Ny venninne er for «fin» for meg

[AnonymBruker]

Lær ungene dine å spise opp maten på tallerken når de er borte. Det er ikke noe som heter at jeg liker ikke agurk og slikt tull. Oppdra ungene dine litt bedre, og lær dem at det finnes andre regler ute i verden enn de dere har hjemme. 

Anonymkode: 5484e...453

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du velger å ilegge andre fordommer som de ikke har uttrykket til deg basert på din antakelser rundt deres ulike væremåter?

Vanvittig spesiell måte å leve livet sitt på tenker jeg..

Anonymkode: c82f0...094

Dette er fra hovedinnlegget:  

Hun er nøye på skikk og bruk og kan bli fornærmet om hun ikke får vertinnegave, misliker skrivefeil og korrigerer andre på det, lar aldri barna være ute 1. juledag. 

Høres det ut som en person som setter pris på at folk er forskjellige og trives med avslappede forhold? Neppe. Det er nok like stress for henne å være sammen med TS som det er for TS å være sammen med henne. Hvis de har felles interesser, kan de treffes på nøytral grunn, ikke hjemme hos hverandre. Det blir nok hyggeligere for alle.

Anonymkode: c2da9...233

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva ts mener. Jeg synes det er synd at mange går rett i angrep på ts i stedet for å prøve og vise litt forståelse. 

Nå er dette bare et lite innlegg, så det er alltid umulig å konkludere noe ut i fra det. Og ting kan utelukkes og misforstås. Men ut i fra det du beskriver ts, så er kjernen i problemstillingen at du er redd for at barna ikke har det bra av å leve så strengt virker det som for meg. At du er redd de ikke kan uttrykke seg, vise følelser og sette egne grenser?

Jeg har vokst opp i et slikt hjem og sett det andre plasser. Og jeg ble utrolig redd konstant for å si eller gjøre noe feil. En konstant angst for å ikke være bra nok. En overveldende følelse av å måtte kaste opp med konstant klump i magen. Få kjeft for at man kanskje har glemt å legge gaffelen på riktig plass, selv om man gjør det meste riktig ellers. I stedet for at man faktisk kan være seg selv og få omsorg. Den angsten festet seg i meg og er noe jeg må jobbe mye med i voksen alder. Samt veldig dårlig selvbilde. Men igjen. Vi vet ikke alt om det hjemmet du beskriver, så forhåpentligvis kan de vise både følelser og være seg selv selv. 

Det er så viktig at barn blir sett og elsket for den de er. Ikke at man konstant skal bli rettet og pirket på for "overfladiske" ting som hvilket klesmerke man går med eller hvor ofte man vasker kjøkkenet.  

Og jeg synes det er bra at barnet ikke trenger å spise opp maten, for det viser at barnet har lov til å lytte til kroppen og ikke bli tvunget til noe. Noe annet er det  å lære barn grenser og konsekvenser. De fleste barn ønsker uansett å gjøre foreldrene sine glad og stolte. De trenger støtte og veiledning. 

 

Anonymkode: 24200...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2024 den 21.05):

Er det bare meg som er uppdragen eller er dette for mye finslighet? Jeg føler at jeg knapt får puste.

Hun har 2 barn, men hjemmet er så rent at det ikke finnes et støvkorn noe sted. Til og med postkassen får seg en vask relativt ofte. Alt skinner.

Barna har ikke så mye som en mikroskopisk flekk på klærne og håret er alltid i vater

Det er lite humor og glede. Alt er alvor. Barna er strengt disiplinerte og tør knapt le høyt. Det er så strengt

Hun har en høy og god utdannelse, og det samme har mannen. 
 

Når hun forteller om julen eller høytider, er det bruk av sølvtøy, og hun sender julekort i god tid, for det er uheldig om de kommer frem i romjulen og ikke før jul. Alt er så pertentlig 

Hun er nøye på skikk og bruk og kan bli fornærmet om hun ikke får vertinnegave, misliker skrivefeil og korrigerer andre på det, lar aldri barna være ute 1. juledag. Det er godteriforbud. Det er bruk av husarrest. Når det er tid for lekser, må barna sitte på hver sine rom til de er ferdige. Når mitt barn var på besøk, måtte hun vente til hennes barn var ferdige med lekser og være stille. Hun ble «oppdratt», og likte seg ikke. Hun fikk ikke legge igjen mat, og måtte spise opp det hun virkelig ikke liker.
 

Hun har selvsagt ikke vondt av å spise opp en gang i blant for å presse seg litt, men jeg legger jo igjen det som ikke smaket godt selv, så jeg tvinger aldri barna mine til å spise og hadde aldri tvunger andres barn til å spise opp maten jeg har lagd.

