Ny venninne er for «fin» for meg

[AnonymBruker]

Er det bare meg som er uppdragen eller er dette for mye finslighet? Jeg føler at jeg knapt får puste.

Hun har 2 barn, men hjemmet er så rent at det ikke finnes et støvkorn noe sted. Til og med postkassen får seg en vask relativt ofte. Alt skinner.

Barna har ikke så mye som en mikroskopisk flekk på klærne og håret er alltid i vater

Det er lite humor og glede. Alt er alvor. Barna er strengt disiplinerte og tør knapt le høyt. Det er så strengt

Hun har en høy og god utdannelse, og det samme har mannen. 
 

Når hun forteller om julen eller høytider, er det bruk av sølvtøy, og hun sender julekort i god tid, for det er uheldig om de kommer frem i romjulen og ikke før jul. Alt er så pertentlig 

Hun er nøye på skikk og bruk og kan bli fornærmet om hun ikke får vertinnegave, misliker skrivefeil og korrigerer andre på det, lar aldri barna være ute 1. juledag. Det er godteriforbud. Det er bruk av husarrest. Når det er tid for lekser, må barna sitte på hver sine rom til de er ferdige. Når mitt barn var på besøk, måtte hun vente til hennes barn var ferdige med lekser og være stille. Hun ble «oppdratt», og likte seg ikke. Hun fikk ikke legge igjen mat, og måtte spise opp det hun virkelig ikke liker.
 

Hun har selvsagt ikke vondt av å spise opp en gang i blant for å presse seg litt, men jeg legger jo igjen det som ikke smaket godt selv, så jeg tvinger aldri barna mine til å spise og hadde aldri tvunger andres barn til å spise opp maten jeg har lagd.

Hun har eksemplariske barn, men jeg føler meg ikke fin nok. Jeg forstår jo hvor grisete og uoppdragen hun må tenke at jeg er, for hos oss praktiseres de mer enkle reglene som å takke for maten, hjelpe til, være snill og inkluderende, ikke skrike, ikke slå, vente på tur, spise med kniv og gaffel, ha munnen lukket, være tidsnok. Noe særlig utover det helt normale, det er ikke praksis hos oss

Noen med lignende erfaring?

Anonymkode: 69fb7...9e7

[AnonymBruker]

Ja, folk er forskjellige.. Har en barndomsvenninne fra en veldig fin familie, og der er det litt som du beskriver. Det er veldig viktig å kunne oppføre seg, det er en del av familiekulturen. Så lenge barna er trygge og ivaretatt emosjonelt i tillegg til det materielle, synes jeg det er ganske fint. Mange barn er ikke tjent med dagens gjengse oppdragerstil der det overhodet ikke stilles krav til dem.

Anonymkode: c02bf...cca

[AnonymBruker]

Hva gjør at dere er venninner?

Anonymkode: 71a12...37e

[AnonymBruker]

Er dere blitt "venninner" fordi datteren din er venninne med datter i huset?

Jeg skjønner ikke helt at du betrakter henne som en venninne når du har så mange innvendinger mot henne. Enig i at det virker litt voldsomt når alt skal være så perfekt.

Kanskje du skal trekke deg stille og rolig ut av dette vennskapet, og heller være med venner du passer bedre sammen med.

Anonymkode: 1fd69...df0

[Daria]

Er hun like dømmende når det gjelder deg og dine valg, eller handler dette egentlig om dine mindreverdighetskomplekser?

[AnonymBruker]

Daria skrev (4 timer siden):

Er hun like dømmende når det gjelder deg og dine valg, eller handler dette egentlig om dine mindreverdighetskomplekser?

Jeg tenkte litt dette...

Jeg ser ingenting galt med det ene eller det andre. Jeg synes det er verre å dømme andre og at vi skal unngå det, spesielt hvis det vi projikterer er at vi ikke føler oss bra nok. Da har vi valget mellom å forbedre oss, eller ta avstand, tenker jeg.

