Er du fornøyd med livet ditt opp til nå?

[AnonymBruker]

Hvis du ser på et utsnitt av mennesker som ligner deg.

For eksempel klassen du gikk i.

Hvor bra har livet ditt vært sammenlignet med klassekameratene dine?

Har du oppnådd det du ønsker?

Har det vært et bra liv?

Hva mangler?

Anonymkode: b64d6...e1c

[DelvisPresley]

Sammenligner jeg med klassene jeg har gått, kommer jeg på sisteplass på det meste. De fleste har bedre jobber, lengre utdannelse enn meg, partnere, barn, hus, bil, hytte. Bedre utseende, de fleste guttene har hår mens jeg er skallet. De som ikke har hår, kan kompensere med skjeggvekst eller muskuløs kropp- det kan ikke jeg. De har garantert flere venner, tipper alle i det minste er onkler eller tanter, det er jeg heller ikke.

Til og med de som er lettere psykisk utviklingshemmet har kommet lengre. Tuller ikke.

Er ikke fornøyd et sekund. Jeg må prøve å finne noe jeg kan komme på førsteplass på sammenlignet med tidligere klassekamerater. Alle tidligere klassekamerater lever enda. Noen forslag?

[Lea]

Nei på alle spørsmålene.

Har ikke kontakt med noen som jeg gikk i klassen med så der aner jeg ikke.

Men sammenlignet med folk på min alder sånn generelt så blir det nei på alt.

Dessverre…

[AnonymBruker]

Jeg er opptatt av egen utvikling, ikke sammenligning. Men kan det være at de du beskriver som litt handicapet er tilrettelagt mot både venner og familie? At det er situasjoner som ikke kan sammenlignes helt? Hvis en skal sammenligne de situasjonenene vil det vel være en slags "seier" å være alene, på egne ben, fordi en i alle fall ikke sitter i et klister man ikke har valgt selv? Eller i en situasjon der man har foretatt valg i redsel for at at andre skal få til noe, på bekostning av, i en slags underlig tomhet?

Det er jo et ganske godt utgangspunkt for å bygge noe opp selv i eget tempo, tenke hvordan en ikke vil bli selv, uten å la seg påvirke av det rare der.

Anonymkode: 7f0f8...de0

[AnonymBruker]

En slags snikhandicapisering? 

Anonymkode: 7f0f8...de0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2024 den 15.01):

Hvor bra har livet ditt vært sammenlignet med klassekameratene dine?

Aner ikke hva de driver med. 

Hvordan kan man sammenligne seg med folk uten å vite ALT? Da sammenligner man jo egentlig bare det ytre, og det betyr veldig lite. 

Anonymkode: 4daa5...e41

[AnonymBruker]

Ja. Er veldig godt fornøyd med livet mitt, utdannelse og karriere, ekteskapet, økonomisk frihet. Hva jeg har opplevd. Og stabil psyke, føler meg jevnt over lykkelig. 

Sammenligne meg med andre holder jeg ikke på med. For meg var det rett å reise ut, ta utdannelse, oppleve verden, bo ulike steder. Men forstår jo at de som ble værende igjen på hjemplassen, jobber i en lokal butikk, og giftet seg med nabogutten, kan være vel så lykkelige. 

Anonymkode: 641a3...2e4

[AnonymBruker]

"Fram til nå"

Anonymkode: 8ebab...96f

[AnonymBruker]

Ungdomsår og tidlig voksenår var jeg veldig lykkelig. God utdannelse, god jobb, gift og barna kom når de var planlagt. Mot slutten av tredveårene kollapset helsa, deretter kom depresjon og ekteskapet kollapset da det ikke tålteat jeg ble syk. Nå er jeg bare et hult skall igjen..😔

Folk utenfor tror nok at jeg har det fint, men få vet om hvordan jeg har det, og ingen har full innsikt i hvordan jeg virkelig har det. Jeg "virker" vellykket på utsiden. Folk skulle bare visst hvor ulykkelig jeg egentlig er..

Anonymkode: b0911...a63

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2024 den 15.01):

Hvis du ser på et utsnitt av mennesker som ligner deg.

