Reagere med sinne når man blir konfrontert med løgn

[AnonymBruker]

Jeg har to innganger jeg kan velge å bruke når jeg skal på jobb. Den ene inngangen går rett til kontoret mitt. Den andre inngangen går inn til en butikk hvor det jobber noen menn. For å komme meg til kontoret må jeg gå bak kassen/disken deres og inn en dør der. Da hilser man selvfølgelig siden man treffes så ofte.

Jeg sier til samboer at jeg velger den inngangen som går rett til kontoret.  Men det gjør jeg altså ikke. Jeg velger inngangen hvor jeg kan møte på disse mennene, og unnskylder det med at jeg har glemt at jeg sa jeg skulle bruke den andre inngangen..og at jeg uansett bruker å parkere nærmest inngangen til butikken. 

Samboer sier at det er jo egentlig å lyge til han.. Si noe, men gjøre noe annet. 

Da blir jeg skikkelig sint, reiser meg og går..legger meg. Sier til samboer at jeg er lei av slike reaksjoner fra han, og at jeg vet at han kommer til å overreagere. 

Han sier rolig at det eneste han hadde ønsket seg var kanskje et unnskyld, og en liten forklaring på hvorfor. Og at han synes han fortjener en sjanse til å vise at dette kan vi snakke rolig om uten at han skal bli lei seg. Men jeg er sint og lei..bryr meg ikke!

Nå skal det og sies at jeg har hatt en del slike småløgner før. Aldri vært utro, men likevel løyet og latt være å fortelle ting jeg burde si som omhandler andre menn.

Samboer sier at han synes det er ubehagelig at jeg blir så sint når han så rolig konfronterer meg med dette, og han mener at man ofte blir sint på den måten om man faktisk virkelig har noe å skjule. 

Hva tenker dere? Bør jeg skjerpe meg, eller samboer?

Dette er ikke min historie, men et vennepar av meg. Den ene parten har delt frustrasjonen med meg, spør om råd. Jeg har jo min mening om hva jeg tenker er rett og galt her, men ønsker flere meninger.

Anonymkode: 0fb6b...e9e

[AnonymBruker]

Du trenger terapi.

Anonymkode: 1406f...260

[AnonymBruker]

Drama lama ding dong... Spør vennen din hvorfor hun foretrekker veien om butikken. Er det kortere vei? Liker hun å være sosial? Og hvorfor vet samboeren i det hele tatt at det er 2 veier til kontoret? 

Min kjære var i starten av forholdene sjalu og hang seg opp i mange små ting, men han hadde ikke detaljkunnskap om arbeidsstedet mitt, for der var han aldri...Men han ville vite mye om f.eks verv, hobbier og fester. 

Ja, det hendte jeg løy til ham om småting som omhandla andre menn, eller lot være å si litt relevante ting. Men det slutta jeg med, og tok heller kampen hver gang om at ja, jeg gjorde x eller jeg vil ikke dele y så detaljert og på måter du aldri forteller om selv fra din dag. Jeg ønska jo heller ikke dynamikken der jeg lett ble småbetatt av andre menn fordi min mann var så "umulig" og ultramistenksom...

Jeg ble rasende på ham et par ganger. Ikke irritert men fly forbanna hvitglødende. Jeg sa at skal dette forholdet funke, så slutter du med det beskyldningstullet. Og heller jobber med meg for å skape gjensidig tillit. 

Anonymkode: f41d7...5ab

[AnonymBruker]

Dere høres jo gale ut begge to. Hvorfor lyver du om noe så banalt, og hvorfor bryr han seg om en slik detalj? Og hvorfor går du den veien i utgangspunktet? 

- I dag gikk jeg Storgata til jobb.
- Du lyver, jeg så deg i Torggata!
- Du er en jævel som blir sinna for at jeg tok Torggata!

Anonymkode: f94e4...0d7

[AnonymBruker]

Enig med samboeren 

Anonymkode: 28c92...ccf

[AnonymBruker]

Det var da voldsomt til reaksjoner på noe som ikke engang er mitt problem 😅 Dette er et vennepar av meg som sliter, som har hatt så mye grums tidligere i forholdet at noe så enkelt som dette blir et problem.  

Jeg selv synes ikke dette er så voldsomt ille i seg selv, men synes reaksjonen hennes er litt merkelig. Og tenker at om en person har blitt mye løyet til før, så er det nok ikke lett å stole på igjen🤷‍♀️

Anonymkode: 0fb6b...e9e

[AnonymBruker]

Latterlig å lyve om sånne småting! Lyver du om smått,lyver du fort om større ting. Si sannheten, da slipper du kinkige situasjoner! 

