Hemmelig bryllup

[Gjest Egoistisk brud/stemor]

Det er bare min mor og våre nærmeste venner som vet hvordan forholdet har vært, som har trøstet meg osv. Og det var ganske turbulent en stund. Det er bare fordi jeg hadde en total svikt i hjernen og med hjelp fra gode venner, at jeg holdt fast ved ham. Men så gikk det etterhvert ganske bra med oss...

I et bryllup ville det faktisk bli ganske pinlig...

Han behandlet meg som en "elskerinne" i flere år, og familien kan ikke ha unngått å se det - selvom han var aldri så mye skilt måtte jeg pent finne meg i at eks-kona skulle være med på familiesammenkomstene osv. I løpet av årene har jeg fått gnidd inn at han har vært gift før så ofte at jeg virkelig ikke føler at jeg skylder noen en bryllupsfest til...

Men jeg skjønner at de færreste vil forstå dette....

[Gjest Egoistisk brud/stemor]

Svarer du bevist ikke påspørsmålet mitt ad barnet.

Hvis han vil ha sønnen sin der, så er vel det greit eller. Regner med at siden dere giter dere eller er samboere så aksepterer du sønnen hans

←

Sorry, ikke bevisst.

Nei, det er det ikke og jo, det gjør jeg. Gir det mening?

Jeg gifter meg faktisk ikke med barnet, selvom mange her sikkert vil påstå akkurat det... Synes jeg kan få MIN dag som brud som jeg øsnker den, i likhet med de fleste andre som skal gifte seg. Det er snakk om EN dag, faktisk bare noen MINUTTER.

[Gjest Gjest_Q_*]

...her var det ikke mye positive vibber...

[Gjest Gamle Alex]

joda , det skjønner jeg, men siden jeg er den med barn er det lettere for meg å se det fra din kommende mann sin side som øsnker sønnen sin der.

Som sagt - jeg kunne aldri giftet meg uten datteren min der ( ikke min manns barn) men kjenner andre som har reist bort å giftet seg, så det er klart man ser forskjellig på det

[Gjest Liten Tapir]

Mannen din vil helst ha barnet sitt med, men du nekter og setter et ultimatum? Har jeg forstått deg korrekt?

Og nei, du gifter deg ikke med barnet, men du gifter deg med en mann som har et barn, og at de to betyr noe for hverandre er du pent nødt til å leve med. Hvis du ikke kan akseptere det, og egentlig ikke ønsker å gifte deg heller, så burde du kanskje la være?

[Gjest lillelou]

Jeg kunne aldri gjort det uten å ha barnet til stede.Det er ikke bare du og han som blir en familie,barnet er i aller høyeste grad en del av den,det også.

[Gjest Gjest_Nuwanda_*]

Men på et eller annet tidspunkt vil jo gutten finne ut at dere er gift. I forbindelse med arv etc. Hvordan tror du han vil reagere da? Når han finner ut at du og faren hans ble gift når han var 9 år og ikke fikk vite det ???

Jeg kan godt forstå at du ikke vil ha fest i forbindelse med bryllup, men å ikke fortelle gutten at dere gifter dere.... det tror jeg bare er å skyve noen problemer langt fram i tid, og at problemene blir større når de da kommer fram i lyset.

[Gjest Gjest]

Min venninnes mor giftet seg uten datteren til stede. Selv om hun (datteren) da var i 20 årene og bodde på en annen kant av landet og var den første moren ringte til med nyheten, så ble hun veldig veldig såret!!

[Gjest Gjest]

Gutten er jo et medlem av familien uansett om han er med på bryllupet eller ikke. Jeg og min mann reiste vekk da vi giftet oss. Min datter på 8 år var ikke med, heller ikke forloverne. Jeg ønsket ingen andre til stedet fordi jeg ser på sermonien som en privat stund for meg og min mann. VÅRT øyeblikk.

Så gjør det på din måte. Ingen har "rett" til å være med når to skal gifte seg. Selv ikke barn.

Det viktigste er jo at dere blir gift og at sønnen hans blir inkludert i familien. De minuttene det tar å gifte seg spiller ingen rolle i forhold til sønnen. Når han blir voksen så får han bestemme hvordan han vil gifte seg. Da er det ikke sikkert at han vil ha dere der heller, men det viktigste er ikke bryllupet,-det er tiden etter

[Gjest Bellatrix]

For meg virker det ikke som om trådstarter vil gifte seg med denne mannen i det hele tatt, og da skjøner jeg ikke at hun gjør det.