Så er det jo slik at like barn leker best, som regel. Jeg har tidligere vært i forhold med en fyr fra et slikt hjem, og det trigget mye følelser i meg. Jeg følte meg aldri fin nok, smart nok, viktig nok, flink nok osv, og det ble til at jeg gjorde det slutt. Men mine muligheter i livet ville ha vært 10x mer åpne i karriereveien og med investeringer dersom jeg hadde klart å sette mine ting til sides. For uansett hvordan vi vrir og vender på det: disse familiene har gjerne kontakt med andre lignende familier, og nettverk - nå, mer enn noensinne, er en massiv fordel i livet. Spesielt om barna ønsker seg utenlands!

Anonymkode: c82f0...094

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du kaller henne venninne, for du er jo ekstremt dømmende og nedlatende ovenfor henne. 

Anonymkode: ac71d...ed3

[AnonymBruker]

Hvis noen vekker alt av mindreverdighetskomplekser hos deg, så bør du mulig ikke ha dem som venninner? 

Anonymkode: 5f8e6...f10

[AnonymBruker]

Så....... du er redd for å bli dømt av venninna di, samtidig som det er du som dømmer henne.

Ingen humor og glede der, barna tør knapt le så strengt det er liksom.. du fremstiller det jo som et nitrist hjem med nitriste barn, du sortmaler veldig hennes måte å være på og oppdra på. Såpass at man lurer på hvordan dere kan være venner i det hele tatt, det virker jo ikke som du liker personen spesielt godt engang.

Så kanskje det er du som skal slutte å dømme henne. Folk med høye krav kan være skumle, men er man "ekte" venner så er man vel litt forbi det? Altså at du kan si at wow, barna dine oppfører seg så eksemplarisk, min unge klarer å få tyggis i håret uten at noen har gitt henne tyggis engang. Så kan man le litt av det. Forskjeller er jo også en del av vennskap, noe som setter farge på det. Og dere kan lære litt av hverandre.

Man bør muligens unngå å dra to uker til Spania sammen med det paret som har superstreng oppdragelse, eller enda verre, det paret som har helt fri oppdragelse. Men man kan da fint være venner.

Anonymkode: 1205f...82b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er det bare meg som er uppdragen eller er dette for mye finslighet? Jeg føler at jeg knapt får puste.

Hun har 2 barn, men hjemmet er så rent at det ikke finnes et støvkorn noe sted. Til og med postkassen får seg en vask relativt ofte. Alt skinner.

Barna har ikke så mye som en mikroskopisk flekk på klærne og håret er alltid i vater

Det er lite humor og glede. Alt er alvor. Barna er strengt disiplinerte og tør knapt le høyt. Det er så strengt

Hun har en høy og god utdannelse, og det samme har mannen. 

Når hun forteller om julen eller høytider, er det bruk av sølvtøy, og hun sender julekort i god tid, for det er uheldig om de kommer frem i romjulen og ikke før jul. Alt er så pertentlig 

Hun er nøye på skikk og bruk og kan bli fornærmet om hun ikke får vertinnegave, misliker skrivefeil og korrigerer andre på det, lar aldri barna være ute 1. juledag. Det er godteriforbud. Det er bruk av husarrest. Når det er tid for lekser, må barna sitte på hver sine rom til de er ferdige. Når mitt barn var på besøk, måtte hun vente til hennes barn var ferdige med lekser og være stille. Hun ble «oppdratt», og likte seg ikke. Hun fikk ikke legge igjen mat, og måtte spise opp det hun virkelig ikke liker.

Hun har selvsagt ikke vondt av å spise opp en gang i blant for å presse seg litt, men jeg legger jo igjen det som ikke smaket godt selv, så jeg tvinger aldri barna mine til å spise og hadde aldri tvunger andres barn til å spise opp maten jeg har lagd.

