Stebarn

[Marlago]

Er det flere enn meg som synes det er vanskelig med stebarn? 

[AnonymBruker]

Garantert ikke. Men de smarte av oss velger å ikke gå inn i forhold med barn fra før. 
Det er jo bare sånn det er, du valgte det selv

Anonymkode: 37a08...cef

[AnonymBruker]

Det er nok kun deg som føler på dette ja.

Jeg er gift og vi har to barn og min store sorg er at jeg ikke har et stebarn eller tre som kunne komme bodd her annenhver uke.

Tenk så flott om mannen min hadde noen unger ved siden av vår å betale på. Konfirmeres og regulering og sertifikat skal de jo ha.. Egen rom i huset vårt skulle de selvagt også hatt, vi måtte hatt hus med 5 soverom minst.

Og at vi hver gang vi skulle noe hadde vi hatt et par unger til som også måtte være med på ferie/i svømmehallen/til fotografen eller på lekeland. Ja dette er min sorg, men jeg forsøker å gjøre det beste ut av det. Jeg har tross alt to egne barn som bor her på heltid, så forsøker å være takknemlig for dem.

Anonymkode: ead11...925

[AnonymBruker]

Jeg har avsluttet mang et forhold pga usmakelige barn, helt koko var han ene og da innså jeg at dette skjer ikke. Så fant jeg meg ny mann og er lykkelig gift med barnløst menneske. Hører med til historien at han fikk et stebarn som bor hos oss 100%, men han er bare glad for det og de har et kjempebra forhold

Anonymkode: 3b8b5...c16

[AnonymBruker]

Marlago skrev (6 timer siden):

Er det flere enn meg som synes det er vanskelig med stebarn? 

Jeg syns det var utrolig vanskelig. Mannen/faren var sykt tafatt. 

Har flytta nå, måtte det for å overleve.

Aldri igjen.

Anonymkode: 31019...76b

[AnonymBruker]

Marlago skrev (7 timer siden):

Er det flere enn meg som synes det er vanskelig med stebarn? 

Du burde lese forumsreglene, spesielt de ang titler, for tråden din vil bli stengt o du ikke forandrer den.

Anonymkode: 312e9...15f

[AnonymBruker]

Ja, det er det. Men det er vel egentlig ikke barna som gjør det vanskelig. Selv om de og kommer med sine utfordringer. Det er partners x, og dens motvilje til et godt samarbeid. 

 

Anonymkode: e9df8...971

[AnonymBruker]

Visst ting er vanskelig, så tenker jeg mannen din er tafatt!!

Er selv gift, med en mann med 2 barn. Han gav beskjed fra dag 1, at han hadde barn, de gikk foran alt, og at vårt forhold gikk i 2 rekke. Jeg synes det var vanskelig, men jaggu er jeg glad for det. Det gikk 1,5 år før jeg møtte barna hans, 3år før vi flyttet sammen, og no har vi fått 2 barn sammen. Og jeg gleder meg til uken hans særkullsbarn kommer. De er flotte barn, som jeg er uendelig glad i. 
 

Husk, dette er barn. Det er aldri barnet sin feil at du ikke liker det! Tenk over følelsene dine, hva som gjør at du synes det er vanskelig? 

Anonymkode: 0f6ad...04b

[AnonymBruker]

Vi bor ikke sammen men jeg synes det er vanskelig for det. 

Merker at jeg sliter med personlighetene deres. Se er veldig ulik meg og også ulik sin far.

De er ikke interessert i andre folk rett og slett. Ikke sine egne søsken, søskenbarn, tanter eller onkler eller noe. De holder seg bare for seg selv og er kun opptatt av hva de kan få. 

Håper det blir enklere når de blir voksne. 

Vi skal ikke flytte sammen før de har forlatt redet

Anonymkode: 59861...4ea

[AnonymBruker]

Det er vanskelig. Men det er i grunnen ikke barna som er vanskelige, men alt rundt. En krevende eks med sine humørsvingninger. Aldri kunne reise spontant på ferie med alle barna. Aldri kunne ta avgjørelse uten at alle er involverte. Og så videre…

Anonymkode: f131f...079

[AnonymBruker]

Har 4, de er overhodet ikke vanskelige ganske motsatt faktisk.  Vi kommer veldig godt overens å titt som ofte rotter vi oss sammen mot far å det er hysterisk morsomt 🤣

Den som har vært vanskelig er mora til de 2 yngste,  nå er de heldigvis blitt store nok til å se det og til å bestemme selve. 

Men skal være sagt at jeg ikke har egne barn,  kun disse stebarn og det tror jeg gjør forholdet våres letter.

Anonymkode: a774f...033

[AnonymBruker]

Kjempe vanskelig! Som andre sier, så er en vanskelig eks det største problemet. Hun får alt til å bli et problem så nå synes jeg barnet også er et problem.. Jeg ønsker ikke det skal være slik men jeg er ikke et overmenneske.. 

Anonymkode: dfe85...944

[AnonymBruker]

Ikke barnet som er problemet, mer adferden til de foresatte. Og man syns det vanskelig å ta det opp så man går bare rundt frustrert 

Anonymkode: dfe0b...184

[Dojakitty]

Ja jeg syns det, og skal ikke være med noen med barn igjen. Med mindre de er tenåringer blitt eller voksne eller det er snakk om særbo. 
Helt jævlig, ville ikke byttet bort freden min og min nydelige ryddige leilighet for noen! 

[AnonymBruker]

Barna til min mann var ganske store da jeg traff dem (14 og 16). De var åpne og hyggelige, men reserverte. (Ganske naturlig). 
Vi har bodd sammen en stund nå og det går veldig fint. De er helt vanlige ungdommer som kan være irriterende iblant, men jeg har blitt glad i dem. Det går an. 

Anonymkode: 9a029...730

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det. Vært stemor for en fantastisk jente i 25 år, og har ett eget barn.

Ville ikke ha flyttet sammen med mann og stedatter uten å ha et nært og godt forhold til barnet. Og det samme mellom min mann og mitt barn.

Har vært særdeles få konflikter. Barna ser på hverandre som søsken, og har et nært og godt forhold. Har vært så heldig å få et bonusbarnebarn også ❤️.  Så mitt stebarn har kun vært en berikelse i livet mitt. Aldri en belastning.

Flytt aldri sammen med et barn du ikke liker svært godt!

Anonymkode: bad1c...20d