[Gjest Gjest]

For meg virker det ikke som om trådstarter vil gifte seg med denne mannen i det hele tatt, og da skjøner jeg ikke at hun gjør det.

←

slik er min oppfattelse også..

[Gjest Gjest]

For meg virker det ikke som om trådstarter vil gifte seg med denne mannen i det hele tatt, og da skjøner jeg ikke at hun gjør det.

Det bør da ikke være så sabla komplisert? Hvorfor går ikke mannen med på samboerkontrakt ?!?!

[Gjest Gjesta]

For meg virker det ikke som om trådstarter vil gifte seg med denne mannen i det hele tatt, og da skjøner jeg ikke at hun gjør det.

←

Jeg vil trekke det enda et hakk lenger:

For meg virker det som om trådstarter ikke vil gifte seg med mannen, OG leter etter gode grunner til å gå fra ham. Eller muligens å få ham til å gi henne fyken. Noe hun antakelig har fortjent.

[Titti72]

Får de vite det, så krever de fest og kommer til å furte over at de ikke får det. Jeg vil ikke at dette skal være noe hele slekta snakker om.

←

Og du tror ikke hele slekta kommer til å nevne deres hemmelige bryllup med et ord.

[Gjest Gjest]

Hvis du har et aldri så lite har et snev av samvittighet så forteller dere det til sønnen hans når dere kommer hjem....

[plomme]

Hmm...ble litt trist jeg nå.... Ikke fordi dere skal gifte dere, men fordi det kan virke som om du vil "straffe" mannen din litt ved å ikke ville inkludere barnet hans. Håper jeg tar feil...

JMen jeg skjønner poenget ditt ved å ikke ha en fest og mange tilstede ved vielsen, men å stenge ute et barn er vel en smule egoistisk eller? Nå har du jo tross alt valgt deg en mann som har et barn fra før, og da regner jeg med at du har rom for barnet også. Som forelder, må det vel falle rimelig naturlig for han og inkludere sønnen sin når han skal gifte seg på nytt. Man kan ikke forvente at et barn skal forstå dine følselser her, men du bør forstå hvor ille det vil være for barnet hvis faren gifter seg uten at han får vite det. Hva skal han tro den dagen han plutselig får vite at dere faktisk har vært gift en stund? Jeg kan virkelig ikke se problemet om dere gifter dere stille og fredelig, med forlovere og sønnen (hvis han vil)som vitner?

[Gjest Egoistisk brud/stemor]

Sønnen har fått vite at vi skal gifte oss, og han fikk vite at det er hemmelig og at det derfor ikke blir noen stor bryllupsfest. At det betyr at han ikke er invitert, vet jeg ikke om han er klar over.

Jeg har ikke så veldig lyst til å gifte meg, men gleder meg faktisk til å være gift... Noe som skjønte den? Det er BRYLLUPET som er et problem her. Jeg kan ikke utstå tanken på selve bryllupet og alt dilldallet rundt.

Med tanke på alt folk mener jeg som stemor må akseptere, har jeg faktisk ikke så dårlig samvittighet for å "kreve" 1 dag som bare er min.

whatever.... Vi giftet oss i går, og stesønnen var IKKE med.

[Gjest Gjest_Nuwanda_*]

Gratulerer så mye med giftermålet!

Håper du fikk dagen slik som du håpet på og ønsket deg!

[Heidipia]

Jeg synes de nermeste har rett til å vite at dere skal/har giftet dere, uansett om dere skal ha en kjempefest eller bare stikke innom rådhuset og skrive under på noen papirer etter jobben en dag. 

←

Ingen har vel RETT på å vite at noen skal gifte seg!

Jeg har ikke så veldig lyst til å gifte meg, men gleder meg faktisk til å være gift... Noe som skjønte den? Det er BRYLLUPET som er et problem her. Jeg kan ikke utstå tanken på selve bryllupet og alt dilldallet rundt.

←

Skjønner deg veldig godt. Sånn hadde jeg det og(og heldigvis mannen min), jeg gledet meg veldig til å være gift, men fikk hetta bare tanken på alt det styret som ofte følger med et bryllup. Så vi giftet oss i hemmlighet,kun os og forlovere!! Og har da ikke fått noen sure miner etterpå.

[Heidipia]

GRATULERER!!!!!!!