Hun har eksemplariske barn, men jeg føler meg ikke fin nok. Jeg forstår jo hvor grisete og uoppdragen hun må tenke at jeg er, for hos oss praktiseres de mer enkle reglene som å takke for maten, hjelpe til, være snill og inkluderende, ikke skrike, ikke slå, vente på tur, spise med kniv og gaffel, ha munnen lukket, være tidsnok. Noe særlig utover det helt normale, det er ikke praksis hos oss

Noen med lignende erfaring?

Anonymkode: 69fb7...9e7

Tja. Jeg vasker postkassa mi. Og familien min bruker sølvtøy i jula. Sender jeg julekort og julegaver, er det alltid i god tid før jul. Jeg har høy utdanning og det samme har mine foreldre. Alt som angår utdanning har aller høyeste prioritet. Vi måtte både spise alt på tallerkenen og spise alt som ble laget, óg ting vi ikke likte. Derfor er jeg i dag lite kresen.

Da morfar levde, var han tom nøye på den korrekte måten å kakke et nykokt egg på og den korrekte måten å behandle en kokt potet på. Selv om jeg syntes han var pertentlig, of han har vært død i mange år, gjør jeg akkurat som ham. Alltid. Han var bondegutt som ble bymann, og de er vel ofte de nøyeste.

Men vi ler mye hjemme hos oss. Og prøver alltid å få gjester til å le. 

Anonymkode: 17f41...aa8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er det bare meg som er uppdragen eller er dette for mye finslighet? Jeg føler at jeg knapt får puste.

Hun har 2 barn, men hjemmet er så rent at det ikke finnes et støvkorn noe sted. Til og med postkassen får seg en vask relativt ofte. Alt skinner.

Barna har ikke så mye som en mikroskopisk flekk på klærne og håret er alltid i vater

Det er lite humor og glede. Alt er alvor. Barna er strengt disiplinerte og tør knapt le høyt. Det er så strengt

Hun har en høy og god utdannelse, og det samme har mannen. 
 

Når hun forteller om julen eller høytider, er det bruk av sølvtøy, og hun sender julekort i god tid, for det er uheldig om de kommer frem i romjulen og ikke før jul. Alt er så pertentlig 

Hun er nøye på skikk og bruk og kan bli fornærmet om hun ikke får vertinnegave, misliker skrivefeil og korrigerer andre på det, lar aldri barna være ute 1. juledag. Det er godteriforbud. Det er bruk av husarrest. Når det er tid for lekser, må barna sitte på hver sine rom til de er ferdige. Når mitt barn var på besøk, måtte hun vente til hennes barn var ferdige med lekser og være stille. Hun ble «oppdratt», og likte seg ikke. Hun fikk ikke legge igjen mat, og måtte spise opp det hun virkelig ikke liker.
 

Hun har selvsagt ikke vondt av å spise opp en gang i blant for å presse seg litt, men jeg legger jo igjen det som ikke smaket godt selv, så jeg tvinger aldri barna mine til å spise og hadde aldri tvunger andres barn til å spise opp maten jeg har lagd.

Hun har eksemplariske barn, men jeg føler meg ikke fin nok. Jeg forstår jo hvor grisete og uoppdragen hun må tenke at jeg er, for hos oss praktiseres de mer enkle reglene som å takke for maten, hjelpe til, være snill og inkluderende, ikke skrike, ikke slå, vente på tur, spise med kniv og gaffel, ha munnen lukket, være tidsnok. Noe særlig utover det helt normale, det er ikke praksis hos oss

Noen med lignende erfaring?

Anonymkode: 69fb7...9e7

Hadde aldri orket dette..Fasadegreiene..

Anonymkode: b3c98...efa

[AnonymBruker]

Hvorfor er du venn med noen du tydelig forakter?

Anonymkode: 9cdbc...40d

[AnonymBruker]

Er det litt omvendt snobberi inni bildet her, TS?

