Er søsken utelukkende positivt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er fordelene der fortsatt dersom søskene ender opp med å ikke ha kontakt med hverandre?

 

Selv har jeg ingen kontakt med mine søsken. 

Anonymkode: e7060...37a

Men det er et valg dere har tatt, og da har dere iallfall sjansen til å ha et søskenforhold hvis dere vil det.

De fleste søsken har kontakt også i voksen alder, unntakene kan ikke gjøre regelen.

Anonymkode: 82920...557

[AnonymBruker]

Det er så fint med søsken da har de hverandre. Du kommer ikke til å angre når de blir større. 

Tenk at dette er en kort periode i livet blir nok litt tøft med en bebis igjen. Men nå er kroppen og du i det minste forbredt på det og det blir enklere med nr 2 enn det var med den første. 

Uansett hva enn du måtte velge Gratulerer 🤗 

Anonymkode: bcfa0...d8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er ikke uten grunn at et av de første mordene/ det første mordet i Bibelen begås av en bror. Ikke at det blir så ille men det sier sitt.

Anonymkode: b2365...0af

Dette er litt sant.
Har selv to jenter med 25 mnd mellom, de er 6 og 8 nå.
For det meste gode venner og liker å ha støtte i hverandre, MEN, helt realistisk sett ønsker nok egentlig begge at den andre aldri hadde vært der så de hadde mamma og pappa helt alene. Men igjen, så er man ikke alene i verden, og jeg ser hvor utrolig godt de har av å ikek bli bortskjemt og å lære seg fra tidlig alder å få ting til å fungere - selv med folk man ikke nødvendigvis liker der og da. Ser såpass mye enebarns-takter fra enebarn rundt oss at jeg nå virkelig har forstått den store fordelen med å ha søsken. En ting er at det senere kan være kjekt å ha et søsken - men jeg tror den største fordelen av alle er den sosiale kompetansen som blir påtvunget. Mtp senere liv i skole og arbeidsliv er det egentlig bare bra å ha inn med morsmelka det å fungere sammen med andre, på gode og dårlige dager. Lære å vise respekt, ta hensyn osv. Slik vi krangler om daglig på en måte, uten at det er bevisst, det bare kommer av det å lære seg normal folkeskikk, også internt i husholdningen.

Men, vi fikk to barn fordi VI hadde lyst til å ha to barn. Ikke for at de skulle ha hverandre, og det er etterpåklokskap som gjør at jeg ser den sosiale kjempefordelen, det hadde jeg aldri tenkt over enda jeg har søsken selv. Jeg tenker man ikke bør få flere barn bare for at de skal ha hverandre. Noen liker aldri hverandre egentlig. Så barn mener jeg fortsatt man bør få når begge de to voksne ønsker det.  Men ønsker man det, så er det nok absolutt til fordel for barna, og det en fin tanke å ha med seg når man må bruke masse tid for å få disse små vesenene til å klare å kommunisere, løse konflikter osv. Jeg ser også at livet til de som er to voksne med bare ett barn, er veldig annerledes enn vårt. Vi er jo avhengige av å følge opp dobbelt så mye. Ganske intenst i denne perioden med masse aktiviteter, men før de klarer seg helt selv på den fronten. Hører mødre med ett barn har masse egentid... når far er ute med barnet på noe. Her er det jo mye mindre slikt. Ikke alltid det passer å ta med seg begge barna, så det er jo ofte en hjemme man da bør bruke tiden med. Så jeg vil ikke si at å gå fra en til to er en høydare for egentiden heller. Derfor så viktig å faktisk ville ha barna, fordi man vil ha barn. Da er det jo bare som det skal være på en måte. Vi visste det ble hektisk med to barn, og liker jo det livet  Det hadde nok vært tøft om det var uønsket.

Har ingen klare svar til deg.
Men for min del ville det vært vesentlig forskjell på å velge å ikke lage et barn til, enn å ta abort når man ført er gravid med nr to. For såpass klarer voksne mennesker å sørge for å ikke lage barn... normalt sett. Særlig når man har klart det en gang tidligere. Vil man virkelig ikke klarer man å unngå det. Så jeg hadde absolutt aldri tatt abort fordi jeg er usikker på om jeg får nok egentid. Da ville jeg heller snudd om til å forberede meg på et nytt og annerledes liv, og tenkt på de fordelene barna vil ha av det. For de mener jeg er der, så absolutt. Vi er også heldige, for selv om det er dårlige dager også her, er jentene våre oftest gode venner og koser seg mye sammen. Og det synes vi er veldig kjekt når det først er sånn  

