Gravid og blør..

[Blå bringebær]

Jeg er gravid, uke 14+0 idag. Mitt første barn, men har en hatt 2 MA før dette tredje svangerskapet. Siden midten av uke 11 har jeg spottet og blødd om hverandre. Noen ganger blør det mer, og andre ganger mindre. Har vært på flere UL som viser at fosteret har det fint og vokser som det skal, men at morkaka ligger mot magen + langt ned. Det blør og det blør, og jeg kjenner på så mye psykisk rundt disse blødningene. Jeg har ikke vondt, annet enn normale(?) voksesmerter.. 

Det stresser meg sånn at det blør hele tiden. Jeg merker terskelen for å kontakte helsevesenet også øker for hver gang, fordi her rett og slett føler meg masete og hysterisk… 

Er det flere som har opplevd slike blødninger i svangerskapet? Har lest at slik plassering av morkaka som jeg har kan gi blødninger… Det er allikevel vanskelig å roe seg med - UL sjekk roer meg for noen dager, også er det på’n igjen…

[AnonymBruker]

At fosteret har det bra på UL er jo veldig positivt, og jeg har også lest det samme om slik plassering av morkaka. Det er også positivt at du ikke har vondt. 

Det er mange som blør gjennom hele svangerskapet. Jeg pratet nylig med ei som blødde og blødde gjennom det hele og fryktet hele tiden at hun skulle miste, men hun har en frisk og fin baby på ni måneder nå. Så det kan gå veldig bra, altså!

Jeg har et svangerskap fullt av bekymringer bak meg jeg også (av andre grunner) som heldigvis gikk bra, og jeg vet hvor forferdelig det er å leve i angst og uvisshet over så lang tid. Det er lite som hjelper, selv ikke legens ord kunne roe meg mer enn noen dager i strekk. Man må bare prøve å ta det til seg uansett for legen/jordmor har sett utrolig mye og ville garantert sagt fra om de så noe bekymringsverdig. Styrkeklem til deg ❤️

Anonymkode: 43e5b...92f

[Blå bringebær]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

At fosteret har det bra på UL er jo veldig positivt, og jeg har også lest det samme om slik plassering av morkaka. Det er også positivt at du ikke har vondt. 

Det er mange som blør gjennom hele svangerskapet. Jeg pratet nylig med ei som blødde og blødde gjennom det hele og fryktet hele tiden at hun skulle miste, men hun har en frisk og fin baby på ni måneder nå. Så det kan gå veldig bra, altså!

Jeg har et svangerskap fullt av bekymringer bak meg jeg også (av andre grunner) som heldigvis gikk bra, og jeg vet hvor forferdelig det er å leve i angst og uvisshet over så lang tid. Det er lite som hjelper, selv ikke legens ord kunne roe meg mer enn noen dager i strekk. Man må bare prøve å ta det til seg uansett for legen/jordmor har sett utrolig mye og ville garantert sagt fra om de så noe bekymringsverdig. Styrkeklem til deg ❤️

Anonymkode: 43e5b...92f

Det er godt å høre flere liknende situasjoner - selv om jeg ikke unner noen det… Man føler seg i alle fall ikke så alene… ❤️ Det kan bli et langt forløp om det skal blø slik gjennom hele svangerskapet… 

[AnonymBruker]

Hadde flere blødninger frem til uke 12-13 mener jeg å huske. Gikk helt fint, snuppa er 16 år nå ❤️

Anonymkode: 02b59...d4f

[AnonymBruker]

Morkaka kan endre plassering etterhvert som det blir større plass i livmoren har jeg skjønt. Krysser fingrene for at den i alle fall flytter litt på seg sånn at du slutter å blø  Da jeg var på TUL 12+3 hadde jeg morkaken delvis på fremre vegg, mens i uke 18-19 var den delvis på bakre vegg og da ikke i det hele tatt på fremsiden.

Anonymkode: 5a7d4...016

[AnonymBruker]

En venninne fant ikke ut at hun var gravid før hun var 19 uker på vei for hun blødde og trodde det var mensen som var rar. Først når hun kjente bevegelser hun kom på at hun kunne være gravid... Hun hadde et eller annet med livmoren, husker ikke hva det her men det var iallfall normalt å blø når ting var slik og når hun har vært gravid med de andre barna og så har hun blødd ganske lenge. Dette kan gå bra og du har jo fått sjekket på ultralyd.

Anonymkode: 82905...7ec

[AnonymBruker]

Mulig det er hematom i livmoren? Har ikke opplevd det selv, men har lest om det her inne. Har de sett noen hematom på ultralyd?

Anonymkode: 438b3...6e6

[AnonymBruker]

Jeg begynte å blå veldig mye da jeg var 13 uker på veg. Mye, altså det rant, så jeg var helt sikker på at jeg aborterte. Var mye mere blod enn under en menstruasjon, og jeg blør svært mye da også (type må bytte største tampongen hver time). Alt ok på UL, morkaken var langt nede. Fortsatte å blø i noen uker til. Er i dag en frisk og flott 16-åring❤️❤️

Anonymkode: 93a3e...ef3

[AnonymBruker]

Huff, vet hva du går gjennom. Jeg blødde også mye frem til uke 22, pga morkaken lå foran åpningen. Etter dette flyttet den seg mer opp og blødningene stoppet. Jeg hadde som deg, mistet flere ganger tidligere og tenkte det verste hver gang jeg blødde. Dvs hele tiden. Det ble bedre da blødningene sluttet.