For eksempel klassen du gikk i.

Hvor bra har livet ditt vært sammenlignet med klassekameratene dine?

Har du oppnådd det du ønsker?

Har det vært et bra liv?

Hva mangler?

Anonymkode: b64d6...e1c

Er ikke så mange mennesker som er lik meg har jeg funnet ut 😂. 

Aner ikke hvor bra livet mitt er i forhold til den i klassa. Det interesserer meg ikke heller. Slår av en kort prat om jeg treffer de. 

Ikke helt. Har flere mål i livet jeg ønsker å oppnå. 

Livet har ikke vært det, men det kommer seg 👏👏👏👏. 

Jeg ønsker meg en partner in crime 😂. Fullføre utdannelse min, og få meg en jobb jeg kan trives i. Ønsker å hjelpe andre mennesker. 

[AnonymBruker]

Absolutt! Tiden gjennom skolen la et grunnlag for at jeg ikke skulle klart meg bra egentlig. Jeg gjorde det bra faglig, men ble mobbet gjennom hele grunnskolen. Begynte med verbalt og eskalerte iløpet av årene til å også bli fysisk. Ble mobbet både på skolen og på fritiden. Var flere ganger jeg ønsket å dø, vurderte å ta narkotika flere ganger for å komme unna, drev med selvskading osv. Var utrolig ensom og ble som 15-åring voldtatt etter å ha truffet en fra nettet som viste seg å være 25 år eldre enn meg. Jeg var heller ikke pen, noe som påvirket meg veldig. I mange år ville jeg bare dø!

Klarte å komme meg gjennom alt som var og sluttet med selvskading og rørte aldri narkotika. Traff mannen min og han klarte å bygge meg opp igjen. Jeg hadde så lav selvtillit at jeg nesten sa unnskyld til folk for at jeg levde.

Har idag samme mann fremdeles etter 15 år, barn, enebolig og bygget opp karrieren fra ingenting til å snart overta som daglig leder i et stort firma. Er kvitt depresjonen, kvitt angst (så og si), hatt glow up i utseende og er generelt veldig fornøyd med hvordan jeg fikk livet til å bli til slutt!

Anonymkode: fb2a6...4a7

[AnonymBruker]

Hadde jeg fått det livet jeg egentlig skulle hatt hadde jeg ikke får min datter. 
Da hadde jeg vært frisk og født egne barn. 
Nå tok livet en annen vei for meg. Sykdom hele livet, og har fått et barn via surrogati. ❤️Livet er ikke perfekt men det er hva du gjør det til.☺️

Anonymkode: 308f1...b8a

[AnonymBruker]

Nei, dessverre. Overfladisk sett ser sikkert livet mitt ok ut. Jeg har en jobb jeg liker godt, fin leilighet, flere interessante hobbyer, et barn. Det som mangler er en kjæreste, og jeg synes ikke et liv uten gir mening. Jeg føler at jeg har så mye kjærlighet å gi, og kjenner også på et behov for å bli verdsatt og elsket for den jeg er av en likeverdig partner. Jeg synes det er ekstremt vondt å ikke ha noen, og føler meg skikkelig mislykket. Jeg kjenner på savnet etter å ha noen absolutt hver eneste dag, det er som å ha et sår som aldri gror.

Anonymkode: 58891...446

[AnonymBruker]

Er litt fornøyd, samtidig har ting vært veldig tøffe frem til noen år siden. Da ble livet bedre. Men har noen tøffe ting nå og

Anonymkode: e6e2d...00d

[AnonymBruker]

Hvis du ser på et utsnitt av mennesker som ligner deg.

Jeg tror ikke jeg er så uvanlig. 

 

For eksempel klassen du gikk i.

Har ikke peiling, sannsynligvis kommet lenger enn mange på enkelte områder. Noe de sikkert ville blitt overasket over. 

 

Hvor bra har livet ditt vært sammenlignet med klassekameratene dine?

Har ikke peiling, sannsynligvis dårligere.

 

Har du oppnådd det du ønsker?

Overhode ikke

 

Har det vært et bra liv?

Til tider ja

 

Hva mangler?

