En utslitt mann

[AnonymBruker]

Hei!

Etter flere år i søken etter svar, tar jeg til mot selv og skriver ett innlegg.

Vi er ett par i tidlig 30 åra som har vert samboere i snart 6 år. Innen for denne tiden har to nydelige barn også kommet til verden.

Jeg (mannen) er ganske godt rustet psykisk og har aldri hatt noen problemer med dette, men nå tærer det voldsomt på meg da jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Sexlivet dabbet ganske fort av tidlig i forholdet noe hun har komt med forskjellige grunner til hvorfor som f. eks. dårlig selvtillit, lite seksuell erfaring og lignende. Jeg føler selv jeg har vært svært imøtekommende til disse problemene da jeg har tilbudt meg å være med eller betale for psykolog, prøvd å snakke med henne om hva hun liker og hva jeg kan gjøre for å hjelpe til. 
Jeg vil nevne at jeg ofte ser at svar på dette er at fruen i forholdet ofte er sliten etter husarbeid, barn og forskjellig men jeg vil avklare med en gang at dette ikke er tilfellet med oss. Jeg lager mat hver dag, jeg rydder vekk og på plass oppvask, bærer ut søppel, ser etter ungene, etc etc. Jeg lytter til det hun vil fortelle og har mange ganger prøvd å tilrettelagt for at noe skal skje uten noe hell. Jeg ser mange som sliter med sex kun 3-4 ganger i mnd. Dette hadde jeg vært superfornøyd med da jeg tror att vi knapt bikker 8-9-10 ganger i året.
Selve akten og forspill (når det faktisk skjer noe) er også lidenskapsløst fra hennes side. Jeg nærmest føre hendene hennes for å i det heletatt ta på meg og det hele føles anstrengt og rart. Når hun sier att hun elsker meg og at hun ønsker sex også så får jeg ingenting til å stemme overens og jeg fatter ikke hva som har skjedd.

Jeg er ikke perfekt selv og innrømmer sinne og frustrasjon over dette som har bikket over til høylytte krangler (ikke med barna til stede såklart). Jeg var til tider før dårlig på kos og nærhet noe som hun sa var en faktor som spilte inn. Dette har jeg tatt meg sammen på også uten att det har fungert. Nå føles nærheten hun snakker om som å holde rundt eller kysse på en venn.

Som sagt over så vet jeg ikke lenger hva jeg kan gjøre og motivasjonen til å prøve er lik null nå når jeg har prøvd å kommunisere flere ganger. Jeg har vurdert å avslutte forholdet men klarer det ikke pågrunn av ungene.
Vil understreke at hun er en fantastisk mor og en veldig snill og god person, men slik som situasjonen er så vet jeg ikke hvor mye mer psyken min tåler.

Vil be om kun seriøse svar og ikke noe sånn "bare dump henne". Når en har familie og alt på plass er det mye som står på spill.

Tusen takk for svar på forhånd.

 

 

 

Anonymkode: 0ef6f...ada

[AnonymBruker]

Dette høres vanskelig ut. Har du foreslått parterapi? Jeg har ikke så mye andre forslag enn at her må 100% ærlighet på bordet. Hvorfor har hun ikke lyst? Jeg har vært i et sånt forhold selv, der jeg ikke hadde lyst på partner. Vi burde avslutta tidligere, men da var det ikke barn involvert da..

Anonymkode: abd0e...bcf

[AnonymBruker]

Du skriver at du ikke vet hvor mye mer psyken din tåler. Er det sånn at du hadde vært like frustrert dersom du hadde vært singel og ikke hatt sex med noen på mange måneder (eller år)? Eller hvordan hadde det vært annerledes? 

Jeg tenker bare at når man basically skriver at man er på nippet til å bli psykisk syk fordi man har sex 1 gang i måneden, er det nok noe annet enn sex som gjør at man sliter såppass, og at man kanskje bør snakke med noen profesjonelle. For eksempel har alle kommuner lavterskel psykisk helsehjelp man kan kontakte og få noen samtaler med. 

