Kognitiv terapi=unyttig vås

[AnonymBruker]

Pga. diverse fysiske symptomer tvang NAV meg innom kognitiv teori. Oppsummeringen fra terapeuten var at jeg i hovedsak gjorde alle potensielle tips/utførte alle strategier han kunne gi meg, og at jeg ikke hadde psykisk sykdom. Jeg er såpass oppegående at jeg kunne fortalt NAV dette uten å kaste bort psykologtimer andre kunne hatt mye mer nytte av. I mitt tilfelle er og forblir problemene fysiske utfordringer som ikke lar seg løse mentalt. Jeg er psykisk sterk, men fysisk ikke helt på topp. Men ikke alle er lik meg. Ikke alle har lest like mye som meg om kognitiv terapi og selvhjelpsstrategier, ikke alle har evnen til eller ønsket om selv å sette seg inn i ting, ikke alle har evnen til å se seg selv utenfra. Og ikke minst: Ikke alle er sterke psykisk. De har kanskje sin styrke fysisk.

Jeg har hørt om mange som får aha-opplevelser i kognitiv terapi, eller som får hjelp med tunge byrder som bevisst eller underbevisst påvirker dem. Derfor synes jeg ikke kognitiv terapi er unyttig vås, men det må bli slutt på at folk som har det psykisk utmerket blir tvangssendt til kognitiv terapi for fysiske plager. Det er bortkastede ressurser! Vi sender da ikke mennesker med depresjon, angst eller annen psykisk sykdom til en kreftlege, øre- nese- halsspesialist eller kneortoped heller. 

Anonymkode: a918a...b9e

[AnonymBruker]

Hvis man har hypersterk angst for å feks gå i butikker, skal man allikevel gjøre det selvom angsten ikke avtar? Er så redd for å gjøre det verre ved svært dårlige opplvelser. 

Anonymkode: c9ded...828

[Mrs Robinson]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hvis man har hypersterk angst for å feks gå i butikker, skal man allikevel gjøre det selvom angsten ikke avtar? Er så redd for å gjøre det verre ved svært dårlige opplvelser. 

Anonymkode: c9ded...828

Spørsmålet er vel først hvorfor du får angst av å gå i butikker. Og så jobbe seg videre derfra 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hvis man har hypersterk angst for å feks gå i butikker, skal man allikevel gjøre det selvom angsten ikke avtar? Er så redd for å gjøre det verre ved svært dårlige opplvelser. 

Anonymkode: c9ded...828

akkurat når det gjelder angst er det kanskje viktig å klare huske at angsten ikke er farlig eller skadelig i så måte, og så få noen verktøy som kan hjelpe akkurat deg i terapien for å stanse tankesettet som fører til angst, bevisst eller ubevisst. Angst kan væe en komplisert sak der mye er ubevisst og underliggende, og derfor vanskelig å bearbeide eller endre ved hjelp av ens egen kognitive verktøykasse. 

Anonymkode: 0dae8...5c4

[Mrs Robinson]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ok, jeg har visst mentale issues, men har alltid bare kjedet meg med kognitiv terapi og syntes i grunnen det er noe unyttig vås. Jakter med likevel fordi det er bel det som tilbys..

 

Noen andre som også syns det? Hatt hjelp av andre terapiformer? 

Anonymkode: 04d86...8a0

Jeg tenker at du ikke har utbytte av CBT ut fra HI.

"Du har visst mentale issues" - er dette noe du kjenner på selv og noe som hindrer deg i hverdagen, eller er det noen andre som har fortalt deg dette? For hvis problemene dine ikke hemmer deg i hverdagen, har du heller ikke utbytte av behandling.

Like lite som du har utbytte av paracet og ibux dersom du ikke har smerter 

"Jatter med" - vel, hvis du selv mener du IKKE har issues, har du vel heller ikke noe å jobbe med? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Pga. diverse fysiske symptomer tvang NAV meg innom kognitiv teori. Oppsummeringen fra terapeuten var at jeg i hovedsak gjorde alle potensielle tips/utførte alle strategier han kunne gi meg, og at jeg ikke hadde psykisk sykdom. Jeg er såpass oppegående at jeg kunne fortalt NAV dette uten å kaste bort psykologtimer andre kunne hatt mye mer nytte av. I mitt tilfelle er og forblir problemene fysiske utfordringer som ikke lar seg løse mentalt. Jeg er psykisk sterk, men fysisk ikke helt på topp. Men ikke alle er lik meg. Ikke alle har lest like mye som meg om kognitiv terapi og selvhjelpsstrategier, ikke alle har evnen til eller ønsket om selv å sette seg inn i ting, ikke alle har evnen til å se seg selv utenfra. Og ikke minst: Ikke alle er sterke psykisk. De har kanskje sin styrke fysisk.

