Føler at man overvåkes når man er i et forhold.

[AnonymBruker]

Ikke at samboeren min gjør det nei, men litt føles det jo som. Han vet jo hvor jeg er og hva jeg gjør nesten til en hver tid.. Om jeg drar ut en ettermiddag må jeg jo si hvor jeg skal hvis ikke blir man jo bare mistenksom, noe jeg skjønner. Savner å kunne dra til byen og sette meg på en kafé uten at noen spør hvor jeg er og når jeg kommer hjem jeg.. 

Anonymkode: 12e70...e32

[AnonymBruker]

Merkelig å føle det slik. Er han veldig mye hjemme? Eller har dere begge lite fleksible jobber? 

Jeg stikker gjerne ut til lunsj, eller frisør, midt på dagen. Sier jo ikke fra, med mindre han er hjemme. Og så er vi jo begge på jobbreise innimellom. 

Men så har vi sporing, da, så kan raskt finne det ut selv om vi i utgangspunktet ikke vet 😅

Anonymkode: 6b5fd...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ikke at samboeren min gjør det nei, men litt føles det jo som. Han vet jo hvor jeg er og hva jeg gjør nesten til en hver tid.. Om jeg drar ut en ettermiddag må jeg jo si hvor jeg skal hvis ikke blir man jo bare mistenksom, noe jeg skjønner. Savner å kunne dra til byen og sette meg på en kafé uten at noen spør hvor jeg er og når jeg kommer hjem jeg.. 

Anonymkode: 12e70...e32

En fordel å være sammen med noen som har samme forståelse av tillit som en selv. Jeg er slik som deg og jeg gir andre og samme grad av tillit. Jeg synes det er slitsomt med folk som liksom trenger mye validering og kontroll og som ikke kontrollerer seg selv, osv. tapper meg for mye energi. 

Anonymkode: 74df3...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En fordel å være sammen med noen som har samme forståelse av tillit som en selv. Jeg er slik som deg og jeg gir andre og samme grad av tillit. Jeg synes det er slitsomt med folk som liksom trenger mye validering og kontroll og som ikke kontrollerer seg selv, osv. tapper meg for mye energi. 

Anonymkode: 74df3...f43

Jeg leste det ikke som mer enn hva man normalt gjør når man bor sammen. 

Si fra at man går ut. Hva man skal. Og når man forventer å komme hjem igjen. 

Det er jo veldig merkelig å bare gå ut døra uten å si noe? 

Anonymkode: 6b5fd...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg leste det ikke som mer enn hva man normalt gjør når man bor sammen. 

Si fra at man går ut. Hva man skal. Og når man forventer å komme hjem igjen. 

Det er jo veldig merkelig å bare gå ut døra uten å si noe? 

Anonymkode: 6b5fd...529

🤔

Anonymkode: 74df3...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg leste det ikke som mer enn hva man normalt gjør når man bor sammen. 

Si fra at man går ut. Hva man skal. Og når man forventer å komme hjem igjen. 

Det er jo veldig merkelig å bare gå ut døra uten å si noe? 

Anonymkode: 6b5fd...529

Det er vel det. 🙂

Anonymkode: 74df3...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg leste det ikke som mer enn hva man normalt gjør når man bor sammen. 

Si fra at man går ut. Hva man skal. Og når man forventer å komme hjem igjen. 

Det er jo veldig merkelig å bare gå ut døra uten å si noe? 

Anonymkode: 6b5fd...529

Men hvis det er en rutine og en fast greie man gjør, så kanskje ikke? 😅

Anonymkode: 74df3...f43

[AnonymBruker]

Slik hadde jeg det i mitt første forhold. Eksen var kontrollerende og sjalu. 
 

Mannen jeg er gift med gir meg overhodet ikke den følelsen. Han har full tillit til meg. 

Anonymkode: 24b00...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Men hvis det er en rutine og en fast greie man gjør, så kanskje ikke? 😅

Anonymkode: 74df3...f43

Da vet jo den andre hva det går i. 

Jeg sa "løper en tur nå" til mannen i dag tidlig. Han vet hvilken runde jeg tar, og det tar ca en time. 

Han sa nettopp "kjører noen ærend". Jeg vet det var et-par ting med bilen, og at vi må handle i dag. Men aner ikke hvor lenge han blir. 

Men skal jeg på jobbreise så sier jeg jo "tar taxi mot flyplassen kl 7 i morgen, tror jeg rekker 17-flyet hjem igjen torsdag, holder deg oppdatert". 

Trodde slikt var helt normal dialog når man bor sammen, og ikke kontrollerende? 

Anonymkode: 6b5fd...529

[AnonymBruker]

Altså, man må jo si fra når man drar ut. Ellers blir det bare rart. Men jeg pleier å si "drar til senteret/ byen/ skal treffe venninne". Trenger ikke si akkurat hva det er jeg skal. 

Anonymkode: c7631...261

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke at samboeren min gjør det nei, men litt føles det jo som. Han vet jo hvor jeg er og hva jeg gjør nesten til en hver tid.. Om jeg drar ut en ettermiddag må jeg jo si hvor jeg skal hvis ikke blir man jo bare mistenksom, noe jeg skjønner. Savner å kunne dra til byen og sette meg på en kafé uten at noen spør hvor jeg er og når jeg kommer hjem jeg.. 

Anonymkode: 12e70...e32

Jeg kan ikke skjønne at dette er et problem?

