Jeg er ødelagt og gidder ikke mer (nei, ikke sånn du tror)

[origin]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2024 den 16.16):

Jeg gir opp alt. Skal fortsette å stå i jobben som jeg hater og tjener altfor lite i, men heldigvis nok til å dekke regninger og huslån (foreløpig). Venner gir jeg opp å få, kjæreste vil jeg ikke lenger ha for jeg stoler overhodet ikke på folk og spesielt ikke menn. Har hatt noen kompiser jeg har hatt i en del år men de har jeg brutt kontakten med. De er sikkert bare venn med meg fordi de tror vi kommer til å ha sex en eller annen gang (ensomme og psykisk syke menn som ikke har sjans på andre damer). Når jeg ikke klarer å få venninner så er det veldig merkelig at menn vil være venner med meg og jeg vet jo naturligvis hvorfor. 

Jeg gidder ikke bry meg lenger. Ting er fryktelig mørkt men jeg har noen ting som får meg opp om morgenen, interesser som jeg kan holde på med i fred og ro og som gir hverdagen NOE å leve for. Så jeg skal leve for det til jeg ikke er mer. Kan bare fortsette å spise dårlig, røyke, det har ikke noe å si, ingenting har noe å si lenger. 

Jeg er helt utrolig lei av alt. Folk som lyver, backstabber, all ondskapen som er alle steder i hele verdenen, alle de "gode" menneskene som er fulle i dritt og som bare gjør gode ting for fasade og anerkjennelse fra andre. 

Man kan ikke stole på noen. Jeg blir gal av det, og jeg blir gal av mennesker, så jeg gidder ikke mer. Etter hvert kan jeg få meg en hund og vi kan leve lykkelig sammen, uten andre, for er det noe vi mennesker ikke trenger når vi har begynt å forstå hvordan andre mennesker er, så er det virkelig ander mennesker. 

Anonymkode: e1a77...653

Gå til legen først og fremst for å sykemelde deg sånn at du får et pusterom. Så kan du begynne å se deg om etter en ny jobb som er bedre betalt. Når du får det bedre med deg selv kan du skaffe deg en hund:) Voff

[AnonymBruker]

Så trist, ts. Hvor gammel er su? Høres ut som du har vært uheldig med hvilke mennesker du har møtt på din vei. Og at du selv også møter andre med grunnleggende skepsis og negativitet. 
Selv opplever jeg andre mennesker som først og fremst gode og med gode intensjoner. 
Du bør høre på rådene du får av andre her. Skaff deg en ny jobb. Slutt å ødelegge din eggene fysikk, meld deg heller på aktiviteter og kurs, der vil du treffe mennesker og kanskje bli engasjert. Der kam være hva som helst fra strikkekvelder, språkkurs, malekurs, joggegegrupper, svømmetrening whatever. Får du hund, kan du begynne med agility eller bli besøksteam på sykehjem eller noe. 
Du er muligens deprimert, så ta deg en tur til legen.

Sender deg en god klem, håper og tror at dette bare er en dårlig periode som kan snus til det bedre.

 

Anonymkode: e83dc...0f2

[AnonymBruker]

Jeg er som TS. Tviler på jeg finner meg en mann nå. Jeg er 40, egen bolig, og tjener akkurat nok til at jeg greier meg. Skilte meg for noen år siden og kjøpte egen bolig. 

Jeg gjorde det greit for noen år siden når alt ikke var så dyrt. Nå har jeg ikke råd til å kose meg og jeg drar aldri ut på noe, drar ikke til frisøren eller noe sånt. Jeg har heller ikke mange venner, og de jeg har blitt kjent med har liksom spist meg opp. De kommer uanmeldt, og bruker meg, og baksnakker og sliter meg ut.

Jobben er også kjempeslitsom, og det er bare kritikk å få. Blir bombadert av møter og er så sliten hele tiden. Tror ikke jeg hadde orket å gjort noe annet enn jobbing og trening om jeg hadde hatt pengene til det. 

