Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei! Jeg er førstegangsfødende, og har nå en 5 uker gammel baby. Etter fødselen har jeg bokstavelig talt vært fast i sengen eller i sofaen med babyen sovende eller ammende på meg (hen fullammes). Noen ganger (men ikke ofte) får jeg baby til å sove i bæresele. Jeg får derimot veldig sjeldent baby til å sove andre steder enn på meg, og jeg føler at jeg nesten ikke får tid til å gå på do, dusje eller lage mat til meg selv på dagtid. Jeg har prøvd å få baby med på trilleturer, men hen ligger bare hylende i vogna. Samme med bilstol. Jeg tør derfor ikke å ta med meg baby på for eksempel kafé eller butikk, fordi hen bare gråter etter noen minutter. Jeg får heller ikke baby til å sove alene i feks babynest. Jeg syns også det er vanskelig å reise bort på besøk pga dette. Hen er heller ikke glad i sove på faren sin, og vil bare ha pupp etter en liten stund, så han får heller ikke avlastet meg litt i hverdagen. 
 

Jeg føler at jeg kun sitter fast, og har helt ærlig hatt det veldig tungt på grunn av dette. Jeg ser andre i termingruppa med baby på trilletur, med sovende baby i vogn på kafe, eller har sovende baby i babynest mens de gjør andre ting hjemme. Jeg føler meg helt helt hjelpesløs, og føler at jeg ikke får gjort noe annet enn å ligge i sengen eller i sofaen med baby på meg, og som sagt har denne situasjonen blitt litt tung. 
 

Jeg lurer derfor på om noen har lignende erfaring med nyfødt? Ble det bedre (eventuelt når ble det bedre, og hvordan?) Er det noen som har noen tips?

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det kommer til å bli bedre, men det er vanskelig å si når. Det er heftig mens det pågår, men vit at det er helt normalt 😊 Den første tiden kan være skikkelig unntakstilstand og man må bare stå i det så lenge det varer. 

Med førstemann var jeg lenket til sofaen i fire måneder med fullammet baby, først da ville han sove alene i vogna. Det måtte bare gå seg til av seg selv.

Anonymkode: 8af7a...0e5

  • Liker 2
Skrevet

Dette hørtes veldig kjent ut! Hadde det helt likt med min første, og har mange venninner med lignende erfaring. Du kan lese litt om 4.trimester, så ser du at det er ganske vanlig at baby ikke vil sove selvstendig enda❤️

Min ville heller ikke sove i vogn, hatet bilstolen, og sov ellers kun på meg og pappaen. Bilstolen ble bedre etter en 6-7 uker, så da kunne vi dra ut på ting. Vogn begynte han å tolerere på rundt 8 måneder😅 Når det gjelder soving ville han kun sove på oss de første tre månedene, men for de fleste av mine venninner gikk det seg til tidligere, så håper der gjelder for deg også❤️ Min likte heldigvis bæresele og sov i den også, så fikk litt frihet på den måten.

Har ikke så veldig mye tips til deg, annet enn ikke å fokusere så mye på de andre i barselgruppen på det. Babyer er så utrolig forskjellige! Så går alt seg til til slutt, og jeg savner faktisk veldig å ha den lille kroppen sovende på meg hele dagen nå🥰 

(Og sørg for å gå på do, spise osv før du blir naptrapped😂)

Anonymkode: a931f...2a6

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har hatt to slike. Første aksepterte dog både bæresele, vogn i bevegelse og bilstol mens yngste ikke. Ingen av de har sovet på dagtid innendørs uten å være i armene mine.

Du må prøve å snu innstillingen din og akseptere at situasjonen er som den er i stedet for å hige etter alt du vil/skal/føle du må. 

Baby kan ligge i babynest/vippestol når du dusjer og lager deg mat, går på do osv. Det går helt fint om baby gråter litt den korte tiden det tar å gjøre dette (selv om det føles feil for deg).

Smør matpakke eller be mannen din smøre matpakke til deg før han drar på jobb og ta med deg mat og drikke før du setter deg ned for soving/amming slik at du kan spise mens baby sover.

Med første så jeg mange serier/filmer, leste, nettshoppet osv når baby sov på meg. Jeg synes det var ganske koselig.

Yngste var powernapper så der ble det kortere økter i sofaen. Startet ikke med å sove lengre strekk på dagtid enn 30 minutt før etter barnehagestart.

