Føler meg ekskludert på skolen og vurderer å droppe ut av studiet. Trenger gode råd🥺

[AnonymBruker]

Jeg var i en lignende situasjon. Var i en velfungerende gruppe, så tok vi inn en annen som hadde hoppet fra gruppe til gruppe hele studiet. Så begynte hun å ødelegge vår gruppe også, med å baktale og forsøke å skvise meg ut. Jeg tok det opp med de andre, sa at dette var jeg for gammel til å være med på, at hvis de insisterte på å beholde hun som ikke bidro i gruppen og forsøkte å ødelegge den, så var det greit, men da valgte de også bort meg. De tørte ikke å ta kampen, tryglet meg om å bli.

Jeg kunne kanskje ha kommet inn i en annen gruppe, men fant ut at jeg faktisk stolte på meg selv og egen kunnskap og evne til å skrive, så jeg valgte å skrive alene. De to andre klaget til meg om hvor vanskelig det var i gruppen deres nå, og jeg sa at det var noe de selv fikk finne ut av.

Med å skrive alene fikk jeg full kontroll på oppgaven, var ikke avhengig av at andre skulle skrive sin del, og kunne derfor ha den fremdriften jeg selv ville ha. Hun som ødela gruppen bidro minimalt, så i praksis var det de andre to som skrev oppgaven, for det hun skrev var altfor dårlig både når det gjaldt det faglige og det språklige. Jeg gjorde det godt, de fikk et litt under middels resultat.

Dere skal ikke begynne å skrive før etter nyttår, Ts, og det betyr at du har tid til å forberede deg! Jeg valgte å begynne forberedelesene til oppgaven flere måneder på forhånd, leste meg opp på ting som var relevante, gjorde små notater, noterte kilder osv. Brukte ikke mye tid i slengen på det, men hadde oppgaven i hodet daglig, om ikke annet så tenkte jeg på den. Så når alle skulle begynne å skrive, da hadde jeg allerede ferdig problemstilling(er), hadde god oversikt over aktuell litteratur, hadde skummet gjennom mye av dette, hadde masse gode kilder og linker allerede. Brukte noen minutter her og der på dette frem til den avsatte skrivetiden startet. Dette gjorde at jeg kunne fordype meg mer i det, bli langt mer presis enn jeg ellers hadde rukket. Selvfølgelig var det både ensomt og frustrerende tidvis, spesielt det at jeg ikke hadde noen å diskutere ting med. Men da jobbet jeg aktivt med å diskutere temaene med meg selv, for og imot ulike vinklinger osv.

Du er allerede en såpass god student, at dette fikser du, Ts! Å avslutte studiet fordi tre medstudenter ikke inkluderer, det er uaktuelt. Jeg vil tro at de andre som sa nei til å endre sine avtalte grupper allerede vet at de jobber godt sammen, og er redd for hva en endring av gruppen vil gjøre med samarbeidet. I tillegg er det nok noen av dem som allerede har kommet et godt stykke i tankeprosessene rundt oppgaven, og at det da kan være vanskelig å ta inn en ny person som kanskje ikke liker dette eller vinkling de ønsker. Det er helt fair å føle på, og mange av dem har nok mer enn nok med ev. jobb ved siden av, familie m.m., og har bare ikke overskudd til særlige endringer nå i innspurten. Så ikke ta det personlig! ❤️ 

Det jeg synes du skal gjøre er å snakke på nytt med ansvarlige for oppgaven på skolen. Siden opplegget er laget for at man skal være to eller flere, men dette nå ikke er mulig, så bør arbeidskravet justeres slik at det også er tilpasset de (deg) som kommer til å skrive alene. Dette er viktig for de som kommer etter deg også, fordi det ikke er helt uvanlig å oppleve det du opplever, eller at noen rett og slett skriver bedre alene enn sammen med andre, ergo noe skolen må ha en plan for.

Anonymkode: 35d28...7ca

[AnonymBruker]

For noen kjipe folk! Har nesten vanskelig for å forstå at de er voksne. Men du er tøff som står løpet ut! Enig i at du må ta opp med faglærer at vurderingskriteriene må endres for deg som skriver alene. Syns også du bør nevne for denne personen at du får følelsen av at det er bakgrunnen din som gjør at du er den eneste ingen vil samarbeide med, for studiestedet skal beskytte deg mot diskriminering. Og bør da, som et minstekrav, tilpasse vurderingskriteriene.

