Sykemeldt eller bit tenna sammen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Samfunnet burde betalt mye mer for at folk orker å stå i jobb og ha barn

Anonymkode: 675d2...172

Hvorda kan samfunnet betale mer for det enn det allerede gjør?

Det er ikke det offentlige og skattebetalernes ansvar å betale for at en småbarnfamile ikke klarer å organisere seg på en måte som fungerer. 

Anonymkode: 553fe...91a

[Nettmamma85]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2024 den 18.02):

Tror det som er mest sårende av det dere skriver er «skal vi som skattebetalere»…. Som skattebetaler selv i 100% stilling de siste 25 årene, så er den litt drøy å svelge. Mener å ha bidratt til samfunnet og velferdsstaten på nivå med alle andre.

Jeg skal ikke belaste dere skattebetalere. Har ikke råd til å gå ned i stilling. Og barnet mitt skal ikke «betale» for at jeg er sliten. For det betyr for mye for barnet å være med på dem. Vi bor langt fra alt og alle. Kan ikke gå til venner eller finne på ting som de aller fleste kan. Så jeg tenker det blir en god gammeldags «ta meg sammen».
Takk for alle råd. 
 

*TS

Anonymkode: 947e9...fdd

Og hva med mannen din, som også er forelder til barnet? Tenker du ikke at han må bidra mer….? 

[AnonymBruker]

Vi skattebetalere betaler faktisk knapt nok for oss selv, så att "folk flest" går rundt og innbiller seg att de i tillegg betaler for "alle andre" er faktisk helt idiotisk. 

Vi koster staten penger fra vi blir født, vi går på skole, utdanner oss videre, blir syke, får barn, blir gamle osv osv.

Dette koster penger vi ikke fpr betalt over noen skatteseddel.

Min bror ble innlagt i flere uker på sykehus, med operasjon og flere uker i liggedøgn, - slikt koster fort samfunnet flere millioner, han er over 50, lavtlønt bonde som knapt betaler skatt, - han greier aldri betale slikt tilbake på skatteseddelen, allikevel innbiller han seg att han betaler "for alle de andre" 

Selv fikk jeg infarkt, noen kan nok mene det er fordi jeg jogget for lite i 40 åra, legene mente det derimot var ekstremt uheldige gener, jeg ble operert, hadde komplikasjoner, måned på sykehus, hadde opptrening, sykemelding osv, slikt kostet staten  flerfoldige millioner, jeg har altså allerede kostet staten mye mer enn hva jeg makter å skatte for, resten av livet, - men hva er alternativet? 

Denne utopiske ideen om att jeg, min bror og alle de andre betaler for sykepengene dine TS, skal du bare legge ifra deg med veldig god samvittighet, for det gjør vi ikke noen av oss, kanskje de som skatter på millionvis, men den gjengse innbygger betaler faktisk stort sett ikke mer i skatt enn hva de SELV har kostet staten oppigjennom åra med sponsa barnehage, helsevesen, skole, barnetrygd osv osv. 

Så du går til legen med god samvittighet TS, du får igang en god dialog og gode råd, og kanskje får du sjekket om du mangler noe som dreper energien din, om du infact er dypt, dypt deprimert og trenger hjelp. Og ER det ei sykemelding som skal til, så er det en sak mellom deg og fastlegen og ikke tullinger på KG som innbiller seg att de "betaler for alle andre!" - for det er en av de største livsløgnene de lever på, la de bare få tro det, de er nemlig bare ett lite benbrudd fra å koste staten uhorvelig mye penger.. 

Ja, kanskje må du og din partner finne utav samlivet og arbeidssituasjon på ett senere tidspunkt, kanskje han må prøve å finne seg arbeid som gjør att han kan bidra hjemme, men det må dere ta som andreprioritet, når du har fått hodet over vannet og greier å tenke klarere, og der er du ikke nå. 

Lykke til, du greier dette, du greier allerede veldig mye, men du mangler (egen) omsorg og litt hjelp, og det håper jeg du får, du som alle oss andre bør få når vi sliter.