Anonymkode: 02d26...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du trenger terapi.

Anonymkode: 1406f...260

😂😂😂 Ja, viktig med terapi når man prøver å hjelpe venner med fornuftige svar 😉

Anonymkode: 0fb6b...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Drama lama ding dong... Spør vennen din hvorfor hun foretrekker veien om butikken. Er det kortere vei? Liker hun å være sosial? Og hvorfor vet samboeren i det hele tatt at det er 2 veier til kontoret? 

Min kjære var i starten av forholdene sjalu og hang seg opp i mange små ting, men han hadde ikke detaljkunnskap om arbeidsstedet mitt, for der var han aldri...Men han ville vite mye om f.eks verv, hobbier og fester. 

Ja, det hendte jeg løy til ham om småting som omhandla andre menn, eller lot være å si litt relevante ting. Men det slutta jeg med, og tok heller kampen hver gang om at ja, jeg gjorde x eller jeg vil ikke dele y så detaljert og på måter du aldri forteller om selv fra din dag. Jeg ønska jo heller ikke dynamikken der jeg lett ble småbetatt av andre menn fordi min mann var så "umulig" og ultramistenksom...

Jeg ble rasende på ham et par ganger. Ikke irritert men fly forbanna hvitglødende. Jeg sa at skal dette forholdet funke, så slutter du med det beskyldningstullet. Og heller jobber med meg for å skape gjensidig tillit. 

Anonymkode: f41d7...5ab

Å lyge til kjæresten sin om småting, det skulle da i utgangspunktet egentlig være helt unødvendig. En liten løgn kan så mye usikkerhet. Hvorfor ikke bare være 100% ærlig når man velger å dele livet med noen🤷‍♀️

Anonymkode: 0fb6b...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Latterlig å lyve om sånne småting! Lyver du om smått,lyver du fort om større ting. Si sannheten, da slipper du kinkige situasjoner! 

Anonymkode: 02d26...7ce

Dater man en sjalu person, begynner man å smålyve fort! ALT kjennnes ut som et jævla kryss-forhør, og man skjønne ofte ikke hva de faktisk er ute etter, en gang. Så det er tusen misforståelser; eller løgner, som den sjalu kaller dem. Man blir koko.

Men min mann reagerer veldig bra på å bli kjefta på. Pluss litt pedagogisk tilnærming i rolige stunder. Han vet jo at han er urimelig og absurd. Og lett får panikk når han føler noe skurrer. Selv om det som skurrer er ting som: at jeg er genuint sosial... Selv sier han at han faktisk skjønte hvor sosial jeg er da jeg fortalte ham at jeg bonda med ei totalt fremmed dame om et kjøp i en skobutikk. 

Anonymkode: f41d7...5ab

[AnonymBruker]

Hva er vitsen med å lyve om småting? Jeg er enig med samboeren. Når det hoper seg opp med småløgner, viser du jo gang på gang at du ikke kan stoles på. Notoriske løgnere er slitsomme. 

Anonymkode: 7f007...262

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Å lyge til kjæresten sin om småting, det skulle da i utgangspunktet egentlig være helt unødvendig. En liten løgn kan så mye usikkerhet. Hvorfor ikke bare være 100% ærlig når man velger å dele livet med noen🤷‍♀️

Anonymkode: 0fb6b...e9e

Hvorfor ikke bare droppe å avhøre kjæresten om trivialiter. Skjønner godt hun blir sur når hun blir 'tatt' i løgn, hun blir jo minnet på at hun har latt seg kue til det.

Anonymkode: e824e...63a

[AnonymBruker]

Gå til psykolog, dette heter narsissistisk raseri, du trenger hjelp.

Anonymkode: ac467...417

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Å lyge til kjæresten sin om småting, det skulle da i utgangspunktet egentlig være helt unødvendig. En liten løgn kan så mye usikkerhet. Hvorfor ikke bare være 100% ærlig når man velger å dele livet med noen🤷‍♀️

Anonymkode: 0fb6b...e9e

Ja, det pleide jeg også å si 🫠

Fordi nettopp et dønn ærlig svar lett blei tolka som en løgn. HVORFOR fortalte jeg ikke at jeg hadde spist en hotdog på Narvesen mellom A og B? Jeg syntes ikke det var veldig viktig å ta med da du spurte "hva har du gjort i dag?". Å, da unnlot jeg å si ting med vilje, eller kom med en "løgn" om mine ærender. 