Jeg har hørt om mange som får aha-opplevelser i kognitiv terapi, eller som får hjelp med tunge byrder som bevisst eller underbevisst påvirker dem. Derfor synes jeg ikke kognitiv terapi er unyttig vås, men det må bli slutt på at folk som har det psykisk utmerket blir tvangssendt til kognitiv terapi for fysiske plager. Det er bortkastede ressurser! Vi sender da ikke mennesker med depresjon, angst eller annen psykisk sykdom til en kreftlege, øre- nese- halsspesialist eller kneortoped heller. 

Anonymkode: a918a...b9e

AMEN

Anonymkode: 07e3e...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mennesker med høy intelligens vil ofte intellektualisere sin egen situasjon og sine egne følelser, og forstår mekanismene bak lidelsen veldig bra. Så de kan ikke lære noe nytt eller få noen aha-øyeblikk. De har allerede full kontroll på hva som er galt, de har ofte gjort mange endringer allerede, de er allerede bevisste på egne tanker og mønstre og blir tilbudt svært lite nytt i behandlingen.

De med lav intelligens kan slite med å forstå nok til å få nytte ut av behandling.

Folk som er lite følelsestyrt eller har "skrudd av" følelsene bruker en evighet på å komme i kontakt med dem. De intellektualiserer for mye de også, fordi de tar en rasjonell tilnærming til problemet uten å klare å jobbe emosjonsbasert.

Du har også de som er for følelsesstyrt, som tror det er umulig å endte aspekter ved seg selv fordi følelsene sier noe annet og følelsene styrer. De trenger hjelp til å forholde seg rasjonelt til følelser, men kan ha mekanismer i kroppen som nesten gjør det umulig. Hvis følelsene har reddet deg gjennom barndommen er det vanskelig å ikke la følelsene også kontrollere deg som voksen.

Så har du pessimistene, de som mangler naiviteten de trenger for å tro at ting kan bli bedre. Det er typisk ved depresjon at selve lidelsen hindrer deg i å se poenget med å ta ansvar og endre tanke- og handlingsmønster.

Aksept for egen situasjon er en annen faktor. Man må forstå aksept på en spesifikk måte. For mange er aksept det samme som å akseptere at livet er ødelagt, at man gir opp, det kan føles som å bli tvunget til å tilgi den som forvoldt skade på deg. Aksept handler jo ikke om det, men det er for lite fokus på det i offentlig terapi.

Jeg sier ikke bastant at kognitiv terapi ikke funker, men det er mange årsaker til at folk ikke opplever at det funker. Noen vil det kanskje aldri funke på. Og på DPS er det veldig typisk at de heller gir opp pasienten enn å tenke nytt og finne noe utenfor malen for de som trenger det. En terapeut bør merke det om pasienten ikke får noe ut av behandlingen, og de bør snakke om det med pasienten og prøve å finne ut hvorfor. Istedet får man stempelet "behandlingsresistent". 

Anonymkode: 0723e...cf7

Helt enig!!

Anonymkode: 02aaf...a3d

[AnonymBruker]

Mrs Robinson skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at du ikke har utbytte av CBT ut fra HI.

"Du har visst mentale issues" - er dette noe du kjenner på selv og noe som hindrer deg i hverdagen, eller er det noen andre som har fortalt deg dette? For hvis problemene dine ikke hemmer deg i hverdagen, har du heller ikke utbytte av behandling.

Like lite som du har utbytte av paracet og ibux dersom du ikke har smerter 

"Jatter med" - vel, hvis du selv mener du IKKE har issues, har du vel heller ikke noe å jobbe med? 

Selvsagt er det problemer som påvirker hverdagen til stor grad. Men ofte er jeg totalt klar over tanke& følelse & reaksjon, men kan ikke gjøre noe med der selv om jeg analyserer det i hjel og prøver å se ting som er negativt i positivt lys. 

Jeg skal likevel gi det et til forsøk. 

Anonymkode: 04d86...8a0

[AnonymBruker]

Jeg har hatt veldig god nytte av kognitiv og metakognitiv terapi. Vil si at livskvaliteten min er sterkt forbedret. Hvis jeg skal sammenlikne med slik jeg var på mitt sykeste, så er det natt og dag. Et mareritt vs. et godt og vanlig liv. Tok også i mot medisinsk behandling i en kortere periode.

Jeg hadde dog en litt annen innfallsvinkel enn TS, jeg hadde et sterkt ønske å om å bli bedre og valgte å stole på min behandler.

