Gruer meg sånn til jul - første etter samlivsbrudd og alt er ødelagt

[AnonymBruker]

Hadde tatt null hensyn til eksmannen min om han hadde vært utro.

Og med barn over åtte år, hadde de fått vite sannheten om bruddet også og forstått 100 % at julefeiring med faren og meg hadde blitt totalt uaktuelt. 

Man trenger ikke snakke dritt om andre, selv om man sier sannheten. 

 

Anonymkode: a38cf...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det vil jo så klart bli veldig vanskelig for barna, om pappa blir alene på julaften? 

Anonymkode: 464ea...cc4

Burde han kanskje tenkt på før han ødela familien sin. 

Hadde ALDRI feiret jul med en utro eks. Og hadde gitt totalt faen i om han satt alene. Hvis ungene synes det er for jævlig at han er alene, da får de heller feire julaften med han. 

Anonymkode: a38cf...219

[AnonymBruker]

Han kan ikke feire med dere, for han skal feire med sin familie. Oi det var synd.

Ai noe sånnt, så må han være med på løgnen, det er det minste han kan gjøre. 

Anonymkode: 4109c...5c5

[AnonymBruker]

TS her. Dette innlegget vekket engasjement - takk for det. Litt tilleggsinfo: far kan ikke feire med sin familie på grunn av geografisk avstand og jobbsituasjon (jobber delvis i juledagene). Bor 100 mil unna resten av familien.

Etter råd fra familievernet er barna skjermet fra konflikten, og vet ikke noe om hva som har foregått. Forholdet til elskerinnen er angivelig avsluttet. Utroskap og tillitsbrudd alene er ikke den eneste årsaken til bruddet, det er svært sammensatt. 

Overrasket over at så få argumenterer for felles feiring av høytider. Nesten alle vi kjenner som er skilt feirer sammen, tror ikke barna våre har hørt om noen som ikke gjør det en gang. I vårt nærmiljø er skilsmisseandelen lav da… vil tippe under 20 %. 

Anonymkode: 464ea...cc4

[AnonymBruker]

exictence skrev (23 minutter siden):

Synd at det ikke fungerer i din familie. Men du kan faktisk velge å ha det sånn. Du er vel herre over ditt eget liv?

Jeg har og gjennomgått mange vanskelige jul. Dette året er jeg "ny" inni en helt annen familie. Det blir rart, og føler ikke mye tilknytning til de fleste som jeg ikke kjenner. Men er jo glad for at jeg her invitert, og skal nyte det som er.

Hvem har sagt jeg fremdeles velger å ha det sånn, og at jeg ikke er herre i eget liv?  

Anonymkode: bb8ed...4bc

[exictence]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvem har sagt jeg fremdeles velger å ha det sånn, og at jeg ikke er herre i eget liv?  

Anonymkode: bb8ed...4bc

Ingen, vel. Jeg har ikke påstått det motsatte. 

[malifika]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

TS her. Dette innlegget vekket engasjement - takk for det. Litt tilleggsinfo: far kan ikke feire med sin familie på grunn av geografisk avstand og jobbsituasjon (jobber delvis i juledagene). Bor 100 mil unna resten av familien.

Etter råd fra familievernet er barna skjermet fra konflikten, og vet ikke noe om hva som har foregått. Forholdet til elskerinnen er angivelig avsluttet. Utroskap og tillitsbrudd alene er ikke den eneste årsaken til bruddet, det er svært sammensatt. 

Overrasket over at så få argumenterer for felles feiring av høytider. Nesten alle vi kjenner som er skilt feirer sammen, tror ikke barna våre har hørt om noen som ikke gjør det en gang. I vårt nærmiljø er skilsmisseandelen lav da… vil tippe under 20 %. 

Anonymkode: 464ea...cc4

Det er nok fordi at felles feiring av høytider fungerer bare der det finnes et ryddig og respektfullt brudd. Det kan godt tenkes at dere med tid og stunder kan feire sammen, men per nå ser det ut til at deres forhold er for dysfunksjonelt til at en felles feiring vil føre noe godt med seg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

TS her. Dette innlegget vekket engasjement - takk for det. Litt tilleggsinfo: far kan ikke feire med sin familie på grunn av geografisk avstand og jobbsituasjon (jobber delvis i juledagene). Bor 100 mil unna resten av familien.

