Hvordan gjøre det slutt?

[AnonymBruker]

Jeg er "godt voksen", men har svært lite erfaring med å gjøre det slutt.
Har hatt lange forhold til både barnefar og to andre, to av forholdene ble avsluttet pga hendelser som "gjorde det enkelt" å gå. Det siste var det han som gjorde det slutt.
Jeg har hatt en kjæreste i et par år nå, og har dessverre innsett at vi er for ulike personligheter til at det vil kunne fungere på lang sikt, og at jeg ikke vil få et fredfullt liv hvis det deles med denne mannen. Opplever dette som en sorg og som vanskelig.

Jeg er nok litt konfliktsky, og synes det er veldig vanskelig å skulle såre noen, så jeg opplever det som veldig sårt og vanskelig å skulle avslutte, gruer meg veldig til å ta praten med ham.
Håper å høre fra noen som kan kjenne seg igjen i min situasjon, og eventuelt dele noen erfaringer og råd.  Både de som har gjort det slutt, og de som har blitt gjort slutt med.

Er du en tøff og "rett-på-sak"-type som greier å dumpe noen med enkelhet, er du nok ikke rette person for meg å få råd fra, da jeg ikke er skrudd sammen slik.
 

Anonymkode: dcf54...07d

[Veivalg]

Riv av plasteret, si det rett ut i en passende sammenheng. Det er ingen lett måte å gjøre dette på, men det hjelper ikke å vente eller å grue seg. 

[AnonymBruker]

Veivalg skrev (Akkurat nå):

Riv av plasteret, si det rett ut i en passende sammenheng. Det er ingen lett måte å gjøre dette på, men det hjelper ikke å vente eller å grue seg. 

Føler det litt som at du er Phoebe og jeg er Chandler i den Friends-episoden hvor de begge skulle gjøre det slutt med kjærestene sine... 😅

Anonymkode: dcf54...07d

[Veivalg]

Har en eks. som var konfliktsky, der var det veldig mye rundt grøten og jeg måtte bruke mye energi på å tolke hva hun egentlig sa/mente. Jeg tenker det er mye mer realt ovenfor din framtidige eks. å bare si det du må si, men ikke nødvendigvis mer enn det. Du trenger ikke greie ut, hvis du ikke vil, det holder å si at du vil ut av forholdet.

[AnonymBruker]

Jeg vet at det beste er å være fair og ikke dra det ut i tid. Men kjenner jeg blir kvalm når jeg tenker på det og ser det for meg. Er som om kroppen stritter i mot, synes det er ekstremt vanskelig å skulle stå i det ubehaget, og vite at jeg sårer noen. Synes det er mye enklere å bli dumpa selv, min egen sårbarhet veit jeg hvordan jeg skal håndtere.
Jeg har nok en jobb å gjøre med tanke på å kvinne meg opp til dette. 

Anonymkode: dcf54...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

(...) synes det er ekstremt vanskelig å skulle stå i det ubehaget, og vite at jeg sårer noen. 

Anonymkode: dcf54...07d

Det vet du jo faktisk ikke. Kanskje han også ønsker å bli kvitt deg. 

Anonymkode: ea02a...9f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2024 den 9.33):

Det vet du jo faktisk ikke. Kanskje han også ønsker å bli kvitt deg. 

Anonymkode: ea02a...9f6

Nei, han gjør ikke det. Det er det som gjør det så vanskelig. Hadde jeg trodd at han kanskje følte det på samme måte, hadde det nok vært enklere, da jeg ikke hadde måttet stå i ubehaget på samme måte.
Er så ukomfortabel med å skulle være grunnen til at noen blir lei seg. I tidligere forhold som ble slutt, har det egentlig vært en "lettelse" når de har gjort/sagt noe som virkelig er over streken, for da er det mer "legitimt" å avslutte. Og jeg ser jo at jeg skulle gått tidligere, men fikk det ikke til.
Er det bare jeg som tenker slik? Synes folk flest at det er enkelt/ikke noen følelsesmessig big deal å avslutte et forhold når den andre parten blir lei seg?
Kan være jeg må jobbe med selvhevdelse etc, men hvordan gjør man det?
 

Anonymkode: dcf54...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.11.2024 den 23.16):

Jeg er nok litt konfliktsky, og synes det er veldig vanskelig å skulle såre noen..

Er du en tøff og "rett-på-sak"-type som greier å dumpe noen med enkelhet, er du nok ikke rette person for meg å få råd fra, da jeg ikke er skrudd sammen slik.
 

Anonymkode: dcf54...07d

 

AnonymBruker skrev (På 9.11.2024 den 23.30):

Føler det litt som at du er Phoebe og jeg er Chandler i den Friends-episoden hvor de begge skulle gjøre det slutt med kjærestene sine... 😅

Anonymkode: dcf54...07d

du vil ha råd men du vil ikke ha råd 🤦‍♀️ det eneste rådet er jo å bare si det som det er, noe annet er ikke mulig - det er ingen annen uvet, om du ikke skal bli da fordi du er for konfliktsky til å ta ansvar for deg og din lykke rett og slett. 

