Ønsker å være autoritativ forelder men blir autoritær da mannen ikke setter grenser

[AnonymBruker]

Mannen er veldig ettergivende og klarer ikke å si nei. Barna tester veldig ut, og det blir mye konflikter og «spil», som går på å spille meg og far opp mot hverandre 

Jeg ønsker å være en som kan sette grenser men samtidig være varm. Dessverre blir det fort jeg som blir den utålmodige og som skal sette skapet på plass. Jeg har også forsøkt å Lene meg tilbake og sitte stille i båten , men det har ikke gjort ting noe bedre. Andre med lignende erfaring? 
 

Løsning kan ikke være at jeg skal gjøre alt. Vi er avhengig av å være to i foreldresamarbeidet da vi begge jobber fullt 

Anonymkode: 73365...61f

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde ta med noen eksempler på situasjoner hvor dere har kommet i konflikt med hverandre. At du sier mannen er ettergivende betyr jo ikke at han er det, kanskje er det du som er altfor streng? Løsningen ligger sannsynligvis et sted midt i mellom dere. Snakk sammen. 

Anonymkode: 3535a...066

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mannen er veldig ettergivende og klarer ikke å si nei. Barna tester veldig ut, og det blir mye konflikter og «spil», som går på å spille meg og far opp mot hverandre 

Jeg ønsker å være en som kan sette grenser men samtidig være varm. Dessverre blir det fort jeg som blir den utålmodige og som skal sette skapet på plass. Jeg har også forsøkt å Lene meg tilbake og sitte stille i båten , men det har ikke gjort ting noe bedre. Andre med lignende erfaring? 
 

Løsning kan ikke være at jeg skal gjøre alt. Vi er avhengig av å være to i foreldresamarbeidet da vi begge jobber fullt 

Anonymkode: 73365...61f

Hvor gammel er barna dine?

Jeg har barn tidlig i tenårene, og de har på mange måter faset meg ut. Jeg har satt krav til dem (ikke mobil ved matbordet, ikke lag deg mat uten å sette i oppvaskmaskinen, ikke snakk stygt til andre familiemedlemmer) men her også klarer/vil ikke den andre forelderen å sette grenser. Det er et kjenpeproblem og en sorg for meg, men den andre forelderen ser det ikke slik, synes jeg er for rigid og synes egentlig at det er kos at barna foretrekker henne.

Anonymkode: 82573...e1c

[jabx]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor gammel er barna dine?

Jeg har barn tidlig i tenårene, og de har på mange måter faset meg ut. Jeg har satt krav til dem (ikke mobil ved matbordet, ikke lag deg mat uten å sette i oppvaskmaskinen, ikke snakk stygt til andre familiemedlemmer) men her også klarer/vil ikke den andre forelderen å sette grenser. Det er et kjenpeproblem og en sorg for meg, men den andre forelderen ser det ikke slik, synes jeg er for rigid og synes egentlig at det er kos at barna foretrekker henne.

Anonymkode: 82573...e1c

Hvordan formidler du disse reglene da? Rene ordre uten noe mer? Eller har du prøvd å snakke med dem (barna) om regler så dere kan finne en felles løsning?

[undringshagen]

Hva er det du legger i autorativ og autoritær? Dette er litt som at en statsleder sier: jeg prøver å lede demokratisk, men ender opp som diktator hele tiden. 

Enten så klarer du å sette grenser der du også ser barnas behov og er fleksibel med hensyn til dem. Eller så overkjører du dem alltid fullstendig og dine regler er alltid rett uansett hva barna måtte si og uttrykke av behov. 

At du kjenner på at du er den som alltid må sette grenser og holde dem høres tungt ut. Og opp mot mannen din oppfattes du sikkert veldig streng for barna dine. Men så lenge du setter grenser med barna i sentrum er ikke streng det samme som autoritær altså 🥰

[AnonymBruker]

Har dere foreldre snakket sammen om dette? 

For ofte så er jo slik dynamikk selvforsterkende om man ikke har god dialog rundt det. 
Nettopp slik du forteller.
Det blir fort situasjoner som: 
"Fordi han er så ettergivende, så føler jeg at jeg alltid må være så streng. Og så synes han jeg er for streng, og blir ennå mer ettergivende, som gjør at jeg må være ennå strengere...." 

Hos oss var vi på vei inn i en slik loop. 
Men så snakket vi om det en dag vi var ute og gikk tur. At vi begge var frustrerte på en del situasjoner med barna. Om hvordan jeg alltid ble "den snille" som gjorde alt han mente var feil der og da. Mens han alltid ble "den sinte" og i mine øyne håndterte situasjonen alt for strengt.
Da fikk vi åpen dialog på HVORFOR hver av oss gjorde som vi gjorde. Og ble enige om å teste ut et annet reaksjonsmønster, der han ikke ble så sint, og jeg ikke gikk inn i situasjoner om han håndterte dem. 
Og så tok vi ny dialog når vi hadde testet litt, og justerte litt etter de erfaringene vi gjorde oss. 

Vår erfaring var at vi begge hadde litt rett. Og at det måtte endring til hos oss begge. Men at endringen var ganske liten, og at den ga enorm effekt ganske raskt. 
Og plutselig var det ikke behov for at en var streng og den andre snill, for vi hadde felles regler, som vi var enige i begge to. Og felles enighet om konsekvensene for å bryte reglene. (Og barna var også kjent med disse reglene og konsekvensene.) 

Og så er ingen av oss perfekte. Men vi kan snakke om feilene vi gjør, og hjelpe hverandre å gjøre det bedre.

 

Det er uansett dårlig gjort mot deg at du alltid må være den som setter grenser, fordi han "synes det er vanskelig å si nei". 
For det er det samme som å si at "det er mye lettere for deg å si nei". 
Er man voksen, så er man voksen. Da må man stå i det som kreves av voksne. Også når det er vanskelig.
Og om man er "snill" mot barna, må man også forstå at man samtidig er "slem" mot den andre foreldren.
 

Anonymkode: e7bd2...192

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

 det blir mye konflikter og «spil», som går på å spille meg og far opp mot hverandre 

 

Anonymkode: 73365...61f

Angående dette.

Jeg er også den strenge, og mannen er den ettergivende, men barna har aldri klart å spille oss opp imot hverandre.

 

I hverdagen hadde vi en avtale om at jeg alltid var den som skulle spørres fordi jeg var den som hadde oversikten over timeplaner og avtaler. (Han jobbet rotasjon)

Og hvis han en gang innimellom måtte ta slike avgjørelser uten meg var det hans ord som gjaldt.

Overfor barna viste vi alltid en samlet front selv om vi kunne være uenige bak lukkede dører.

Anonymkode: 9e0d0...65c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Angående dette.

Jeg er også den strenge, og mannen er den ettergivende, men barna har aldri klart å spille oss opp imot hverandre.

 

I hverdagen hadde vi en avtale om at jeg alltid var den som skulle spørres fordi jeg var den som hadde oversikten over timeplaner og avtaler. (Han jobbet rotasjon)

Og hvis han en gang innimellom måtte ta slike avgjørelser uten meg var det hans ord som gjaldt.

Overfor barna viste vi alltid en samlet front selv om vi kunne være uenige bak lukkede dører.

Anonymkode: 9e0d0...65c

Så fint.:)

 

ts

Anonymkode: 73365...61f