Det meste akkurat nå. Kjæreste, trygg jobb, venner, familie. 

Anonymkode: dd2b6...7f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, dessverre. Overfladisk sett ser sikkert livet mitt ok ut. Jeg har en jobb jeg liker godt, fin leilighet, flere interessante hobbyer, et barn. Det som mangler er en kjæreste, og jeg synes ikke et liv uten gir mening. Jeg føler at jeg har så mye kjærlighet å gi, og kjenner også på et behov for å bli verdsatt og elsket for den jeg er av en likeverdig partner. Jeg synes det er ekstremt vondt å ikke ha noen, og føler meg skikkelig mislykket. Jeg kjenner på savnet etter å ha noen absolutt hver eneste dag, det er som å ha et sår som aldri gror.

Anonymkode: 58891...446

Men skal ikke det å savne noen være lystbetont? Kjenne kriblinger når du har noen i kikkerten, typisk der du jobber, på nettdating eller hva som passer for deg? Det skal jo ikke være et omsorgsbehov, men noe ekstra fint i tilværelsen? Du har jo ellers fått til så masse i livet, så du kan jo bare bruke tiden du trenger når du møter noen du får gode vibber med? Det skal ikke være "sikkert" fra første dag, da foretar man ikke valg som er rett for seg selv.

Anonymkode: 7f0f8...de0

[AnonymBruker]

Jeg sammenlikner meg ikke med folk, kun med meg selv.

Anonymkode: 43d3d...ff8

[AnonymBruker]

I dag er jeg godt fornøyd med livet. På veien har det vært mye dritt. Det svinger for alle, og jeg har kanskje ikke hatt det aller verst av alle jeg vokste opp med, men ganske sikker på at dalene har vært dypere enn hos et klart flertall av dem. Men nå, midt i 30-årene, er jeg nok mer fornøyd enn de fleste. Det går omsider ordentlig bra. Og det er klart sjansene er gode for at det fortsetter i samme spor som nå, så selv om jeg har vært misfornøyd i mye av livet er det vanskelig å si seg misfornøyd alt i alt.

Anonymkode: 441fe...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men skal ikke det å savne noen være lystbetont? Kjenne kriblinger når du har noen i kikkerten, typisk der du jobber, på nettdating eller hva som passer for deg? Det skal jo ikke være et omsorgsbehov, men noe ekstra fint i tilværelsen? Du har jo ellers fått til så masse i livet, så du kan jo bare bruke tiden du trenger når du møter noen du får gode vibber med? Det skal ikke være "sikkert" fra første dag, da foretar man ikke valg som er rett for seg selv.

Anonymkode: 7f0f8...de0

Det blir jo ikke lystbetont når det går tiår uten å lykkes. Jeg finner jo ingen. Jeg hadde gladelig valgt bort alt i livet mitt bortsett fra barnet mot å kunne oppleve ekte kjærlighet. Man lever jo bare én gang, og alt det overfladiske våset betyr jo overhodet ingenting for graden av lykke.

Anonymkode: 58891...446

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det blir jo ikke lystbetont når det går tiår uten å lykkes. Jeg finner jo ingen. Jeg hadde gladelig valgt bort alt i livet mitt bortsett fra barnet mot å kunne oppleve ekte kjærlighet. Man lever jo bare én gang, og alt det overfladiske våset betyr jo overhodet ingenting for graden av lykke.

Anonymkode: 58891...446

Du legger alt for mye i den ene tingen du ikke har. I stedet for å fokusere på hva som er positivt med å ikke ha kjæreste. Så her er det du som ødelegger for gode dager i ditt liv. 

Tilsvarende tok jeg et valg for noen år siden, etter tiende prøverørsforsøk. Jeg kan bruke resten av livet mitt på å ha innstillingen at jeg skulle gitt alt annet for å ha et barn, og hvor fantastisk livet da hadde vært. Eller mitt fokus skal være at det livet jeg endte opp med er veldig lykkelig og godt, og jeg har hatt en mengde med muligheter og frihet jeg ikke ville hatt dersom jeg hadde fått barn. 

Anonymkode: 641a3...2e4