Anonymkode: 068a8...50a

[Rebecca30]

Jeg har vært der selv, og jeg vet hvor tungt det er å ta den praten. Jeg hadde en kjæreste som jeg var glad i, men jeg innså at vi ikke kom til å finne den roen vi trengte sammen. Det var hjerteskjærende, og jeg gruet meg lenge til å si det høyt. Men til slutt satte jeg meg ned med ham og sa det som det var – ærlig og respektfullt. Det var tøft, tårene kom fra begge, men etterpå føltes det som om en stor byrde var løftet. Jeg tror det er viktig å forstå at ærlighet, selv om det sårer i øyeblikket, gir begge muligheten til å finne lykken man fortjener. Ta deg tid, og vær snill med deg selv i prosessen.

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2024 den 0.21):

Jeg vet at det beste er å være fair og ikke dra det ut i tid. Men kjenner jeg blir kvalm når jeg tenker på det og ser det for meg. Er som om kroppen stritter i mot, synes det er ekstremt vanskelig å skulle stå i det ubehaget, og vite at jeg sårer noen. Synes det er mye enklere å bli dumpa selv, min egen sårbarhet veit jeg hvordan jeg skal håndtere.
Jeg har nok en jobb å gjøre med tanke på å kvinne meg opp til dette. 

Anonymkode: dcf54...07d

Du kan jo skrive et brev, der du forklarer hvordan du føler det, hvis du har lyst til det? Noen ganger kan det være enklere å formulere seg skriftlig....Så må du jo være der når han evt leser det tenker jeg da....

Da slipper du ihvertfall å si så mye hvis det er veldig vanskelig for deg....

Endret 13. november 2024 av Irak

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

 

du vil ha råd men du vil ikke ha råd 🤦‍♀️ det eneste rådet er jo å bare si det som det er, noe annet er ikke mulig - det er ingen annen uvet, om du ikke skal bli da fordi du er for konfliktsky til å ta ansvar for deg og din lykke rett og slett. 

Anonymkode: 068a8...50a

Da tror jeg ikke vi ser dette på samme måte. Poenget mitt var at folk er forskjellige. 
Når noen sliter med noe og synes ting er vanskelig, er det ikke alltid så mye hjelp i å høre "det er jo bare å gjøre sånn og sånn", fra mennesker som ikke har samme utgangspunkt. 
Hvis noen har sosial angst, og sliter med å ta buss eller henvende seg til offentlige instanser, er det ofte nyttigere å få råd fra andre som har følt på det samme, og som kan fortelle noe om hvordan de håndterte og overkom situasjonen. Å bli fortalt av noen som ikke har sosial angst at det "bare er å ta bussen del vel, ellers får du gå" er ikke spesielt hjelpsomt. 

Anonymkode: dcf54...07d

[AnonymBruker]

Rebecca30 skrev (16 minutter siden):

Jeg har vært der selv, og jeg vet hvor tungt det er å ta den praten. Jeg hadde en kjæreste som jeg var glad i, men jeg innså at vi ikke kom til å finne den roen vi trengte sammen. Det var hjerteskjærende, og jeg gruet meg lenge til å si det høyt. Men til slutt satte jeg meg ned med ham og sa det som det var – ærlig og respektfullt. Det var tøft, tårene kom fra begge, men etterpå føltes det som om en stor byrde var løftet. Jeg tror det er viktig å forstå at ærlighet, selv om det sårer i øyeblikket, gir begge muligheten til å finne lykken man fortjener. Ta deg tid, og vær snill med deg selv i prosessen.

Takk for forståelse og at du delte din erfaring ❤️
Var du preget eller berørt i lang tid etterpå, eller gikk det bedre enn du fryktet?
Vet du hvordan det gikk med ham etterpå?

Anonymkode: dcf54...07d

[Rebecca30]

Takk for at du spør ❤️ Jeg var definitivt preget i starten, men det gikk bedre enn jeg hadde fryktet. Etter hvert følte jeg at jeg hadde gjort det riktige, og at vi begge kunne begynne på nytt. Når det gjelder ham, har han også kommet seg og funnet veien videre, så det er godt å vite at vi begge har hatt muligheten til å vokse. Det tar tid, men det blir bedre!

[mebeforeyou]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2024 den 0.21):

Jeg vet at det beste er å være fair og ikke dra det ut i tid. Men kjenner jeg blir kvalm når jeg tenker på det og ser det for meg. Er som om kroppen stritter i mot, synes det er ekstremt vanskelig å skulle stå i det ubehaget, og vite at jeg sårer noen. Synes det er mye enklere å bli dumpa selv, min egen sårbarhet veit jeg hvordan jeg skal håndtere.
Jeg har nok en jobb å gjøre med tanke på å kvinne meg opp til dette. 

Anonymkode: dcf54...07d

Når det blir så ubehagelig vondt av å ikke gjøre noe med situasjonen, hvorfor ikke likevel bare si det som det er? Begge deler gjør jo like forbaska vondt. Eneste du oppnår er å forlenge smerten.

[AnonymBruker]

IKKE GJØR DET SLUTT I SAMME ROM SOM HAN!!!!! IKKE FLERE PARTNERDRAP NÅ PLEASE 

Anonymkode: 42369...6ae