Nok et spørsmål om julefeiring

[saeone]

Ser at dette har vært oppe i forskjellige former før, men sto ikke noe spesifikt om min problemstilling.

Gift mann med kone og barn 11 år. Jeg bor i konas hjemby og i kort avstand til hennes familie, på Vestlandet. Familien min bor 7 timer unna på Østlandet. 

Tidligere feiret vi annethvert år med min og hennes familie. Min mor har også kommet over vestpå mange ganger.

Jeg savner å feire jul med min familie østpå, og de tre siste julene har vi feiret i byen vi bor i.

Både kone og barn vil helst være her hjemme i jula med sine ritualer, de trives best med det. Det er forsåvidt noe jeg aksepterer, men synes det blir litt sårt å ikke feire jul østpå. 

Jeg kunne selvfølgelig satt hardt mot hardt og krevd annenhver jul, men har i grunnen bestemt meg for i stedet at jeg kan dra alene østpå for å feire.

Hva ville dere gjort?

[AnonymBruker]

Er det ikke veldig trist å feire jul uten nærmeste familie? Dersom mannen min hadde foreslått noe sånt hadde jeg tenkt at han var på vei ut av forholdet.

Du trenger ikke sette hardt mot hardt, men snakke med kona (ikke foran barnet) om at du savner å feire jul på østlandet, og spørre om hun er med på det. Og så forklarer dere bare for barnet at det er fint å feire hos den siden av familien også, og at hn kanskje kommer til å skjønne hvorfor du ønsker å feire jul der du er fra når hn blir voksen. Men jeg ville ikke blitt på østlandet hele jula, og jeg ville latt så mange tradisjoner som mulig bli med østover, for barnets skyld.

Anonymkode: b84a2...c1a

[AnonymBruker]

Søiter selv med at min svigerfamilie generelt er "dårlige" på feiringer av alle slag. En synes maten er kjedelig og eksperimenterer med alt vi ellers spiser tradisjonelt, juletre er noe skakkjørt som det knapt er pynt på, dessert er for spesielt interesserte og hele feiringen er liksom over rundt kl 20 julekvelden. Jeg har vokst opp med mange fine tradisjoner og er vant til at vi gjør mer ut av disse dagene. Vi må også reise til dem, noe som gir mindre tid til alle andre vi skulle møtt i julen. Skjønner likevel at min mann har sine vaner og savner sin familie og ser det som en selvfølge at vi reiser dit så lenge de vil ha oss der annethvert år. De vil ikke komme til oss pga lang kjøretur og det er helt forståelig. I tillegg er det vel noe i at datteren din får være med den siden av familien også?

Anonymkode: e46e4...b66

[saeone]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Er det ikke veldig trist å feire jul uten nærmeste familie? Dersom mannen min hadde foreslått noe sånt hadde jeg tenkt at han var på vei ut av forholdet.

Du trenger ikke sette hardt mot hardt, men snakke med kona (ikke foran barnet) om at du savner å feire jul på østlandet, og spørre om hun er med på det. Og så forklarer dere bare for barnet at det er fint å feire hos den siden av familien også, og at hn kanskje kommer til å skjønne hvorfor du ønsker å feire jul der du er fra når hn blir voksen. Men jeg ville ikke blitt på østlandet hele jula, og jeg ville latt så mange tradisjoner som mulig bli med østover, for barnets skyld.

Anonymkode: b84a2...c1a

Det har jeg forsåvidt gjort, men det forandrer ikke på hennes ønske og plan.

[AnonymBruker]

Er da vitterlig normalt å feire jul sammen så lenge ingen har diagnose som tilsier at  man ikke egnet å omgå sine egne barn.  Om man ikke er i forhold med forelder til barna så skal det ikke spille noen rolle så lenge mor eller far kommer på julaften. Men når halve norges befolkning lider av noe så tilbakestående som sjalusi og misunnelse,da er det ikke håp i noen tilfeller. 

Anonymkode: 2c5b0...6b6

[AnonymBruker]

saeone skrev (34 minutter siden):

Ser at dette har vært oppe i forskjellige former før, men sto ikke noe spesifikt om min problemstilling.

