Avstandsforhold og lite kommunikasjon

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og kjæresten har avstandsforhold i 3 år mens hun studerer i en annen by. Har gått litt over et år så vi er snart halvveis. Hun trives veldig godt og holder seg opptatt med studier, venner, gaming og sønnen sin på 6 år som krever sitt. Jeg derimot føler hverdagen har blitt ekstremt kjedelig uten henne her. Jeg studerer også, så mye av tiden går til det, og utenom det kan jeg møte et par kompiser innimellom (men de har ikke tid så ofte), trene eller se serie. Ting har blitt så ekstremt monotont og kjedelig, og kjenner på ensomheten uten henne.

I starten snakket vi mye på Snapchat gjennom dagene, men føler det blir bare mindre og mindre. Hun sender ikke like mye som før og bruker lenger og lenger tid på å svare på det jeg sender. Hvis jeg prøver å få i gang en samtale på snap på kveldstid med f. eks «skjer?» eller «har du hatt en fin dag?» så vil hun 90% av tiden sitte å game og bruker da ofte 30-40 min på å svare på hver eneste snap så jeg gir litt opp. Hun prøver heller aldri å starte lignende samtaler tilbake lenger. Og hadde hun vært en person som ikke er så mye på mobilen så hadde jeg ikke latt det plage meg så mye, men når vi er i lag så er hun veldig mye på mobilen. Får hun da en snap av ei venninne så går det ikke mer enn 2 min før den er åpnet og svart på, derfor føler jeg meg lite viktig når hun hele tiden bruker en evighet på å svare på det jeg sender…

Vi videochatter også et par ganger i uka og da føles alt helt normalt. Hun kan snakke om fremtiden, fremtidige barn, hvor vi skal kjøpe hus sammen osv så føler at hun tenker alt er fint mellom oss. Har ikke lyst til å vær den kjæresten som liksom skal be henne om å prioritere å snakke med meg og svare meg fortere, det blir jo bare teit. Samtidig så vet jeg ikke om jeg orker avstandsforhold så mye lenger hvis kommunikasjonen er så minimum. Hadde det vært opp til bare meg så hadde vi videochattet litt hver kveld og snappet mer om hva vi gjør på om dagene. Føler jeg kan gå flere dager uten å ane hva hun gjør i det hele tatt, så føler jeg ikke kjenner henne så godt lenger…

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette egentlig…forventer jeg for mye? Burde jeg bare ta meg sammen og holde ut slik i et og et halvt år til for å håpe at ting blir bedre når vi flytter sammen? Eller burde jeg vær åpen om det og vær den «teite kjæresten» som ber henne om å gi meg mer oppmerksomhet og snakke mer med meg?

 

Anonymkode: 15119...71b

[Dise]

Avstandsforhold er ikke enkelt! Siden dere ikke kan connecte fysisk, blir ordene ekstra viktige. Det er også krevende å ha kontakt daglig der dere begge er like påkopla og snakker om de store tingene, fremtida og sånn. Treffes dere ofte? Vil tro at kontakten eller mangelen på kontakt kommer tydeligere frem når dere møtes fysisk, og det er noe du kan føle på og snakke med henne om da. Ikke vør redd for å fortelle henne hvor viktig den lille daglige kontakten er for deg. Hva tror du om det? 

[AnonymBruker]

Dise skrev (26 minutter siden):

Avstandsforhold er ikke enkelt! Siden dere ikke kan connecte fysisk, blir ordene ekstra viktige. Det er også krevende å ha kontakt daglig der dere begge er like påkopla og snakker om de store tingene, fremtida og sånn. Treffes dere ofte? Vil tro at kontakten eller mangelen på kontakt kommer tydeligere frem når dere møtes fysisk, og det er noe du kan føle på og snakke med henne om da. Ikke vør redd for å fortelle henne hvor viktig den lille daglige kontakten er for deg. Hva tror du om det? 