Anonymkode: 89395...f40

[Summeer]

Her ville jeg enten gjort det alene eller bedt skolen om unntak fra regelen om max tre siden de bidro til at du havnet i denne situasjonen siden de godkjente at hun ene skulle være alene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

For et sjarmerende menneske du er da. Hadde foretrukket ei som ts å jobbe med anyday over sånne som deg. 

Du skjønner godt at voksne mennesker som skal ta en master og sannsynligvis jobbe som ledere har null og niks omstillingsevne og ikke evner å samarbeide med noen de ikke kjenner på masternivå? 🧐 Beklager, men da har man ingenting på masternivå å gjøre. Et snev av fleksibilitet og endringsvilje bør man faktisk ha når man tar videreutdanning. 

Ts, du må bare holde ut. Dette er barnslige holdninger og du er bedre enn dette. Trøst deg med at det er MYE enklere å skrive oppgave alene enn i dårlig samarbeidsmiljø. Å skrive oppgave med folk som ikke kan omstille seg vil du helst ikke, det er et pes. Nå slipper du det, flaks for deg! 

Anonymkode: d05d1...30d

Gruppearbeid i utdanningssammenheng kan være krevende, noe alle kjenner til, og som også er en gjenganger i diskusjonen her inne. Hvis man da finner en medstudent (eller tar utdanningen sammen med en kollega) man fungerer fint sammen med og har innarbeidet en rutine i samarbeid med, så forstår jeg godt at man ikke ønsker å få tvangsinnsatt en person i teamet som man ikke kjenner, ikke vet hvordan fungerer og som muligens ikke ønsker å jobb på samme tema og metode man har sett for seg. Det er krevende å skrive master, spesielt når man gjør det i tillegg til jobb. Da trenger man godt samarbeid for ikke å bukke under (her snakker jeg av erfaring), i tillegg til at man betaler penger for å gå og ofte har krav fra jobb som skal oppfylles ifm studiet. Ts sier at de andre er mye eldre enn henne og allerede i jobb, dvs at hun er uten sørlig erfaring fra feltet, hvilket også vil virke inn på hvordan hun oppfatter faglige tema, problemstillinger og retningsvalg. Det ikke noe galt i det, men det kan ha en del å si for hvorfor andre foretrekker andre samarbeidspartnere. Jeg hadde heller ikke ønsket å potensielt få spolert masteren min eller få dårligere karakter, fordi jeg ble tvunget til samarbeid med klassens outsider. Så selv på masternivå av folk som er ledere så kan jeg godt forstå reaksjonen. Uten A på masteren ville jeg ikke fått jobben jeg har i dag, men så fikk jeg også velge partner selv. Å ta master ved siden av jobb etter flere år i arbeidslivet viser fleksibilitet og omstillingsevne i massevis, så her aner du faktisk ikke hva du snakker om.
 

Det er godt mulig at ts er kjempeflink og et godt tilskudd, men når hun ikke har å bli kjent med gjengen og vise hva hun er god for på ett år, så sier jo det noe om hvor lite hun har vært delaktig. Ingen sparker ut et gruppemedlem som fungerer bra og bidrar mye, så det er jo mulig at hun ikke har vært så aktiv og deltakende som hun selv tror.  Ettersom de andre mener de er mer på samme sted, så vil jeg tro det også handler en del om at hun er uerfaren mens de er mer erfaren i fagfeltet. Imidlertid lar dette seg fint løse ved at ts skriver oppgavene alene, som på mange måter kan være enklere enn å gjør det i en gruppe. 

Anonymkode: ed09c...3c6

[AnonymBruker]

Jeg har opp levd noe tilsvarende TS og jeg vet hvor vondt det gjør 😢 Jeg har aldri hatt problemer med å skaffe med venner/bekjente hverken på skole, fritid eller jobb tidligere eller senere, men akkurat i denne klassen var det bare ikke plass til meg 🤷‍♀️ Jeg valgte å droppe ut fordi jeg syntes det var så vanskelig og mitt råd til deg er: IKKE GJØR SOM MEG!

Nå i etterklokskapens lys så burde jeg bare tenkte: Fuck you, dette fikser jeg, brettet opp armene og gjort det alene. Det var snakk om noen små måneder. Ikke la disse folkene ødelegge for deg! Jeg angrer som en hund på at jeg ga meg, men der og da var dette den enkleste utveien.