Hvis dere har så innmari ulike verdier og du synes hun er latterlig/dum så tenker jeg at dere ikke bør være venninner. Minner litt om Gilmore Girls det der.

Like barn leker best er det et ordtak som heter.

Anonymkode: 55183...1ec

[AnonymBruker]

Dette tilfellet er noe fiktivt. Jeg vil ikke bli gjenkjent. Poenget er at personen ikke er en selvvalgt bekjent eller venn. Det er en person jeg må omgås. Jeg legger godviljen til hver gang. Jeg kommer ikke fra noe slaskefamilie selv, men er nok den største slasken i min egen familie. Ja, sølvtøy har jeg vokst opp med. Ser på det som gansle gammeldags, må jeg innrømme. Hvem bruker tid til å pusse sølvtøy i 2024. Vel, vel. Hver smak.

Jeg føler meg ikke mindreverdig heller, og ikke mer verdt. Jeg får nok bare dårlige vibber fordi jeg alltid har likt meg mest der det er lave skuldre, litt rot og mer livsglede. Jeg har aldri vært dømmende når jeg snakker om andre, men denne kvinnen dømmer andre etter hvor godt de ter seg blant andre. Hun dømmer etter hvorvidt barna har klær fra Cubus. Hun ville aldri latt et barn av feil familie komme i bursdagsselskapet til barna. 
Når mitt barn er der, skal hun være streng, og er strengere enn vi er hjemme. Jeg vet hva som er rett og galt, men å pirke på skopussen er for meg ytterst provoserende. Barna leker. Barn må få lov til å være møkkete og snørrete uten skam og skyldfølelse. Jeg kommer aldri til å blankpolere skoene for å please når det er mye annet som for meg betyr veldig mye mer. 

Anonymkode: 69fb7...9e7

[Daria]

Jeg skjønner fortsatt ikke problemet, og du framstår fortsatt som minst like dømmende som henne. Andre mennesker har andre verdier og tar andre valg som ikke trenger å være feil selv om en selv ville valgt annerledes. Grunnleggende toleranse. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Dette tilfellet er noe fiktivt. Jeg vil ikke bli gjenkjent. Poenget er at personen ikke er en selvvalgt bekjent eller venn. Det er en person jeg må omgås. Jeg legger godviljen til hver gang. Jeg kommer ikke fra noe slaskefamilie selv, men er nok den største slasken i min egen familie. Ja, sølvtøy har jeg vokst opp med. Ser på det som gansle gammeldags, må jeg innrømme. Hvem bruker tid til å pusse sølvtøy i 2024. Vel, vel. Hver smak.

Jeg føler meg ikke mindreverdig heller, og ikke mer verdt. Jeg får nok bare dårlige vibber fordi jeg alltid har likt meg mest der det er lave skuldre, litt rot og mer livsglede. Jeg har aldri vært dømmende når jeg snakker om andre, men denne kvinnen dømmer andre etter hvor godt de ter seg blant andre. Hun dømmer etter hvorvidt barna har klær fra Cubus. Hun ville aldri latt et barn av feil familie komme i bursdagsselskapet til barna. 
Når mitt barn er der, skal hun være streng, og er strengere enn vi er hjemme. Jeg vet hva som er rett og galt, men å pirke på skopussen er for meg ytterst provoserende. Barna leker. Barn må få lov til å være møkkete og snørrete uten skam og skyldfølelse. Jeg kommer aldri til å blankpolere skoene for å please når det er mye annet som for meg betyr veldig mye mer. 

Anonymkode: 69fb7...9e7

Du sier at du aldri har vært dømmende når du snakker om andre, men det ER du jo, du gjør det veldig tydelig i dine innlegg? The call is coming from inside the house 😅

Anonymkode: c82f0...094

[AnonymBruker]

Igjen, så er det TS som skal tas.... KG er faen meg noe for seg selv. 

Anonymkode: 1f3fd...752

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden ventilerer du på kvinneguiden om dette mennesket?