Etter råd fra familievernet er barna skjermet fra konflikten, og vet ikke noe om hva som har foregått. Forholdet til elskerinnen er angivelig avsluttet. Utroskap og tillitsbrudd alene er ikke den eneste årsaken til bruddet, det er svært sammensatt. 

Overrasket over at så få argumenterer for felles feiring av høytider. Nesten alle vi kjenner som er skilt feirer sammen, tror ikke barna våre har hørt om noen som ikke gjør det en gang. I vårt nærmiljø er skilsmisseandelen lav da… vil tippe under 20 %. 

Anonymkode: 464ea...cc4

La han kjøre 100 mil. 
Da har han god til å tenke over hva slags idiot han har vært. 
Det er en ting FVK ikke tenker på, og det er at folk er forskjellige og trenger kanskje å ta ulike hensyn. 
I min tid så var FVK helt ubrukelige til å gi råd pga de var partiske med den som løy dem rett i ansiktet 

Anonymkode: 2bbad...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

TS her. Dette innlegget vekket engasjement - takk for det. Litt tilleggsinfo: far kan ikke feire med sin familie på grunn av geografisk avstand og jobbsituasjon (jobber delvis i juledagene). Bor 100 mil unna resten av familien.

Etter råd fra familievernet er barna skjermet fra konflikten, og vet ikke noe om hva som har foregått. Forholdet til elskerinnen er angivelig avsluttet. Utroskap og tillitsbrudd alene er ikke den eneste årsaken til bruddet, det er svært sammensatt. 

Overrasket over at så få argumenterer for felles feiring av høytider. Nesten alle vi kjenner som er skilt feirer sammen, tror ikke barna våre har hørt om noen som ikke gjør det en gang. I vårt nærmiljø er skilsmisseandelen lav da… vil tippe under 20 %. 

Anonymkode: 464ea...cc4

Far kan fly til familie og feire jul, og tilbake til jobb (og barn). Det er normen blant enslige voksne. 

Anonymkode: cf560...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS her. Dette innlegget vekket engasjement - takk for det. Litt tilleggsinfo: far kan ikke feire med sin familie på grunn av geografisk avstand og jobbsituasjon (jobber delvis i juledagene). Bor 100 mil unna resten av familien.

Etter råd fra familievernet er barna skjermet fra konflikten, og vet ikke noe om hva som har foregått. Forholdet til elskerinnen er angivelig avsluttet. Utroskap og tillitsbrudd alene er ikke den eneste årsaken til bruddet, det er svært sammensatt. 

Overrasket over at så få argumenterer for felles feiring av høytider. Nesten alle vi kjenner som er skilt feirer sammen, tror ikke barna våre har hørt om noen som ikke gjør det en gang. I vårt nærmiljø er skilsmisseandelen lav da… vil tippe under 20 %. 

Anonymkode: 464ea...cc4

Uten å ha lest hele tråden, så vil jeg tillate meg å svare på denne. 

Min erfaring, fra relativt stor by, er at de som feirer høytider som jul sammen, er de som har skiltes som venner. Og det er heller ikke alltid slik at de feirer sammen i starten, men at de gjør det først når ting begynner å roe seg. 
De andre feirer hver for seg. (Også barnas bursdager og andre høytider.) 

Jeg forstår at barna ikke ønsker å feire jul med bare en av foreldrene sine. Og at de synes det er trist at far sitter alene på julaften hvis de er med deg og resten av familien. 
Så jeg kan se hvorfor du ønsker å inkludere han i deler av deres jul. 
Samtidig så bør du forklare barna at dette er vanskelig for deg, og at det ikke vil bli slik som det har vært før. Sette noen grenser for deg selv. 

