Hvordan bli en bedre tenårinsmamma?

[AnonymBruker]

Trenger litt innspill til å bli en bedre tenåringsmamma. Så lurer på om dere som har litt erfaring kan svare på følgende;

Hvilke grenser og regler har dere for jente 13 år?

Og gi noen eksempler der dere bevisst viser 13 åringen respekt. Gi gjerne konkrete eksempler. Og får dere respekt tilbake? 

Hvordan møter dere frekke og nedlatende kommentarer?

Evt andre tips tas imot

Anonymkode: d2d87...10f

[AnonymBruker]

Anbefaller Podcasten : foreldrerådet -Episode 371 om Ungdom. der kan du få litt innputt. 

 

Syns det er så vanskelig å svare generelt når det kommer til grenser og regler. Det er litt sånn "frihet under ansvar". Viser du meg at jeg kan storle på deg, så blir også friheten større. Har man ungdom som trenger mer rammer så strammer man inn. 

F.eks mobilbruk. Har man en ungdom du vet klarer å legge bort mobilen på kvelden slik at de får nok søvn, så er det ikke noe behov for skjermtid, eller at mobilen må ligge på kjøkkenet på natten. 

Vi viser hverandre alltid respekt, så det er vanskelig å komme med noen eksempler tror jeg. 
Eller et eksempel kan være at ungdommen ønsker privatliv på rommet sitt, da buser vi ikke inn der uten å banke på først. 

Vi har hatt vår turn med smelling av dører og ukvemsord, men erfarer at det bør taes tak i i fredstid. Ikke når det koker i toppen. Om ikke er det lett å si noe man kanskje ikke mener, eller reagere sterkere enn nødvendig. 

Og ikke si nei, bare for å si nei. Om det er noe du må tenke over - så si det. At dette må jeg tenke litt på, jeg kommer tilbake til det etter middag. Erfarer at klimaet er bedre om jeg hører på argumentene dems, og hva de har å si før jeg tar en avgjørelse. 

 

Og sist - snakk med foreldrene til vennene. Det kan være greit å samkjøre litt regler og grenser.

Anonymkode: d3af8...0f7

[Arkana]

Her er det også frihet under ansvar. Barna våre har stor grad av frihet fordi de er selvstendige og tar ansvar. Barn er så utrolig forskjellige. Jeg har f.eks. en venninne med en sønn på samme alder som min eldste (15, straks 16) som er ute og fester byen rundt og drikker hver helg. Det er klart at den typen atferd krever en annen måte å være forelder på og andre grenser og samtaler enn for min sønn som spiser pizza og spiller Dungeons & Dragons i kjellerstua med vennegjengen og aldri er ute etter midnatt. Våre har i grunnen få eller ingen uttalte regler eller grenser fordi det ikke har vært behov for det. Altså, misforstå meg rett, vi driver ikke med fri oppdragelse på noe som helst vis, det er bare at ingen av barna har gjort noe hvor det har vært nødvendig å håndheve regler eller uttale tydelig hvor grensen går. Jeg tror du trenger å utdype litt hvilke regler/grenser eller hvilke områder du tenker på for å kunne svare bedre.

Når det gjelder det med sure kommentarer: Guttene har vel omtrent aldri svart surt/frekt, mens jenta har perioder hvor hun gjør det. Første reaksjon er å bare overse det og fortsette å være hyggelig selv, men om det blir for mye så sier vi rett og slett bare i fra om at det ikke er greit. Vi har snakket en del om goodwill, at det er en slags sparekonto man bygger opp ved å være hyggelig, respektfull og hjelpsom mot andre mens man bruker opp kontoen ved å være sur, frekk eller si nei når noen ber om hjelp. En god goodwillkonto fører til større vilje til å være hyggelig og hjelpsom tilbake, som å kjøpe henne noe hun ber om, kjøre henne steder, si ja til noe hun ønsker osv. Enig med AB over om at det er bedre å ta tak i ting i fredstid og ikke når det koker over.

Vi viser barna våre respekt ved å vise interesse for dem og livene deres, akseptere at vi er individer med egne ønsker og interesser og at målet ikke er at vi skal være like eller enige, støtte dem, snakke til dem på en respektfull måte, lytte til dem og ikke bare bestemme fordi vi kan bestemme, for å nevne noe. Sier vi nei skal det være godt argumentert og ikke "bare fordi". Hvis vi er uenige snakker vi om det og forteller hver vår side. Noen ganger er det kanskje noe vi må tenke litt på, man må ikke nødvendigvis svare med en gang og det er også lov å endre mening (jeg sa nei til X, men etter å ha tenkt litt på det skjønner jeg nå at jeg var litt streng så jeg sier ja likevel). Jeg opplever at barna respekterer når vi sier nei, fordi det ikke er noe vi gjør med letthet. Som voksen er det viktig å huske på at man ikke har fasiten på alt og at man ikke er diktator.