nærmere. Jeg kjenner jeg blir misunnelig og jeg må virkelig late som om at dette ikke plager meg. Men følelsene kan man jo ikke gjøre noe med.. jeg vil jo helst ikke ha han i nærheten av mitt liv. 

Det minner meg litt om umgdomstiden og da hun "tok" min store kjærlighetssorg. 

Jeg vet ikke om dette er noe jeg burde bry meg om. Usikker om jeg burde si til henne hva jeg føler?  Jeg har jo mitt liv og hun må jo få gjøre det hun vil.. men det er litt vanskelig kjenner jeg. Vet ikke om noen har opplevd noe lignende?

Anonymkode: edb3e...6ee

Ei sånn barndomsvenninne hadde jeg og. 

Først var det en fyr jeg faktisk holdt på med. Vi hadde holdt på en stund, jeg skulle innom han å hente noe og hun var med for vi skulle videre på noe annet. Hun satt i sofaen og presset frem puppene og gjorde sin søteste stemme og var så interessert i alt han hadde å fortelle.

Jeg tenkte at jeg og han er jo ikke et par, ikke eksklusive så han må jo bare velge selv. Han fortsatte litt med meg, jeg avsluttet det da jeg opplevde han som kontrollerende, sjalu og faktisk litt voldelig. En gang han hadde fest hjemme var jeg innom en tur, da jeg skulle reise så prøvde han å få tak i nøklene mine for å ut å fyllekjøre. Jeg gjorde alt jeg kunne for å stoppe han og brått hadde han kvelertak på meg. Jeg droppet han etter det.

Så får jeg tlf av min venninne noen uker senere om at hun hadde spist middag med han osv. Jeg sa ifra til henne om hva han var i stand til, men dette ville hun ikke høre på. De hadde et forhold en god stund, men hun måtte bo på krisesenter en stund etter brudd. Vi hadde ingen kontakt i tiden de var sammen.

Jeg har i mellomtiden funnet meg ny mann som jeg trivdes godt med. Jeg slipper henne inn i livet mitt igjen og ting går bra en stund. Jeg blir samboer med kjæresten min og hun legger seg da etter han. Ikke bare litt heller, men hun hadde foreslått å ha sex med han på et toalett på en fest. Han kom løpende til meg og var i sjokk over min venninne.

Det ble ikke noe mer vennskap etter det, men hun tar kontakt en gang i året for å sjekke om vi fremdeles er et par 😂

Anonymkode: bb29b...162

[AnonymBruker]

Skjønner absolutt tankene og følelsene dine rundt dette. Tenker at hun er en venninne du egentlig ikke trenger å ha. Men hun er jo singel, det samme er han, de kan gjøre som de vil sånn sett

Anonymkode: a5055...24d

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei venninne som holdt på på samme vis. Hun begynte å date en av eksene mine, så lå hun med en fyr jeg datet, og da jeg møtte en ny fyr begynte hun å sende ham meldinger. Han nye ga meg heldigvis beskjed om meldingene hennes og da kuttet jeg henne bare ut. 

Anonymkode: e46f6...6b2

[AnonymBruker]

Kutt henne ut. 

Anonymkode: 2dfd1...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en nær barndomsveninne som ble sammen med en mann jeg rotet mye rundt med da jeg var ungdom. Det var mye føleser i sving og mye kjærlighetssorg, som veninna mi naturlignok ble involvert i.  Jeg fikk kommet meg unna flørten og ikke lenge etterpå fikk jeg vite at veninna mi hadde blitt sammen med han. Det var utrolig vanskelig. Jeg ville jo glemme typen og syns det var dårlig at hun ble sammen med han. Derfor mistet vi kontaktet i mange år før jeg tok kontakt igjen. Ville jo ikke miste vennskapet over en mann.

Nå har det gått mange år, hun er igjen singel. For en tid tilbake fikk jeg en kollega som jeg ble litt betatt av. Jeg er gift, så dette måtte jeg jo bare prøve å holde meg unna. Ikke så lett når man jobber sammen,men prøvde å holde avstand så mye som mulig.  Veninna mi visste dette hva jeg følte rundt han og hun var den eneste jeg kunne dele tankene mine om han, med.  Han sluttet i jobben og jeg pustet lettet ut. Skjedde aldri noen ting,men han kunne dukke opp i drømmene mine. Ja fortsatt kan det skje..  jeg kan treffe på han i noen settinger og syns det er litt ubekvemt. Vil jo helst ikke tenke noe på han. Jeg er jo gift så det vil aldri bli oss.

Så sier veninna mi at han har invitert henne på middag. Han er interessert i henne. Hun flørter også med han og klemmer han når de treffes. Jeg syns dette er litt tungt.  Hvordan skal jeg deale med dette hvis de skulle bli ett par og jeg da må høre om deres kjærlighetsliv og treffe han ofte, og nærmere. Jeg kjenner jeg blir misunnelig og jeg må virkelig late som om at dette ikke plager meg. Men følelsene kan man jo ikke gjøre noe med.. jeg vil jo helst ikke ha han i nærheten av mitt liv. 

Det minner meg litt om umgdomstiden og da hun "tok" min store kjærlighetssorg. 

Jeg vet ikke om dette er noe jeg burde bry meg om. Usikker om jeg burde si til henne hva jeg føler?  Jeg har jo mitt liv og hun må jo få gjøre det hun vil.. men det er litt vanskelig kjenner jeg. Vet ikke om noen har opplevd noe lignende?

Anonymkode: edb3e...6ee

Her ville jeg tatt et oppgjør med henne. En ting er den ene gangen i ungdommen, men når det skjer igjen ville jeg konfrontert henne i en vennlig tone. Dette handler om ren moral. Man går ikke etter venninnes verken kjærester, flørter eller ekser. Det er rett og slett forbudt område og ikke ok om man er en god venninne. Så at man gjør dette viser med andre ord at hun er en dårlig venninne. Jeg ville sagt noe nå i mens dette enda er ferskt. Si rett ut at det ikke føles ok og at en nesten skulle trodd at hun gikk etter dine forelskelser bevisst.

Vet dette også er ‘ei greie’ blant mange jenter/damer at de konkurrerer med venninner ubevisst. Mange menn er også sleipe og flørter seg inn på venninna til dem de egentlig vil ha. For så å kapre venninna etterpå. Forkastelig begge deler.

Om hun ikke forstår dette og/eller skjerper seg ville jeg revurdert vennskapet.

Anonymkode: d2924...850