Du kan fortsette å øve på å la baby sove for seg selv, men vær forberedt på at det kan ta tid, eller ikke gå i det hele tatt…

Anonymkode: d7c51...c7f

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Barna mine sov ikke i vogn. De sov i senga med meg eller i bæresele. Bæreselen ble min store hjelper. Brukte den mye de første månedene!

  • Nyttig 1
Skrevet

Takk for svar!
 

Det har blitt litt lettere ettersom ukene har gått, og jeg har godtatt situasjonen mer og mer. Tror jeg bare trenger å høre at flere har hatt samme erfaring, og at det har blitt bedre.
 

Er første i vennegjengen med barn, og kjenner ingen andre med baby, så har ikke hatt noen å spørre om ting i barseltiden 🫤

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Du må legge fra deg baby mens du går på do, og lager deg mat. Det går helt fint om det gråter de få minuttene det tar. Dusje kan du vel prøve å gjøre når partner er hjemme, men om du er alene så gjelder det samme som gå på do, og lage mat. Legg barnet fra deg på et trygt sted.

Vi har hatt baby som bare skrek i vogna selv. Viste seg at han hadde reflux. Det hjalp noe å sette barnet skrått oppover, slik at han ikke lå helt flatt. 

Og en annen ting. La far avlaste deg med alt mulig annet en amming når han er hjemme. Bleieskift, trøst, prøve å få til å sove osv. Ja det blir nok noe Gråt, men det er fordi baby ikke er vant til far. Det blir bedre etterhvert. Du må la de få tid.

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Først og fremst: Ikke sammenlikn deg og din baby med noen andre.

Dette er kun en periode. Det går over. Babyen er trygg på deg og søker derfor nærkontakt med deg. Det er helt normalt. Dette er en periode med unntaktstilstand. Min var også et klistremerke. Skulle være på meg hele tiden i begynnelsen. Etter hvert kunne jeg legge henne ned på gulvet på badet når jeg skulle på do og når jeg skulle dusje. Det ble korte dusjer, men det ble dusj. Det var jo en framgang om ikke annet. Husker det tok noen måneder før jeg fikk i meg et varmt måltid (det var en håpløs far, men det er en annen historie).

Bare fortsett å teste bæresjal og slikt, en dag aksepteres det kanskje. Det er ellers mange gode tips i tråden. Babyen vokser uansett opp og denne tiden vil om få år virke som en evighet siden.

I dag er mitt klistremerke tenåring, men hun er enda glad i litt kontakt, ikke på langt nær så mye som før. Og jeg avviser aldri. Mamma skal være hennes trygge havn hvor hun alltid kan komme.

Anonymkode: 01496...931

Skrevet

Far har heldigvis vært veldig flink til å lage mat, skifte bleier, dra på butikken osv, men føler også at jeg maser på han så mye 🫣

Skrevet
Robi22 skrev (42 minutter siden):

Takk for svar!
 

Det har blitt litt lettere ettersom ukene har gått, og jeg har godtatt situasjonen mer og mer. Tror jeg bare trenger å høre at flere har hatt samme erfaring, og at det har blitt bedre.
 

Er første i vennegjengen med barn, og kjenner ingen andre med baby, så har ikke hatt noen å spørre om ting i barseltiden 🫤

Skjønner godt at det er tøft å være førstemann uten noen å spørre om ting. I min barselgruppe hadde de andre også tilsynelatende kafébabyer som sov så fint i vogna si, ammet hver tredje time osv. Hadde ikke lyst til å dele våre utfordringer i den gruppa, for var ingen av dem som kunne relatere seg til det.

Fikk også "gode råd" av venner som ikke hadde fått barn om at det bare var å legge babyen fra seg og lære den at den måtte sove alene... Yeah right, en 6 uker gammel baby liksom😂 (enkelte som HAR barn kan også finne på å si slikt, vanskelig å se for seg hvordan det kan være uten å ha vært gjennom det selv tenker jeg).

Godt å høre at det hjelper å vite at du ikke er alene! Spedbarnsfasen er tøff for de fleste, selv de med "perfekte" sovebabyer, og den kan føles lang når man står i den. Man må bare rulle med slagene, men vipps så er man ute på andre siden, og da husker man som oftest mest bare de fine stundene🥰

Anonymkode: a931f...2a6

Skrevet

Jeg har også en baby som liker å sove på meg. Liker ikke å sove i vogn.

Bæreselen har vært redningen her, for da kan jeg gjøre masse mens baby sover (f.eks gå på do 🙈). Kan også gå på kafé med baby i bæreselen, hvor hun på 6 uker sov fint i 3 timer i bæreselen.