Skal også sies at jeg hadde svangerskapsutmattelse i hele første svangerskap og syntes det på en måte var en fryktelig lang tung tid... det var på alle måter verdt det å gjøre det en gang til. Like tungt og utmattende andre gangen, kanskje enda mer pga at vi hadde en 1-åring også... Men det var forbigående og en investering jeg valgte å ta. Svært glad for det i dag! Men mentalt sett var det jo super enkelt å få nr to, selvtilliten er jo ca 1000x bedre, og det er akkurat som om man har gjort det før   Nb. Jeg hadde aldri depresjon, så kan være annerledes for de som er utsatt for slikt. Men, da kjenner man også den delen av seg selv bredre, og man søker kanskje hjelp osv tidligere, eller til og med i forkant. S å vil nesten tro det allikevel kan gå greiere andre gang det også, i endel tilfeller. Er du bekymret for den delen, hva med å snakke med fastlegen eller faktisk helsestasjonen allerede nå, før du tar et drastisk valg? Få litt fakta på bordet for din egen situasjon først.

Hvis du velger å få videre mot et barn til, anbefaler jeg å lese bøker som "Søsken" av Elisabeth Gerhardsen, og "Sibilings without rivalry" av  Adele Faber og Elaine Mazlish.

Anonymkode: eab86...196

[Flintis]

Det er vel frykten for depresjon som holder deg tilbake. Ta tak i dette med profesjonelle nå og planlegg litt med mannen om og viss. 

Jeg tenker at dette klarer dere fint.

Hvordan det går søsken i mellom vet en ikke, det går kanskje litt opp og ned. Hyggelig å ha søsken og morsomt å se de interagere når de er små og vokser til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er litt sant.
Har selv to jenter med 25 mnd mellom, de er 6 og 8 nå.
For det meste gode venner og liker å ha støtte i hverandre, MEN, helt realistisk sett ønsker nok egentlig begge at den andre aldri hadde vært der så de hadde mamma og pappa helt alene. Men igjen, så er man ikke alene i verden, og jeg ser hvor utrolig godt de har av å ikek bli bortskjemt og å lære seg fra tidlig alder å få ting til å fungere - selv med folk man ikke nødvendigvis liker der og da. Ser såpass mye enebarns-takter fra enebarn rundt oss at jeg nå virkelig har forstått den store fordelen med å ha søsken. En ting er at det senere kan være kjekt å ha et søsken - men jeg tror den største fordelen av alle er den sosiale kompetansen som blir påtvunget. Mtp senere liv i skole og arbeidsliv er det egentlig bare bra å ha inn med morsmelka det å fungere sammen med andre, på gode og dårlige dager. Lære å vise respekt, ta hensyn osv. Slik vi krangler om daglig på en måte, uten at det er bevisst, det bare kommer av det å lære seg normal folkeskikk, også internt i husholdningen.

Men, vi fikk to barn fordi VI hadde lyst til å ha to barn. Ikke for at de skulle ha hverandre, og det er etterpåklokskap som gjør at jeg ser den sosiale kjempefordelen, det hadde jeg aldri tenkt over enda jeg har søsken selv. Jeg tenker man ikke bør få flere barn bare for at de skal ha hverandre. Noen liker aldri hverandre egentlig. Så barn mener jeg fortsatt man bør få når begge de to voksne ønsker det.  Men ønsker man det, så er det nok absolutt til fordel for barna, og det en fin tanke å ha med seg når man må bruke masse tid for å få disse små vesenene til å klare å kommunisere, løse konflikter osv. Jeg ser også at livet til de som er to voksne med bare ett barn, er veldig annerledes enn vårt. Vi er jo avhengige av å følge opp dobbelt så mye. Ganske intenst i denne perioden med masse aktiviteter, men før de klarer seg helt selv på den fronten. Hører mødre med ett barn har masse egentid... når far er ute med barnet på noe. Her er det jo mye mindre slikt. Ikke alltid det passer å ta med seg begge barna, så det er jo ofte en hjemme man da bør bruke tiden med. Så jeg vil ikke si at å gå fra en til to er en høydare for egentiden heller. Derfor så viktig å faktisk ville ha barna, fordi man vil ha barn. Da er det jo bare som det skal være på en måte. Vi visste det ble hektisk med to barn, og liker jo det livet  Det hadde nok vært tøft om det var uønsket.

