Når Kjæresten ikke vil snakke

[Gjest blåmobil]

Jeg har vært sammen med samme gutt i 5 år nå,( samboere i 5 mnd) det har gått i bølgedaler, men mye godt å se tilbake på.

Den siste uken har han vært veldig stille og vært på mange kveld/ nattlige kjøreturer for å tenke som han sier.

Hva han tenker på vil han ikke ut om, han må bare fundere på livet.

I går fant jeg et bilde av ei jente på pc`n og dette vil han i hvertfall ikke snakke om, for siden det er hans pc, kan han gjøre som han vil, mener han!

Jeg ble veldig såret og fortvilet over at han kan gjøre slik mot meg.

Så det siste døgnet har det ikke vært noe kjærlige klapp, annet enn et lite kyss i dag tidlig.

Jeg trenger nærkontakt for å vite at alt er OK, det er jo ikke det når han mottar bilder av fremmede jenter, men uansett.

Han vil ikke ut med hva han tenker på og er veldig avvisende i svarene, han kan småjabbe litt om dagligsagse ting, men om forholdet vårt, da holder han kjeft.

Hvordan få han til snakke?

Jeg har fortalt han at jeg ikke orker dette stort lengre, men han vet ikke når jeg får tilbake den gode kjærlige og omtenksomme kjæresten min( måtte jo spør om dette i en melding så klart)

[Gjest Mamma Mø]

Uff...

Dette hørtes ikke bra ut!

Nå vet jo jeg veldig lite om deres forhold, så det blir bare gjetninger og jeg kan jo ta feil... men på meg virker det som om han er i ferd med å "bygge ned" forholdet. Særlig hvis det er en påtagelig forandring ville jeg blitt mistenksom.

Nattlige kjøreturer for å tenke- hva er det han trenger å tenke så mye på da? Som han ikke vil diskutere med deg?

Jeg synes du bør gjøre det helt klart hva du mener om situasjonen. Det er tydelig at du føler deg usikker, så det må han tåle å høre. Kanskje du finner ut at du har rett i dine mistanker om at noe er galt, og det vil jo være forferdelig- på den annen side er det vel like greit å få vite det så fort som mulig?

Og hvis alt har en uskyldig forklaring, så vil det iallefall være godt for deg å få det!

Men tror nok han trenger å høre nøyaktig hvor fortvilet dette gjør deg...

Lykke til!

[Gjest blåmobil]

han sier han ternger tid, og jeg har fortalt han hvordan jeg føler allt dette, flere ganger.

Spurte han tom om han vil satse på oss 2, men får bare noe misvisende svar tilbake..

han er utrolig vanskelig å få i tale om slike ting, og akkurat nå har jeg litt lyst å pakke kofferten å forlate han.

Men klarer ikke det heller, elsker han jo, men holder ikke ut at han er så stille og så mye alene.

Jeg mistenker jo at han treffer noen bak min rygg, det nekter han for, men det gjør vel alle som er utro?!

[Gjest blåmobil]

og som et tillegsprøsmål:

Hvor mye skal man fotelle den andre part?

Skal en ha hemmeligheter for hverandre?

[Gjest Gjest]

Mannen sliter sannsynligvis med å forholde seg til det faktum at han ikke vil være sammen med deg lengre. Han er ikke moden for å face det fullt ut enda. Han forbereder seg på det.

Når den endelige beslutningen er tatt, så tror jeg ikke han da heller kommer til å bruke så mye ord på budskapet.

[Gjest mamma mø]

og som et tillegsprøsmål:

Hvor mye skal man fotelle den andre part?

Skal en ha hemmeligheter for hverandre?

←

Slik jeg ser det, trenger man ikke å fortelle alt, man har rett til privatliv også i et forhold. Men det finnes grenser, og en av dem er overtrådt når du føler deg ukomfortabel med hans hemmeligholdelse.

Mannen min og jeg er enige om at små hemmeligheter kan man ha, men ikke store. Magefølelsen forteller alt man trenger å vite om den saken- man vet jo som oftest veldig godt når man burde fortelle noe...