Anonymkode: 386c2...8c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gruppearbeid i utdanningssammenheng kan være krevende, noe alle kjenner til, og som også er en gjenganger i diskusjonen her inne. Hvis man da finner en medstudent (eller tar utdanningen sammen med en kollega) man fungerer fint sammen med og har innarbeidet en rutine i samarbeid med, så forstår jeg godt at man ikke ønsker å få tvangsinnsatt en person i teamet som man ikke kjenner, ikke vet hvordan fungerer og som muligens ikke ønsker å jobb på samme tema og metode man har sett for seg. Det er krevende å skrive master, spesielt når man gjør det i tillegg til jobb. Da trenger man godt samarbeid for ikke å bukke under (her snakker jeg av erfaring), i tillegg til at man betaler penger for å gå og ofte har krav fra jobb som skal oppfylles ifm studiet. Ts sier at de andre er mye eldre enn henne og allerede i jobb, dvs at hun er uten sørlig erfaring fra feltet, hvilket også vil virke inn på hvordan hun oppfatter faglige tema, problemstillinger og retningsvalg. Det ikke noe galt i det, men det kan ha en del å si for hvorfor andre foretrekker andre samarbeidspartnere. Jeg hadde heller ikke ønsket å potensielt få spolert masteren min eller få dårligere karakter, fordi jeg ble tvunget til samarbeid med klassens outsider. Så selv på masternivå av folk som er ledere så kan jeg godt forstå reaksjonen. Uten A på masteren ville jeg ikke fått jobben jeg har i dag, men så fikk jeg også velge partner selv. Å ta master ved siden av jobb etter flere år i arbeidslivet viser fleksibilitet og omstillingsevne i massevis, så her aner du faktisk ikke hva du snakker om.
 

Det er godt mulig at ts er kjempeflink og et godt tilskudd, men når hun ikke har å bli kjent med gjengen og vise hva hun er god for på ett år, så sier jo det noe om hvor lite hun har vært delaktig. Ingen sparker ut et gruppemedlem som fungerer bra og bidrar mye, så det er jo mulig at hun ikke har vært så aktiv og deltakende som hun selv tror.  Ettersom de andre mener de er mer på samme sted, så vil jeg tro det også handler en del om at hun er uerfaren mens de er mer erfaren i fagfeltet. Imidlertid lar dette seg fint løse ved at ts skriver oppgavene alene, som på mange måter kan være enklere enn å gjør det i en gruppe. 

Anonymkode: ed09c...3c6

Det er tydelig at du er en av de menneskene som bidro til å eksludere andre på grunnskolen, og fortsatt ikke har kommet deg ut av dette stadiet. Men du unnskylder deg med at «man må jo få samarbeide med de man vil». Kanskje på tide og bli voksen, og se litt utenfor din egen verden? 

Som voksen og med masse arbeidserfaring burde du ha lært deg å tilpasse deg, og samarbeide med andre mennnesker uavhengig av erfaring, kjemi eller personlighet. Å skulle samarbeide med folk man ikke kjenner eller liker om oppgaver, bør kunne være en gylden mulighet til å tilegne seg og få andre perspektiver på ting. Samtidig som at man har mulighet til å spille hverandre gode. Det er ikke nødvendigvis alltid positivt å samarbeide med den man kjenner best.

Selv om du har erfaring fra feltet, betyr heller ikke det at det er en fordel når man tar videreutdanning. Jeg har aldri jobbet i feltet jeg tar master i, men ligger likevel på den øverste karakterskalaen. Men jeg har masse livserfaring på andre områder, som er svært relevant for feltet jeg studerer.

 

Anonymkode: 1bfaf...e3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hei! 
Beklager langt innlegg. Håper du kan lese og gi meg noen gode råd❤️

Vet dette høres barnslig ut, men, jeg går faktisk på videreutdanning. Jeg er selv 26 år, men de fleste er mye eldre enn meg. Vi har vært fire personer som har hatt en studiegruppe og skrevet hjemmeeksamener samt gruppeoppgaver sammen. Fremover kan vi ikke være fire, men må være tre, eller to og to. Før sommeren tok vi dette opp i studiegruppen, og en av dem ønsket å skrive alene av personlige årsaker. Dette måtte søkes om fra universitetet, og hun fikk det innvilget før sommeren. Vi tre andre dannet en gruppe og diskuterte temaene vi ville skrive om.

Nå i november hadde hun plutselig ombestemt seg, ettersom hun har skjønt at de kommende oppgavene og hovedoppgaven fra januar er store prosjekter. Jeg ser at de to jeg dannet gruppe med, samt hun som ombestemte seg, nå driver og planlegger arbeidet sammen. Uten å si et ord til meg har de dannet sin egen gruppe. Merk at på dette tidspunktet har alle i klassen allerede etablert grupper. Da jeg rolig spurte hva de tenkte, ettersom vi ikke kan være fire, fikk jeg til svar at de har bestemt seg for å skrive sammen og håper jeg finner en løsning. De begrunnet det med at de er mer like, har samme livsstil, små barn osv., så det passet dem bedre. Det var vondt at de ikke engang sa noe til meg.

