Hva ville du gjort om du var alene på aap, fattig nesten 50 og fant ut du var gravid og det var for sent å ta abort?

[AnonymBruker]

Om du hadde hatt sex med en fast sexvenn i en manisk periode fordi du slet med psyken og trengte mye sex. Trodde du hadde ikke mens lenger og fant ut du hadde blitt gravid, men for sent. Om du da hadde ingen annen valg enn å gjennomgå graviditet og barnets søsken var over 20 år. 

Hadde du beholdt barnet? 

Anonymkode: e8ac0...cfc

[AnonymBruker]

Nei. Virkelig ikke.

Anonymkode: 00421...0df

[AnonymBruker]

Man har vel ikke så mye annet valg?

Anonymkode: 5ab86...de6

[AnonymBruker]

NEI, ikke på noen som helst måte. Men fant ut for sent? Alle vet vel om de har mensen eller ikke. Du mener eggløsning regner jeg med.

Mener du at du skal føde barner og adoptere det bort? 

Anonymkode: fa2a7...299

[Flintis]

En må jo prate med sexvennen og storesøsknene og funnet utav det. Så kan en eventuelt vurdere adopsjon.

[AnonymBruker]

Huff for en situasjon. Du kan vel søke om sen abort? 

Anonymkode: 4af33...2a9

[NakenPanda]

Historier om ting som aldri har skjedd, volum 3 på Kvinneguiden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

NEI, ikke på noen som helst måte. Men fant ut for sent? Alle vet vel om de har mensen eller ikke. Du mener eggløsning regner jeg med.

Mener du at du skal føde barner og adoptere det bort? 

Anonymkode: fa2a7...299

Når man er i og rund overgangsalder, får man ikke regelmessig menstruasjon. 

Anonymkode: e8ac0...cfc

[AnonymBruker]

Om det er for seint så må du jo føde barnet da. Vanskelig situasjon men skjønner ikke hva du mener med valg. Håper du ikke mener å velge å ta livet ditt?

Anonymkode: 0310a...dd0

[AnonymBruker]

Søk om senabort.

 

Anonymkode: 3087e...de3

[Melus]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Søk om senabort.

 

Anonymkode: 3087e...de3

Det er virkelig ikke bare-bare å gå gjennom. 
 

Ts, umulig å svare på hva jeg ville gjort, men alle bør gjøre det som føles rett for seg. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært flau og skamfull.

Anonymkode: 195c6...0dd

[AnonymBruker]

Hva jeg ville gjort er umulig å vite, siden jeg ikke er alvorlig psykisk syk. Det kan jo være temmelig uforutsigbart.

Om jeg kjente til noen i den situasjonen, ville jeg rådet til adopsjon. Samt kontaktet barnevernet om et barn ble født. 

Anonymkode: c55a5...574

[AnonymBruker]

Hadde slått meg hardt i hodet og håpet at eventuelt barn fulgte bedre med i naturfagstimene. 

Om dette er sant, så tenker jeg vedkommende ikke har forutsetningene og ressursene til å ivareta et barn. 

Anonymkode: ec194...cf8

[AnonymBruker]

Dersom dette var realistisk problemstilling så ville jeg informert om hvor mange uker på vei jeg var i det første innlegget. 

Dersom jeg akkurat testet positivt og ikke hadde noen anelse så ville jeg oppsøkt en lege med mulighet for ultralyd asap for å stadfeste hvor mange uker på vei.

Videre ville jeg undersøkt mulighet for kirurgisk abort.

Dersom jeg var så langt på vei at det ikke ville vært en mulighet så ville jeg fått en høyt elsket attpåklatt.

Anonymkode: 81b8f...8a1

[AnonymBruker]

Snart 50 med store psykiske vansker? Ugg.. 

Adopsjon er ikke et alternativ hvis du vet hvem faren er. Kanskje han har mer ressurser 

Anonymkode: a212c...400

[AnonymBruker]

Jeg ville faktisk spurt om mine voksne barn ville adoptert i dette tilfellet. 

Anonymkode: 4fa21...086

[AnonymBruker]

Ja, har egentlig ikke nevnt at dette er reellt tilfelle for meg, men fullt mulig at dette kunne skjedd meg. 

Anonymkode: e8ac0...cfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg ville faktisk spurt om mine voksne barn ville adoptert i dette tilfellet. 

Anonymkode: 4fa21...086

Nei, det blir for drøyt å sette de andre barna i en sånn situasjon! 

Anonymkode: 804e7...9a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ville faktisk spurt om mine voksne barn ville adoptert i dette tilfellet. 

Anonymkode: 4fa21...086

Herlighet nei! 😳

Anonymkode: f2cf3...75a