Det med utroskap blir bare gjetning fra min side. Det kan hende han er det (forestiller meg at kona til min eks opplevde forholdet til mannen sin omtrent som du gjør... har en svart fortid som elskerinne...) og det kan hende han ikke er det.

Uansett viser han liten innsatsvilje for forholdet deres, og det synes jeg er et dårlig tegn. Hvor lenge er du villig til å vente før han gir noe annet enn "misvisende svar"? Hvor lenge orker du å leve i uvisse? Skjønner veldig godt at dette er vanskelig, særlig når du har så mye følelser for ham- men synes virkelig at denne mannen burde bli satt til veggs og avkrevd noen ærlige svar.

og hvis han bare er sløv og fraværende av andre grunner, bør han få opp øynene for hva oppførselen hans gjør med deg...

HÅPER at alt ordner seg for deg (dere?)!!

Klem Mø

[Gjest Gjest]

Ny dame på gang. Ganske sikkert.

[Gjest Piper]

Hva om du våger å pakke en bag, for å gi han litt tid? Si du ikke orker å bo under samme tak som han nå, men behøver litt tid du også. Kanskje han da kan få tenke i fred, og der han få føle på hvordan det er uten deg.

Av og til må vi våge å satse for å vinne, og jeg tror jeg ville valgt en slik løsning. For som det er nå, kan han oppfatte deg som "masete". Desto mer du "maser", jo mer avstand tar han til deg. Så si at du behøver tid akkurat nå, for da tar du også over kontrollen på ditt eget liv.

Blir det slutt av den grunn, mener jeg at det ikke var meningen at det skulle være dere to.

[Gjest blåmobil]

jo du Piper, om jeg bare hadde vært tøff nok til å pakke en bag å bo fra en en uke eller så, men jeg er ikke det, ikke har jeg plass å bo heller( foreldrene mine er uaktuelle)

men du har rett, kanskje han synes jeg maser mye, men det er slik jeg er, men nå skal jeg prøve å ikke mase og se å som skjer.

akkurat nå er han mer kompis er kjæreste synes jeg, siden ikke det er noe kjærlige tegn.

Men han halvsov da jeg gikk på jobb i dag, og da jeg spurte han om han ville ha kyss så nikket han, så han vil ha kyss, men vil ikke ta iniativet liksom..

[Gjest Gjest]

Synes det han driver med er drittsekktendenser. Når man vet man har et menneske i livet sitt som sitter med en masse spørsmål så besvarer man dem etter beste evne og der man ikke har noen klare svar sier man det. Men man tumler ikke med tanker som gjelder fremtiden for forholdet alene. Man er ærlig. Jeg synes Piper's forslag var glimrende. Men forstår at det i blant kan være vanskelig å gjennomføre sånn på sparket.

[Lenestol]

Det hadde det problemet med min kjære i sommer. (Vi har vært sammen i 3 år, bodd sammen i 2,5 år. ) Han var rett og slett en dust, overlegen og hemmelighetsfull, snakket om at han ville vekk o.s.v.. Jeg fikk hverken kyss, klapp eller klem. Prøvde flere ganger å finne ut hva det var, men han hadde aldri noe svar. Han kunne gå på jobb om morgenen, og ikke komme hjem før klokken 7 morgenen etterpå (!). Jeg fant også bilder på PCen hans, der han hadde brukt mitt webkamera og tatt bilder av seg selv i bar overkropp. I tillegg så jeg at han hadde snakket med flere jenter (som jeg enda ikke har truffet) på mobilen sin (Ja, jeg MÅTTE jo skjekke!), samt laget profil på deiligst.no.

Etterhvert skjønte jeg at han var inne i en depresjon. Tror det var karriere, forventninger fra foreldre og meg, samt det faktum at vi bor litt borte fra vennene hans som gjor det at han ble deprimert. (Hadde den samme erfaringen som deg: han lå og sov om morgenen, og da jeg skulle gå, spurte jeg om han ville ha en suss på kinnet, og det ville han faktisk...)