Vi treffes hver gang vi har ferie, så kanskje totalt 3-4 måneder i løpet av året. Forventer absolutt ikke at vi skal snakke om fremtiden hver dag (eller hver uke for den slags skyld), jeg vil bare prate for å prate, og høre hvordan dagen hennes har vært. Og skulle ønske hun var interessert i å høre hvordan min dag har vært. Men ja kan prøve å presisere mer hvor viktig den lille daglige kontakten er for meg, det var et godt tips!

ts

Anonymkode: 15119...71b

[sjokoladeelskeren]

Tenker at hun er sikkert veldig opptatt med sitt og det burde vær greit. Men å ikke kunne ha en vanlig samtale uten at hun må bruke en halvtime på å svare på hver melding fordi hun gamer, det hadde gjort med litt furt skal jeg innrømme. Prioriterer hun tid sammen med deg når dere har mulighet til å vær i lag, eller er hun litt fraværende da også?

[AnonymBruker]

sjokoladeelskeren skrev (11 timer siden):

Tenker at hun er sikkert veldig opptatt med sitt og det burde vær greit. Men å ikke kunne ha en vanlig samtale uten at hun må bruke en halvtime på å svare på hver melding fordi hun gamer, det hadde gjort med litt furt skal jeg innrømme. Prioriterer hun tid sammen med deg når dere har mulighet til å vær i lag, eller er hun litt fraværende da også?

Ja hun prioritere meg når vi har mulighet til å henge, det vil jeg si.

ts

Anonymkode: 15119...71b

[Nuttery]

Dette hørte vanskelig ut. 

Samboeren min og jeg har også et avstandsforhold for tiden, heldigvis med kortere tidsperspektiv enn dere. Hos oss var det også slik at han var mye opptatt, mens mitt liv var vanlig, bare uten ham. Med andre ord ganske kjedelig; trene, lage middag, treffe venner noen timer i uka. Derimot var hans liv mye mer spennende og komplekst, med mye nytt som skjedde. Jeg synes dette å sitte time på time og vente på svar, pluss at han gjerne glemte hva jeg hadde sagt og spurte om det samme flere ganger kunne være veldig frustrerende. 

For oss hjalp det veldig å senke forventningene til hverdagskommunikasjonen (f.eks snap), og heller fokusere på telefonsamtaler/video.

Dog høres det ut som et litt mer grunnleggende problem her; hun har tid, men fremstår lettere uinteressert. Er dette liv laga? Skal dere ha det slik i 1,5 år til?

[AnonymBruker]

Nuttery skrev (3 timer siden):

Dette hørte vanskelig ut. 

Samboeren min og jeg har også et avstandsforhold for tiden, heldigvis med kortere tidsperspektiv enn dere. Hos oss var det også slik at han var mye opptatt, mens mitt liv var vanlig, bare uten ham. Med andre ord ganske kjedelig; trene, lage middag, treffe venner noen timer i uka. Derimot var hans liv mye mer spennende og komplekst, med mye nytt som skjedde. Jeg synes dette å sitte time på time og vente på svar, pluss at han gjerne glemte hva jeg hadde sagt og spurte om det samme flere ganger kunne være veldig frustrerende. 

For oss hjalp det veldig å senke forventningene til hverdagskommunikasjonen (f.eks snap), og heller fokusere på telefonsamtaler/video.

Dog høres det ut som et litt mer grunnleggende problem her; hun har tid, men fremstår lettere uinteressert. Er dette liv laga? Skal dere ha det slik i 1,5 år til?

Så bra dere fant noe som funket for dere! Begynner å tvile litt på at dette er liv laga for meg…sendte en snap for en stund siden, tok over 1 time før hun åpnet og svarte, jeg svarte tilbake med en gang og hun har fortsatt ikke åpnet nå 25 min senere🙃 ser på snapmap at hun er hjemme og hun sa hun ikke hadde noen planer i dag så jeg vet ikke hva hun er så opptatt med, mens hver gang vi er i lag åpner hun snapper fra venninner så fort de tikker inn. Plager meg litt for mye at det er viktigere å chatte med vennene sine når vi tilbringer tid i lag, enn det er å chatte med meg når hun er alene…orker snart ikke mer. Jeg blir så forvirret.

ts

Anonymkode: 15119...71b

[Nuttery]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Så bra dere fant noe som funket for dere! Begynner å tvile litt på at dette er liv laga for meg…sendte en snap for en stund siden, tok over 1 time før hun åpnet og svarte, jeg svarte tilbake med en gang og hun har fortsatt ikke åpnet nå 25 min senere🙃 ser på snapmap at hun er hjemme og hun sa hun ikke hadde noen planer i dag så jeg vet ikke hva hun er så opptatt med, mens hver gang vi er i lag åpner hun snapper fra venninner så fort de tikker inn. Plager meg litt for mye at det er viktigere å chatte med vennene sine når vi tilbringer tid i lag, enn det er å chatte med meg når hun er alene…orker snart ikke mer. Jeg blir så forvirret.

ts

Anonymkode: 15119...71b

Det er jo et tegn på at hun har sjekket litt ut. Hva sier hun når du tar det opp?

