Tror jeg skal si meg fornøyd med mitt "ikke a-4 liv"

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har vært så bitter på andre, og alltid tenkt at mitt liv er mindre verdt da jeg ikke har mann eller barn. Og selvfølgelig, vet at mange tenker sånn.

Men nå er det som jeg har klart å roe ned litt. Jeg har aldri vært den som har traktet etter et A4 liv. Har alltid følt meg eventyrlysten og satt frihet veldig høyt. Men når jeg så meg omkring så følte jeg jo at alle levde/lever så lykkelig med sine menn og barn.

Men, jeg har kjøpt meg hus i Italia, jeg reiser mye, jeg har en super jobb og gode kollegaer, fantastiske venner og vennegjenger, er på en haug med konserter og forestillinger.. ja, lever livet egentlig! Og ikke minst 2 tantebarn som betyr alt for meg.

Så kanskje må jeg la bitterheten gå.. og tenke at dette var kanskje det livet jeg alltid ønsker meg. At jeg ikke er som alle andre, og at jeg faktisk kan være verdt noe allikevel. 

Anonymkode: 80dcf...67f

[AnonymBruker]

Du har nok et liv mange drømmer om å ha, men ikke tør å innrømme. 
Noen følger bare strømmen og får et A4 liv, og liker det ikke så godt innerst inne. 
 

Synes det høres flott ut å leve som deg!

Anonymkode: fcbe7...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men, jeg har kjøpt meg hus i Italia, jeg reiser mye, jeg har en super jobb og gode kollegaer, fantastiske venner og vennegjenger, er på en haug med konserter og forestillinger.. ja, lever livet egentlig! Og ikke minst 2 tantebarn som betyr alt for meg.

Anonymkode: 80dcf...67f

Bytt ut Italia med USA, så beskriver du i stor grad livet til meg og min kone med våre 2 barn😊

Utenom hus i utlandet, så beskriver du jo et helt vanlig liv. Også for de som har partner og barn. Vi har supre jobber, flotte kollegaer, gode venner og er ofte på spesielt konserter, weekendturer osv. vi kom feks hjem fra USA i forrige uke etter å ha vært på en festival. I går bestilte vi fly, hotell og kjøpte festivalbilletter til en festival vi vil på i sommer. Nå i helgen var jeg på konsert i Oslo. At man er to og har barn utelukker jo ikke noe av det du beskriver.

Det du ikke har er barn. Og det gjør jo ingen ting. Det er jo ikke sånn at alle ville fått et bedre liv av å ha barn😊. Du har jo ingen verdens grunn til å være bitter.

Anonymkode: d6dc3...c56

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som om du lever et fantastisk liv 😃 

Nyt det du, og ikke sammenlign. 
 

Anonymkode: afc3c...05f

[AnonymBruker]

Tusen takk, så snille dere er. Tenker at alle tenker at "gudskjelov at jeg ikke er henne" Men som dere sier, kanskje er det ikke slik - og ja, jeg skal være glad for at ting er som de er 😊

Anonymkode: 80dcf...67f

[AnonymBruker]

Kommer ikke til å få et a4 liv noensinne 😁🤸

Anonymkode: 6911b...b46

[AnonymBruker]

De fleste som lever som TS vil jo leve slik.

Og bryr seg ikke om hva andre gjør.

Hvorfor levdr du slik om det er mann og barn du vil ha? 

 

Anonymkode: 76b37...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

"gudskjelov at jeg ikke er henne"

hæ? Fordi du ikke har barn?? I alle dager. Barn er jo bare stress og økonomisk belastning 

Anonymkode: 1763b...c20

[Sansx]

Det nytter ikke å sammenligne seg med andre. Man må være takknemlig for det man har. 

Jeg har barn som jeg er veldig takknemlig for. Men jeg kunne nok fint vært lykkelig som barnløs også. 

[AnonymBruker]

Jeg er så glad jeg ikke har barn og ikke har trodd på denne livsløgnen en blir fortalt at barn er meningen med livet og alle må få barn. Jeg er lykkelig fordi jeg ikke har barn og ikke på tross av. A4 livet blir for lite pg for smalt for mange og det er godt vi har mulighetene til å velge større for de av oss som ikke ønsker barn (og mann, stakittgjerde, stasjonsvogn og den pakken der) 

Anonymkode: 77a3c...1a1

[Fant80]

Er ganske deprimert og ser relativt lite glede i livet,men det har ingenting med at jeg ikke har unger å gjøre. Det er en 100% bevisst beslutning. 

 

[AnonymBruker]

Vi har en venn av familien som levde slik du gjorde. Hun hadde også venner i alle aldre, både eldre og yngre. Jeg kjenner ikke deg, men hun var inkluderende og omtenksom og stilte opp for alle. 
Nå er hun nærmere 90 og dement. Tantebarn tar rollen som nærmeste pårørende på alvor, på tross av avstand, hun har jo alltid stilt opp for dem, og venner i nærområdet stiller opp med glede og passer på at hun får daglig besøk og den oppfølgingen hun trenger. 
Hun framsto veldig tilfreds hele sitt liv (fram til sykdommen tok henne)

Anonymkode: 3c962...bb1