Jeg sier fra hvor jeg drar ja, men ikke for at han ikke skal bli mistenksom for det har han da ingen grunn til. Det er da bare normal folkeskikk å gi sånn ca beskjed, slik at andre ikke blir redd for at det har skjedd noe,

Hvis jeg sier at jeg reiser til tur til [nærmeste by], skjønner han fort at dette kan ta noen timer og har ingen behov for vite om jeg setter meg på en kafe, treffer en venninne, eller bare går i butikker i noen timer.

Hvis jeg derimot møter en venninne på denne turen som spør om vi skal gå ut sammen på kvelden, da sier jeg ifra på nytt siden planene blir endret fra den opprinnelige.

[AnonymBruker]

Rart. Om jeg drar ut og shopper alene sier jeg det. Men om jeg detter innom en cafe eller så underveis, så sier jeg ikke det. Med mindre du må legge frem full plan for turen før du drar. 

Anonymkode: 79790...aeb

[AnonymBruker]

Bare om man er paranoid.  Jeg har bestandig fortalt hvor jeg er,både til foreldre og ektefelle når jeg drar,hvor,samt når jeg tror jeg er hjemme igjen.  Greit med hvem man er sammen med i tilfelle noe skulle oppstå. 

Men har man valgt en sjalu,paranoid partner med en rekke diagnoser som de fleste har nu for tiden, er det greit å komme seg laaaaangt bort så fort som mulig.  Ingen vettuge folk får ritualer,men greit å opplyse litt. Ansvar og kjærlighet.

Anonymkode: 29768...c62

[AnonymBruker]

Mezzosoprena skrev (3 minutter siden):

Jeg kan ikke skjønne at dette er et problem?

Jeg sier fra hvor jeg drar ja, men ikke for at han ikke skal bli mistenksom for det har han da ingen grunn til. Det er da bare normal folkeskikk å gi sånn ca beskjed, slik at andre ikke blir redd for at det har skjedd noe,

Hvis jeg sier at jeg reiser til tur til [nærmeste by], skjønner han fort at dette kan ta noen timer og har ingen behov for vite om jeg setter meg på en kafe, treffer en venninne, eller bare går i butikker i noen timer.

Hvis jeg derimot møter en venninne på denne turen som spør om vi skal gå ut sammen på kvelden, da sier jeg ifra på nytt siden planene blir endret fra den opprinnelige.

Ja, er slik jeg også har det. 

Forrige uke så sa jeg at jeg skulle ta noen glass vin med jentene, men tenkte meg hjem i rimelig tid. Sende en melding i 23 tiden og sa at det nok ble senere (vanlig høflighet når man bor sammen). Fikk bare "hadde ikke regnet med noe annet 😂" I retur. 

Eller jeg kan si "har en frisørtime", så dra. Finner ut at jeg kunne tenkt meg en lunsj når jeg først er i sentrum, avtaler med ei venninne. Sender så til mannen "blir litt senere hjem, spiser med Anne, tar mulig en runde i butikkene". 

Er bare naturlig å si omtrentlig hva man skal, og holde den andre oppdatert, av hensyn til logistikken på hjemmebane. 

Anonymkode: 6b5fd...529

[AnonymBruker]

Vi sier ifra mye mindre til hverandre enn mange over. Jeg har ikke behov for å vite hvor han er eller nøyaktig hva han driver med hele tiden. Vi sier ifra når det har betydning. For eksempel at jeg skal møte ei venninne i byen, men ikke om vi skal spise lunsj, butikkrunde, gåtur, ikke når jeg er hjemme. Men avtaler hvem som lager middag hjemme. Hvis jeg skal lage middag, så passer jeg selv på å være hjemme tidsnok til det. 

Dette handler også om at jeg vil ha frihet til å ikke detaljplanlegge alt. Om jeg skal på kafé behøver ikke å planlegges, det kan bestemmes der og da. 

Når vi så møtes hjemme, så deler vi fra dagen vår. Hva jeg fant på med venninnen, kjøpte jeg noe fint. 
 

Nå kan ungene være hjemme alene litt også. Vi har felles familiekalender som hjelper oss å ikke planlegge å være borte i lengre tid samtidig. Så enten vet jeg hvor han er /skal derfra. Hvis han ikke er hjemme, så driver han med noe ute, eller er på et ærend eller butikk.  Hvis jeg må vite, så ringer jeg da bare. Ellers så går og kommer han som han vil, slik jeg gjør. Vi behøver den type frihet.

Anonymkode: 9bab0...94a

[Irak]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg leste det ikke som mer enn hva man normalt gjør når man bor sammen. 

Si fra at man går ut. Hva man skal. Og når man forventer å komme hjem igjen. 

Det er jo veldig merkelig å bare gå ut døra uten å si noe? 

Anonymkode: 6b5fd...529

Ja det er merkelig synes jeg 🙄. 

[AnonymBruker]

Når man bor sammen må man ta hensyn til hverandre og vise respekt. Det er ikke overvåkning å forvente at samboeren sier i fra hvor hen går i stedet for å bare gå uten at man vet hvor de er eller hvor lenge de blir borte. Å mene at dette er overvåkning er for å være ærlig noe av det mest idiotiske jeg noen gang har lest. Hvis du ikke ønsker et liv hvor du må vise respekt for andre mennesker er du velkommen til å leve alene. Det er ikke samboertvang i Norge. 

Anonymkode: 2bbdd...d92

[Kålrota]

Du er nok bare i feil forhold. Hvis jeg sier hvor jeg drar så er det ikke for at han ikke skal bli mistenksom, det er fordi jeg har lyst til å fortelle. Noe tillit må det være.