13 åring med elendig selvbilde

[AnonymBruker]

Mobbet store deler av siste året på barneskolen. Mobbing haropphørt, men det er fremdeles blikking og hun er ikke den andre velger å være sammen med. 
 

Selvtilliten er helt på bunn. Hun har sluttet på fritidsaktiviteten, og vil ingenting. Mye lei seg og sint. Hun har par gode venninner, men fokuserer mye på at alle andre tilhører store vennegrupper. 
 

Det er så vondt å oppleve at hun har det slik. Helsesøster hjelper lite, og fastlege mener hun ikke er syk nok/ikke har det dårlig nok for bup. 
 

Råd? Hun ønsker å bytte skole, men er i utganspunktet ei sjenert jente med vanskelig for å komme i kontakt med nye. Og vennegjenger er godt etablert overalt…. Er redd hun mister de få gode venninnene hun har. 
 

tips?

Anonymkode: f0e50...9a6

[AnonymBruker]

Ungdomstiden er tøff og for noen tøffere. Som mor er det vondt å se dattera si ikke har det bra, men samtidig så må en akseptere at dette er noe hun må jobbe seg igjennom selv. Det beste vi kan gjøre er å støtte når hun trenger det og oppmuntre til å tilbringe tid med de vennene som hun har. Veldig godt å lese at hun ikke blir direkte mobber mer, kanskje har det også herdet henne.

Anonymkode: 736e0...42b

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke latt barnet slutte på fritidsaktiviteter. Ville opprettholdt hvertfall en. 

Jeg gikk på dans hele barne og ungdomsskolen i en by jeg ikke gikk på skole i. Snakket aldri med de andre ungene, men er likevel glad jeg ikke fikk slutte. 

Anonymkode: d47a2...7d5

[AnonymBruker]

Har vært igjennom det samme med min, som nå er 15. Var noen tøffe år hvor han ikke var motivert eller interessert i noen ting. Falt utenfor både faglig og sosialt, barnevernet var inne en periode, og vi forsøkte "alt".
I vårt tilfelle begynte det å hjelpe da han begynte med en ny fritidsaktivitet, hvor han fikk tilbake litt selvtillit. Og så har det gradvis gått bedre, uten at vi har gjort så mye annet enn å støtte, stille opp og legge til rette for en positiv utvikling.
Som det skrives over, må de nok gjøre mye av denne jobben selv.
Han har fortsatt litt vei å gå, men ser en mye tryggere og gladere gutt. Håper det går seg til med jenta di etter hvert.  ❤️

Anonymkode: 72694...a66

[AnonymBruker]

Jeg er i 40 årene, men ble mobbet og byttet skole på ungdomskolen. For meg hjalp det. Men der viktigste var i grunnen å komme inn i et miljø hvor jeg ble akseptert og klarte å bygge opp troen på at noen ville være venn med meg. 

Hvis du kan hjelpe henne med å komme inn i et aksepterende miljø er det supert. Om hun er som jeg var tar hun alt av sosial input i verste mening, redd for å bli såret og avvist igjen. Ond sirkel som kan brytes...

Ønsker det beste for dattera di❤️

Anonymkode: 90a45...b82

[AnonymBruker]

Jeg var også i lignende situasjon som tenåring, og byttet skole. For min del ble det helt krise, mistet de vennene jeg hadde og begynte å skulke. Droppet videregående pga dette.

Anonymkode: 8745b...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

 

Det er så vondt å oppleve at hun har det slik. Helsesøster hjelper lite, og fastlege mener hun ikke er syk nok/ikke har det dårlig nok for bup. 
 

Anonymkode: f0e50...9a6

Hadde krevd at fastlegen sendte henvisning til Bup så kan de vurdere. 

Har de psykisk rådgiver på skolen? Ta kontakt der. Er læreren involvert?

Også kan du sjekke om det finnes kommunal hjelp. Her finnes det f.eks Hjelperen som er et lavterskel tilbud.

❤️

 

Anonymkode: 298f8...474

[Flintis]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Mobbet store deler av siste året på barneskolen. Mobbing haropphørt, men det er fremdeles blikking og hun er ikke den andre velger å være sammen med. 
 

Selvtilliten er helt på bunn. Hun har sluttet på fritidsaktiviteten, og vil ingenting. Mye lei seg og sint. Hun har par gode venninner, men fokuserer mye på at alle andre tilhører store vennegrupper. 
 

Det er så vondt å oppleve at hun har det slik. Helsesøster hjelper lite, og fastlege mener hun ikke er syk nok/ikke har det dårlig nok for bup. 
 

Råd? Hun ønsker å bytte skole, men er i utganspunktet ei sjenert jente med vanskelig for å komme i kontakt med nye. Og vennegjenger er godt etablert overalt…. Er redd hun mister de få gode venninnene hun har. 
 

tips?

Anonymkode: f0e50...9a6

Bytt fastlege og eller få en psykolog med refusjonsordning.

[fru Alving]

Det er klart hun er lei seg og sint, skjønner det godt. Jeg synes dere skal insistere på hjelp og få henne i gang med et eller annet. Hva med kampsport eller noe hvor hun kan samle seg og bruke energien til noe positivt. Eller ungdommens røde kors, der er det et flott miljø har jeg hørt. Eller bare å gå og danse eller gjøre noe kreativt.

Det å kun sitte inne er ikke bra for noen, si at om hun ikke vil gå på noe så må du og hun gå tur sammen fast et par dager i uken eller gå i lag i svømmehallen, da får hun gjort noe.

[AnonymBruker]

Jeg hadde latt henne bytte skole. 
Det er absolutt ingen arenaer i livet man trenger å oppholde seg over lengre tid dersom man vantrives i voksen alder. Hvorfor skal man tvinge barn og unge til å få en oppfattelse av at det er det?
Bytt skole, bytt jobb, erfar at det finnes folk som er som deg, liker deg og vil være venner med deg. Du må bare finne de. Og det er noen ganger de ikke finnes på det lille hølet i verden du befinner deg på akkurat nå. 
Fortell datteren din dette

Anonymkode: 422a2...889