Hun har eksemplariske barn, men jeg føler meg ikke fin nok. Jeg forstår jo hvor grisete og uoppdragen hun må tenke at jeg er, for hos oss praktiseres de mer enkle reglene som å takke for maten, hjelpe til, være snill og inkluderende, ikke skrike, ikke slå, vente på tur, spise med kniv og gaffel, ha munnen lukket, være tidsnok. Noe særlig utover det helt normale, det er ikke praksis hos oss

Noen med lignende erfaring?

Anonymkode: 69fb7...9e7

Ja jeg har en sånn en i eksen sin familie. Jeg fordtår ikke helt hva det er for noe, men har Kansje tenkt det handler om en slags psykisk diagnose. 

Det er ihvertfall stort behov for at alt er perfekt utad. Men innad relasjonsmessig er det is kjølig. Barna virker som de har det greit da. De har blitt tenåringer som er selvsikre og flittige. Men de tar seg aldri tid til å bare kose seg for å kose seg. Det skal alltids trenes eller jobbes, aldri gjøre noe for morro skyld. 

Anonymkode: 28c02...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.11.2024 den 19.03):

Lær ungene dine å spise opp maten på tallerken når de er borte. Det er ikke noe som heter at jeg liker ikke agurk og slikt tull. Oppdra ungene dine litt bedre, og lær dem at det finnes andre regler ute i verden enn de dere har hjemme. 

Anonymkode: 5484e...453

Akkurat dette kjemper jeg imot med nebb og klør, og ville gitt klar beskjed om mine barn ble tvunget til å spise opp det de absolutt ikke liker! Jeg vet hvor grusomt det er å sitte der og være redd for å rett og slett kaste opp det man blir tvunget til å spise. Om barn forsøker, bare prøver og smaker - og ikke liker det, så slipper de å spise opp. På dette punktet så er det mine regler som gjelder for mine barn, og der backer jeg altså ikke ut! Ellers må da andre bare pusse det sølvtøyet og vaske den postkassa akkurat som de vil - der er vi forskjellige og jeg tenker at det er greit. De fleste man treffer på sin vei har andre egenskaper enn de overfladiske som man ser ved første øyekast. Det viktige er vel om det er andre gode sider med personen som man ønsker å ha en relasjon til.

Anonymkode: 8a9e0...760

[Ole brumm]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2024 den 21.05):

Er det bare meg som er uppdragen eller er dette for mye finslighet? Jeg føler at jeg knapt får puste.

Hun har 2 barn, men hjemmet er så rent at det ikke finnes et støvkorn noe sted. Til og med postkassen får seg en vask relativt ofte. Alt skinner.

Barna har ikke så mye som en mikroskopisk flekk på klærne og håret er alltid i vater

Det er lite humor og glede. Alt er alvor. Barna er strengt disiplinerte og tør knapt le høyt. Det er så strengt

Hun har en høy og god utdannelse, og det samme har mannen. 
 

Når hun forteller om julen eller høytider, er det bruk av sølvtøy, og hun sender julekort i god tid, for det er uheldig om de kommer frem i romjulen og ikke før jul. Alt er så pertentlig 

Hun er nøye på skikk og bruk og kan bli fornærmet om hun ikke får vertinnegave, misliker skrivefeil og korrigerer andre på det, lar aldri barna være ute 1. juledag. Det er godteriforbud. Det er bruk av husarrest. Når det er tid for lekser, må barna sitte på hver sine rom til de er ferdige. Når mitt barn var på besøk, måtte hun vente til hennes barn var ferdige med lekser og være stille. Hun ble «oppdratt», og likte seg ikke. Hun fikk ikke legge igjen mat, og måtte spise opp det hun virkelig ikke liker.
 

Hun har selvsagt ikke vondt av å spise opp en gang i blant for å presse seg litt, men jeg legger jo igjen det som ikke smaket godt selv, så jeg tvinger aldri barna mine til å spise og hadde aldri tvunger andres barn til å spise opp maten jeg har lagd.

Hun har eksemplariske barn, men jeg føler meg ikke fin nok. Jeg forstår jo hvor grisete og uoppdragen hun må tenke at jeg er, for hos oss praktiseres de mer enkle reglene som å takke for maten, hjelpe til, være snill og inkluderende, ikke skrike, ikke slå, vente på tur, spise med kniv og gaffel, ha munnen lukket, være tidsnok. Noe særlig utover det helt normale, det er ikke praksis hos oss

Noen med lignende erfaring?