Det fremstod for meg som usannsynlig at spesialisthelsetjenesten skulle tilby meg en behandling som ikke var dokumentert effektiv og anbefalt for min tilstand. Det er tross alt fagfolk med mange års utdanning og erfaring det er snakk om.

Tenker egentlig det er alt som behøves å si angående påstandene i HI om "unyttig vås".

Anonymkode: 6cf98...d35

[Mrs Robinson]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Selvsagt er det problemer som påvirker hverdagen til stor grad. Men ofte er jeg totalt klar over tanke& følelse & reaksjon, men kan ikke gjøre noe med der selv om jeg analyserer det i hjel og prøver å se ting som er negativt i positivt lys. 

Jeg skal likevel gi det et til forsøk. 

Anonymkode: 04d86...8a0

En del av kognitiv terapi kan også være aksept over hvordan livet blir, uten å sette i gang en prosess med analyse og å snu situasjonen positivt. 

Men det handler også mye om kjemi med behandler.

[AnonymBruker]

Det som det snakkes lite om angående kognitiv terapi er alle de som har null effekt og de som ikke burde vært behandlet med det, samt hva dette koster samfunnet. 

Samtidig snakkes det INGENTING om de som har hatt negativ effekt, eventuelt bivirkninger av behandlingen. 

På HelseNorge kan man registrere bivirkninger for alt annet innenfor helse, bare ikke psykologisk behandling. Er ikke det litt rart, når man faktisk vet at det finnes en del der ute som har blitt forverret av psykologis behandling, herav kognitiv terapi? 

Kognitiv terapi kan oppleves som gaslighting og hjernevask av den syke. Særlig denne "hvis du ikke blir bedre av kognitiv terapi så ønsker du det ikke nok". Behandleren kan sette virkelighetsoppfatning til den syke på prøve, og det er ikke alltid positivt. I tillegg kan kognitiv terapi trigge angst, depresjon og annet psykiske lidelser, herav fjerne mestring og bryte pasienten ned. 

Hvorfor er det ikke fokus på dette? Hvorfor presenteres kognitiv terapi som gullstandard for og imot absolutt alt, helt uten noe kritisk rundt seg? 

Kognitiv terapi er en behandlingsform som har blitt hvitvasket av psykologien i hele systemet, uten kritisk tenkning og røster på seg. Det er helt merkelig. 

Anonymkode: c6a39...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det som det snakkes lite om angående kognitiv terapi er alle de som har null effekt og de som ikke burde vært behandlet med det, samt hva dette koster samfunnet. 

Samtidig snakkes det INGENTING om de som har hatt negativ effekt, eventuelt bivirkninger av behandlingen. 

På HelseNorge kan man registrere bivirkninger for alt annet innenfor helse, bare ikke psykologisk behandling. Er ikke det litt rart, når man faktisk vet at det finnes en del der ute som har blitt forverret av psykologis behandling, herav kognitiv terapi? 

Kognitiv terapi kan oppleves som gaslighting og hjernevask av den syke. Særlig denne "hvis du ikke blir bedre av kognitiv terapi så ønsker du det ikke nok". Behandleren kan sette virkelighetsoppfatning til den syke på prøve, og det er ikke alltid positivt. I tillegg kan kognitiv terapi trigge angst, depresjon og annet psykiske lidelser, herav fjerne mestring og bryte pasienten ned. 

Hvorfor er det ikke fokus på dette? Hvorfor presenteres kognitiv terapi som gullstandard for og imot absolutt alt, helt uten noe kritisk rundt seg? 

Kognitiv terapi er en behandlingsform som har blitt hvitvasket av psykologien i hele systemet, uten kritisk tenkning og røster på seg. Det er helt merkelig. 

Anonymkode: c6a39...595

Dette er veldig merkelige og urimelige påstander. Alle slags behandlinger har fordeler og ulemper. Dette blir ikke skjult og det er ikke noe spesielt for kognitiv terapi. Ingen har sagt at man ikke ønsker det nok dersom man ikke blir frisk av kognitiv terapi? Ingen behandler vil si det heller. Det er ikke noen gullstandard, men det er det som er dokumentert å fungere best mot bla. angst og depresjon.

Kognitiv terapi kan trigge angst, depresjon og psykiske lidelser, fjerne mestring og bryte ned pasienten? Dette må du nesten komme med kilder på, hvis du skal forvente å bli tatt på alvor. Vet du egentlig hva kognitiv terapi er? Det virker virkelig ikke sånn.