Gift mann med kone og barn 11 år. Jeg bor i konas hjemby og i kort avstand til hennes familie, på Vestlandet. Familien min bor 7 timer unna på Østlandet. 

Tidligere feiret vi annethvert år med min og hennes familie. Min mor har også kommet over vestpå mange ganger.

Jeg savner å feire jul med min familie østpå, og de tre siste julene har vi feiret i byen vi bor i.

Både kone og barn vil helst være her hjemme i jula med sine ritualer, de trives best med det. Det er forsåvidt noe jeg aksepterer, men synes det blir litt sårt å ikke feire jul østpå. 

Jeg kunne selvfølgelig satt hardt mot hardt og krevd annenhver jul, men har i grunnen bestemt meg for i stedet at jeg kan dra alene østpå for å feire.

Hva ville dere gjort?

Hadde bedt de bli med, ærlig talt

Anonymkode: 49193...89a

[exictence]

Hva med julaften hjemme, og en eller noen dager i romjulen på østlandet? Akkurat julete  er vel helt greit å feire hjemme?

[saeone]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hadde bedt de bli med, ærlig talt

Anonymkode: 49193...89a

Og om de ikke vil det? Skal jeg bare akseptere at jeg ikke får feiret jul med familie østpå?

[saeone]

exictence skrev (3 minutter siden):

Hva med julaften hjemme, og en eller noen dager i romjulen på østlandet? Akkurat julete  er vel helt greit å feire hjemme?

Skal jobbe igjen 28, så det blir i praksis to reisedøgn med tog og et døgn der.

[AnonymBruker]

Din nærmeste familie er kona og ungen. 

Hvorfor ikke invitere din side av familien til dere? 

Anonymkode: 7e246...40b

[AnonymBruker]

Jeg syns de burde bli med deg til Østlandet annethvert år. Du har jo bosatt deg på hennes hjemplass, slik at hun har sin familie rundt seg hele året.

Du er ikke urimelig. Vi bor på mitt hjemsted. En selvfølge med jul på hans hjemsted når det passer sånn. Og en ferieuke på sommeren. I tilleg tar han seg noen langhelger på sitt hjemsted alene.

Anonymkode: 73a77...bb6

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok bedt de bli med. Ikke minst for barnet ditt sin del, som ikke har fått ta del i dine juletradisjoner østpå. Helt naturlig at barnet vil feire med det som er kjent og kjært, men av og til så må man få oppleve noe for kunne kjenne verdien til det. 

Jeg ville pratet med kona først. Fortalt hvorfor det er viktig for deg at hun også deltar i dine ritualer slik du har gjort for henne i mange år nå, og så tatt praten med barnet sammen. Kona bør kunne støtte deg i dette, slik at det også blir mer positivt for barnet. 

Du kan jo også slå til med et innslag av noe som er kjent og kjært for kona og barnet, eller legge til rette for en annen hyggelig opplevelse på Østlandet i samme slengen. 

Jeg er i samme situasjon som deg, bare at vi bor motsatt, og vi reiser til vestlandet annethvert år. Det er ikke alltid kult for samboeren min (julen blir jo litt mer stress når man legger inn et reise-element), men han aksepterer at det er viktig for meg, og jeg ser at det har hatt stor verdi for barna våre å få feire jul på begge måter. Kan legge til at min manns familie ikke er fra Norge, så selv om de fortsatt feirer jul så er tradisjonene en del annerledes. Av og til synes jeg at det kan være litt kjipt, blant annet fordi maten er litt kjipere, og den delen av mannens familie som bor i Norge er liten sammenlignet med de store juleselskapene som jeg er vant til fra egen barndom, men jeg tenker at det er det minste jeg må innfinne meg i når jeg har valgt å dele liv og barn med han. Har aldri tenkt tanken på at han skal måtte legge vekk sine tradisjoner bare fordi at jeg synes mine er bedre. 

Anonymkode: 111ee...cc1

[AnonymBruker]

Jul blir mer komplekst når man selv etablerer familie, og det blir mange hensyn å ta. Det er også slitsomt å reise for noen få dager. Så det er naturlig at man dropper "annenhver jul" når man er god etablert i ny kjernefamilie. 