Har ingen klare svar til deg.
Men for min del ville det vært vesentlig forskjell på å velge å ikke lage et barn til, enn å ta abort når man ført er gravid med nr to. For såpass klarer voksne mennesker å sørge for å ikke lage barn... normalt sett. Særlig når man har klart det en gang tidligere. Vil man virkelig ikke klarer man å unngå det. Så jeg hadde absolutt aldri tatt abort fordi jeg er usikker på om jeg får nok egentid. Da ville jeg heller snudd om til å forberede meg på et nytt og annerledes liv, og tenkt på de fordelene barna vil ha av det. For de mener jeg er der, så absolutt. Vi er også heldige, for selv om det er dårlige dager også her, er jentene våre oftest gode venner og koser seg mye sammen. Og det synes vi er veldig kjekt når det først er sånn  

Skal også sies at jeg hadde svangerskapsutmattelse i hele første svangerskap og syntes det på en måte var en fryktelig lang tung tid... det var på alle måter verdt det å gjøre det en gang til. Like tungt og utmattende andre gangen, kanskje enda mer pga at vi hadde en 1-åring også... Men det var forbigående og en investering jeg valgte å ta. Svært glad for det i dag! Men mentalt sett var det jo super enkelt å få nr to, selvtilliten er jo ca 1000x bedre, og det er akkurat som om man har gjort det før   Nb. Jeg hadde aldri depresjon, så kan være annerledes for de som er utsatt for slikt. Men, da kjenner man også den delen av seg selv bredre, og man søker kanskje hjelp osv tidligere, eller til og med i forkant. S å vil nesten tro det allikevel kan gå greiere andre gang det også, i endel tilfeller. Er du bekymret for den delen, hva med å snakke med fastlegen eller faktisk helsestasjonen allerede nå, før du tar et drastisk valg? Få litt fakta på bordet for din egen situasjon først.

Hvis du velger å få videre mot et barn til, anbefaler jeg å lese bøker som "Søsken" av Elisabeth Gerhardsen, og "Sibilings without rivalry" av  Adele Faber og Elaine Mazlish.

Anonymkode: eab86...196

Det er fordommer at enebarn er mindre sosialt kapable. Enebarn har like store sosiale evner som de med søsken selv om de nok er preget av sin status så er det og mange fordeler.

Anonymkode: 5335b...f6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ser såpass mye enebarns-takter fra enebarn rundt oss at jeg nå virkelig har forstått den store fordelen med å ha søsken. E

Hvis man skal begynne med anekdoter så kan jeg fortelle at den mest egoistiske ungen jeg kjenner til, en i lekegruppa til datteren min, har to søsken. Min datters beste venninne kaster stein på søsteren sin. Det gjorde jeg med min søster også i oppveksten. Husker vi slåss så busta føyk og vi kommer fortsatt ikke overens. Begge mine foreldre har søsken. jeg kjenner ikke detaljene, men ingen av de er nære med sine søsken og det går år mellom hver gang jeg ser mine onkler og tanter, selv om de bor i samme fylke/landsdel. 

Hvor mange enebarn kjenner du? jeg kjenner ingen. Har inntrykk av at folk tvinger seg gjennom depresjon og ekstrem svangerskapskvalme og traumatiske fødsler for det er ikke sosialt akseptabelt å la være å produsere et søsken. Selv om de er fornøyd med ett barn.

Folkeskikk, empati og å dele på leker osv, kan man fint lære seg uten å ha søsken. Mitt barn er ikke perfekt, men er ikke noe dårligere på å dele enn andre barn vi kjenner, Hun har ofte besøk hjem, og vi har fått gode tilbakemeldinger fra barnehage og skole at hun er god  på å inkludere andre og kommer godt overens med andre. Det er jeg lettet over, når jeg leser dumme kommentarer om at enebarn blir bortskjem og egoistiske. 

Anonymkode: 98fd8...086

[AnonymBruker]

Meg over; Og ja, jeg tar det personlig når folk slenger rundt seg med fordommer basert på ett eller to barn de kjenner. For jeg har grått meg i søvn mange kvelder over at jeg ikke klarer å få flere barn. S

Anonymkode: 98fd8...086

[AnonymBruker]

Med en sånn overskrift vil du tiltrekke deg folk som mener at det å ha søsken er helt forferdelig.

