Overnatting hos venner og sånt

[AnonymBruker]

Hva er greia med disse overnattingene hos andre ? Husker da jeg var liten, hatet jeg å overnatte hos venninner. Andre rutiner, andre lukter, andre senger.. husker den ene venninnen min sin far var skikkelig skummel. Sikkert snill, men skummel. 

Nå har syvåringen begynt å ville dette, og jeg synes egentlig det er helt ok at hun har venninner hos seg, men jeg synes egentlig ikke noe om at hun sover borte pga pappaen hennes sier nei 

Uansett. Hadde min datters venninne på overnatting forrige helg og hun sovnet kjempesent stakkar fordi det var første gang hun sov hos oss. Hun ville ikke hjem, men ville ha mammaen sin. Noe jeg selvfølgelig forstår. 

Skjønner at barn vokser på det, men det er så unødvendig i den alderen? Synes også det er kjipt for oss voksne som skal ta på oss ekstra ansvar på natten kun fordi det er "så viktig". 

Jeg vil så gjerne at barna som kommer på besøk skal føle seg velkommen og være komfortable, men når natten kommer vet jo jeg at jeg ikke holder mål og det er da følelsene er sterkest. Det skal jo være hyggelig å være på besøk, men når jeg ser at barnet ligger der og er engstelig så er jo det umulig moro for henne? 

Og nå sa jeg ja til dette da... Så da må jeg jo si ja alle andre ganger..

 

Anonymkode: f12e0...202

[AnonymBruker]

Nei, du må ikke si ja alle andre ganger fordi du har sagt ja én gang! Du kan si nei neste gang det kommer spørsmål og heller si ja gangen etter der f.eks. Det er lov å sette begrensninger...

Anonymkode: 8b242...4b0

[AnonymBruker]

Du må selvfølgelig ikke si ja alle ganger fordi du sier ja en gang. Tenker du ungen skal få godteri daglig fordi den fikk det en gang?

Hva mener du med at du ikke synes noe om at hun sover borte fordi faren hennes sier nei?

Anonymkode: e3e51...53f

[AnonymBruker]

Jeg tenker man ikke må si ja hver gang. Jeg har ikke sagt ja til overnatting hos de barna hvor jeg ikke har en god dialog med minst en av foreldrene. Jeg har også erfart at barna har fått tettere bånd til de vennene de har overnattet hos eller som har sovet hos oss. Man må bare finne en balanse man er komfortabel med.

Anonymkode: e1cd9...565

[Arkana]

Du trenger jo ikke si ja hver gang, men du bør jo si ja en del. Jeg synes også det er rart at dine meninger og erfaringer med overnatting skal ha noen betydning for datteren din. Hvis hun ønsker overnatting har det jo ingenting å si at du selv ikke likte det som barn. Jeg stusser også over at din mann ikke vil at hun skal overnatte hos andre. Hvorfor ikke?

Selv ser vi at overnattingsbesøk er viktig for barna våre. Som noen skrev over får de tettere bånd til de som overnatter og det blir en helt annen dynamikk enn ved vanlig lekebesøk. Selv han som nå blir 16 har hele vennegjengen på overnatting (dvs våkenatt med gaming og film) i kjellerstua en håndfull ganger i året og det er jo uendelig mye bedre enn veldig mye annet de kunne drevet med på den alderen. Det gleder meg faktisk stort at det å ha et åpent hjem har ført til at tenåringene trives hos oss. Vi sier alltid ja til overnatting så fremt vi er hjemme og ikke har planer som krasjer. Det har hendt en og annen gang da de var yngre (som på den alderen du nevner) at noen ville hentes/kjøres hjem midt på natten, men det er sånt som går seg til og de vokser veldig på det. Når de ber om overnatting igjen er det tydelig at det ikke var så ille forrige gang selv om de plutselig ville hjem og så går det gjerne veldig mye bedre neste gang. Så som sagt, du trenger ikke si ja hver eneste gang, men tenk litt på at det er lurt å legge til rette for det som er viktig for barna dine. 

[mommyaka]

Man bestemmer jo når det passer og ikke passer. Men husk at dine minner ikke er ditt barn...

Jeg er oppvokst på90 tallet og vi jenter sov ofte hos hverandre..og bare flotte minner. Vi spiste middag eller pizza, så på tv, lekte og hadde det gøy

Min sønn er 12 år hadde sin første overnatting for 8 mnd siden...

Men har en datter på 6 og der blir iallefall 6 år til hun får lov å sove over..og da skal jeg kjenne forldre godt nok etc.

[AnonymBruker]

Mine unger har fått lov å selv kjenne på når de vil begynne å overnatte hos venner, og når de vil ha overnattingsgjester her. De hadde en periode 3.-6. trinn hvor dette var veldig populært. Vi har gjennom barnehage, frivillighet og skolesammenhenger blitt kjent med vennenes foreldre, så det synes jeg ikke har vært noe problem. Vi har hatt god dialog med hvordan håndtere barn som ikke vil likevel, de får hjem, og så prøve mer senere. 

Jeg ser hvor stas dette er for ungene, så synes det er vel verdt å legge tilrette for det. 

Anonymkode: afed7...fa8

[Gjest jegerrinne]

Her har unga sovet hos noen venner fra de gikk i bhg og venner av dem hos oss.  Vi har syns det har vært veldig koselig 

 Det har da vært venner som vi foreldre og har kjent foreldrene rimlig greit og. At vi har møttes uten om, funnet på ting sammen osv

Selv om du selv ikke likte det som barn kan det være det blir gode miner for dine barn. Ser her så prater ungdommen fortsatt med vennene om når de var små å sov hos hverandre

[AnonymBruker]

Tenker at hvis et barn sover hos dere, så bør deres barn få sove der neste gang. Men det betyr ikke at de må overnatte annenhver helg hos hverandre. 

Men har man barn med litt mer behov, så bør man ikke prakke dette på andre. Feks fordi de sovner sent, våkner om natten, står opp veldig tidlig. Da må heller foreldrene finne andre måter å øve på. Helgen trenger de fleste for å hente seg inn, ikke for å ha våkenetter fordi et annet barn har hjemlengsel. Så det er helt lov å si i fra om neste gang om ting ikke gikk så bra. "Ida sov veldig dårlig her, sovnet sent og hadde hjemlengsel. Jeg tror det er litt for tidlig for overnartting. Etter travle ukedager trenger vi å hente oss inn i helgen med tid og søvn, så vi må dessverre si nei denne gangen. Men Ida kan gjerne komme kl 10 til oss på frokost og leking".

Også kan man ha i bakhodet at det kan være lurt å ha noen barnet kan sove hos på kort varsel om noe skulle skje og feks familie ikke kan passe. 

Bor dere nærmt kan dere ha "pysjamasparty" med film og spill, og kanskje la det bare litt lengre enn vanlig, så kan de gå hver til sitt og sove, og treffes hos den ene dagen etter for frokost. Det kan være vanskelig å øve på overnatting om man ikke har noen å øve med, men da bør foreldrene informeres og det bør avtales en helg det passer. Også må jentens foreldre være klar til å hente på kort varsel om noe skjærer seg.

Anonymkode: 36bed...7d8

[fru Alving]

Her høres det jo ut som om du overfører egne dårlige erfaringer videre. Hvis barnet ditt ønsker å ha overnatting eller selv overnatte borte så bør det få lov av og til, når det passer.

Barn trenger å lære seg å være hos andre og å knytte bånd. Og barn vokser på utfordringer gjennom livet.

Datteren min hadde en i klassen som ikke var med på leirskole i 6 klasse fordi hun ikke klarer å være vekk fra moren sin, og det er faktisk ganske trist

[AnonymBruker]

Du trenger ikke si ja er gang, men om barna ønsker det ville jeg sagt ja innimellom. 
Husker da jeg var sånn 7-12 år(rundt år 2000), da sov vi hos hverandre nesten hver helg i perioder. Vi elska det

Anonymkode: e853e...09d

[Hololo]

Virke som det er du som har det værst her, og ikke barna som sikkert storkoser seg.

Når jeg var i den alderen så overnatta vi hss hverandre rett som det var. kan ikke huske annet enn gode minner fra den tiden.

[AnonymBruker]

Synes det er greit. Men det blir ikke ofte fordi de sovner så sent. Det kan gå måneder mellom hver gan. Hun får kun overnatte hos de jeg føler jeg kjenner sånn noenlunde og som hun har besøkt flere ganger før. Kan aldri vite så klart men man må stole på foreldre til klassekamerater. Mener jeg da. Hvis ikke blir man jo småtullete av bekymring.