Anonymkode: 8be54...0c5

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2024 den 18.02):

Tror det som er mest sårende av det dere skriver er «skal vi som skattebetalere»…. Som skattebetaler selv i 100% stilling de siste 25 årene, så er den litt drøy å svelge. Mener å ha bidratt til samfunnet og velferdsstaten på nivå med alle andre.

Jeg skal ikke belaste dere skattebetalere. Har ikke råd til å gå ned i stilling. Og barnet mitt skal ikke «betale» for at jeg er sliten. For det betyr for mye for barnet å være med på dem. Vi bor langt fra alt og alle. Kan ikke gå til venner eller finne på ting som de aller fleste kan. Så jeg tenker det blir en god gammeldags «ta meg sammen».
Takk for alle råd. 
 

*TS

Anonymkode: 947e9...fdd

Det er det dummeste argumentet jeg leser her inne også. Alle jeg kjenner betaler sin skatt med glede. Og derfor er det så rart at noen tror at andre ikke betaler skatt? Sykemeldte betaler jo fortsatt skatt.

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi skattebetalere betaler faktisk knapt nok for oss selv, så att "folk flest" går rundt og innbiller seg att de i tillegg betaler for "alle andre" er faktisk helt idiotisk. 

Vi koster staten penger fra vi blir født, vi går på skole, utdanner oss videre, blir syke, får barn, blir gamle osv osv.

Dette koster penger vi ikke fpr betalt over noen skatteseddel.

Min bror ble innlagt i flere uker på sykehus, med operasjon og flere uker i liggedøgn, - slikt koster fort samfunnet flere millioner, han er over 50, lavtlønt bonde som knapt betaler skatt, - han greier aldri betale slikt tilbake på skatteseddelen, allikevel innbiller han seg att han betaler "for alle de andre" 

Selv fikk jeg infarkt, noen kan nok mene det er fordi jeg jogget for lite i 40 åra, legene mente det derimot var ekstremt uheldige gener, jeg ble operert, hadde komplikasjoner, måned på sykehus, hadde opptrening, sykemelding osv, slikt kostet staten  flerfoldige millioner, jeg har altså allerede kostet staten mye mer enn hva jeg makter å skatte for, resten av livet, - men hva er alternativet? 

Denne utopiske ideen om att jeg, min bror og alle de andre betaler for sykepengene dine TS, skal du bare legge ifra deg med veldig god samvittighet, for det gjør vi ikke noen av oss, kanskje de som skatter på millionvis, men den gjengse innbygger betaler faktisk stort sett ikke mer i skatt enn hva de SELV har kostet staten oppigjennom åra med sponsa barnehage, helsevesen, skole, barnetrygd osv osv. 

Så du går til legen med god samvittighet TS, du får igang en god dialog og gode råd, og kanskje får du sjekket om du mangler noe som dreper energien din, om du infact er dypt, dypt deprimert og trenger hjelp. Og ER det ei sykemelding som skal til, så er det en sak mellom deg og fastlegen og ikke tullinger på KG som innbiller seg att de "betaler for alle andre!" - for det er en av de største livsløgnene de lever på, la de bare få tro det, de er nemlig bare ett lite benbrudd fra å koste staten uhorvelig mye penger.. 

Ja, kanskje må du og din partner finne utav samlivet og arbeidssituasjon på ett senere tidspunkt, kanskje han må prøve å finne seg arbeid som gjør att han kan bidra hjemme, men det må dere ta som andreprioritet, når du har fått hodet over vannet og greier å tenke klarere, og der er du ikke nå. 

Lykke til, du greier dette, du greier allerede veldig mye, men du mangler (egen) omsorg og litt hjelp, og det håper jeg du får, du som alle oss andre bør få når vi sliter.

Anonymkode: 8be54...0c5

Dette! Du skal tjene betale helt ekstemt mye skatt for alt du får igjen for det. Ts: Ta ett familieråd i helgen. Kan dere fordele oppgaver på en annen måte?