KAtten og barnet mitt gir meg glede. Og å skrive og skape ting. Menn har bare brukt meg og såret meg og knust hjertet mitt. 

Anonymkode: a86a9...a9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2024 den 16.16):

Jeg gir opp alt. Skal fortsette å stå i jobben som jeg hater og tjener altfor lite i, men heldigvis nok til å dekke regninger og huslån (foreløpig). Venner gir jeg opp å få, kjæreste vil jeg ikke lenger ha for jeg stoler overhodet ikke på folk og spesielt ikke menn. Har hatt noen kompiser jeg har hatt i en del år men de har jeg brutt kontakten med. De er sikkert bare venn med meg fordi de tror vi kommer til å ha sex en eller annen gang (ensomme og psykisk syke menn som ikke har sjans på andre damer). Når jeg ikke klarer å få venninner så er det veldig merkelig at menn vil være venner med meg og jeg vet jo naturligvis hvorfor. 

Jeg gidder ikke bry meg lenger. Ting er fryktelig mørkt men jeg har noen ting som får meg opp om morgenen, interesser som jeg kan holde på med i fred og ro og som gir hverdagen NOE å leve for. Så jeg skal leve for det til jeg ikke er mer. Kan bare fortsette å spise dårlig, røyke, det har ikke noe å si, ingenting har noe å si lenger. 

Jeg er helt utrolig lei av alt. Folk som lyver, backstabber, all ondskapen som er alle steder i hele verdenen, alle de "gode" menneskene som er fulle i dritt og som bare gjør gode ting for fasade og anerkjennelse fra andre. 

Man kan ikke stole på noen. Jeg blir gal av det, og jeg blir gal av mennesker, så jeg gidder ikke mer. Etter hvert kan jeg få meg en hund og vi kan leve lykkelig sammen, uten andre, for er det noe vi mennesker ikke trenger når vi har begynt å forstå hvordan andre mennesker er, så er det virkelig ander mennesker. 

Anonymkode: e1a77...653

Jeg kunne lett ha lagt meg ned for å dø for lenge siden, men det gjør jeg ikke. 

Jeg har levd i et fysisk og psykisk voldelig forhold i 15 år. Hvor jeg har blitt behandlet dårlig på alle tenkbare måter. Jeg har også vokst opp med en narsissistisk mor, hvor mine følelser aldri var viktige så min tidligere partner kom til "dekket bord". Jeg har også hatt 9 spontanaborter på rad. S

tross alt så synes jeg at livet er godt å leve. Selvfølgelig har det vært tøft og vondt, men jeg kjenner meg selv veldig godt, jeg er ikke redd og jeg vet jo av erfaring at jeg tåler og klarer ganske mye og jeg er stolt av at jeg tross alt har klart meg ganske bra. Jeg har utdanning, jobb, eier min egen bolig, et fantastisk barn og gode trygge venner som jeg kan le og gråte med. 

Jeg er glad for at jeg har evnen til å se det positive i ting; hadde jeg ikke hatt alle spontanaborter ville jeg ikke fått barnet jeg har, jeg har lært at det skal mye til for å knekke meg og det gir meg styrke og ro. Jeg har lært mye og tenker at de fleste  mennesker vil oppleve livskriser og annet vondt i livet. Kanskje jeg har hatt mitt og jeg er relativt ung, 36 år. Da har jeg med meg så mye kunnskap og lært meg selv å kjenne i ganske "ung" alder og det er jeg jo glad for. Og jeg er glad for at jeg har en evne til å sette meg inn i andre menneskers situasjon, da jeg har opplevd det meste. 

Poenget mitt er at prøv å snu tankegangen din litt, kanskje du leter etter mennesker på feil sted eller tiltrekker deg en viss type? 

Anonymkode: bd7e8...2f4