AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #1 Del Skrevet 3 timer siden Hei. Jeg sa opp min jobb som jeg faktisk elsket høyt. Både kollegær, men og selve jobben. Jeg hade lit boreout siste året. Jeg kjente på savn til å bo nærmere famile. Sa opp jobben og flyttet på meg langt. Hade fått meg ny jobb, men jeg sa opp denne jobben innen 2 mnd tid da jeg ikke støttet måten dem jobbet på ang arbeidsmiljø. Fikk ny jobb. Begynte også studere lit men kjente dette ikke var det jeg egt ønsket så hoppet av. Holder nå på og jobber i den nye jobben. Har gådd ca 1 år siden jeg flyttet fra min jobb som jeg elsket. Jeg kjenner daglig angst, jeg savner min gamle jobb. Jeg angrer. Jeg har vært lei meg hvar eneste dag omtrent. Og jeg vet ikke men sakte men sikkert så kjennes det ut som jeg nærmer meg til å faktisk avslutte mit liv. Drastisk jeg vet men det kommer opp så mange minnesbilder fra mitt tidligere liv og jobb. Daglig! Gode minner, trygghet, jeg var der i mange mange år. Hvordan ska jeg klare å komme videre? Jeg har vart lit nedstemt helt siden jeg dro... Anonymkode: 025a1...ffc Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #2 Del Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Hei. Jeg sa opp min jobb som jeg faktisk elsket høyt. Både kollegær, men og selve jobben. Jeg hade lit boreout siste året. Jeg kjente på savn til å bo nærmere famile. Sa opp jobben og flyttet på meg langt. Hade fått meg ny jobb, men jeg sa opp denne jobben innen 2 mnd tid da jeg ikke støttet måten dem jobbet på ang arbeidsmiljø. Fikk ny jobb. Begynte også studere lit men kjente dette ikke var det jeg egt ønsket så hoppet av. Holder nå på og jobber i den nye jobben. Har gådd ca 1 år siden jeg flyttet fra min jobb som jeg elsket. Jeg kjenner daglig angst, jeg savner min gamle jobb. Jeg angrer. Jeg har vært lei meg hvar eneste dag omtrent. Og jeg vet ikke men sakte men sikkert så kjennes det ut som jeg nærmer meg til å faktisk avslutte mit liv. Drastisk jeg vet men det kommer opp så mange minnesbilder fra mitt tidligere liv og jobb. Daglig! Gode minner, trygghet, jeg var der i mange mange år. Hvordan ska jeg klare å komme videre? Jeg har vart lit nedstemt helt siden jeg dro... Anonymkode: 025a1...ffc Under denne perioden har jeg også klart å gå opp 20 kg.. Da jeg spiser snop for å trøste meg selv. Vet at det er kjempe dumt, jeg er i bunn å grunn et menneske som er gla i å trene etc. Men det har lissom bare blitt slikt fordi jeg sliter virkelig mentalt... Jeg føler meg helt vilsen og lost, som at jeg er på helt feil plass. Og jeg har lissom prøvd å rette opp i ting, skaffet enda en ny jobb prøvd å følge magefølelsen. Men nå orker jeg ikke mer. Anonymkode: 025a1...ffc Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #3 Del Skrevet 3 timer siden Psykisk syk. Gå til legen Anonymkode: 6441f...d97 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #4 Del Skrevet 3 timer siden Jeg har det mye likt som deg, men her er det andre ting jeg angrer på, som jeg aldri kan få gjort om på, og aldri reparert. 😔 Jeg har lagt på meg 30 kg med trøstespising.. Har du vært i kontakt med den jobben du elsket, og forhørt deg om mulighet til å få jobb der igjen? Kanskje du er heldig? Ellers ville jeg tatt en tur til legen, du høres deprimert ut. Evt psykiatrisk sykepleier. Jeg skjønner at det føles uoverkommelig nå, men du er likevel heldig at du har mulighet til å få endring. Kan du flytte tilbake der du trivdes, og ta litt og litt, bygge opp det gamle livet ditt, evt bygge et nytt liv på gammelt eller nytt sted, og bestemme deg for å finne noe å være takknemlig for hver dag? Anonymkode: 0fa68...f9d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
damepåvei Skrevet 3 timer siden #5 Del Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Psykisk syk. Gå til legen Anonymkode: 6441f...d97 Det kan jeg desværre ikke gjøre, man får ikke noen sykepenger når man ikke jobbet lenge nokk. Har ikke økonomi til dette nå. Desværre Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #6 Del Skrevet 3 timer siden damepåvei skrev (5 minutter siden): Det kan jeg desværre ikke gjøre, man får ikke noen sykepenger når man ikke jobbet lenge nokk. Har ikke økonomi til dette nå. Desværre Da ville jeg holdt ut de 4 ukene før en evt sykemelding. Men psykiatrisk sykepleier eller lege kan du snakke med uten å bli sykemeldt. Anonymkode: 0fa68...f9d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #7 Del Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Psykisk syk. Gå til legen Anonymkode: 6441f...d97 jeg vet ikke om jeg klarer det, jeg føler på så syk skam helt ærlig. Anonymkode: 025a1...ffc 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #8 Del Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Da ville jeg holdt ut de 4 ukene før en evt sykemelding. Men psykiatrisk sykepleier eller lege kan du snakke med uten å bli sykemeldt. Anonymkode: 0fa68...f9d Mener du at jeg kan snakke med noen å si at jeg helt seriøst vil dø. Uten noen konsekvens? Anonymkode: 025a1...ffc Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #9 Del Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Mener du at jeg kan snakke med noen å si at jeg helt seriøst vil dø. Uten noen konsekvens? Anonymkode: 025a1...ffc Nei, men om økonomi er viktigere enn livet, så er jo det konsekvensen.. Skjønner at økonomi er viktig, men om du faktisk er seriøs på at du vil dø, så er det da bedre å ta i mot hjelp og så får du ta de økonomiske problemene etterpå? Men du kan snakke med de og be om hjelp, og samtidig si at du ikke ønsker sykmelding av økonomiske årsaker. Hvor lenge har du jobbet i ny jobb? Kan du gå til samtaler litt i starten, så kanskje det mest akutte kan bedres selv om du går på jobb samtidig? Hvis du allerede har startet, er det jo ikke så lang tid igjen. Du trenger i alle fall hjelp dersom det er så akutt som du sier. Da er det ikke bare mistrivsel i jobb det går i❤️ Anonymkode: 0fa68...f9d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #10 Del Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Nei, men om økonomi er viktigere enn livet, så er jo det konsekvensen.. Skjønner at økonomi er viktig, men om du faktisk er seriøs på at du vil dø, så er det da bedre å ta i mot hjelp og så får du ta de økonomiske problemene etterpå? Men du kan snakke med de og be om hjelp, og samtidig si at du ikke ønsker sykmelding av økonomiske årsaker. Hvor lenge har du jobbet i ny jobb? Kan du gå til samtaler litt i starten, så kanskje det mest akutte kan bedres selv om du går på jobb samtidig? Hvis du allerede har startet, er det jo ikke så lang tid igjen. Du trenger i alle fall hjelp dersom det er så akutt som du sier. Da er det ikke bare mistrivsel i jobb det går i❤️ Anonymkode: 0fa68...f9d Takk. Hvis jeg snakker med noen hvem det nå kan være... Tror du det vil komme frem til nåværende arbeidsgiver? Ingen får vite hvordan jeg har det... Anonymkode: 025a1...ffc Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Matas Skrevet 1 time siden #11 Del Skrevet 1 time siden Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med omtanke og hilsen, Matas, moderator. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg