Hva husker du fra barneskolen?

[AnonymBruker]

Husker lærere med kort lunte. Det gjorde meg stille i klassen. Allerede i første klasse, vi skulle nevne ting som begynte på en bokstav. Kom til bokstaven T. Jeg nevnte te. Det høres jo ut som kun bokstaven, det ble kjeft. Ingen beklagelse det læreren endelig forstod hva jeg mente… 

Husker lærere som kun sa kun hva de skrev på tavla, lærere som overser åpenbar mobbing i friminuttet og timene. 

Vi hadde en norsklærer siste året på skolen. Hun var nydelig på alle måter. Lot alle meninger komme fram, lot alle argumenter noen fram, argumenterte mot alle, men visste aldri hva hun mente selv. Norsk var aldri kjedelig med henne. 

Har gått på 7 forskjellige skoler i tre fylker på 9 år (var siste kullet som gikk ut i 9.klasse), aldri opplevd noen lærere som hadde fokus på inkludering. 

Anonymkode: 7c712...481

[AnonymBruker]

Jeg var stille, forsiktig og rimelig lettlært/"flink". Gikk i en "bølle- og pøbelklasse" med overvekt av gutter, få andre "flinke". Bare drama blant jentene. Var stort sett et nørdete utskudd med helt andre interesser enn resten av klassen. Husker jeg satt og så ut av vinduet ned på klasserommet til klassen med overvekt av "flinke" jenter, hvor læreren gikk rundt og hjalp, og lengtet med hele mitt hjerte etter å være der, mens kaos råda rundt meg. Det er et av de sterkeste minnene jeg har fra barneskolen.

Var stort sett oversett, eller brukt som hjelpelærer. Noen ganger fikk jeg vanskeligere oppgaver, som regel bare flere enkle som jeg kunne løse i søvne, men kan aldri huske at jeg fikk noen ekstra undervisning/tips om strategier i hvordan oppgavene skulle løses. Når jeg spurte om hjelp med dem kan jeg ikke huske at jeg fikk noe. Ble jeg tatt ut i smågruppe var det omtrent alltid sammen med de som var ute i smågruppe av totalt motsatt grunn, så det var det ikke noe hjelp i heller. Et annet av de sterkere minnene fra barneskolen er at jeg maste om mer å gjøre/noe mer utfordrende, og læreren ble så sint at hun omtrent ropte til meg. Jeg var sikkert forstyrrende, men altså. Jeg tror jeg gikk i 5.klasse.

Som et rolig, nerdete utskudd ble jeg forsøkt koblet sammen med de som slet med lærevansker eller var "utskudd" av andre grunner i friminuttene, uten tanke for at vi hadde ca ingen felles interesser. Fikk kjeft hvis jeg ikke bare godtok det. Ingen tanke for at friminuttene var en frisone hvor jeg endelig kunne være med de som var mer like meg.

Kom heldigvis i en fantastisk klasse på ungdomsskolen og videregående! Men den dag i dag har jeg få læringsstrategier, og jeg møtte virkelig kunnskapsveggen på videregående fordi jeg aldri hadde lært noe annet enn å løse ting etter boka. 

Anonymkode: 42037...b73

[AnonymBruker]

Jeg husker mobbing og utestenging, samt at læreren syntes det var et problem når jeg spurte mer enn han hadde forberedt seg til. Jeg lærte ikke å lære siden jeg aldri ble utfordret, men jeg lærte å være usynlig.

Anonymkode: 6a16e...e64

[AnonymBruker]

Husker at vi hadde ei veldig snill lærerinne fra 1-4. Vi sang mye, hadde skuespill, også var hun veldig kristen 🤣. Men jeg likte henne veldig godt. Så hadde vi en mannlig kontaktlærer fra 5-7. Han var flink og grei, men litt for interessert i fotball. Husker vi sang mye i musikken. Spilte inn cd. Var mye på tur i naturen. Klassetur til Trondheim. 

Anonymkode: ccfe3...474

[AnonymBruker]

For meg var skole stress for jeg måtte hele tiden virke normal og vise at alt var strålende. Ikke ta opp plass slik at noen la merke til meg. Noe la noen merke til for jeg ble tidvis mobbet noe som var delvis min egen feil siden jeg meldte meg ut av det meste sosiale. Hadde ikke noe valg. Visste at hjemmesituasjonen min ikke ville tåle dagens lys. Alltid stress på skolen for jeg visste ikke hva jeg kom hjem til, ofte var det stress når jeg skulle til skolen for jeg trengtes hjemme. Barneskolen var ganske dritt egentlig.

Likte dog fagene og jobbet mye med lekser og slikt hjemme for da kunne jeg koble av. Men i bunn og grunn så var de årene bedritne men nok av folk som har hatt det verre.