Jeg tenker også at du bør foreslå parterapi.

Anonymkode: 062f0...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette høres vanskelig ut. Har du foreslått parterapi? Jeg har ikke så mye andre forslag enn at her må 100% ærlighet på bordet. Hvorfor har hun ikke lyst? Jeg har vært i et sånt forhold selv, der jeg ikke hadde lyst på partner. Vi burde avslutta tidligere, men da var det ikke barn involvert da..

Anonymkode: abd0e...bcf

Svært vanskelig. Jeg har fått noen grunner til hvorfor men når en prøver å ta tak i det og der er null effekt så vet jeg ikke. Noen ganger så svarer hun ikke i det heletatt.

Anonymkode: 0ef6f...ada

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du skriver at du ikke vet hvor mye mer psyken din tåler. Er det sånn at du hadde vært like frustrert dersom du hadde vært singel og ikke hatt sex med noen på mange måneder (eller år)? Eller hvordan hadde det vært annerledes? 

Jeg tenker bare at når man basically skriver at man er på nippet til å bli psykisk syk fordi man har sex 1 gang i måneden, er det nok noe annet enn sex som gjør at man sliter såppass, og at man kanskje bør snakke med noen profesjonelle. For eksempel har alle kommuner lavterskel psykisk helsehjelp man kan kontakte og få noen samtaler med. 

Jeg tenker også at du bør foreslå parterapi.

Anonymkode: 062f0...7d7

Psyken i form av eget selvbilde. Jeg sliter ikke sånn at det er på grensen farlig, men det er uvissheten som er forferdelig og ikke vite hva en kan gjøre eller om forholdet kan vare. Hadde det faktisk vert 1 gang fast i mnd så skulle jeg tatt til takke med det også men det kan være lange opphold imellom. En gang var det nesten ett helt år uten noe.

Anonymkode: 0ef6f...ada

[binders11]

Du skriver at "hun er en fantastisk mor og en veldig snill og god person, men slik som situasjonen er så vet jeg ikke hvor mye mer psyken min tåler" samtidig som at du innledningsvis skriver at du er ganske godt rustet psykisk. Fokuset ditt ligger på hvor ofte dere har sex. Hva med å fokusere på henne og hennes psykiske helse? Være mer nysgjerrig på henne og litt mindre på egne behov? 

Anbefaler dere parterapi.

[AnonymBruker]

Jeg hadde oftere lyst enn min eksmann, men han tok aldri initiativ eller forstod at jeg ville. Jeg måtte nærmest stå naken foran han.. Når jeg ble eldre ble min lyst større og hans mindre..(viste seg etter brudd at det var andre årsaker til manglende lyst i form av manglende vitaminer etc.) Har små barn for oss begge var det beste å gå fra hverandre mens vi var venner, for sex er en viktig del av forholdet. Jeg var til tider utslitt og da var lysten  nesten ikke eksisterende, så jeg tvang meg til å ha det, men det ble også feil. Ikke lett det du går igjennom.

Anonymkode: df603...0bd

[Erfarenmann]

Det første som må avklares er vel om hun ønsker å ha et sexliv. Om hun har behov for det.

At det å stille opp med både det ene og det andre (praktisk og mentalt)  skal bidra til økt sexlyst hos damene er nok mest en myte. Det hjelper null og nix dersom behovet og lysten ikke er der i utgangspunktet.

Hvis hun egentlig ønsker å ha et sexliv så kan det være både avklarende og forklarende å finne ut hvorfor hun likevel ikke har det. Hun er i så fall motivert til å finne ut av det selv også. Men vanskelig uten profesjonell hjelp.

Det dreier seg neppe om at du tar oppvasken og ungene oftere, særlig hvis din motivasjon for å gjøre er at det kanskje blir sex. Det vil nok på en eller annen måte skinne igjennom og fungere mot sin hensikt.