Jeg skjønte også at de ikke var interessert i å dele gruppen i to slik at vi kunne skrive to og to.

Siden noen grupper består av to personer, gikk jeg rundt og spurte om jeg kunne bli med dem. Jeg fikk til svar at de var godt i gang (selv om vi ikke har startet med arbeidet).

Jeg fortalte emneansvarlig at jeg sto uten gruppe. Hun tok det opp i plenum og fortalte at ikke alle hadde funnet seg grupper, og at de som var to i gruppen, kunne ta inn en til. Da klikket hele klassen og mente læreren ødela planene deres. Læreren sa da at hun har styringsrett og kan styre gruppene. De kjeftet på læreren. Jeg ble oppriktig lei meg og følte meg flau.

Lærerne hadde en samtale med meg etterpå hvor de spurte hvilken gruppe de skulle «tvangsplassere» meg i. Jeg nektet og sa at jeg heller ville droppe studiet enn å komme i en gruppe som ikke ønsket meg. De var veldig lei seg, og det er jeg også. Jeg fikk innvilget å skrive alle disse prosjektene alene, men det frister lite å gå i klasse med denne gjengen. Jeg har mistet motivasjonen. Dette er fagpersoner, og flere av dem skal bli ledere eller er allerede ledere, teamledere, mellomledere osv.

!!!NB! Jeg er ikke en vanskelig person i det hele tatt. Jeg er ganske sjenert, men blir beskrevet som veldig kunnskapsrik. Jeg er lett å samarbeide med, og jeg har gjort min del og mye mer når vi skrev gruppeoppgaver og gruppeeksamener sammen. Jeg har bestått alle eksamener (er en B-student), men er dessverre ikke alltid så aktiv i klassen. Jeg er oppriktig lei meg på grunn av behandlingen jeg har fått av klassen. Jeg følte meg veldig ekskludert og vurderer nå å droppe ut eller hoppe over dette semesteret. Dette er en videreutdanning over to år, og jeg er egentlig ferdig i juni neste år.

NB! Siden jeg tror dette har noe med saken å gjøre: Jeg har utenlandsk opprinnelse, men jeg har bodd i Norge siden jeg var fire år. Jeg snakker flytende norsk, så det er ikke noe der. Jeg er som alle andre, men er mørkere enn de fleste nordmenn. Det er trist, men jeg tror dette kan være grunnen til at jeg er ekskludert. Jeg hater å trekke frem «ekskluderings-, diskriminerings- og rasisme-kortet», men hva i alle dager kan det ellers være?

Hva burde jeg gjøre? Hvordan få opp motivasjonen? Skal jeg hoppe over et semester? Droppe hele greia? Det er tross alt bare ca. 7-8 måneder igjen av studiet😭

Anonymkode: c6d27...c41

Du er for hårsår her. Nå fikk du innvilget å skrive alene så denne problemstillingen utgår. Det er den tidligere gruppen din som var useriøs.  

Sånn til senere så burde du sagt den faglig sterkeste gruppe. Og vært litt smart her... 

Anonymkode: a494e...67c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hei! 
Beklager langt innlegg. Håper du kan lese og gi meg noen gode råd❤️

Vet dette høres barnslig ut, men, jeg går faktisk på videreutdanning. Jeg er selv 26 år, men de fleste er mye eldre enn meg. Vi har vært fire personer som har hatt en studiegruppe og skrevet hjemmeeksamener samt gruppeoppgaver sammen. Fremover kan vi ikke være fire, men må være tre, eller to og to. Før sommeren tok vi dette opp i studiegruppen, og en av dem ønsket å skrive alene av personlige årsaker. Dette måtte søkes om fra universitetet, og hun fikk det innvilget før sommeren. Vi tre andre dannet en gruppe og diskuterte temaene vi ville skrive om.

Nå i november hadde hun plutselig ombestemt seg, ettersom hun har skjønt at de kommende oppgavene og hovedoppgaven fra januar er store prosjekter. Jeg ser at de to jeg dannet gruppe med, samt hun som ombestemte seg, nå driver og planlegger arbeidet sammen. Uten å si et ord til meg har de dannet sin egen gruppe. Merk at på dette tidspunktet har alle i klassen allerede etablert grupper. Da jeg rolig spurte hva de tenkte, ettersom vi ikke kan være fire, fikk jeg til svar at de har bestemt seg for å skrive sammen og håper jeg finner en løsning. De begrunnet det med at de er mer like, har samme livsstil, små barn osv., så det passet dem bedre. Det var vondt at de ikke engang sa noe til meg.