Jeg og mannen ble på et tidspunkt enige om at det beste for vår familie også var å feire jul hjemme. Og ikke minst etablere våre rutiner slik at vi hadde de samme tradisjonene hvert år. Og så er huset selvfølgelig åpent for alle som vil feire med oss. 

Anonymkode: 7c3d4...dee

[AnonymBruker]

Hadde hatt null problemer med å reist til egen familie julaften og latt partner og barn bli igjen hos "sine". 

Eventuelt tatt med barna, men det hadde blitt ramaskrik hos partner. 

 

Anonymkode: 55050...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg hadde nok bedt de bli med. Ikke minst for barnet ditt sin del, som ikke har fått ta del i dine juletradisjoner østpå. Helt naturlig at barnet vil feire med det som er kjent og kjært, men av og til så må man få oppleve noe for kunne kjenne verdien til det. 

Jeg ville pratet med kona først. Fortalt hvorfor det er viktig for deg at hun også deltar i dine ritualer slik du har gjort for henne i mange år nå, og så tatt praten med barnet sammen. Kona bør kunne støtte deg i dette, slik at det også blir mer positivt for barnet. 

Du kan jo også slå til med et innslag av noe som er kjent og kjært for kona og barnet, eller legge til rette for en annen hyggelig opplevelse på Østlandet i samme slengen. 

Jeg er i samme situasjon som deg, bare at vi bor motsatt, og vi reiser til vestlandet annethvert år. Det er ikke alltid kult for samboeren min (julen blir jo litt mer stress når man legger inn et reise-element), men han aksepterer at det er viktig for meg, og jeg ser at det har hatt stor verdi for barna våre å få feire jul på begge måter. Kan legge til at min manns familie ikke er fra Norge, så selv om de fortsatt feirer jul så er tradisjonene en del annerledes. Av og til synes jeg at det kan være litt kjipt, blant annet fordi maten er litt kjipere, og den delen av mannens familie som bor i Norge er liten sammenlignet med de store juleselskapene som jeg er vant til fra egen barndom, men jeg tenker at det er det minste jeg må innfinne meg i når jeg har valgt å dele liv og barn med han. Har aldri tenkt tanken på at han skal måtte legge vekk sine tradisjoner bare fordi at jeg synes mine er bedre. 

Anonymkode: 111ee...cc1

Tradisjonene er jo noe man lager i eget hjem, rundt sin egen familie.

Mine barndomsminner handler såvidt om å dra til fars og mors side annenhver jul. Men de virkelige fine og viktige barndomsminnene mine handler om eget hus og nærmiljø, men kjernefamilien, og de som kom på besøk til oss. 

Ville ikke frarøvet barna å få denne typen minner i eget hus, som de så kan fusjonere med en ny partner på et tidspunkt. 

Anonymkode: 7c3d4...dee

[saeone]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde nok bedt de bli med. Ikke minst for barnet ditt sin del, som ikke har fått ta del i dine juletradisjoner østpå. Helt naturlig at barnet vil feire med det som er kjent og kjært, men av og til så må man få oppleve noe for kunne kjenne verdien til det. 

Jeg ville pratet med kona først. Fortalt hvorfor det er viktig for deg at hun også deltar i dine ritualer slik du har gjort for henne i mange år nå, og så tatt praten med barnet sammen. Kona bør kunne støtte deg i dette, slik at det også blir mer positivt for barnet. 

Du kan jo også slå til med et innslag av noe som er kjent og kjært for kona og barnet, eller legge til rette for en annen hyggelig opplevelse på Østlandet i samme slengen. 