Jeg har kun ett barn (foreløpig) og hadde det vært opp til meg hadde vi fått minst en til. Det er ingen krise eller livssorg for meg om det blir "kun" ett barn, men jeg ser på søsken som en stor glede både i barndommen og som voksen. Spesielt for gutter. 

Anonymkode: 21b35...b62

[AnonymBruker]

Jeg har gode relasjoner til mine søsken, og det var en berikelse. 

Mine barn, 3 jenter, har mye glede av hverandre. De er unge voksne nå, de drar på tur sammen, trener og de støtter hverandre...og de har lekt masse som barn. Spesielt de to næreste i alder (1,5 år mellom) er utrolig nære. Men de setter stor pris på storesøster også.

Jeg må være ærlig og si at jeg har fordommer mot folk som har så dårlige relasjoner med søsken, og tenker det må være noe feil med den familien, oppdragelsen osv. Noe rart er det hvis søsken sloss hele tiden og hater hverandre som voksen. Wtf liksom...

Anonymkode: dc00f...d31

[AnonymBruker]

Takk for så mange varierte tilbakemeldinger 😊

Skjønner at det ikke finnes noe fasitsvar på dette. Min gutt er veldig rolig og kjærlig. Tror han hadde blitt en fin storebror, men tror også det kan bli krevende fordi han kanskje vil bli litt for snill.

Er så redd for å ta vekk tid fra han. Han er mitt livs store lys. Hadde sett for meg alt vi to skulle gjøre sammen (pappaen er rimelig fraværende, og det har liksom blitt meg og mini mot verden).

Kjenner jeg hater den lille i magen  

Og ja, vi har brukt prevensjon.

Har bestilt time på amathea. Har så lyst til å ta bort babyen, men skal være fornuftig og prøve å ta et veloverveid valg ❤️

ts

Anonymkode: 3ba6a...98c

[AnonymBruker]

Det er absolutt ikke utelukkende positivt, men svært få ting er det. Det er vel ikke utelukkende positivt å være enebarn heller. Ting er sjelden så svart/ hvitt. 

Anonymkode: 4a2c0...af3

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad for at jeg har vokst opp med søsken. Jeg har en storebror som er 4 år eldre. Men en slik aldersforskjell (og kjønnsforskjell i dette tilfelle) er nok faren mindre for rivalisering. Om dere som foreldre er flinke til å ikke gjøre forskjell på barna, så vil jeg tro det går greit i de fleste tilfeller. Men man har jo aldri noen garanti for at man ikke får en drittunge, rett og slett.

Jeg finner stor trygghet i å ha en bror. Vi har et evig bånd som aldri vil brytes. Selv om vi ikke prates så altfor ofte er det en selvfølge at vi stiller opp for hverandre. Dette er spesielt godt å ha når foreldre blir gamle og man ikke sitter alene med ansvar for gamle foreldre. Jeg har også et godt og nært forhold til  mine fettere som jeg vet jeg kan vende meg til om det skulle være noe prekært. Når ditt barn heller ikke har annen slekt å vende seg til, så hadde jeg nok vurdert sterkt å få et søsken.

Anonymkode: 8ff51...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvis man skal begynne med anekdoter så kan jeg fortelle at den mest egoistiske ungen jeg kjenner til, en i lekegruppa til datteren min, har to søsken. Min datters beste venninne kaster stein på søsteren sin. Det gjorde jeg med min søster også i oppveksten. Husker vi slåss så busta føyk og vi kommer fortsatt ikke overens. Begge mine foreldre har søsken. jeg kjenner ikke detaljene, men ingen av de er nære med sine søsken og det går år mellom hver gang jeg ser mine onkler og tanter, selv om de bor i samme fylke/landsdel. 

Hvor mange enebarn kjenner du? jeg kjenner ingen. Har inntrykk av at folk tvinger seg gjennom depresjon og ekstrem svangerskapskvalme og traumatiske fødsler for det er ikke sosialt akseptabelt å la være å produsere et søsken. Selv om de er fornøyd med ett barn.

Folkeskikk, empati og å dele på leker osv, kan man fint lære seg uten å ha søsken. Mitt barn er ikke perfekt, men er ikke noe dårligere på å dele enn andre barn vi kjenner, Hun har ofte besøk hjem, og vi har fått gode tilbakemeldinger fra barnehage og skole at hun er god  på å inkludere andre og kommer godt overens med andre. Det er jeg lettet over, når jeg leser dumme kommentarer om at enebarn blir bortskjem og egoistiske. 

