Er søsken utelukkende positivt?

[AnonymBruker]

Har nylig funnet ut at jeg uplanlagt er gravid med barn nr 2. Han som skal bli storebror kommer til å fylle 3 år rett etter at lillebror eller lillesøster er kommet til verden.

Jeg må ærlig si jeg er litt på gjerdet. Fikk en heftig fødselsdepresjon med første og har hatt det ganske tungt. Nå begynner ting å bli så bra, og tanken på å ødelegge det fine vi har med å starte på nytt med ny baby henger over meg. 

Motivasjonen min for å gjennomføre dette ligger i all hovedsak i at alle sier det er en fordel å ha søsken. Både jeg og barnets far er enebarn så vårt barn har jo heller ikke søskenbarn å vokse opp med. 

Men, er søskenargumentet nok til å gjennomføre et svangerskap man i utgangspunktet er svært skeptisk til? Skal være sagt at vordende far gleder seg veldig, er bare jeg som ser mørkt på svangerskap, fødsel, barsel og babytid. Kortsiktig bekymring på en måte. Vet jo at dette barnet blir en velsignelse og gledelig tilskudd i familien på sikt 🤔

Anonymkode: 3ba6a...98c

[AnonymBruker]

Det er ikke uten grunn at et av de første mordene/ det første mordet i Bibelen begås av en bror. Ikke at det blir så ille men det sier sitt.

Anonymkode: b2365...0af

[AnonymBruker]

Plusser og minuser, absolutt ikke gitt at det er noen fordel. 

For mitt første barn er nummer to definitivt ingen berikelse. 

Anonymkode: a02cd...4fc

[AnonymBruker]

Jeg har 4 barn. Det er klart at det er mye liv og leven med søsken. Både på godt og vondt. Jeg tenker at de utfyller hverandre. De kan krangle, men når det gjelder er de der for hverandre! Det er så mange fordeler med søsken, så føler det fine veier opp for det negative. Samtidig driver vi masse med teambuilding føler jeg. Prøver å gi de gode verdier og vennskap slik at de er venner resten av livet og. Prøver å legge ett godt grunnlag. 

 

Anonymkode: e93bc...6b5

[AnonymBruker]

Mine to eldste er så forskjellige, at jeg blir ikke overrasket om ikke de treffes oftere enn annenhver jul hos oss foreldre når de blir voksne. Minste er midt i mellom, så tror begge de eldste kommer til å ha kontakt med henne. Men, som barn nå så har de faktisk veldig mye glede av hverandre alle 3, og de to eldste skal ikke være borte lenge, før den ene etterspør den andre

 

Jeg hadde beholdt. Fødselsdepresjon går iver

Anonymkode: 3da67...df4

[AnonymBruker]

Det langt, langt i fra gitt at søsken får et positivt forhold.

Jeg kjenner flere som gjerne skulle vært foruten sine søsken og som er ærlige på at søsken var vært mer en belastning en hva det er positivt.

Anonymkode: d3430...848

[AnonymBruker]

Har tre søsken.

Storebror (+3 år): ble fysisk og psykisk mishandlet/mobbet hele oppveksten. Han slo meg, stengte meg ute av huset, tegnet bilder av meg som døde grusomme og blodige døder. Skal sis at han var et diagnosebarn og strengt tatt nok hadde trivdes best som alenebarn mtp den konstante oppfølgingen han trenger fra foreldrene våre.

Lillebror (-3 år): Vi er ekstremt nære, tuller og ler. Vi spiller playstation sammen, snakker om skolen, baksnakker foreldrene våre, går på morsomme ting osv. Verdens beste bror å ha, snill og kul gutt.

Lillesøster (-10 år): Attpåklatten. Hun har jeg et mildt godt forhold med, men heller som en eldre kusine enn en søster. Vi har aldri bodd sammen og jeg ser henne kun i ferier. Vi vil nok ikke ha et sånn kjempesterkt forhold, men vi er glade i hverandre.

 

Ta det som du vil. Noen søsken er gode, andre er dårlige, man kan aldri ha noen garantier. Alt jeg vet er at jeg kommer til å få 3-4 barn selv da søskenflokk-opplevelsen er noe helt eget. Men selvsagt med hensyn til at det kan komme barn som trenger mer oppfølging enn forventet.

Anonymkode: 85886...1f3

[AnonymBruker]

3 år er en fin aldersforskjell mellom to barn. Det er utrolig mye fint med å ha søsken, sånn på lang sikt. Jeg tror også det ofte kan være enklere (mindre omveltende) å få barn nr 2 enn barn nr 1. 

Anonymkode: 27155...7b8

[Piggsopp]

Det er jo både og. Mer gleder for hvert barn, men også mer krangling, bråk og forpliktelser. 

Men tenk at med søsken har barnet noen som høyst sannsynlig vil være der med dem hele livet. Venner kommer og går men søskenforholdet har du livet ut, på godt og vondt. De vil være to om å huske opplevelser fra barndommen og kan ringe hverandre hvis noe skjer. Når du og mannen din blir gamle vil de være to om ta vare på dere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har 4 barn. Det er klart at det er mye liv og leven med søsken. Både på godt og vondt. Jeg tenker at de utfyller hverandre. De kan krangle, men når det gjelder er de der for hverandre! Det er så mange fordeler med søsken, så føler det fine veier opp for det negative. Samtidig driver vi masse med teambuilding føler jeg. Prøver å gi de gode verdier og vennskap slik at de er venner resten av livet og. Prøver å legge ett godt grunnlag. 