Anonymkode: c9b8b...f9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.11.2024 den 23.22):

men jeg synes egentlig ikke noe om at hun sover borte pga pappaen hennes sier nei 

Skjønte ikke helt hva du mente her?

Anonymkode: c9b8b...f9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.11.2024 den 23.22):

Hva er greia med disse overnattingene hos andre ? Husker da jeg var liten, hatet jeg å overnatte hos venninner. Andre rutiner, andre lukter, andre senger.. husker den ene venninnen min sin far var skikkelig skummel. Sikkert snill, men skummel. 

Nå har syvåringen begynt å ville dette, og jeg synes egentlig det er helt ok at hun har venninner hos seg, men jeg synes egentlig ikke noe om at hun sover borte pga pappaen hennes sier nei 

Uansett. Hadde min datters venninne på overnatting forrige helg og hun sovnet kjempesent stakkar fordi det var første gang hun sov hos oss. Hun ville ikke hjem, men ville ha mammaen sin. Noe jeg selvfølgelig forstår. 

Skjønner at barn vokser på det, men det er så unødvendig i den alderen? Synes også det er kjipt for oss voksne som skal ta på oss ekstra ansvar på natten kun fordi det er "så viktig". 

Jeg vil så gjerne at barna som kommer på besøk skal føle seg velkommen og være komfortable, men når natten kommer vet jo jeg at jeg ikke holder mål og det er da følelsene er sterkest. Det skal jo være hyggelig å være på besøk, men når jeg ser at barnet ligger der og er engstelig så er jo det umulig moro for henne? 

Og nå sa jeg ja til dette da... Så da må jeg jo si ja alle andre ganger..

 

Anonymkode: f12e0...202

Jeg elsket å overnatte hos andre (ikke alle) da jeg var barn. Ja, det ble sent, ja, det hendte jeg savnet mamma, ting var annerledes og alt sånt, men det var likevel noe jeg hadde lyst til. Det var ikke alltid gøy, men det var alltid litt spennende. Etter mange overnattinger, så ble jeg ganske varm i trøya hos folk. Barn er tilpasningsdyktige. Vil de overnatte, så er det jo noe de vil, selv om de kanskje sovner sent, savner mamma osv. Det har en læringsverdi likevel. Det ville vært noe annet om barnet føltes seg tvunget/ikke egentlig hadde lyst.

Du synes ikke det er noe greit at barnet ditt sover borte fordi pappaen hennes sier nei? Du må nesten finne en egen grunn til hvorfor du tenker ja eller nei om overnatting, jeg tenker det er viktig at begge foreldre har et grunnlag for hvorfor svaret er som det er. Om dere så er uenige, så går det an å finne en middelvei - for barnets skyld. Hva vil barnet? Man må jo også se an hvem barnet vil overnatte hos. Jeg lar ikke mine barn overnatte hos foreldre jeg ikke kjenner, men jeg trenger ikke å kjenne dem godt. Barnet må være trygg på de voksne. 

Mi eldste (12) ville overnatte fra tidlig av, men så sluttet hun å ville. Hun vil ha overnattingsgjester fra tid til annen, men er ikke interessert i å sove borte. Hun vil sove i egen seng, våkne i eget hjem. 
Mi yngste (10) ville ikke overnatte før hun var 8, men foretrekker å ha overnattingsgjester fremfor å være på overnatting, men sier ja av og til fordi det muligens ikke passer for vennen å overnatte borte. 

Du trenger absolutt ikke å si ja flere ganger, og i hvert fall ikke hver gang det blir spurt om. Du trenger ikke si nei fordi du ikke holder mål, det er helt normalt og sunt at barna savner hjem når de skal legge seg. Det betyr ikke at de har det dårlig. 7 år er jo fremdeles veldig ungt, og noen barn kan ta fordel i å vente et år eller flere med overnatting. Men, barn enser negative følelser. At du føler deg udugelig, får henne altså ikke til å føle seg betrygget eller ivaretatt. Vær trygg på deg selv. Du trenger å være en trygg og tilstedeværende voksen. Etter hvert vil barnet bli tryggere, men det er naturlig med hjemlengsel. Det betyr ikke at noe er dårlig.
Begge barna mine har venner som ikke får lov til å sove borte, og så har de venner som ofte er på overnatting her og spør hver eneste helg. De vil helst være her fra fredag til søndag uten å engang vende snuta hjemover for å hente klesskift. Barn er ulike.

Anonymkode: a4650...e30