Jeg vil egentlig tro at det vil være verdt det for deg å gå gjennom et par dager med litt mer gråt for å få baby vandt med å sove på pappa eller bæreselen. Baby er selvfølgelig mest vandt med deg enn så lenge, men med litt tilvenning og tid med pappa så finner nok baby ut at det også er okay. La de finne ut av det på sin måte uten at du blander deg inn i det med en gang det blir gråt ❤️ 

Ang bæresele kan du prøve å ha den på i korte perioder når baby er blid og fornøyd. Prøv f.eks å gå litt rundt med den mens du synger, det liker min baby. Jeg kunne også flytte baby til bæresele etter hun hadde sovnet.

Når hun skal sove i den bruker jeg god tid på å roe baby først slik at hun er ganske avslappet og rolig før hun bysses i søvn i bæreselen. Har selv bare ergobaby embrace, så vet ikke om hvilken type bæresele påvirker hvor godt baby trives der.

Anonymkode: cfe76...b0c

  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg har en på 8 uker, og jeg opplevde akkurat det samme! Han sovnet kun ved amming eller oppå meg, svært sjeldent i egen seng, og vogn/bæresele var bare å glemme. Nå er det helt motsatt, han sovner ikke oppå meg lengre. Har brukt mange timer på å venne han til å sove i vogn de 2 siste ukene. Litt skriking ble det, men han roer seg ofte fint med smokk og dersom jeg holder han i handa.

Anonymkode: f004d...959

  • Liker 1
Skrevet

For meg var baby også slik - og jeg bare «overgav meg» til babyen og det hjalp veldig. Da gikk jeg fra å tenke «skal jeg aldri få gått på tur igjen?!» til å bare kose meg med baby, i sengen med musikk, tv-serier og bok. Så ble det veldig fint, og plutselig var det over og baby ville utforske noe annet enn meg. 🥰

Anonymkode: 45b65...e6d

Skrevet

Det blir bedre ❤️ Hos meg begynte det å løsne når babyen var 5 måneder, og ved 6 måneder kunne babyen sove duppene i vogna og sitte korte perioder i bilstol. 
 

Det er for jævlig tungt mens det står på, men egentlig en kort periode av livet når du ser tilbake etter noen år. Nå tar jeg meg i å savne tiden med babykos, det hadde jeg aldri trodd da jeg sto midt oppi det. 

Anonymkode: 51b67...be3

Skrevet (endret)

Ble bedre rundt 6-7 uker for min del. Plutselig kunne baby ligge i babynest ved siden av meg og sove 40-60 min for seg selv. 
 

Det er så utrolig slitsomt å ha det sånn, håper det løsner litt så du får noen øyeblikk for deg selv her og der snart. 

Endret av PurpleTuliip
Skrevet

Prøv litt vogn og bilstol hver dag. Kanskje det løsner en dag 😊 Sjekk Finn om noen i nærheten leier ut en moonboon hengevugge, så kan dere prøve det en ukes tid. Om det funker hadde jeg investert i en sånn på dagen 😅

Ellers så blir det bedre altså. De får mer og mer våkentid 😊 Har en på 8 uker og merker stor endring bare på 2-3 uker nå. 

Anonymkode: df376...2f6

Skrevet

Hadde en helt lik en, det ble gradvis bedre fra etter barnet fylte 2 år. 

Anonymkode: cf6cb...4fa

Skrevet

Prøv svøping og se om det kan funke. Sjekk på nett hvordan det gjøres (swaddling på engelsk), stramt pakket inn i et fast vevd stoff finner mange babyer roen, særlig i starten når de er vant til å ligge trangt og trygt i mammas mage. Kan også gjøre det mulig å legge babyen fra deg sovende om den er svøpt, da blir ikke overgangen fra kontakt til å ligge alene så stor. 

  • Liker 1
Skrevet

Dette hørtes kjent ut😅 Det som hjalp mest var faktisk å tenke på en jeg gikk i klasse med på vgs og som var født med én arm. Han klarte jo å lage mat, gå på do osv, så da var det ingenting i veien for at jeg ikke skulle få det til med én ledig arm og en som holdt baby😄 ellers var bæresjal min god venn. Trillet mye tur med tom vogn og baby i sjal etter hvert. Nå løper hun rundt og jeg kan savne allle timene med henne tett inntil meg🥺 Fikk også lest flere bøker enn på leeenge. 

Anonymkode: 60235...579

Skrevet

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...