Giddalaus og lav motivasjon

[AnonymBruker]

Jeg er gravid i andre trimester. Jeg er kvalm, trøtt, hormonell og føler at jeg har mistet mye av motivasjon for alt annet. Jeg føler meg slapp og tiltaksløs. Har startet på studie og jobb som jeg egentlig har drømt om i flere år, men er nå usikker på om det er det riktige for meg. Jeg føler motivasjonen er borte, jeg orker ingenting og føler ikke så mye glede/spenning for ting som jeg pleide. Andre gravide som har det sånn? Er det bare graviditeten som snakker, eller har jeg valgt feil?

Anonymkode: 0d6f5...0c7

[CarinaB]

Samme her og. Trives godt i jobben, men nå er jeg så lei at jeg har lyst til å gråte før hver vakt. Noe som har resultert i at jeg har fått sykemelding. Først 50 %, og nå 100 % med et bekken som har begynt å krangle og føtter som kjennes like vonde ut etter to timer som 8 timer. Kjenner egentlig at det er like greit akkurat nå, har null motivasjon til å i det heletatt prøve på god kundeservice eller å presse meg noe lengre på et hardt gulv. 

Kjenner jeg sakte men sikkert begynner sånn smått å komme litt tilbake til meg selv. Men er fortsatt veldig hormonell, så det tror jeg ikke går vekk før etter fødsel, som forrige gang😅

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt. Har en jobb jeg stortrives i og er veldig motivert for å være i mange år fremover, men nå teller jeg bare ned til permisjon om tre måneder. Samtidig har jeg en del ting jeg må bli ferdig med før den tid, og føler meg dritt som ikke klarer å stå på sånn som jeg vil. 

Anonymkode: dea6d...9cd

[AnonymBruker]

CarinaB skrev (21 timer siden):

Samme her og. Trives godt i jobben, men nå er jeg så lei at jeg har lyst til å gråte før hver vakt. Noe som har resultert i at jeg har fått sykemelding. Først 50 %, og nå 100 % med et bekken som har begynt å krangle og føtter som kjennes like vonde ut etter to timer som 8 timer. Kjenner egentlig at det er like greit akkurat nå, har null motivasjon til å i det heletatt prøve på god kundeservice eller å presse meg noe lengre på et hardt gulv. 

Kjenner jeg sakte men sikkert begynner sånn smått å komme litt tilbake til meg selv. Men er fortsatt veldig hormonell, så det tror jeg ikke går vekk før etter fødsel, som forrige gang😅

Godt å høre at jeg ikke er den eneste. Men så vondt å høre at du har det sånn, er ikke noe særlig! Ja, ikke sant. Får satse på at det bare er hormoner hos meg også 🫢😅 Du har opplevd dette før ja? Så da vet du at det går over. Fy søren, så mye hormoner kan tulle med hodet 🤯

 

Ts

Anonymkode: 0d6f5...0c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har det helt likt. Har en jobb jeg stortrives i og er veldig motivert for å være i mange år fremover, men nå teller jeg bare ned til permisjon om tre måneder. Samtidig har jeg en del ting jeg må bli ferdig med før den tid, og føler meg dritt som ikke klarer å stå på sånn som jeg vil. 

Anonymkode: dea6d...9cd

Ååå, skjønner akkurat hva du mener med å føle at man ikke stå på som man vil 😕 Kjenner på akkurat det samme! Er du i sykemelding/svangerskapspenger? Jeg vurderer å få det nå snart, for jeg kjenner at jeg ikke har noe energi igjen etter jobb.

Ts

Anonymkode: 0d6f5...0c7

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme i 100%sv penger og kjenner at jeg er helt flat emosjonelt. Og dørge lat på alle områder. 

Man ser liksom overalt at man skal glede seg så og alt skal være så koselig og spennende, men alt er bare et jævla ork og jeg gruer meg til ungen kommer ut. Gruer meg til mere søvnmangel og ukesvis med blødninger, ikke selve barnet. Har fire uker igjen nå, og ikke en eneste gang har jm spurt hvordan jeg har det eller om jeg gleder meg, og jeg orker ikke ta det opp nå. Håper det løsner når ungen er ute, hvis ikke blir dette 20 lange år. Den eneste som har sett at jeg er litt flat er en vikarlege i juni som virket ganske bekymret for søvnmangelen min. Jeg vet det er mitt ansvar å ha det bra og å si fra, men jeg tror jeg kjenner like mye - om ikke mer- på skuffelsen over å ikke glede meg "sånn som alle andre" som at jeg er lat og umotivert for alt. Det usynlige presset fra some liksom.