Hvis hun ikke kjenner på verken behov for sex eller savn av et sexliv så blir det nok dessverre opp til deg og hvor mye du selv ønsker å holde ut. 

Hvis du har blitt så frustrert at du har blitt høylytt om dette noen ganger så vil nok dette lagre seg på toppen av et forventningspress som hun helt sikkert føler på fra før. Det dreper nok siste rest av lyst.

Jeg ville prøvd å skru av mine egne forventinger helt en periode. Prøv å slå deg til ro med at sex - det har vi ikke nå for tiden og det er helt greit. Hvis du klarer dette så kan ting begynne å skje, men det vil ta tid. 

[AlexandraX]

Finn deg elskerinne eller dump henne 🖕

 

[AnonymBruker]

binders11 skrev (6 minutter siden):

Du skriver at "hun er en fantastisk mor og en veldig snill og god person, men slik som situasjonen er så vet jeg ikke hvor mye mer psyken min tåler" samtidig som at du innledningsvis skriver at du er ganske godt rustet psykisk. Fokuset ditt ligger på hvor ofte dere har sex. Hva med å fokusere på henne og hennes psykiske helse? Være mer nysgjerrig på henne og litt mindre på egne behov? 

Anbefaler dere parterapi.

Veldig fint med konstruktiv kritikk, men hvor i allverden i denne teksten får du fram at jeg setter mine behov forran hennes? Jeg skriver øverst at jeg tåler en god trykk på psyken men når intim kontakt nesten har vært totalt fraværende siden start. Jeg har forsøkt å kommunisere, foreslått terapi og aldri presset til noe. Bare uttrykt frustrasjon over ett problem som jeg aldri får ett konkret svar på.

Jeg foreslår du leser teksten en gang til.

Anonymkode: 0ef6f...ada

[AnonymBruker]

Med tanke på hvor lenge dere har vært sammen, så gjetter jeg at barna deres er ganske små. Her klarte jeg ikke å prioritere sexen før yngste var nærmere 5 år, først da var det ikke like altoppslukende lenger. 

Anonymkode: f211e...d2e

[AnonymBruker]

Intimkontakten har vært fraværende fra starten? Og du har hatt sinneutbrudd ovenfor henne og hun viser ingen lidenskap? Dette har jeg ikke peiling på hvordan en fixer. Nærhet, kos og kroppskontakt er nå et felt jeg tror kunne vært utviklet, men det er gjetning fra min side. Sexolog for en eller begge av dere, eller familieværnkontor eller parterapi, så dere får møtt noen som har peiling.

Og ei utfordring til TS, hvordan ser egentlig hennes side av saken ut?

Jeg hadde vesentlig mer lyst enn partner og summen av det og en mengde andre ting gjorde at forholdet ble avsluttet. Her er livet bedre uten et forhold som først og fremst frustrerte meg.

Anonymkode: 03c7f...480

[AnonymBruker]

Erfarenmann skrev (7 minutter siden):

Det første som må avklares er vel om hun ønsker å ha et sexliv. Om hun har behov for det.

At det å stille opp med både det ene og det andre (praktisk og mentalt)  skal bidra til økt sexlyst hos damene er nok mest en myte. Det hjelper null og nix dersom behovet og lysten ikke er der i utgangspunktet.

Hvis hun egentlig ønsker å ha et sexliv så kan det være både avklarende og forklarende å finne ut hvorfor hun likevel ikke har det. Hun er i så fall motivert til å finne ut av det selv også. Men vanskelig uten profesjonell hjelp.

Det dreier seg neppe om at du tar oppvasken og ungene oftere, særlig hvis din motivasjon for å gjøre er at det kanskje blir sex. Det vil nok på en eller annen måte skinne igjennom og fungere mot sin hensikt.

Hvis hun ikke kjenner på verken behov for sex eller savn av et sexliv så blir det nok dessverre opp til deg og hvor mye du selv ønsker å holde ut. 