Jeg er i samme situasjon som deg, bare at vi bor motsatt, og vi reiser til vestlandet annethvert år. Det er ikke alltid kult for samboeren min (julen blir jo litt mer stress når man legger inn et reise-element), men han aksepterer at det er viktig for meg, og jeg ser at det har hatt stor verdi for barna våre å få feire jul på begge måter. Kan legge til at min manns familie ikke er fra Norge, så selv om de fortsatt feirer jul så er tradisjonene en del annerledes. Av og til synes jeg at det kan være litt kjipt, blant annet fordi maten er litt kjipere, og den delen av mannens familie som bor i Norge er liten sammenlignet med de store juleselskapene som jeg er vant til fra egen barndom, men jeg tenker at det er det minste jeg må innfinne meg i når jeg har valgt å dele liv og barn med han. Har aldri tenkt tanken på at han skal måtte legge vekk sine tradisjoner bare fordi at jeg synes mine er bedre. 

Anonymkode: 111ee...cc1

Og hva om verken kone eller barn vil ? Jeg har jo prøvd å snakke om at jeg synes det hadde vært mest rettferdig med annenhver mtp hvor vi bor, men nei, de skal helst ha det på sin måte. Og da kan de jo få det, men jeg må da kunne få se min familie i høytider også, om det så innebærer at bare jeg drar over.

[saeone]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jul blir mer komplekst når man selv etablerer familie, og det blir mange hensyn å ta. Det er også slitsomt å reise for noen få dager. Så det er naturlig at man dropper "annenhver jul" når man er god etablert i ny kjernefamilie. 

Jeg og mannen ble på et tidspunkt enige om at det beste for vår familie også var å feire jul hjemme. Og ikke minst etablere våre rutiner slik at vi hadde de samme tradisjonene hvert år. Og så er huset selvfølgelig åpent for alle som vil feire med oss. 

Anonymkode: 7c3d4...dee

Hennes familie bor rett i nærheten, og det er hos de vi feirer julaften.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tradisjonene er jo noe man lager i eget hjem, rundt sin egen familie.

Mine barndomsminner handler såvidt om å dra til fars og mors side annenhver jul. Men de virkelige fine og viktige barndomsminnene mine handler om eget hus og nærmiljø, men kjernefamilien, og de som kom på besøk til oss. 

Ville ikke frarøvet barna å få denne typen minner i eget hus, som de så kan fusjonere med en ny partner på et tidspunkt. 

Anonymkode: 7c3d4...dee

Nettopp. Denne familien har feiret jul på mors premisser uten å ta hensyn til far. Jeg ser ikke hvordan en jul på østlandet frarøver barnet de juleminnene det allerede har. Å vise barnet de stedene hvor han har feiret jul er noe som er viktig for far her, og da ikke noe mor skal kunne overstyre, tenker jeg. 

Anonymkode: 111ee...cc1

[Brunhilde]

saeone skrev (Akkurat nå):

Og hva om verken kone eller barn vil ? Jeg har jo prøvd å snakke om at jeg synes det hadde vært mest rettferdig med annenhver mtp hvor vi bor, men nei, de skal helst ha det på sin måte. Og da kan de jo få det, men jeg må da kunne få se min familie i høytider også, om det så innebærer at bare jeg drar over.

Julen kan være vanskelig, spesielt når det er barn involvert.

Jeg regner med at du har lagt frem de forskjellige alternativene for konen din? Jeg sliter litt med å forstå hvorfor hennes og barnets "behov" skal komme foran dine, hvorfor er det blitt slik?

Du skriver ikke noe om hvor mange "din famiie" består av, men jeg syns du kan reise, så lenge du har vært klar på at det blir konsekvensen hvis kone og barn ikke vil være med deg.

Jeg håper du finner en god løsning, jula er for alle (!) ikke bare for barna.

[Lønnesirup01]

saeone skrev (3 minutter siden):

Og hva om verken kone eller barn vil ? Jeg har jo prøvd å snakke om at jeg synes det hadde vært mest rettferdig med annenhver mtp hvor vi bor, men nei, de skal helst ha det på sin måte. Og da kan de jo få det, men jeg må da kunne få se min familie i høytider også, om det så innebærer at bare jeg drar over.

Men du ser vel familien annethvert år? Bare at de kommer til dere fremfor at dere reiser til dem? Eller er det noe jeg ikke forstår?

Hvem er det «familien» består av, er det besteforeldre på begge sider eller også tanter og onkler?