Jeg skjønte også at de ikke var interessert i å dele gruppen i to slik at vi kunne skrive to og to.

Siden noen grupper består av to personer, gikk jeg rundt og spurte om jeg kunne bli med dem. Jeg fikk til svar at de var godt i gang (selv om vi ikke har startet med arbeidet).

Jeg fortalte emneansvarlig at jeg sto uten gruppe. Hun tok det opp i plenum og fortalte at ikke alle hadde funnet seg grupper, og at de som var to i gruppen, kunne ta inn en til. Da klikket hele klassen og mente læreren ødela planene deres. Læreren sa da at hun har styringsrett og kan styre gruppene. De kjeftet på læreren. Jeg ble oppriktig lei meg og følte meg flau.

Lærerne hadde en samtale med meg etterpå hvor de spurte hvilken gruppe de skulle «tvangsplassere» meg i. Jeg nektet og sa at jeg heller ville droppe studiet enn å komme i en gruppe som ikke ønsket meg. De var veldig lei seg, og det er jeg også. Jeg fikk innvilget å skrive alle disse prosjektene alene, men det frister lite å gå i klasse med denne gjengen. Jeg har mistet motivasjonen. Dette er fagpersoner, og flere av dem skal bli ledere eller er allerede ledere, teamledere, mellomledere osv.

!!!NB! Jeg er ikke en vanskelig person i det hele tatt. Jeg er ganske sjenert, men blir beskrevet som veldig kunnskapsrik. Jeg er lett å samarbeide med, og jeg har gjort min del og mye mer når vi skrev gruppeoppgaver og gruppeeksamener sammen. Jeg har bestått alle eksamener (er en B-student), men er dessverre ikke alltid så aktiv i klassen. Jeg er oppriktig lei meg på grunn av behandlingen jeg har fått av klassen. Jeg følte meg veldig ekskludert og vurderer nå å droppe ut eller hoppe over dette semesteret. Dette er en videreutdanning over to år, og jeg er egentlig ferdig i juni neste år.

NB! Siden jeg tror dette har noe med saken å gjøre: Jeg har utenlandsk opprinnelse, men jeg har bodd i Norge siden jeg var fire år. Jeg snakker flytende norsk, så det er ikke noe der. Jeg er som alle andre, men er mørkere enn de fleste nordmenn. Det er trist, men jeg tror dette kan være grunnen til at jeg er ekskludert. Jeg hater å trekke frem «ekskluderings-, diskriminerings- og rasisme-kortet», men hva i alle dager kan det ellers være?

Hva burde jeg gjøre? Hvordan få opp motivasjonen? Skal jeg hoppe over et semester? Droppe hele greia? Det er tross alt bare ca. 7-8 måneder igjen av studiet😭

Anonymkode: c6d27...c41

Altså jeg tror absolutt ikke det er pga din opprinnelse. Det kan jo faktisk være det med alder, det er mye mer trolig. At du ikke er på samme sted i livet og at de tenker det er lettere å skrive med de. Synes likevel det er veldig dårlig gjort av de. Egentlig burde de fått litt trekk bare pga det. Nettopp fordi de skal videre som mellomledere og ledere. 

Jeg ville forsatt selv om det er vanskelig. Visst oppgaven er så stor å tung, ville jeg likevel latt med tvangsplasseres med noen. Så får de heller bli kjent med deg etterhvert. Tenkt på deg selv å hvor godt det blir å bli ferdig. 

Anonymkode: 8af74...4ec

[AnonymBruker]

Det eneste som hadde vært en forståelig forklaring/unnskyldning for oppførselen til medstudentene, som jeg kan komme på, hadde vært personlig hygiene. Jeg har noen ganger jobbet med noen som ikke har hatt personlig hygiene etter normal standard, og lukten har vært veldig sjenerende bare man er i samme rom som personen. Dette trenger ikke å være tilfelle her, men bare nevner det.

Anonymkode: 48c4f...dcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hei! 
Beklager langt innlegg. Håper du kan lese og gi meg noen gode råd❤️

Vet dette høres barnslig ut, men, jeg går faktisk på videreutdanning. Jeg er selv 26 år, men de fleste er mye eldre enn meg. Vi har vært fire personer som har hatt en studiegruppe og skrevet hjemmeeksamener samt gruppeoppgaver sammen. Fremover kan vi ikke være fire, men må være tre, eller to og to. Før sommeren tok vi dette opp i studiegruppen, og en av dem ønsket å skrive alene av personlige årsaker. Dette måtte søkes om fra universitetet, og hun fikk det innvilget før sommeren. Vi tre andre dannet en gruppe og diskuterte temaene vi ville skrive om.