Hvis du har blitt så frustrert at du har blitt høylytt om dette noen ganger så vil nok dette lagre seg på toppen av et forventningspress som hun helt sikkert føler på fra før. Det dreper nok siste rest av lyst.

Jeg ville prøvd å skru av mine egne forventinger helt en periode. Prøv å slå deg til ro med at sex - det har vi ikke nå for tiden og det er helt greit. Hvis du klarer dette så kan ting begynne å skje, men det vil ta tid. 

Nei dette var ment for å slippe innleggene om at slikt skal hjelpe på. Jeg forventer ingenting av vanlig husarbeid. 

Att krangler av høylytt type har skjedd er ikke direkte pågrunn av mangel av intimitet, begjær og den slags. Det er mer uvissheten og aldri ett konkret svar på hvorfor. Jeg gjør alt for at hun skal føle seg vel med og uten hensikt for at det skal bli noe mer utav det.

Forventningene er for lengst vekk, så jeg kan vel forklare innlegget med å kunne få lette hjertet litt. Jeg har ingen å prate med om dette så da var det det nest beste.
 

Anonymkode: 0ef6f...ada

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Psyken i form av eget selvbilde. Jeg sliter ikke sånn at det er på grensen farlig, men det er uvissheten som er forferdelig og ikke vite hva en kan gjøre eller om forholdet kan vare. Hadde det faktisk vert 1 gang fast i mnd så skulle jeg tatt til takke med det også men det kan være lange opphold imellom. En gang var det nesten ett helt år uten noe.

Anonymkode: 0ef6f...ada

De lange oppholdene, er det i forbindelse med graviditet/fødsel/småbarnperiode? For isåfall er ikke det nødvendigvis rart. Jeg og min samboer har ikke kunnet hatt sex under første og tredje trimester grunnet mine helseutfordringer i svangerskapet som alvorlig svangerskapskvalme og etterhvert irritabel livmor som har gjort meg nesten sengeliggende, og når jeg har snakket om sex i andre trimester den korte tiden jeg var i form til det, hadde han uansett ikke lyst pga babyen i magen 🙈 Jeg tenker at det er mer normalt enn man skulle tro at sex uteblir når man er gravid eller har baby som sliter en fullstendig ut. Et godt råd kan være å tenke på graviditeten og de to påfølgende årene etter barnet er født som en unntakstilstand i parforholdet.

Anonymkode: 062f0...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Intimkontakten har vært fraværende fra starten? Og du har hatt sinneutbrudd ovenfor henne og hun viser ingen lidenskap? Dette har jeg ikke peiling på hvordan en fixer. Nærhet, kos og kroppskontakt er nå et felt jeg tror kunne vært utviklet, men det er gjetning fra min side. Sexolog for en eller begge av dere, eller familieværnkontor eller parterapi, så dere får møtt noen som har peiling.

Og ei utfordring til TS, hvordan ser egentlig hennes side av saken ut?

Jeg hadde vesentlig mer lyst enn partner og summen av det og en mengde andre ting gjorde at forholdet ble avsluttet. Her er livet bedre uten et forhold som først og fremst frustrerte meg.

Anonymkode: 03c7f...480

Som nevnt til flere er det uvissheten som er verst. Det har blitt høylytte krangler men ikke noe som har utartet seg mer enn det. Det er ikke mange av de men det har skjedd.

Hadde jeg fått svaret om att det rett og slett var lite sexlyst så hadde det ivertfall vert noe jeg kan forstå og akseptere. Men når det samme har pågått i 5 år både før og etter barn uten noen direkte grunn så blir det tøft.

Anonymkode: 0ef6f...ada

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De lange oppholdene, er det i forbindelse med graviditet/fødsel/småbarnperiode? For isåfall er ikke det nødvendigvis rart. Jeg og min samboer har ikke kunnet hatt sex under første og tredje trimester grunnet mine helseutfordringer i svangerskapet som alvorlig svangerskapskvalme og etterhvert irritabel livmor som har gjort meg nesten sengeliggende, og når jeg har snakket om sex i andre trimester den korte tiden jeg var i form til det, hadde han uansett ikke lyst pga babyen i magen 🙈 Jeg tenker at det er mer normalt enn man skulle tro at sex uteblir når man er gravid eller har baby som sliter en fullstendig ut. Et godt råd kan være å tenke på graviditeten og de to påfølgende årene etter barnet er født som en unntakstilstand i parforholdet.