Hva om du og far kommer opp med en løsning der han blir noe inkludert, og får tilbringe noe tid med barna på julaften? 
Kanskje kan ha være sammen med dem mens du er hjemme og lager julemiddagen. (Ta dem med i kirken eller ut å gå en tur, eller noe annet som gir deg ro og fred til å lage mat.) 
Om du klarer, så er det kanskje en mulighet at han kommer innom før julemiddagen, og at barna da får åpne gavene fra han, før middagen. Og så får du vurdere om det blir for trykket om han skal sitte gjennom middagen med dere, eller om det går greit. 
(Om det ikke er greit, kan han kanskje få med seg litt varm mat hjem når han drar etter å ha levert barna/åpnet gaver med barna.) 

1. juledag ville jeg ikke inkludert exen. Det får nemlig være grenser.

De eneste situasjonene jeg tenker skilte foreldre må "ta seg sammen" og etterstrebe å feire samlet, er barnas "overgangsriter" Altså: Bryllup og konfirmasjon.  Det er dager det blir kleint og vanskelig om det skal deles i to feiringer.

 

Og OM dere nå ender med å feire sammen. Så fortell barna at dette kommer til å bli annerledes enn før uansett. 
De kommer til å måtte være "buffer" mellom dere foreldre. Praten kommer til å måtte dreie seg om dem. Eller om overfladiske temaer. (Været, maten, julepynt og ting man snakker med fremmede om.) På andre temaer blir det jo fort sterke følelser, og så eskalerer det bare. 
Og sett altså grenser for hans deltagelse i ditt liv og ditt hjem. Han kan komme kl X og må gå kl.Y/Når dere er ferdig med noe spesifikt.) Formidle tydelig at dette er avtalen, og at det er det du har akseptert. 
Formidle også avtalen til barna, og vær tydelig på at det ikke er greit at de eller han forsøker å tøye grensene. 
 

Anonymkode: dbab1...474

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

TS her. Dette innlegget vekket engasjement - takk for det. Litt tilleggsinfo: far kan ikke feire med sin familie på grunn av geografisk avstand og jobbsituasjon (jobber delvis i juledagene). Bor 100 mil unna resten av familien.

Etter råd fra familievernet er barna skjermet fra konflikten, og vet ikke noe om hva som har foregått. Forholdet til elskerinnen er angivelig avsluttet. Utroskap og tillitsbrudd alene er ikke den eneste årsaken til bruddet, det er svært sammensatt. 

Overrasket over at så få argumenterer for felles feiring av høytider. Nesten alle vi kjenner som er skilt feirer sammen, tror ikke barna våre har hørt om noen som ikke gjør det en gang. I vårt nærmiljø er skilsmisseandelen lav da… vil tippe under 20 %. 

Anonymkode: 464ea...cc4

Man feirer sammen dersom tonen er grei. Du har skrevet at det er anspent mellom dere (naturlig nok), og at barna merker det. Da river du av plasteret og deler opp julen. Det er bedre at dere oppfører dere naturlig hver for seg, enn en påklistret "her er alt normalt"-feiring hvis barna er store nok til å forstå energien mellom dere. Uavhengig av hva det vet eller ikke vet om bruddet. Og de vet som gjerne mer enn man tror. 

Anonymkode: 487b8...590

[AnonymBruker]

Jeg har aldri feiret jul med min eks.mann og ingen andre merkedager, bortsett fra kontirmasjon til våre 2 barn.  Helt utenkelig at jeg skulle ha gjort. Og det var ikke utroskap i bildet heller. Men vi gikk fra hverandre for en grunn.

Det er faktisk ikke barna som bestemmer dette, uansett hvilken alder de er i. Ungene har ikke vondt av at foredlrene ikke feirer sammen. Aldri skjønt meg på de som tviholder på at de skal feire sammen, år etter år. Selv om mange ikke syntes det er veldig koselig. Unaturlig for resten av familien også

Anonymkode: c61e9...ccd

[AnonymBruker]

Jeg synes at det er stort av deg å vurdere å invitere eksmannen til jul! Hvis du klarer å tilgi eksmannen din, og omgås ham på en høflig og ordentlig måte så gjør du dine barn en stor tjeneste! Om han velger å være en drittsekk så kan du fortsatt velge å heve deg over det.