Anonymkode: ed095...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er hjemme i 100%sv penger og kjenner at jeg er helt flat emosjonelt. Og dørge lat på alle områder. 

Man ser liksom overalt at man skal glede seg så og alt skal være så koselig og spennende, men alt er bare et jævla ork og jeg gruer meg til ungen kommer ut. Gruer meg til mere søvnmangel og ukesvis med blødninger, ikke selve barnet. Har fire uker igjen nå, og ikke en eneste gang har jm spurt hvordan jeg har det eller om jeg gleder meg, og jeg orker ikke ta det opp nå. Håper det løsner når ungen er ute, hvis ikke blir dette 20 lange år. Den eneste som har sett at jeg er litt flat er en vikarlege i juni som virket ganske bekymret for søvnmangelen min. Jeg vet det er mitt ansvar å ha det bra og å si fra, men jeg tror jeg kjenner like mye - om ikke mer- på skuffelsen over å ikke glede meg "sånn som alle andre" som at jeg er lat og umotivert for alt. Det usynlige presset fra some liksom.

Anonymkode: ed095...0e3

Du bør virkelig ta det opp med jordmor! For hvis du føler en slags skam over å ikke glede deg nå, hvordan skal du da klare å søke hjelp hvis den følelsen blir enda verre etter ungen er ute, og du føler skam av å ikke føle på nok glede? Nå håper jeg jo at du slipper fødselsdepresjon, men å snakke om det er så viktig også forebyggende, og kan sikre bedre oppfølging. 

Anonymkode: 51f3e...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2024 den 16.53):

Jeg er gravid i andre trimester. Jeg er kvalm, trøtt, hormonell og føler at jeg har mistet mye av motivasjon for alt annet. Jeg føler meg slapp og tiltaksløs. Har startet på studie og jobb som jeg egentlig har drømt om i flere år, men er nå usikker på om det er det riktige for meg. Jeg føler motivasjonen er borte, jeg orker ingenting og føler ikke så mye glede/spenning for ting som jeg pleide. Andre gravide som har det sånn? Er det bare graviditeten som snakker, eller har jeg valgt feil?

Anonymkode: 0d6f5...0c7

Har legen undersøkt at du ikke har noen mangler? Jern, salter, vitaminer?

Anonymkode: ce2ec...1cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.11.2024 den 1.21):

Har legen undersøkt at du ikke har noen mangler? Jern, salter, vitaminer?

Anonymkode: ce2ec...1cf

Jeg tok nettopp blodprøver, men har ikke fått svar på dem enda. Jeg tar gravid vitaminer + ekstra B12 og D-vitamin. Får se om det er noe mer jeg mangler. 

 

Ts

Anonymkode: 0d6f5...0c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.11.2024 den 17.24):

Jeg er hjemme i 100%sv penger og kjenner at jeg er helt flat emosjonelt. Og dørge lat på alle områder. 

Man ser liksom overalt at man skal glede seg så og alt skal være så koselig og spennende, men alt er bare et jævla ork og jeg gruer meg til ungen kommer ut. Gruer meg til mere søvnmangel og ukesvis med blødninger, ikke selve barnet. Har fire uker igjen nå, og ikke en eneste gang har jm spurt hvordan jeg har det eller om jeg gleder meg, og jeg orker ikke ta det opp nå. Håper det løsner når ungen er ute, hvis ikke blir dette 20 lange år. Den eneste som har sett at jeg er litt flat er en vikarlege i juni som virket ganske bekymret for søvnmangelen min. Jeg vet det er mitt ansvar å ha det bra og å si fra, men jeg tror jeg kjenner like mye - om ikke mer- på skuffelsen over å ikke glede meg "sånn som alle andre" som at jeg er lat og umotivert for alt. Det usynlige presset fra some liksom.

Anonymkode: ed095...0e3

Off, det høres ikke noe godt ut! Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier. Jeg har også hatt de tankene om at alt blir et ork, og at det blir jobb og slit for resten av livet. Jeg håper og tror at det kan være hormoner? Jeg føler meg i alle fall veldig hormonell, og kan begynne å gråte av å tenke på slike ting. Jeg tok opp dette med jordmor, og følte at det ble godt tatt imot og at hun sa at det var veldig vanlig å tenke. Jeg vil ta det opp mer neste gang jeg har time. Tror det er mye verre å brenne inne med noe sånt, for jeg tror flere gravide har hatt det sånn oppigjennom? Jeg tror og håper i alle fall at det finnes støtte hvis man søker det.

Håper du føler deg bedre snart 🩷

 

Ts

Anonymkode: 0d6f5...0c7