Alt etter har iallfall vært en opptur.  Hjelper å kvitte seg med en ræva forelder.

Og så må jeg jo si at det å ha barn og få de gjennom skolen er ganske så godt for sjelen. De har elsket skolen og vi har vært kjempefornøyde med lærerne og skolen. Så håper vi ungdomsskolen blir minst like bra. 

Anonymkode: 82bc6...8b4

[AnonymBruker]

Jeg husket ikke så mye fra barndommen da jeg bodde i Oslo, men da jeg flyttet ut så dukket det opp i drømmer og tanker, som om nå var jeg fri.

Min barndoms skole besto av et lite helvete med baksnakking, sladring, latterliggjøring, psykisk utfrysning og til dels noen få fysiske angrep.

En av tingene jeg husker var at jeg ble stengt inne i et bomberom og fortalt at ingen likte meg og at jeg skulle dø der for ingen ville komme å se til meg. Vi var 9 år gamle. Jeg mener at er man et normalt barn, så gjør man faen ikke sånt.
Jeg var heldig fordi det kom en vaktmester. Jeg ønsket ikke da at det skulle bli tatt opp for gjett om det hadde gått mer ut over meg, men nå som voksen skulle jeg ha sagt «GJØR det!» Jeg hadde i så fall hatt en vaktmester på laget som hadde sagt at man ikke kan låse bomberommet fra innsiden og at det ikke skal gjøres uten hjelp av lærer, så det at jeg var stengt inne var _____ (sett inn et ord). 
 

Positive oppi alt det her var en lærer i matematikk som fikk meg til å forstå alt. Hun var også ei som hadde makten i klasserommet, motsatt vår klasseforstander som, for å si det vulgært, rævsleiket noen av de foresatte for ikke å bli stilt i dårlig lys. Bare synd dét gikk ut over mange elever. 
 

Anonymkode: 9a4dc...7b1

[AnonymBruker]

Virker som TS enten har glemt tråden, ikke svarer eller ikke er så interessert etter at det kom mest negative svar. 

Jeg kjenner meg godt igjen i denne artikkelen, og håper virkelig det er bedre nå (men tviler sterkt, mtp alle nedskjæringer i skoleverket)

https://www.vg.no/helse/i/LM9PQP/evnerike-barn-vil-laere-men-kjeder-seg-paa-tide-at-skolene-faar-opp-oeynene

Anonymkode: 42037...b73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2024 den 20.09):

Husker mye fra barneskolen. Husker lærerne, de jeg gikk i klasse med, husker Fiffi og Foffo som klasselærer strikket til oss, husker turer, vaktmesteren, husker lukta i gymgarderoben, husker juleverkstedene vi hadde, husker da jeg endra på sidetallene i matteboka og juksa med leksene, husker da læreren i norsk ikke kunne si "jævla pakkis" da hun hadde høytlesning for oss og heller da "slemme pakistaner" og vi lo godt, og lenge av den  Husker masse og enda mer fra barneskolen. 

Anonymkode: 147e7...aec

Regner med at "jævla pakkis" dukket opp i boka som ble obligatorisk på skolen på 80-tallet. Fiffi og Foffo som fingerdukker og lesebok hadde vi også. "Se! Sa Fiffi. Les! Sa Foffo." Det var én av de første leseleksene vi hadde. 

Pussig at du nevner vaktmesteren også. Var han en drittsekk på skolen din også? En kjip fyr som gikk og raslet med det enorme nøkkelknippe sitt, mens han flørta med frøknene (kalte kvinnelig lærer for frøken på den tida). 

Anonymkode: 8a8b0...90e

[AnonymBruker]

Dårlig: Husker at to lærere fortalte meg at det var min egen feil at jeg ble mobbet, og at jeg burde forandre meg for å passe inn. Jeg har alltid vært stille og rolig, og var derfor et lett "offer". Det var min feil at jeg ble banket opp, utestengt, spyttet på, fordi jeg var stille...? Fortsatt noe som sitter dypt kjenner jeg.

Positivt: Fikk ekstra hjelp etter skolen i matte fordi jeg holdt på å stryke, og læreren visste at jeg kunne bedre om jeg bare fikk den hjelpa jeg trengte. Jeg gikk fra nesten stryk til 5'er i slutten av året, og kom inn på vgs linjen jeg ønsket som resultat.

En lærer plukket opp at jeg ble snakket ned til av en jentegjeng. Han er den første som stilte opp for meg, han ble fly forbanna av oppførselen deres, og de lot meg være i fred etter det.