Nå i november hadde hun plutselig ombestemt seg, ettersom hun har skjønt at de kommende oppgavene og hovedoppgaven fra januar er store prosjekter. Jeg ser at de to jeg dannet gruppe med, samt hun som ombestemte seg, nå driver og planlegger arbeidet sammen. Uten å si et ord til meg har de dannet sin egen gruppe. Merk at på dette tidspunktet har alle i klassen allerede etablert grupper. Da jeg rolig spurte hva de tenkte, ettersom vi ikke kan være fire, fikk jeg til svar at de har bestemt seg for å skrive sammen og håper jeg finner en løsning. De begrunnet det med at de er mer like, har samme livsstil, små barn osv., så det passet dem bedre. Det var vondt at de ikke engang sa noe til meg.

Jeg skjønte også at de ikke var interessert i å dele gruppen i to slik at vi kunne skrive to og to.

Siden noen grupper består av to personer, gikk jeg rundt og spurte om jeg kunne bli med dem. Jeg fikk til svar at de var godt i gang (selv om vi ikke har startet med arbeidet).

Jeg fortalte emneansvarlig at jeg sto uten gruppe. Hun tok det opp i plenum og fortalte at ikke alle hadde funnet seg grupper, og at de som var to i gruppen, kunne ta inn en til. Da klikket hele klassen og mente læreren ødela planene deres. Læreren sa da at hun har styringsrett og kan styre gruppene. De kjeftet på læreren. Jeg ble oppriktig lei meg og følte meg flau.

Lærerne hadde en samtale med meg etterpå hvor de spurte hvilken gruppe de skulle «tvangsplassere» meg i. Jeg nektet og sa at jeg heller ville droppe studiet enn å komme i en gruppe som ikke ønsket meg. De var veldig lei seg, og det er jeg også. Jeg fikk innvilget å skrive alle disse prosjektene alene, men det frister lite å gå i klasse med denne gjengen. Jeg har mistet motivasjonen. Dette er fagpersoner, og flere av dem skal bli ledere eller er allerede ledere, teamledere, mellomledere osv.

!!!NB! Jeg er ikke en vanskelig person i det hele tatt. Jeg er ganske sjenert, men blir beskrevet som veldig kunnskapsrik. Jeg er lett å samarbeide med, og jeg har gjort min del og mye mer når vi skrev gruppeoppgaver og gruppeeksamener sammen. Jeg har bestått alle eksamener (er en B-student), men er dessverre ikke alltid så aktiv i klassen. Jeg er oppriktig lei meg på grunn av behandlingen jeg har fått av klassen. Jeg følte meg veldig ekskludert og vurderer nå å droppe ut eller hoppe over dette semesteret. Dette er en videreutdanning over to år, og jeg er egentlig ferdig i juni neste år.

NB! Siden jeg tror dette har noe med saken å gjøre: Jeg har utenlandsk opprinnelse, men jeg har bodd i Norge siden jeg var fire år. Jeg snakker flytende norsk, så det er ikke noe der. Jeg er som alle andre, men er mørkere enn de fleste nordmenn. Det er trist, men jeg tror dette kan være grunnen til at jeg er ekskludert. Jeg hater å trekke frem «ekskluderings-, diskriminerings- og rasisme-kortet», men hva i alle dager kan det ellers være?

Hva burde jeg gjøre? Hvordan få opp motivasjonen? Skal jeg hoppe over et semester? Droppe hele greia? Det er tross alt bare ca. 7-8 måneder igjen av studiet😭

Anonymkode: c6d27...c41

Kvinnedrama, lag kortere innlegg og øvd deg både på å formulere deg, kort, og på fungere sosialt. 

Anonymkode: 4b2bb...8bd

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hei! 
Beklager langt innlegg. Håper du kan lese og gi meg noen gode råd❤️

Vet dette høres barnslig ut, men, jeg går faktisk på videreutdanning. Jeg er selv 26 år, men de fleste er mye eldre enn meg. Vi har vært fire personer som har hatt en studiegruppe og skrevet hjemmeeksamener samt gruppeoppgaver sammen. Fremover kan vi ikke være fire, men må være tre, eller to og to. Før sommeren tok vi dette opp i studiegruppen, og en av dem ønsket å skrive alene av personlige årsaker. Dette måtte søkes om fra universitetet, og hun fikk det innvilget før sommeren. Vi tre andre dannet en gruppe og diskuterte temaene vi ville skrive om.