Anonymkode: 69fb7...9e7

Det er da ikke noe gale med at de må sitte på rommene sine å gjør lekser til de er ferdige, var iallefall helt vanlig bare for noen år siden. Å være tidlig ute med julekort er heller ikke noe unormalt. Og det å spise opp maten en har tatt på tallerkenen er vanlig folkeskikk. Og hva er problemet med sølvtøy? Hvis en ikke skal bruke det i jula/til høytider når skal ein bruke de da?

Jeg har vokst opp i et hjem der dette var helt vanlig. Og det var absolutt ikke et pent/strigla hjem med pertentlighet. Bare normal folkeskikk og forventninger.

Er du sjalu? Misunnelig,? 

Endret 12. november 2024 av Ole brumm

[AnonymBruker]

Tror det er du som har et problem TS. 

Vi har det likedan. Småbarnsfamilie her, og vi er nøye med skikk og bukk. Vasker alltid tøy fra bhg, sender ungene med rene og kvalitetstøy, skinnende hjem, begge i full jobb, ordentlig middager med salater og diverse. Vi har gode rutiner i heimen på slikt. Hver gang ungene kommer hjem fra bhg om sommeren går de rett i dusjen for å ikke skitne møbler og vegger, passer på språkbruk og atferd. Barna mine har det veldig godt og er trygge som bare det. Har også sett mange andre familier som ikke er slike og det er helt greit det også. Alle har ulike preferanser på hvordan de ønsker å leve. Barna mine har lært mange av disse vanene nå, vasker alltid hender etter mat og selv tar initiativ til rene klær- og FYI ingen traumer av det. Vi ler og tuller. 

Anonymkode: 5fdd4...bee

[Trinemor78]

Ville heller vokst opp i din familie enn hennes 🥰

[Trinemor78]

AnonymBruker skrev (På 11.11.2024 den 8.04):

Tja. Jeg vasker postkassa mi. Og familien min bruker sølvtøy i jula. Sender jeg julekort og julegaver, er det alltid i god tid før jul. Jeg har høy utdanning og det samme har mine foreldre. Alt som angår utdanning har aller høyeste prioritet. Vi måtte både spise alt på tallerkenen og spise alt som ble laget, óg ting vi ikke likte. Derfor er jeg i dag lite kresen.

Da morfar levde, var han tom nøye på den korrekte måten å kakke et nykokt egg på og den korrekte måten å behandle en kokt potet på. Selv om jeg syntes han var pertentlig, of han har vært død i mange år, gjør jeg akkurat som ham. Alltid. Han var bondegutt som ble bymann, og de er vel ofte de nøyeste.

Men vi ler mye hjemme hos oss. Og prøver alltid å få gjester til å le. 

Anonymkode: 17f41...aa8

Hvordan tvinger en barn til å spise noe de ikke liker eller tørr smake på? 

[Knirke]

Trinemor78 skrev (4 timer siden):

Hvordan tvinger en barn til å spise noe de ikke liker eller tørr smake på? 

Jeg lurer også litt på hva som er poenget med akkurat det....

Barn har mye mer følsomme smaksløker enn voksne, og når vi blir eldre sløves de. Jeg fikk alltid høre at jeg var "kresen" da jeg var barn, fordi jeg plukket paprikabitene av Grandisen, likte ikke rå løk, tomater, poteter etc. . Jeg tror virkelig ikke det hadde gjort meg til noe bedre menneske dersom jeg hadde blitt tvunget til å spise ting som hadde fått meg til å kaste opp.

Jeg kjenner en i 60-åra som har gått på internatskole og blitt tvangsforet, bla. med leverpostei. Aldri i livet om han rører leverpostei den dag i dag.

[AnonymBruker]

Hun er nok kontrollfreak og sliter med seg selv. Det er ikke et sunnhetstegn.

Jeg er en tøff og streng mamma. Men jeg velger mine kamper med omhu og det er mye tulling og latter i hjemmet.

For min del er det viktig å respektere og lytte til barna. Det betyr ikke at de alltid får igjennom viljen sin.

Her sliter de med mat og for min del så handler det om å ha det lystbetont og motiverende ved måltidene. De er åpne for å smake og prøve nye ting med jevne mellomrom, selv om de en gang ikke likte det.

Men å tvinge til å spise opp etc er ikke ok. De får spise det de liker og så får de ikke mer før neste måltid(vi serverer alltid noe tilbehør vi VET de liker)

Helger er litt lettere å motivere dem mht at om de ikke spiser nok skikkelig mat har de ikke nok appetitt til godteri heller😜🤭😬

Utover det vaskes det en gang i uka. Rot ryddes etterhvert, klesvasken er et evig maraton.

Vi liker det ryddig og rent, men er ikke fanatisk. Det skal tross alt være et hjem, ikke et magasin stylinghjem.