Anonymkode: 98fd8...086

Du ser ikke sammenhengen mellom at foreldrene dine ikke kommer overens med sine søsken og at du og din søster er i samme situasjon? Tydeligvis har dere ikke vokst opp i noe godt miljø.

Anonymkode: 805c6...494

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for så mange varierte tilbakemeldinger 😊

Skjønner at det ikke finnes noe fasitsvar på dette. Min gutt er veldig rolig og kjærlig. Tror han hadde blitt en fin storebror, men tror også det kan bli krevende fordi han kanskje vil bli litt for snill.

Er så redd for å ta vekk tid fra han. Han er mitt livs store lys. Hadde sett for meg alt vi to skulle gjøre sammen (pappaen er rimelig fraværende, og det har liksom blitt meg og mini mot verden).

Kjenner jeg hater den lille i magen  

Og ja, vi har brukt prevensjon.

Har bestilt time på amathea. Har så lyst til å ta bort babyen, men skal være fornuftig og prøve å ta et veloverveid valg ❤️

ts

Anonymkode: 3ba6a...98c

Ok, men hvis du er på vei ut av forholdet, er det nok lurt å tenke hvordan det blir alene med to små. Den STORE fordelen er at du slipper et altfor tett forhold med barnet - det er enklere for barnet å ha søsken enn å være alene med mamma alltid. Ulempen er jo at det er dyrere, du trenger mer plass osv. 

 

Anonymkode: 805c6...494

[AnonymBruker]

Piggsopp skrev (23 timer siden):

Det er jo både og. Mer gleder for hvert barn, men også mer krangling, bråk og forpliktelser. 

Men tenk at med søsken har barnet noen som høyst sannsynlig vil være der med dem hele livet. Venner kommer og går men søskenforholdet har du livet ut, på godt og vondt. De vil være to om å huske opplevelser fra barndommen og kan ringe hverandre hvis noe skjer. Når du og mannen din blir gamle vil de være to om ta vare på dere. 

Tullete å si,,‘ange som ikke har et søskenforhold . Venner er familie du velger selv 

Anonymkode: 6a1a1...c48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har gode relasjoner til mine søsken, og det var en berikelse. 

Mine barn, 3 jenter, har mye glede av hverandre. De er unge voksne nå, de drar på tur sammen, trener og de støtter hverandre...og de har lekt masse som barn. Spesielt de to næreste i alder (1,5 år mellom) er utrolig nære. Men de setter stor pris på storesøster også.

Jeg må være ærlig og si at jeg har fordommer mot folk som har så dårlige relasjoner med søsken, og tenker det må være noe feil med den familien, oppdragelsen osv. Noe rart er det hvis søsken sloss hele tiden og hater hverandre som voksen. Wtf liksom...

Anonymkode: dc00f...d31

Nei det må ikke være noe feil, bare at man er ekstremt forskjellig 

Anonymkode: 6a1a1...c48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er så fint med søsken da har de hverandre. Du kommer ikke til å angre når de blir større. 

Tenk at dette er en kort periode i livet blir nok litt tøft med en bebis igjen. Men nå er kroppen og du i det minste forbredt på det og det blir enklere med nr 2 enn det var med den første. 

Uansett hva enn du måtte velge Gratulerer 🤗 

Anonymkode: bcfa0...d8f

 Ei du kan ikke vite at de kommer til å ha hverandre 

Anonymkode: 6a1a1...c48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men det er et valg dere har tatt, og da har dere iallfall sjansen til å ha et søskenforhold hvis dere vil det.

De fleste søsken har kontakt også i voksen alder, unntakene kan ikke gjøre regelen.

Anonymkode: 82920...557

De søskenparene som har en positiv og/eller jevn kontakt av alle de jeg kjenner, er unntakene.

 

Anonymkode: d3430...848

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De søskenparene som har en positiv og/eller jevn kontakt av alle de jeg kjenner, er unntakene.

 

Anonymkode: d3430...848

For en merkelig krets av mennesker du kjenner da? Aldri en eneste venn, bekjent eller kollega som nevner søsken i en positiv tone? Hva slags jobb har du, hvilke hobbyer, fortell om vennekretsen din?

Anonymkode: 805c6...494

[AnonymBruker]

Har 2 barn. Når de er i samme hus er det bare krangling og de terger hverandre.

Fælt å si at det er mer harmoni når den ene eller andre er ute av huset.

Jeg har 3 søsken og null kontakt.

Så nei søsken er ikke utelukkende positivt.

Anonymkode: da342...b7f