Jobben gir lav livskvalitet. Hva skal han gjøre?

[AnonymBruker]

Hei!

(Sorry for lang tråd)

En venn av meg har studert master i energi (elektroingeniør). Han har jobbet blodhardt for dette og trodde dette var drømmejobben. I tillegg har personen tatt krigsskolen i forsvaret, og trivdes svært godt her, men opplever i dag å være for gammel til å satse på en karriere her. Personen er i slutten av 20-årene.

Jeg er bekymret for ham fordi han sliter seg helt ut, og sliter med spenningshodepine og store symptomer på generell stress (som dårlig kortisol). Han tenker på jobben døgnet rundt, og har alltid dårlig samvittighet. Det fører til nedsatt livskvalitet.

Nå aner han ikke hva han skal gjøre. Han vurderer å bytte jobb, men tror bare han kommer til å oppleve det samme stresset og meningsløse arbeidet der. Det samme gjelder hvis han skulle studert noe annet/ byttet beite - da ser han bare de samme endingene. Han er redd for å erstatte noe med noe som bare er like lite givende ... Han er egentlig veldig glad i faget, men likevel føles jobben lite givende. Det gjør at han føler seg fanget i en loop som ikke ender, og at han får et melankolsk forhold til selve livet. 

Fritiden bruker han på mange hobbyer, han trener mye og spiser variert ... Det er ingenting som tilsier at han ikke skal ha god livskvalitet, men jobben sluker rett og slett gløden hans. Jeg synes det er skikkelig trist å se. Han er god til å se løsninger, og har forsøkt å reise mer med jobben, han har forsøkt både det ene og det andre, men finner liksom ikke ut av det. 

Han har også forsøkt å jobbe mindre og har vært i dialog med sjefen om dette, men enten blir det for lite jobb (kjedelig) eller så blir det for mye. Det er rett og slett jobben som fratar han gleden ved livet - det gir ikke mening for ham å opptre falsk overfor andre fjes han egentlig ikke bryr seg om og prosjektene bryr han seg ikke lenger om ... Han ser ikke noe han virkelig brenner for i livet, og livet blir bare noe repetetivt og kjedelig. Og det opplever han så tidlig som i slutten av 20-årene. Jeg synes det virker som han begynner å bli deprimert. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre, og søker derfor her. 

Dette er kanskje typisk vår generasjon ... Men hva er løsningen? Hva kan han gjøre her?
Har noen erfart det samme? Folk sier ting alla "det er bare jobb", men dette handler om noe mye mer. Han er virkelig et arbeidsjern som elsker faget, men her er det noe vitalt som bare hindrer han fra å ha det bra. Dette er ikke levedyktig slik jeg ser det ... 

 

Setter stor pris på alle tips. 

Anonymkode: 8cc49...706

[Hanna!]

Jeg får på følelsen av at dette handler om mer enn bare jobb. Enten det ligger medfødt i personligheten hans, andre skuffelser eller mål? Kanskje jobben han står i nå er for mye. Men det var såpass kjedelig å gå ned i stillingsprosent? Hvorfor det? Hva er det han vil oppnå med jobben? Hva er det han ønsker? Det er verdt å prøve å bytte jobb i det minste én gang, men hvis det ikke hjelper så tror jeg dette handler om noe annet. Kanskje han vil jobben skal dekke et hull den ikke kan? Kanskje han blir deprimert av å ikke være «på vei» med studier og søknader, og at han nå tenker «er dette resten av livet?»

Jeg får på følelsen at han kanskje trenger å få prioriteringene i livet sitt på plass, få oversikt over egne følelser. Kanskje gjennom psykolig?