Som sagt, du kommer med urimelige påstander. Vanskelig å forstå hva du mener burde vært annerledes. Mener du at argumenter for og i mot bør presenteres for en syk pasient? Som kanskje er så dårlig at de ikke sover om natta, ikke greier å spise? Det er legens jobb å ta avgjørelsen om hvilken behandling som er mest nyttig. Pasienten er syk, og selv om hen hadde vært frisk så er hen ikke kvalifisert for det. Akkurat som pasienten ikke kan velge ut sine egne operasjoner eller legemidler.

Anonymkode: 6cf98...d35

[AnonymBruker]

Vel...jeg gikk fra å ha så ekstremt angst at jeg krabbet forbi vinduene mine i stua, så ingen kunne se meg utenfra, og fikk panikkangstanfall bare av å tenke på at noen skulle ringe på, til å ikke ha noen symptomer i det hele tatt.

Jeg gikk på lette angstdempende og hadde kognitiv terapi pluss eksponeringsterapi.

Så jeg har troa på at det virker for å si det sånn.

Anonymkode: e2948...f74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vel...jeg gikk fra å ha så ekstremt angst at jeg krabbet forbi vinduene mine i stua, så ingen kunne se meg utenfra, og fikk panikkangstanfall bare av å tenke på at noen skulle ringe på, til å ikke ha noen symptomer i det hele tatt.

Jeg gikk på lette angstdempende og hadde kognitiv terapi pluss eksponeringsterapi.

Så jeg har troa på at det virker for å si det sånn.

Anonymkode: e2948...f74

Hvordan vet du at det ikke var medisinene som hjalp? 

Anonymkode: 003a7...f5e

[Capazitet]

Kognitiv er ein effektiv metode, men ein lyt vera motivert. Det er ikkje alltid den rette typen terapi for einkvar

[Rosa Dartle]

Jeg synes kognitiv terapi er mye mer nyttig enn psykoterapi. Å sitte og snakke om alt dritt som har vært gjør null for å bedre psyken, etter min mening. Man graver seg bare mer ned og synes synd på seg selv 😄

Har mye mer troa på kognitiv terapi. Selv har jeg hatt en tøff oppvekst, men er løvetannbarn og har klart meg veldig bra. Ved nye utfordringer (traumatisk dødsfalll, alvorlig sykdom i nær familie, kreft selv) ser jeg at jeg får litt nedsig og at det går utover hva jeg klarer å prestere på jobb.

Blir rett og slett litt stusselig og begynner å ha lite troa på meg selv, skjelve en del og være redd for å foredrag foran mange osv. Tror nok det har noe med ballast å gjøre. Har da hatt noen samtaler med kognitiv terapi for å bryte negative tankemønstre, og synes det er nyttig.

Men nå er det selvsagt mot «vanlig» litt dårlig psyke. Ikke alvorlig psykisk sykdom.

[AnonymBruker]

Jeg hadde god nytte av kognitiv terapi når jeg var tidlig i 20 årene. Senere i 40 årene kom jeg til psykoterapi, jeg sto i en svært belastende jobbsituasjon samtidig som overgangsalderen slo inn for fullt. Det gikk rett til h...alle symptomer på oa ble tatt for å være angst og spiralen gikk nedover (når du tror du har angst blir den verre). Jeg sluttet og møtte på ett rehabilitering senter en flott psykolog som løste mye for meg men angsten satt i. Kom til gynekolog for celleprøve, fikk hormonbehandling og voila, angsten forsvant i løpet av en uke. Siden den gang har jeg ikke hatt angst, kun lettere symptomer på depresjon av og til men det er 2-3 dager noen få ganger i året.

Anonymkode: 02ed4...3e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vel...jeg gikk fra å ha så ekstremt angst at jeg krabbet forbi vinduene mine i stua, så ingen kunne se meg utenfra, og fikk panikkangstanfall bare av å tenke på at noen skulle ringe på, til å ikke ha noen symptomer i det hele tatt.

Jeg gikk på lette angstdempende og hadde kognitiv terapi pluss eksponeringsterapi.

Så jeg har troa på at det virker for å si det sånn.

Anonymkode: e2948...f74

Hvordan konkret jobba du m kognitiv terapi da?

Anonymkode: 02aaf...a3d

[AnonymBruker]

Hvordan kan kognitiv terspi hjelpe sepresjon og intens meningsløshet?

Anonymkode: 02aaf...a3d

[AnonymBruker]

Jeg har god erfaring med emosjonsfokusert terapi, etter en tidligere runde med kognitiv terapi som ikke hjalp noe som helst. Det har imidlertid tatt lang tid, har ikke vært noen quick-fix, og det har tidvis vært verre enn før, men det har likevel endret så mye og jeg har tro på at disse endringene vil være varige for min del.

Anonymkode: 62a1a...762