Ja, jeg har erfaring med at folk er forskjellige og oppdrar barn forskjellig. Jeg lot min unge leke i jorda, klatre i trær og hoppe ned fra ting. Om smårollingen min ville sitte og huske i noen timer fikk hun det. Kampen om klærne vant ungen, om hun likte longsen med blomstermønsteret, lappet jeg på den etter beste evne for at den skulle  være sånn nogelunde å bruke, den nye, fine, uslitte longsen var ikke aktuell. Jeg kan ikke anbefale noen å levere barn med fillete klær til barnehage og skole, det bemerkes fort når ungen ikke er "vanlig" kledd. Så sånn sett har jeg feilet og holder med hun du omtaler som holder ungene helt flekkfrie.

En tydelig struktur i tilværelsen til barna kan og være fint, jeg har erfaring med å være streng, men ikke med å være alvorlig. Jeg har erfaring med konflikter rundt forskjellig foreldrestil, nabokjærringer som hylte over at barna deres ble med å leke i jorda, mens jeg sendte ungen deres hjem for å hente sykkelhjelm om de passerte meg på sykkel uten, og ellers lot de være i fred. Foreldre som ikke hæres å gi ungen deres den kropskontakten som barna trengte, mens jeg satt ved behov i flere timer med mi på fanget. Jeg mener lekser er viktig å følge opp og at heim og hus bør holdes nogelunde oversiktlig og rent.

Anonymkode: 9ddd7...313

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor i all verden ventilerer du på kvinneguiden om dette mennesket?

Kvinnegudien er til for ventilering. 

Anonymkode: 1f3fd...752

[lille_fiol]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er det bare meg som er uppdragen eller er dette for mye finslighet? Jeg føler at jeg knapt får puste.

Hun har 2 barn, men hjemmet er så rent at det ikke finnes et støvkorn noe sted. Til og med postkassen får seg en vask relativt ofte. Alt skinner.

Barna har ikke så mye som en mikroskopisk flekk på klærne og håret er alltid i vater

Det er lite humor og glede. Alt er alvor. Barna er strengt disiplinerte og tør knapt le høyt. Det er så strengt

Hun har en høy og god utdannelse, og det samme har mannen. 
 

Når hun forteller om julen eller høytider, er det bruk av sølvtøy, og hun sender julekort i god tid, for det er uheldig om de kommer frem i romjulen og ikke før jul. Alt er så pertentlig 

Hun er nøye på skikk og bruk og kan bli fornærmet om hun ikke får vertinnegave, misliker skrivefeil og korrigerer andre på det, lar aldri barna være ute 1. juledag. Det er godteriforbud. Det er bruk av husarrest. Når det er tid for lekser, må barna sitte på hver sine rom til de er ferdige. Når mitt barn var på besøk, måtte hun vente til hennes barn var ferdige med lekser og være stille. Hun ble «oppdratt», og likte seg ikke. Hun fikk ikke legge igjen mat, og måtte spise opp det hun virkelig ikke liker.
 

Hun har selvsagt ikke vondt av å spise opp en gang i blant for å presse seg litt, men jeg legger jo igjen det som ikke smaket godt selv, så jeg tvinger aldri barna mine til å spise og hadde aldri tvunger andres barn til å spise opp maten jeg har lagd.

Hun har eksemplariske barn, men jeg føler meg ikke fin nok. Jeg forstår jo hvor grisete og uoppdragen hun må tenke at jeg er, for hos oss praktiseres de mer enkle reglene som å takke for maten, hjelpe til, være snill og inkluderende, ikke skrike, ikke slå, vente på tur, spise med kniv og gaffel, ha munnen lukket, være tidsnok. Noe særlig utover det helt normale, det er ikke praksis hos oss

Noen med lignende erfaring?

Anonymkode: 69fb7...9e7

Minner meg om Bree fra desperate housewives😂