Men jeg satte en stopper for dynamikken ved å gjøre det samme tilbake: spørre ham daglig sinnsykt detaljert om dagen hans og pirke i svaret. Det syntes han ikke var så gøy nei..  😄

Anonymkode: f41d7...5ab

[Mezzosoprena]

Skal lure på om dette faktisk er noe av det dummeste jeg har lest her inne?

Jeg har bare ett spørsmål: Hvorfor??

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

😂😂😂 Ja, viktig med terapi når man prøver å hjelpe venner med fornuftige svar 😉

Anonymkode: 0fb6b...e9e

Spør for en venn 🙄

Anonymkode: 1406f...260

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg har to innganger jeg kan velge å bruke når jeg skal på jobb. Den ene inngangen går rett til kontoret mitt. Den andre inngangen går inn til en butikk hvor det jobber noen menn. For å komme meg til kontoret må jeg gå bak kassen/disken deres og inn en dør der. Da hilser man selvfølgelig siden man treffes så ofte.

Jeg sier til samboer at jeg velger den inngangen som går rett til kontoret.  Men det gjør jeg altså ikke. Jeg velger inngangen hvor jeg kan møte på disse mennene, og unnskylder det med at jeg har glemt at jeg sa jeg skulle bruke den andre inngangen..og at jeg uansett bruker å parkere nærmest inngangen til butikken. 

Samboer sier at det er jo egentlig å lyge til han.. Si noe, men gjøre noe annet. 

Da blir jeg skikkelig sint, reiser meg og går..legger meg. Sier til samboer at jeg er lei av slike reaksjoner fra han, og at jeg vet at han kommer til å overreagere. 

Han sier rolig at det eneste han hadde ønsket seg var kanskje et unnskyld, og en liten forklaring på hvorfor. Og at han synes han fortjener en sjanse til å vise at dette kan vi snakke rolig om uten at han skal bli lei seg. Men jeg er sint og lei..bryr meg ikke!

Nå skal det og sies at jeg har hatt en del slike småløgner før. Aldri vært utro, men likevel løyet og latt være å fortelle ting jeg burde si som omhandler andre menn.

Samboer sier at han synes det er ubehagelig at jeg blir så sint når han så rolig konfronterer meg med dette, og han mener at man ofte blir sint på den måten om man faktisk virkelig har noe å skjule. 

Hva tenker dere? Bør jeg skjerpe meg, eller samboer?

Dette er ikke min historie, men et vennepar av meg. Den ene parten har delt frustrasjonen med meg, spør om råd. Jeg har jo min mening om hva jeg tenker er rett og galt her, men ønsker flere meninger.

Anonymkode: 0fb6b...e9e

Ville rådet vennen din til å snakke med samboeren om hva som ligger bak. Hves hen aldri har vært utro, er det slitsomt å ikke få tillit. Samtidig er tillit noe som kommer av ærlighet. Og hvorfor betyr det noe for samboeren hvilken dør hen går inn på jobb?

[AnonymBruker]

Innlegget bærer veldig preg at "jeg" ikke er den som skriver. Altså en løgn.

Ang løgnen i innlegget, så er jeg enig i at det er en fryktelig unødvendig løgn, og av erfaring med et forhold med en mann som tar lett på slike løgner, så må jeg si at jeg tar dette som et stort rødt flagg. Jeg er en person som lytter og faktisk bryr meg om det folk sier, og om historiene du forteller endrer seg fordi du rett og slett lyver, da vil jeg ha lite med deg å gjøre. Greit om man ikke alltid husker alt korrekt, men i dette eksempelet hvor inngangene har en slags "historie" med beskrivelse, og det benyttes ofte, så er det ikke noe man ikke har kontroll på. 

 

Anonymkode: 00c09...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hva er vitsen med å lyve om småting? Jeg er enig med samboeren. Når det hoper seg opp med småløgner, viser du jo gang på gang at du ikke kan stoles på. Notoriske løgnere er slitsomme. 

Anonymkode: 7f007...262

Hvorfor i det hele tatt fortelle hvilken inngangsdør man bruker på jobben(!)? 

Anonymkode: f94e4...0d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Spør for en venn 🙄

Anonymkode: 1406f...260

Jeg er jo anonym, så ingen grunn til å måtte gjemme meg bak å "spørre for en venn' 😉

Anonymkode: 0fb6b...e9e