Mine foreldre skiltes etter svik, og hele min oppvekst var den en isfront mellom dem. Jul og andre høytider ble fordelt annenhver gang, og alt samvær var grundig avtalt. Hva jeg måtte føle eller mene om alt dette skjønte jeg tidlig at jeg måtte holde for meg selv. Den andre forelderen skulle helst ikke snakkes om, bortsett fra hvis det var noe å klage over.

Nå som jeg er voksen feirer vi stort sett hos svigers. Offisielt på grunn av reisevei og avstand. Men helt ærlig så rømmer jeg kanskje litt fra fortiden, og orker ikke helt å forholde meg til noen av dem akkurat den dagen.

Anonymkode: ebab3...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her. Dette innlegget vekket engasjement - takk for det. Litt tilleggsinfo: far kan ikke feire med sin familie på grunn av geografisk avstand og jobbsituasjon (jobber delvis i juledagene). Bor 100 mil unna resten av familien.

Etter råd fra familievernet er barna skjermet fra konflikten, og vet ikke noe om hva som har foregått. Forholdet til elskerinnen er angivelig avsluttet. Utroskap og tillitsbrudd alene er ikke den eneste årsaken til bruddet, det er svært sammensatt. 

Overrasket over at så få argumenterer for felles feiring av høytider. Nesten alle vi kjenner som er skilt feirer sammen, tror ikke barna våre har hørt om noen som ikke gjør det en gang. I vårt nærmiljø er skilsmisseandelen lav da… vil tippe under 20 %. 

Anonymkode: 464ea...cc4

Vi feiret sammen første året, og det i en litt begrenset periode. Han kom og spiste middag, og så åpnet vi gavene og fokuserte på barna. Så dro han. Og det var hyggelig nok mens det pågikk, men selvsagt litt rart og vemodig slik jeg husker det. Man er jo i en slags krise de første årene. Eller jeg var i alle fall.

Etter det så feiret vi hver for oss. Jeg tenker at far kan komme innom på noe, og så trenger han ikke gå å trå rundt dere hele julaften, siden dette er et så stort ønske for dere (?)

Siden skal du fokusere på hvordan dere - bare du og barna- skal ha en mest mulig trivelig jul sammen. Far skal sikkert ha annen hver jul, og du må jo sørge for at dine juler med barna blir mest mulig koselige. Du skal bygge for dere. Det vil jo gjerne komme steforeldre og kjærester osv. 

De fleste feirer nok jul sammen et par år, og så stopper det. Man vil ha sitt eget og ikke sitte med en anspent stemning på julaften. Så kan man heller dele det opp. 

Anonymkode: 6e30e...f68

[Dojakitty]

Barna skal ikke bestemme hva du skal gjøre. De vet ikke sitt eget beste. Det vet du

[AnonymBruker]

Min ekskone og jeg ble skilt for 4 år siden. 

Det var ingen «spesielle omstendigheter» i vår skilsmisse (utroskap, vold el.l), hun gikk etter mye krangling og dårlig stemning over noe tid. Stemningen var likevel svært dårlig, og hun var mye sint.

Vi var enige om å feire den siste julen samlet av hensyn til barna. Vi var da separert og hadde begynt å date igjen. Mine foreldre var til stede, vi hadde annethvert år med hennes og mine.

Middagen med barna gikk forholdsvis greit, men da de hadde gått fra bordet begynte ukvemsordene å komme. Da gjestene var dratt og barna lagt, rablet det fullstendig for henne. Jeg skal ikke gå i detalj, men det var nok denne kvelden, da jeg ikke inviterte henne til å sove over i vårt gamle hjem som jeg hadde overtatt alene, at hun virkelig skjønte at det var slutt, og fikk et nervøst sammenbrudd.

Vi har ikke feiret sammen siden, og jeg kunne vært den kvelden foruten. Samarbeidet er fortsatt elendig, men vi har rutiner på julen. Den som ikke har barna julaften ser dem som regel på formiddagen, da de kommer til grøt og åpner pakker. Dette har fungert fint, og vi kommer nok til snart å fase ut dette også snart ettersom de er blitt store.

Klart barna ønsker å feire sammen. Men dette er også et plaster som må rives av.

Anonymkode: 5e1dc...79e