 

Anonymkode: e93bc...6b5

Jeg har tre søsken og jeg vil definitivt ha mer enn ett barn på grunn av barndommen min. 

Anonymkode: 84a72...2cf

[AnonymBruker]

Mine to er jente (08) og gutt (12). De har veldig lite til felles og har i perioder levd nokså paralellet med hverandre.

MEN de er oppriktig glad i hverandre, gir kos og trøst og stiller opp for hverandre. Noen ganger forsvarer de den andre når mamma er for streng, andre ganger er de "typisk søsken" og kvelder klør på hverandre.

De har glede av hverandre på sin måte, noenganger har jeg måtte jobbe litt ekstra for å skape en felles plattform for dem. Klart når lillebror digger paw patrol mens du selv er dødsforelsket i Justin Bieber så kan det være en del klaging og syting, men til slutt går det seg selv til. Nå har vi familiekveld der vi spiller spill, familiekino der vi spiser godteri mens vi ser på film, of familieturer der målet er "noe for alle, men ikke bare for en". I perioder krevde det mer jobb, nå går det mer av seg selv.

Faktisk er det oftere at de samarbeider og lærer hverandre ting uten at jeg må blande meg inn. De savner hverandre når de er i fra hverandre, og de er vant til å være sammen (men ikke alltid da selvfølgelig, de har alenetid også!).

En ting til: vi jobbet mye med privatliv: soverom er privat og vi kan bare komme inn når vi er invitert inn. Vi kan banke på og så sier den andre "kom inn" men vi kan ikke bare gå rett inn og vi kan ihvertfall ikke røre ting uten lov.  Sånn har det vært fra dag 1. Siden hun var eldste ble det først sånn: Alt hun var redd for bodde inne på rommet hennes mens alt som var i stua ble "felles". Nå er han også stor og har sitt privatområde med sine ting inne på rommet, mens stua oppe er felles. 

Alt avhenger av hvordan dere legger opp til ting og organiserer dere.

Anonymkode: 5002e...bda

[AnonymBruker]

Har en bror som var voldelig mot meg hele oppveksten. I ungdommen utførte han også et seksuelt overgrep mot meg, som gjorde at jeg måtte flytte ut hjemmefra som 16-åring. Hadde hatt et mye bedre liv uten ham. 
 

Har også to søstre, er så takknemlig jeg har de ❤️ Der er en god del eldre enn meg, så vi vokste ikke opp sammen. Men vi har mye glede av hverandre som voksne,  og jeg er veldig glad jeg får opplevde det å være tante 🥰

Anonymkode: 25ec4...cbe

[fru Alving]

Bare husk at babytiden er kort og at det kan gå mye lettere med nummer to enn det du opplevde første gang🥰

Tre/fire år er og en perfekt aldersforskjell. Det eldste barnet har hatt mye tid alene og tåler godt å få et søsken.

jeg kjenner søsken som er tette og også de som har lite eller ingenting til felles. Mine barn er ikke spesielt nære, men de er glade i hverandre og jeg tenker de har hverandre resten av livet. Når de blir gamle kan de mimre om alt det den gærne mora deres gjorde og sa. Venner kommer og går og søsken er du for alltid enten du har mye eller lite til felles. 

Når det er sagt så tror jeg at du kan ha et helt fint liv uten søsken, men jeg leser mellom linjene at du egentlig ønsker dette barnet.

[AnonymBruker]

Har 3 søsken og som voksen kunne jeg fint vært foruten alle. Som barn også, regner med at dette er ulikt fra familie til familie, men dersom du egentlig ikke tenker at det er kapasitet til det så er det bok bedre å la være

Anonymkode: 8e92c...1bd

[AnonymBruker]

Ville ikke tatt sjansen. Jeg er nok formet av at jeg aldri har kommet overens med mitt søsken da. Har en to år yngre søster og vi har funnet ut for lengst at avstandsfohold funker best. 

Anonymkode: 98fd8...086

[AnonymBruker]

Ikke få flere barn hvis du må spørre kg om det.... 

Anonymkode: ce3e3...223

[AnonymBruker]

Enebarn er koselig.

Anonymkode: f81f9...db5

[AnonymBruker]

Jeg hadde det på samme måte som deg med første barnet og fikk derfor ikke flere. Nå en del år senere tenker jeg at hadde jeg blitt gravid da så hadde jeg beholdt barnet og ikke angret. Du klarer det nok helt fint. Denne gangen er du mye bedre rustet. 

Anonymkode: 3d09b...fe1

[AnonymBruker]

Ville aldri ha vært uten søsken og ville aldri latt mine barn vært uten søsken. Noen ganger ville det vært enklest med enebarn og noen ganger uten barn overhode, men fordelene med flere er så mange flere at bakdelene aldri når opp.

Anonymkode: 82920...557

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ville aldri ha vært uten søsken og ville aldri latt mine barn vært uten søsken. Noen ganger ville det vært enklest med enebarn og noen ganger uten barn overhode, men fordelene med flere er så mange flere at bakdelene aldri når opp.

Anonymkode: 82920...557

Er fordelene der fortsatt dersom søskene ender opp med å ikke ha kontakt med hverandre?

 

Selv har jeg ingen kontakt med mine søsken. 

Anonymkode: e7060...37a