Men uansett. Han kom over det til slutt. Han fikk orden på ting, og er nå den gode gamle gutten min igjen. Er det noe jeg har lært av dette, så er det at ikke alle er åpne når de har problemer, og det hjelper ikke å mase på dem. MEN det forsvarer ikke det faktum at han behandlet meg som en dritt, men dette har vi snakket ut om i ettertid. Vi har blitt enige om at han har lov å bli deprimert (dersom han skulle bli det igjen), men han får ikke lov til å ekskludere meg fordet. Det har han sagt seg enig i.

Ok... måtte bare dele denne erfaringen.. vet ikke om det er det som "feiler" din kjære, men fikk bare flashback til min egen situasjon da.

Håper det går bra med deg, og at du finner ut av ting etterhvert.

Klem fra meg

Endret 28. februar 2006 av Lenestol

[Gjest blåmobil]

takk lenestol, det var godt med et mer positivt svar enn " han vil dumpe deg/ er utro" kanskje er han faktisk deprimert.

Hvordan fant du ut at din kjære var deprimert?

kan jeg rett å slett spørre han om han er deprimert? vet han sliter med penger/ familiesavn så kanskje er løsningen lettere enn antatt..

selv om ikke deprasjon er noe å tulle med, er det bedre det enn at han vil dumpe meg eller er utro.

[Gjest Gjest]

Er imponert over at en mulig depresjon kan opveie for at fyren driver og fraterniserer med andre damer... det der kjøper jeg ikke.

[Aeriana]

Jo, det er faktisk mulig. Jeg er fortsatt like overrasket over hvordan mange menn velger å håndtere sine egne følelser og tanker. De skal på død og liv iallfall ikke snakkes om, og mange trenger en bekreftelse på at de fortsatt er attraktive og interessante for andre damer. En flukt fra seg selv tror jeg.

[hecuba]

Det fungerer virkelig ikke å leve i et forhold hvor man behandler hverandres følelser som porselensdukker fordi man vil unngå ukomfortable samtaler/situasjoner. Kommunikasjon og evnen til å føle en samtale og si ting en tenker på er et behov på lik linje med intimitet for meg, og jeg kunne ikke vært i et forhold hvor dette manglet.

Kanskje du kan si ifra på forhånd at: ""Jeg synes vi bør snakke litt sammen i dag, jeg. Det er ikke farlig, altså, men jeg har behov for å snakke meg deg om ting jeg har tenkt i det siste." Kanskje?

[Tekumseeh]

Jeg bor sammen med ei som har hatt en del sånne perioder. Hun har vanskelig for å snakke om ting.

Jeg har gått mange ganger og 'vært på tuppa,' har jeg gjort noe? feiler det deg noe? er du ikke glad i meg lenger?

Men etter at dette har gjentatt seg så mange ganger, bryr jeg meg ikke lenger. Nå er jeg også like taus selv.

Så et forhold der én vil prate, den andre ikke, det er ikke enkelt.

Og hvordan blir det da hvis en skikkelig krise dukker opp som f.eks. dødsfall i nærmeste omgangskrets, alvorlig sykdom, at man blir arbeidsledig osv..

Så jeg har distansert meg for å ikke slite meg ut. Så det er ikke veldig romantisk for tia...

[Lenestol]

takk lenestol, det var godt med et mer positivt svar enn " han vil dumpe deg/ er utro" kanskje er han faktisk deprimert.

Hvordan fant du ut at din kjære var deprimert?

kan jeg rett å slett spørre han om han er deprimert? vet han sliter med penger/ familiesavn så kanskje er løsningen lettere enn antatt..

selv om ikke deprasjon er noe å tulle med, er det bedre det enn at han vil dumpe meg eller er utro.

←

Jeg konkluderte egentlig med at han var deprimert selv. Leste litt om menn og depresjon på nettet, og fant ut at mye stemte med min kjære. Dessuten var han egentlig sjelden oppstemt, satt forran PCen en del, ville kjøpe seg motorsykkel (dette var vel bare noe han sa da, har aldri hørt om det etterpå), mye ute og drakk etc. T.o.m. kameratene hans merket forskjell på han (han ene lurte faktisk på om han hadde et alkoholproblem..)