Anonymkode: 171d4...2ce

[Blå bringebær]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mulig det er hematom i livmoren? Har ikke opplevd det selv, men har lest om det her inne. Har de sett noen hematom på ultralyd?

Anonymkode: 438b3...6e6

Jeg mener de snakket om at de så et område som kunne se ut som det blødde fra.. Så det kan nok være det som bare ikke slutter.. Ekkelt når det kommer koagler - det er jo ikke noe man forbinder med noe positivt akkurat, men forstår jo at det kanskje kan samle seg opp og koagulere på vei ut..

[Blå bringebær]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Huff, vet hva du går gjennom. Jeg blødde også mye frem til uke 22, pga morkaken lå foran åpningen. Etter dette flyttet den seg mer opp og blødningene stoppet. Jeg hadde som deg, mistet flere ganger tidligere og tenkte det verste hver gang jeg blødde. Dvs hele tiden. Det ble bedre da blødningene sluttet.

Anonymkode: 171d4...2ce

Det er ikke spesielt hyggelig å være gravid med blødninger, i tillegg med en historikk hvor man har mistet og egentlig ikke har noe positivt å knytte til en graviditet. Det er godt å høre at alt kan gå fint selv med mye blødninger ❤️ Jeg fikk en liten ro i meg når jeg kom over uke 12, men som du sikkert husker, så er det kortvarig glede.. 

[AnonymBruker]

Mitt første svangerskap viste seg å være en graviditet utenfor livmoren. Jeg spottet litt fra uke 5, og noen ganger kom det mer, men det var alltid litt brunt ish.

Da jeg ble gravid igjen så begynte spottingen i uke 5 igjen. Var sikker på at det gikk galt igjen, men kunne ikke gjøre annet enn å vente på ultralyd i uke 6-7. Å se et bankende hjerte hjalp selvfølgelig, men tror den roen varte like lenge som kjøreturen hjem fra sykehuset. Jeg fortsatte å blø frem til uke 15-16 ca, og selv med to ekstra UL så hadde angsten satt seg i kroppen. Selv etter ordinær ultralyd, og stopp i blødningene, klarte jeg ikke å roe meg helt. Det ga seg ikke før jeg begynte å kjenne liv daglig, og selv da kunne jeg plutselig begynne å lure på om jeg hadde kjent noe liv den dagen, for det kunne jeg ikke huske osv.

Jeg blødde med nummer to også, men litt mindre. Mine kom tett, og det svangerskapet fløy forbi uten at jeg rakk å kjenne på så veldig mye, så ikke like mange bekymringer da.

Med første hadde jeg morkaken på fremsiden, og trodde det var derfor, men med nummer to lå morkaken bak. Kan altså ha vært tilfeldig.

Anonymkode: 55dca...c0a

[Blå bringebær]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mitt første svangerskap viste seg å være en graviditet utenfor livmoren. Jeg spottet litt fra uke 5, og noen ganger kom det mer, men det var alltid litt brunt ish.

Da jeg ble gravid igjen så begynte spottingen i uke 5 igjen. Var sikker på at det gikk galt igjen, men kunne ikke gjøre annet enn å vente på ultralyd i uke 6-7. Å se et bankende hjerte hjalp selvfølgelig, men tror den roen varte like lenge som kjøreturen hjem fra sykehuset. Jeg fortsatte å blø frem til uke 15-16 ca, og selv med to ekstra UL så hadde angsten satt seg i kroppen. Selv etter ordinær ultralyd, og stopp i blødningene, klarte jeg ikke å roe meg helt. Det ga seg ikke før jeg begynte å kjenne liv daglig, og selv da kunne jeg plutselig begynne å lure på om jeg hadde kjent noe liv den dagen, for det kunne jeg ikke huske osv.

Jeg blødde med nummer to også, men litt mindre. Mine kom tett, og det svangerskapet fløy forbi uten at jeg rakk å kjenne på så veldig mye, så ikke like mange bekymringer da.

Med første hadde jeg morkaken på fremsiden, og trodde det var derfor, men med nummer to lå morkaken bak. Kan altså ha vært tilfeldig.

Anonymkode: 55dca...c0a

Det er «godt» å høre flere som har vært gjennom dette… Selv om jeg, som sagt lenger opp, ikke ønsker min værste fiende å føle på den usikkerheten og de bekymringene de blødningene har med seg… Så godt å høre at det gikk fint med de to neste svangerskapene ❤️

[AnonymBruker]

Blå bringebær skrev (1 time siden):

Det er «godt» å høre flere som har vært gjennom dette… Selv om jeg, som sagt lenger opp, ikke ønsker min værste fiende å føle på den usikkerheten og de bekymringene de blødningene har med seg… Så godt å høre at det gikk fint med de to neste svangerskapene ❤️

Jeg skjønner hva du mener, og skulle kanskje ønske at jeg hadde visst hvor normalt det er å blø i svangerskapet, for det er jo noe man bare forbinder med at det går galt.

Håper du klarer å betrygge deg selv etter hvert, selv om det er vanskelig❤️ Det føles kanskje ikke sånn ut, men OUL og tiden hvor man kjenner liv er ikke langt unna, og da senker skuldrene seg litt😊

Anonymkode: 55dca...c0a

[AnonymBruker]

Min bestevenninne blødde masse i to svangerskap og det ble friske barn av det. Hematomer kalte de det.

Anonymkode: 51303...54c

[AnonymBruker]

Jeg blødde meg gjennom et helt svangerskap, nesten hver dag. Tvillingene er nå 13 år og helt perfekte!

Anonymkode: 59622...086