Nå i november hadde hun plutselig ombestemt seg, ettersom hun har skjønt at de kommende oppgavene og hovedoppgaven fra januar er store prosjekter. Jeg ser at de to jeg dannet gruppe med, samt hun som ombestemte seg, nå driver og planlegger arbeidet sammen. Uten å si et ord til meg har de dannet sin egen gruppe. Merk at på dette tidspunktet har alle i klassen allerede etablert grupper. Da jeg rolig spurte hva de tenkte, ettersom vi ikke kan være fire, fikk jeg til svar at de har bestemt seg for å skrive sammen og håper jeg finner en løsning. De begrunnet det med at de er mer like, har samme livsstil, små barn osv., så det passet dem bedre. Det var vondt at de ikke engang sa noe til meg.

Jeg skjønte også at de ikke var interessert i å dele gruppen i to slik at vi kunne skrive to og to.

Siden noen grupper består av to personer, gikk jeg rundt og spurte om jeg kunne bli med dem. Jeg fikk til svar at de var godt i gang (selv om vi ikke har startet med arbeidet).

Jeg fortalte emneansvarlig at jeg sto uten gruppe. Hun tok det opp i plenum og fortalte at ikke alle hadde funnet seg grupper, og at de som var to i gruppen, kunne ta inn en til. Da klikket hele klassen og mente læreren ødela planene deres. Læreren sa da at hun har styringsrett og kan styre gruppene. De kjeftet på læreren. Jeg ble oppriktig lei meg og følte meg flau.

Lærerne hadde en samtale med meg etterpå hvor de spurte hvilken gruppe de skulle «tvangsplassere» meg i. Jeg nektet og sa at jeg heller ville droppe studiet enn å komme i en gruppe som ikke ønsket meg. De var veldig lei seg, og det er jeg også. Jeg fikk innvilget å skrive alle disse prosjektene alene, men det frister lite å gå i klasse med denne gjengen. Jeg har mistet motivasjonen. Dette er fagpersoner, og flere av dem skal bli ledere eller er allerede ledere, teamledere, mellomledere osv.

!!!NB! Jeg er ikke en vanskelig person i det hele tatt. Jeg er ganske sjenert, men blir beskrevet som veldig kunnskapsrik. Jeg er lett å samarbeide med, og jeg har gjort min del og mye mer når vi skrev gruppeoppgaver og gruppeeksamener sammen. Jeg har bestått alle eksamener (er en B-student), men er dessverre ikke alltid så aktiv i klassen. Jeg er oppriktig lei meg på grunn av behandlingen jeg har fått av klassen. Jeg følte meg veldig ekskludert og vurderer nå å droppe ut eller hoppe over dette semesteret. Dette er en videreutdanning over to år, og jeg er egentlig ferdig i juni neste år.

NB! Siden jeg tror dette har noe med saken å gjøre: Jeg har utenlandsk opprinnelse, men jeg har bodd i Norge siden jeg var fire år. Jeg snakker flytende norsk, så det er ikke noe der. Jeg er som alle andre, men er mørkere enn de fleste nordmenn. Det er trist, men jeg tror dette kan være grunnen til at jeg er ekskludert. Jeg hater å trekke frem «ekskluderings-, diskriminerings- og rasisme-kortet», men hva i alle dager kan det ellers være?

Hva burde jeg gjøre? Hvordan få opp motivasjonen? Skal jeg hoppe over et semester? Droppe hele greia? Det er tross alt bare ca. 7-8 måneder igjen av studiet😭

Anonymkode: c6d27...c41

Trokke dette har noe med rasisme p gjøre. Du sier de andre er mye eldre enn deg og mange er gift og har barn. De er sikkert arrogante bitcher som tror de er bedre enn deg grunnet dette. Hev hodet ditt skriv oppgaven alene. Når du er ferdig trenger du ikke bry deg om de dritt folkene mer. Tragisk at mange av de har barn når de behandler folk slik

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er for hårsår her. Nå fikk du innvilget å skrive alene så denne problemstillingen utgår. Det er den tidligere gruppen din som var useriøs.  

Sånn til senere så burde du sagt den faglig sterkeste gruppe. Og vært litt smart her... 