Jeg må innrømme at jeg var SÅÅÅ *viser et bittelite mellomrom mellom tommel og pekefinger* langt i fra å kicke han ut, men jeg kom liksom aldri så langt før han "ble glad igjen". Men det var et hellvette da det holdt på. Har aldri grått så mye, eller følt meg så ensom, eller ringt så mye til mamma.

Jeg spurte han aldri om han hadde en depresjon, men jeg husker jeg sa til han "Jeg vet at du ikke har det så lett nå, at du er deprimert eller noe sånn. Men husk at jeg er her for deg hvis du trenger meg." ...fant ut etterhvert at det beste var å bare minne han på det av og til (at jeg var der for han), og ikke mase så mye på ham. ..var gjerne mer en venninne enn kjæreste i den perioden. Men jeg tror han trengte det. Etter at han "ble glad igjen" har han nærmest forgudet meg. ...så jeg er glad nå for at jeg holdt ut.

Jeg vil ikke si til deg at du MÅ holde ut, eller at du må kicke han ut. Du vet selv hva du klarer og vil. Bare husk å ta vare på vennene dine - de er god støtte.

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre.

[Gjest blåmobil]

så rart å finne dette inlegget igjen, over 1,5 år siden det ble skrevet, hsker så godt at jeg var trist da typen ikke ville snakke!

Det er nå en x, JEG gjorde det slutt ca 1-2 uker etter jeg hadde skrevet inleggene, han var utro!!! Nå er jeg verdens lyggeligste igjen,med en super kjæreste/samboer, som er mye bedre enn x en på alle måter og som aldri ville gjort noe slikt mot meg igjen!!!

takk for alle råd!

[Gjest Gjest]

Så fint å høre at det gikk bra med deg til slutt. Men hva skjedde med eksen? Hadde han vært utro lenge? Var han enig i avgjørelsen om å gjøre det slutt? Godt å høre at en kan reise seg og bli glad såpass kort tid etter at et langvarig forhold som ender med svik. Bra for deg!

[Gjest blåmobil]

Jo det som skjedde; Alt ordnet seg etter et par dager etter jeg hadde skrevet her inne, og vi begynte av en merkleig grunn å snakke om å gifte os(hadde vært forlovet i 3 år) og alt var veldig bra, han lovte at jeg kunne stole på han og at om jeg ønsket skulle jeg kunne se på alle innkommende meld..

Så 2 dager senere, mens han sov, tikket det inn en meld fra et ukjent nr, hvor det stod" har ikke hørt fra deg på lenge, alt bra? Savner deg, klem"

jeg svarte tilbake og jenta ringte opp, vi pratet litt, og det viste seg at hun også var sammen med min kjæreste!!!!

dagen etter kom det en meld på min tlf hvor det stod; Ikke hør på henne, det er bare n sjalu x, det er deg jeg vil ha" Og da skjønte jeg at den meld ikke var til meg, men henne, o jeg dro hjem fra jobb den dagen, pakket klær og dro til ei veninne,.

etter mye frem og tilbake flyttet jeg ut 1 mnd senere, og vi holdt desverre kontakten i 2-3 mnd etterpå, jeg angret at jeg hadde gjort det slutt.

Men en dag våknet jeg og innså hva jeg drev med, og prøvde å bryte all kontakt. Desverre ikke så lett. Han var psyko og truet meg og gav seg ikke med å ringe og sende meld, men jeg sluttet å svare han og etter 6 mnd gav han seg!

3 mnmd etter det ble slutt traff jeg han som nå er min kjæreste, hadde jeg ikke truffet han er jeg redd jeg hadde gått tilbake til x en.

Han hadde vært utro tidligere, det visste jeg, men hadde tilgitt.. Han ville faktisk ikke at det kulle være slutt, underlig nok, han trodde vel at han kunne fortsette å manipulerer meg!

Men jeg og alle jeg kjenner er veldig glad for at jg kom meg vekk.