Jeg stoler ikke på folk som «alltid» er på telefonen, men «alltid» er vanskelig å få tak i. Det er et aktivt valg de tar, og inget annet.

[AnonymBruker]

Nuttery skrev (52 minutter siden):

Det er jo et tegn på at hun har sjekket litt ut. Hva sier hun når du tar det opp?

Jeg stoler ikke på folk som «alltid» er på telefonen, men «alltid» er vanskelig å få tak i. Det er et aktivt valg de tar, og inget annet.

Hun sier bare at hun svarer når hun har tid, og at hvis hun ikke svarer så er hun opptatt med noe. Blir så forvirret når hun er så fraværende når vi ikke er i lag, men når vi har mulighet til å tilbringe tid sammen så vil hun vær med meg, prioriterer meg og jobber til og med aktivt for at jeg og sønnen hennes skal bli bedre kjent og få et tettere bånd. 

ts

Anonymkode: 15119...71b

[AnonymBruker]

Ok. Jeg skjønner du synes dette er vanskelig. Men hun studerer og har et barn. 
 

Jeg og kjæresten har forskjellige liv og forskjellige måter å kommunisere på og vi bor såpass langt unna hverandre at det kan gå uker uten at vi fysisk treffes.

Jeg har en unge og er alene om omsorgen. Jeg er er kjapp på å svare de fleste og kan også sende masse bilder og meldinger av random ting til kjæresten. Jeg har stålkontroll på livet mitt og og vet alltid hva som skjer.

Han har to barn og med jobb, fritidsaktiviteter og hus å ta seg av så er han mindre på meldinger. Kveldene går til middagslagingen, trene eller dra på aktiviteter med ungene. For han er hverdagen en tidsklemme der han ofte glemmer ting. 
 

Og når han da først er opptatt eller vil koble av så svarer han ikke på «pjatt».

Er det derimot noe viktig jeg spør om eller trenger å prate så slipper han alt.

Men nå har vi et veldig sterkt fundament og har pratet om hvordan vi er og føler og er så trygg på hverandre at skulle ikke en av oss ta særlig kontakt noen dager så er det helt ok. 
 

At du kjeder deg og savner henne er fint, men du kan ikke legge det på henne å prate daglig om ingenting fordi du synes dagene går tregt. 
 

Men avstandsforhold er tøft innimellom. Det er veldig viktig at en tør å være helt åpen og sier hva en trenger for å føle seg trygg og elsket, men uten at man blir «klengete» og viser forståelse for at den andre parten har et liv som de trenger å kunne puste i.

Når vi på sikt flytter sammen er målet vårt å kunne gi hverandre så mye egentid som mulig. At vi kan dyrke venner, interesser og gjøre ting utenfor hjemmet fordi vi da blir to om alt, inkludert barna. Nå er vi mye mer låst fordi vi er alene. 
 

Og selvfølgelig gleden av å våkne og legge oss sammen hver dag og dele hverdagen❤️

Anonymkode: 9616d...1cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Så bra dere fant noe som funket for dere! Begynner å tvile litt på at dette er liv laga for meg…sendte en snap for en stund siden, tok over 1 time før hun åpnet og svarte, jeg svarte tilbake med en gang og hun har fortsatt ikke åpnet nå 25 min senere🙃 ser på snapmap at hun er hjemme og hun sa hun ikke hadde noen planer i dag så jeg vet ikke hva hun er så opptatt med, mens hver gang vi er i lag åpner hun snapper fra venninner så fort de tikker inn. Plager meg litt for mye at det er viktigere å chatte med vennene sine når vi tilbringer tid i lag, enn det er å chatte med meg når hun er alene…orker snart ikke mer. Jeg blir så forvirret.

ts

Anonymkode: 15119...71b

Jeez så opptatt du er av snap da. 

Anonymkode: 009e7...bdf