Anonymkode: a494e...67c

Men hun hadde i utgangspunktet punktet ikke ønske om å skrive alene. Hun måtte jo få det innvilget stakkar når ingen ville skrive med henne. Hun første som søkte om å få skrive alene skulle ikke fått lov til å ombestemme seg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Her burde faktisk skolen bedt hun som ville skrive alene om å holde seg til det og at dere 3 andre skulle være en gruppe. Vet at dere er voksne mennesker, men når de 3 andre tydeligvis ikke er det så burde skolen, som voksne mennesker, gi beskjed om at man holder seg til planer og avtaler. 
 

Jeg tror jeg ville fortsatt alene. Kommet meg igjennom studiet og gått ut til normert tid. Du er ikke avhengig av andre for å få det til 😀 Stå på og vis at du kan! 

Anonymkode: ef815...ebf

Jeg tipper det er gode grunner for at hun skriver alene og fikk det innvilget. Ts skriver jo de andre i gruppen har barn, og til og med de har ikke søkt om å skrive alene. 

Det kan være ulike grunner til at de ikke vil..ts sier hun er sjenert, men bidrar. Kan det hende gruppen må dra mer ut av ta uten at hun tar iniativ selv? Oppfører seg rart uten å selv se det? Vil skrive og treffes på helt andre tidspunkt enn de andre (de med barn)? Ikke egentlig er lett å samarbeide med? Ikke vil skrive om det samme? Godt mulig disse tre vil skrive sammen da ingen av de vil skrive med ts alene. Og det er heller ikke lov å være 4. Da vil man heller skrive med to som man trives med.  Godt mulig de syns ts er ung og kan tenke seg å være mer med likesinnede selv om det kun er oppgave som skal skrives.

Det høres helt rart ut at ts skal tvangsplaaseres i en gruppe. Flere har startet, og det er lov selv om de enda offisielt ikke har begynt på oppgaven. Da må også ta innfinne seg med at gruppene allerede har avtalt tider å treffes, fordelt oppgaver, tema. 

Dette er en så spesiell situasjon at jeg ser ikke problemet med at ts bør få innvilget å skrive alene. Når noen får lov, bør ta også få lov. Det er snakk om få, ikke hele klassen. Se på det som en fordel. Du kan skrive når du vil, velge tema du ønsker og får du god karakter er det ene og alene pga din innsats! 

Anonymkode: e830f...660

[Majer]

Her handler det nok ikke så mye om deg som person utover at du ikke pusher mer. Men det kan man ikke kreve av deg heller. Den andre personen har mer av den samme livsstilen, og var sannsynligvis mer på- det er derfor hun ble valgt. Så sier det seg jo selv at de to andre er veldig korttenkte som tok henne inn på bekostning av deg. Det er som sagt ikke noe fornuften tilsier at du bør ta personlig. Veilederen/læreren burde nektet personen å erstatte din plass i gruppa. Da hadde problemet vært løst. 

Det kan også hende de vil ha med henne siden hun har mer arbeidserfaring enn deg og kan hjelpe deg opp og fram. Da jeg studerte på "eliteskole" ble man gjerne best kjent med de man kunne få bruk for senere. Executive utdanninger er ofte sånn. 

Selv i spesialstyrkene hvor kun en håndfull kommer inn hvert år, vil det være utfordringer i team. Selv blant topp 1% vil det alltid være en som er flinkest og en som er dårligst i x handling. Men når man skal på oppdrag er det sjeldent utholdenheten, IQen eller styrken som avgjør om man får bli med. Det er heller noe så banalt som hvilken spesialisering man har, samt erfaring. Spesialiseringen får man ikke gjort noe med der og da, så får man ikke være med så er det bare sånn. Du får heller ikke gjort noe med situasjonen annet enn å endre tankemønster. Ja, du føler deg teit, men de fleste andre tenker ikke det samme som deg. De kjenner ikke på de samme følelsene som deg. Hev deg over de to tullingene i klassen og bruk erfaringen du har fått for det den er verdt. Kan fort få bruk for den i arbeidslivet. 

Endret 10. november 2024 av Majer
La til

[Uanonym bruker]

Se det positive i det - det er som regel MYE lettere å skrive oppgaver alene enn sammen med andre. Gruppearbeid ender alltid enten med masse styr fordi folk er uenige, eller med at noen gjør mesteparten av jobben fordi de andre ikke gidder, eller (for faglig sterke) med at man får dårligere karakter enn man ville fått alene fordi faglig svakere medstudenter gjør oppgaven dårligere. Så er du faglig sterk, vil du absolutt tjene på å fullføre alene.

Det høres ut som kjipe folk, men det er jo veldig dumt å la det ødelegge framtida di. Drit i dem og fokuser på studiene.