Anonymkode: 062f0...7d7

Full forståelse for at sex er nedprioritert under graviditet/ etter fødsel. Men dette har pågått både før og etter. Og hun sier hun har lyst, men ingenting skjer og jeg går videre i uviten.

Anonymkode: 0ef6f...ada

[AnonymBruker]

Syntes denne tråden også føyer seg inn i rekken som en «desperat leting etter hvordan få partner til å ha oftere lyst på sex»

Noen må trekke pusten og falle til ro med at mennesker har ulik sex og ulik seksualfunksjon. Nei vel, så vil ikke kjæresten ha like ofte sex. Er det så jævla farlig?

Hvorfor ikke ta ansvar og reduser egen lyst? Jo mer fokus du legger på den som har mindre lyst, jo mer man legger ansvaret på den som har minst lyst, jo mer skuffet blir du og jo mer stresset partner får du.

Dersom dette ikke er aktuelt, så aksepter at mennesker har ulik lyst og at det ofte ikke er noe du «kan gjøre» for å varig forandre på det.

Anonymkode: 47cf3...a02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg hadde oftere lyst enn min eksmann, men han tok aldri initiativ eller forstod at jeg ville. Jeg måtte nærmest stå naken foran han.. Når jeg ble eldre ble min lyst større og hans mindre..(viste seg etter brudd at det var andre årsaker til manglende lyst i form av manglende vitaminer etc.) Har små barn for oss begge var det beste å gå fra hverandre mens vi var venner, for sex er en viktig del av forholdet. Jeg var til tider utslitt og da var lysten  nesten ikke eksisterende, så jeg tvang meg til å ha det, men det ble også feil. Ikke lett det du går igjennom.

Anonymkode: df603...0bd

Tusen takk som forstår. Hadde jeg fått tilbakemelding om at lysten var liten og at hun må ha tid så kunne jeg lent meg på den og akseptert det. Men slik er det ikke dessverre.

Anonymkode: 0ef6f...ada

[AnonymBruker]

Erfarenmann skrev (22 minutter siden):

 

Jeg ville prøvd å skru av mine egne forventinger helt en periode. Prøv å slå deg til ro med at sex - det har vi ikke nå for tiden og det er helt greit. 

Her er svaret for veldig mange av disse «min partner vil ikke ha sex» trådene.

Anonymkode: 47cf3...a02

[AprilLudgate]

Dette høres ikke så veldig bra ut nei. Skjønner jo det er kjipt med såpass avvisning. 

Hvordan var nærhet/sex før dere fikk barn? 
 

Bruker hun hormonprevensjon hun ikke har brukt likt merke av før som muligens kan innvirke? 
 

Eneste jeg ser som mulighet her er at dere BEGGE går til parterapi for å nøste opp hva dere ønsker - liker i parforhold.

Jeg har hatt samme partner i 25 år. Før barn hadde vi en helt enormt rævva periode, null sex - dårlig sex - elendig kommunikasjon osv. Han la skylda på mye trening, men endret liksom ikke noe.

Jeg tok initiativ, men kroppsspråket mitt viste jo egentlig bare «sur og misfornøyd». Ikke så gøy det heller. 

Spørsmålet mitt var veldig enkelt:

»I en ideell normal hverdag med barn osv i fremtiden - er det et sånt sexliv og kommunikasjon du tenker du ønsker og liker».

Svaret var nei, og vi fikk snudd ting.

Men vi hadde hatt det bra før, og det hadde ikke stort sett vært slik. 
 

Så…..har det alltid vært dårlig for dere?