Mht maten. Er dette når du er der eller når barnet er på besøk alene? 

Anonymkode: 96db3...ade

[AnonymBruker]

Venninnen din har griller i hodet. Har et stresset liv, pga fasade. Hun lever ikke, hun er kun tilstede. Skjeldent at noen er sånn, men hun bare tror at hun må være sånn. Fordi det er faciten på «perfekt fasade» 

Stakkars menneske, håper hun får slappe mer av når hun er eldre. Dette er ikke å nyte livet! Tvert i mot!

Anonymkode: dcc98...6f0

[Alice123]

AnonymBruker skrev (På 11.11.2024 den 9.58):

Igjen, så er det TS som skal tas.... KG er faen meg noe for seg selv. 

Anonymkode: 1f3fd...752

Hele hovedinnlegget til TS dreier seg uteluklende om hvor fæl venninna er, fordi hun bruker tid på å ha et rent hjem (når hun får gjester), bruker sølvtøy på julaften, sender julekort, er nøye på at ungene gjør lekser og har bordmanerer?

I HI viser TS intet annet enn avsky mot den samme personen hun kaller "venninne", da er det legitimt å spørre om hvorfor de er venninner i det hele tatt.

[Trinemor78]

Knirke skrev (15 timer siden):

Jeg lurer også litt på hva som er poenget med akkurat det....

Barn har mye mer følsomme smaksløker enn voksne, og når vi blir eldre sløves de. Jeg fikk alltid høre at jeg var "kresen" da jeg var barn, fordi jeg plukket paprikabitene av Grandisen, likte ikke rå løk, tomater, poteter etc. . Jeg tror virkelig ikke det hadde gjort meg til noe bedre menneske dersom jeg hadde blitt tvunget til å spise ting som hadde fått meg til å kaste opp.

Jeg kjenner en i 60-åra som har gått på internatskole og blitt tvangsforet, bla. med leverpostei. Aldri i livet om han rører leverpostei den dag i dag.

Det hadde i alle fall blitt dramatisk om jeg skulle truet i barna mine i fisk og gulerøtter. Jeg måtte trolig stått der med et balltre og knyttet de fast i stolene... Mine er ekstremt følsom for smaker og redd for å prøve ting. Jeg bruker av og til arrangere "spise-lab" der en skal smake på nye ting. Selv om de tjener ti kroner på å stikke tungen borti en ny type yoghurt eller en ananas, så er et ikke alltid de vinner.    

[sommerkroppen]

Hvem vasker postkassa si???? 😄 

Dette er nok en dame som bruker all sin tid og energi på tvangstanker og strenge rutiner. Jeg hadde overhodet ikke følt meg mindreverdig på noen måter. Tenk hvor tungt og slitsomt alt dette må være for henne, i allefall på sikt når barna blir eldre og det kommer nye utfordringer. Hun har sine issues, og jeg hadde bare synes synd på henne. 

Når det er sagt, veldig fornuftig at ungene må gjøre lekser hver for seg. Da blir de ikke forstyrret av hverandre. Ellers får du bare forklare barnet ditt at hun må følge de reglene de har der. Hun er gjest, og sånn er det bare. 

Jeg bruker for øvrig også sølvtøy til festligheter som ved jul og påske. Det er helt normalt. 

Endret 31. januar av sommerkroppen

[AnonymBruker]

Tror de som skriker "fasade" har det. mildt sagt på halv tolv hjemme og har komplekser for det, og klapper seg på skuldra med at "rotete hjem iallefall har mye humor og varme". 

Å ha det rent hjemme og være nøye på folkeskikk betyr ikke at man ikke har det gøy eller ikke koser seg med familien sin. Å ha det rotete betyr ikke automatisk at man har det helt fantastisk hjertevarmt hjemme. Å ikke springe rundt ute og forstyrre på første juledag er vel en selvfølge. Sølvtøy, renhold og å forsyne seg med måte likeså. Det er lov å bestemme i eget hjem. Liker du ikke deres regler (åpenbart ikke) så får du bli hjemme. Jeg tror barna hennes har det flott med rutinene sine, og at det vil hjelpe dem til å nå langt i livet. Sunne vaner rundt renhold, kosthold og folkeskikk er mye lettere å få inn med morsmelka enn å lære seg i voksen alder. Tror denne dama og hennes like bruker enormt mye mindre tid på å dømme deg enn det du tror, og at du stikker av med prisen for største mindreverdskompleks. At du føler hennes standard er uoppnåelig (og derfor tillegger henne masse kjipe ting fordi noe annet ville vært umulig) betyr ikke at hun tenker at du er lat eller slaskete. 

Anonymkode: 54c9d...2bc