Mannens arbeidstid påvirker meg

[AnonymBruker]

Min mann jobber få timer og har en jobb med meget frie tøyler. Det er fokus på leveranse og det er irrelevant hvor mye tid som går med. Er han ferdig, stikker han hjem og får full lønn. Han er aldri hjemme senere enn kl 15 og har da allerede handlet etter jobb, noe som er bra for alle. Han avslutter nok dagen ofte kl 14.00 og starter ca kl. 7.30, så han har korte dager hver dag, uten unntak. Noen ganger jobber han noen få timer på natten, og får veldig godt betalt og tar fri dagen derpå.

Slik er ikke min hverdag. Jeg jobber på kontor med rigid arbeidstid og et krav om 37,5 time fysisk tilstedeværelse, uavhengig av hvor produktiv jeg er.

Dette resulterer i litt friksjon. Jeg får høre at jeg jobber sent av min mann. Jeg går aldri hjem senere enn kl 16. Jeg jobber aldri overtid og runder ned arbeidstiden for å rekke første buss.

Jeg føler meg presset fordi jeg alltid stresser hjem. Det forventes nesten at jeg bryter arbeidsavtalen min for å matche hans tilstedeværelse for barna og på hjemmebane. Jeg føler også på at jeg kommer i bakre rekke hele tiden på hjemmebane. Jeg løpet alltid etter og føler meg jaget av tiden. 

Jeg skulle ønske jeg hadde like mye tid med barna som han og at jeg kunne jobbe like lite for samme lønn, men det går ikke. Jeg påføres dårlig samvittighet ukentlig der jeg får høre hvor mye mer han gjør på hjemmebane og i forhold til barna
 

Jeg har droppet lunsj og gått før for å kunne hente barna tidligere. Henter jeg når det stenger, kunne like godt min mann ha hentet og det blir sur stemning på alle kanter. I tillegg jobber han fra hvor han vil, så han bruker ikke tid på å ordne seg, pakke ol.

Jeg strekker bare ikke til. 
 

Noen råd?

 

 

Anonymkode: 5de49...b3d

[SPOCA]

Hvorfor henter ikke han barna hvis han slutter så tidlig?

Og en slik partner virker ikke helt god. En partner skal løfte deg opp, ikke presse deg ned. Dere får ta en ordentlig prat, og så må du stå opp for deg selv og be han slutte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min mann jobber få timer og har en jobb med meget frie tøyler. Det er fokus på leveranse og det er irrelevant hvor mye tid som går med. Er han ferdig, stikker han hjem og får full lønn. Han er aldri hjemme senere enn kl 15 og har da allerede handlet etter jobb, noe som er bra for alle. Han avslutter nok dagen ofte kl 14.00 og starter ca kl. 7.30, så han har korte dager hver dag, uten unntak. Noen ganger jobber han noen få timer på natten, og får veldig godt betalt og tar fri dagen derpå.

Slik er ikke min hverdag. Jeg jobber på kontor med rigid arbeidstid og et krav om 37,5 time fysisk tilstedeværelse, uavhengig av hvor produktiv jeg er.

Dette resulterer i litt friksjon. Jeg får høre at jeg jobber sent av min mann. Jeg går aldri hjem senere enn kl 16. Jeg jobber aldri overtid og runder ned arbeidstiden for å rekke første buss.

Jeg føler meg presset fordi jeg alltid stresser hjem. Det forventes nesten at jeg bryter arbeidsavtalen min for å matche hans tilstedeværelse for barna og på hjemmebane. Jeg føler også på at jeg kommer i bakre rekke hele tiden på hjemmebane. Jeg løpet alltid etter og føler meg jaget av tiden. 

Jeg skulle ønske jeg hadde like mye tid med barna som han og at jeg kunne jobbe like lite for samme lønn, men det går ikke. Jeg påføres dårlig samvittighet ukentlig der jeg får høre hvor mye mer han gjør på hjemmebane og i forhold til barna

Jeg har droppet lunsj og gått før for å kunne hente barna tidligere. Henter jeg når det stenger, kunne like godt min mann ha hentet og det blir sur stemning på alle kanter. I tillegg jobber han fra hvor han vil, så han bruker ikke tid på å ordne seg, pakke ol.

Jeg strekker bare ikke til. 

Noen råd?

Anonymkode: 5de49...b3d

Du får vise ham arbeidsinstruksene dine hvis han ikke tror på at du jobber til kl.16 og kun på lokasjon.

Evt forklare ham at hvis du skal avtale en lavere prosent, slik at du feks slutter 14 hver dag, får du også automatisk mye lavere lønn. 

Anonymkode: 9c158...0ce

[AnonymBruker]

Ehm. Ja!

Be han skjerpe seg! Du jobber normale dager og har rett på et liv ved siden av jobb og familien AS. 
 

Så lenge du tar din bit av ansvar og ikke gir f i barna, hus og mann så handler det om å finne en balanse som gjør at begge får egentid og familietid.

Hadde klikket om kjæresten hadde pushet meg rundt på den måten når du har en helt normal arbeidsuke.

De fleste par jobber faktisk 08-16 og så skal resten av den tiden fordeles til barn, familie og egentid. At han kommer og går som han vil er jo en luksus uten like og om han ikke ser det må han jo være en smule kort?

Løsningen kan jo være at han betaler deg pensjonspoeng og lønn så du kan jobbe redusert og kjøper bil til deg så du slipper å stresse med bussen?

Men ærlig talt. Her er jeg ufør og har 100% omsorg for et barn med spesielle behov som krever alt av meg, men prøver å jobbe litt i min egen bedrift når formen tillater det.

Kjæresten min jobber også fritt og tjener ekstremt godt, men han savner å bare kunne koble av jobb kl 16 og ha en fast arbeidsplass og kollegaer. Pga omsorg alene for to barn har ikke 08-16 jobbet funket, spesielt med tanke på at han pendler.

Og det er jeg som har pushet på at han skal finne seg en «vanlig» jobb som vil betale mindre enn det han nå tjener for det handler om å jobbe med noe han elsker og trives med. Ikke bare pengejag. 
 

Løsningen vi tenker når det kommer til at vi flytter sammen er at han skal flytte hit og dermed kunne få seg 08-16 jobb. Og han forventer selvfølgelig ikke husmor og middag på bordet når han kommer hjem. 

Men klart jeg er mer fleksibel mht å stille opp mht barna om det er noe med skole/sykdom. Og jeg vil alltid være der når de kommer hjem. Jeg oppfordrer han til å dra på trening og møte venner da han ikke har hatt noe av egentid eller sosialt siden kona døde og han ble alene med ungene.

På lik linje vil han være hjemme kvelder og helger så jeg får mulighet til å jobbe litt og gjøre mine ting som har vært vanskelig for meg da jeg har vært alene med et barn som binder meg mye i hjemmet på ettermiddager og kvelder.

Vi elsker hverandre og ønsker at begge skal få litt av alt. Vi støtter hverandre og vil bare at den andre skal ha det bra og være lykkelig. Det er jo hele poenget med et partnerskap.

Når det kommer til husarbeid og middager vil vi dele på de oppgavene. Vi er begge ryddige og liker å ha noenlunde orden rundt oss og vi er et team. 
 

Anonymkode: 5ae64...9d9