Sosial angst kom på vgs og det gikk utover blant annet gym karakter, ettersom jeg var alt for redd for å gjøre feil eller skuffe noen under lagsport. Så derfor spilte jeg passivt med vilje, og turte ikke å prøve meg frem. Fikk lov til å ha en privat gymtime, med kun venninner sånn at jeg følte meg trygg og komfortabel nok til å faktisk være med. 
Det samme gjaldt muntlig i språk, fikk presentere foran venninner i stedet for hele klassen.

Er så utrolig takknemlig for disse lærerne som plukket opp roten til hvorfor jeg slet i fag, og hjalp meg til å kunne prestere til beste evne. Det gjorde at jeg kom meg inn på ønsket studie.

Anonymkode: 240f3...d12

[AnonymBruker]

De som trengte hjelp måtte snu stoleneog pultene når lærerene kom og sitte i samme klasserom med spesialundervisning.

Anonymkode: 0da8c...a1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2024 den 20.01):

Er selv lærer, og lurer på hva du husker fra barneskolen mtp voksne/lærere? Er det noen hendelser (gode som dårlige) som du husker spesielt godt?☺️

Anonymkode: 63f7e...d90

Jeg gikk på en liten skole som fortsatt er kjent for å være mindre bra. Utrolig at de lærerne fremdeles er der, hvert fall flere av de. 

Husker fastlærer som helt tydelig hadde en favoritt. Det var alltid riktig da favoritten gjorde noe. 

Husker en surrete lærer innen naturfag og gym, lot oss egentlig holde på som vi ville. Hadde noen rare historier til hver time, men var flink innen naturfag da de timene oftest foregikk ute. 

Fastlærer til trinnet under oss var alltid sur. Raskt ute med å kjefte og beskylde. Slo en bok i hodet på en elev for at eleven svarte feil, spurte samtlige av elevene om de var dumme ved feil svar. Var ofte ganske fysisk av seg, Husker vi ble dratt ut etter beina om vi krabbet inn i gangen med skøyter på (skulle hente votter.) 

Husker assistenter som mye hyggeligere enn noen av lærerne. Der fikk man alltid en god samtale, litt ekstra støtte og slikt. Da jeg var 11 var det ei i klassen min som var tidlig utviklet. Hun ble ofte plaget av de eldre guttene på skolen, de tok på henne og kommenterte kroppen hennes. Den som tok tak i saken var en assistent, lærerne brydde seg ikke. 

Husker en rektor som var veldig dårlig på å ta tak i mobbing. Det måtte komme trusler om å gå til avisen før det skjedde en endring. Da hadde naboen blitt mobbet grovt både fysisk og psykisk i 6.5 år. Vi snakker pisking med tau, spyttet på og jagd, samt uthengt i klasserommet for diverse, uttrykt av jentene osv. 

Min opplevelse av den skolen var at man må kunne forsvare seg fysisk for å overleve. En i klassen kastet ofte opp pga angst for mobbingen, en i klassen til mitt søsken forsøkte å ta sitt eget liv i skoletiden. Ei som gikk flere trinn under meg hadde opplevd overgrep fra gutter i klassen, på toalettet på skolen. 

Jeg gikk ut av skolen i 2005, sist jeg kjente til noen som hadde barn på skolen der var i 2017 og da var det de samme historiene som gikk igjen. 

Anonymkode: 36be9...e37

[AnonymBruker]

Masse. Lærere, andre elever. Å lære å skrive, lese, klokka, friminuttene osv

Anonymkode: 488b4...fef

[AnonymBruker]

Jeg husker første skoledag, det var stort for foreldrene mine. Og lærerne var også veldig venlige, mye spenning. 

Jeg husker klasserommet, mange av klassekameratene (mulig alle om jeg får noen hint). Jeg husker de ulike fagene, særlig matte som jeg likte veldig godt, der jeg også fikk ekstraoppgaver. 

Jeg husker lek i skolegården - slåball, kanonball, turnstenger, kongen på haugen. Usikkerheten de gangene man var litt utenfor, gleden de gangene man var en del av gjengen. 

Ellers husker jeg spesielt godt ting som skidag, turer til svømmehall, førjulstid med juleverksted og julekalender (da jeg fikk en billig/brukt leke, var skuffet, men mamma brukte opplevelsen til å snakke om ulike foreldre og ulik økonomi, hvor heldig jeg var, og at jeg i slike situasjoner skulle kjenne på en ekstra takknemlighet. Det har fulgt meg gjennom livet). 

Jeg husker gymtimer med morsom lek. Men også ubehaget til tider i garderoben, da undertøy og nakendusjing var en gavepakke til de som ønsket å være slemme. Men stort sett god stemning og vennskap. 

Anonymkode: c2a4a...d6c