Gå til innhold

Hvor mye og hva er det greit at barn arver etter storesøsken?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Som tittelen spør om, hvor mye og hva er det greit at småsøsken arver etter storesøsken?

Både jeg og mannen er eldst i vår søskenflokk, så vi har aldri kjent på det å gå med arveklær selv. Vår førstefødte var første barn på begge sider av familien, så vi hadde ingen å arve av. Nå har vi fått et barn til, og vi gjenbruker mye fra eldstebarnet. Men når bør man være oppmerksom på å gi like mye nytt til begge? 

Vil gjerne høre litt erfaringer fra både foreldre og de som har vokst opp med eldre søsken. Det eneste vi har lest at ikke bør arves er sko. 

Anonymkode: 40eb2...92c

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Våre bruker arveklær så lenge det ikke er hullete eller ødelagt på noen måte. For meg er det helt fjernt å kjøpe nytt bare for å kjøpe nytt. Hovedskoene kjøper vi nye da, men vi har også arvesko som reservesko. 

De eldste har forøvrig også fått en del brukt, spesielt turklær og sånt pleier jeg å kjøpe på finn. Ingen av dem har noen sinne brydd seg om det er nytt eller ikke. 

  • Liker 8
  • Hjerte 1
Skrevet

Både jeg og mannen har forøvrig storesøsken og vokst opp med arveklær-

  • Liker 1
Skrevet

Vår eldste har riktignok ARVET lite, siden hun også er eldste barnebarn på begge sider, men 90% av garderoben hennes er kjøpt brukt allikevel (ikke sokker og undertøy, men det aller meste ellers - enten via Finn/Facebook eller loppemarked). Tipper rundt 70% av lekene hennes og 99% av bøkene er kjøpt brukt også, pluss noen av møblene. Hun elsker å gå på loppemarkeder og bruktbutikker og plukke ut klær og leker, så ser ikke problemet med det.

De yngre søsknene arver av både henne og av søskenbarn, så de får mer enn nok av alt - men det hender jo de får noe som er kjøpt nytt allikevel, fordi det var plagg eller leker som bare var perfekt for dem. 

Synes det verste her er at du aldri kjøper brukt til eldstebarnet og så skal ikke neste barn arve heller - har du tenkt å kaste ting på dynga etter at ETT barn har brukt det? Det høres svært lite miljøvennlig ut... 

 

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Som tittelen spør om, hvor mye og hva er det greit at småsøsken arver etter storesøsken?

Både jeg og mannen er eldst i vår søskenflokk, så vi har aldri kjent på det å gå med arveklær selv. Vår førstefødte var første barn på begge sider av familien, så vi hadde ingen å arve av. Nå har vi fått et barn til, og vi gjenbruker mye fra eldstebarnet. Men når bør man være oppmerksom på å gi like mye nytt til begge? 

Vil gjerne høre litt erfaringer fra både foreldre og de som har vokst opp med eldre søsken. Det eneste vi har lest at ikke bør arves er sko. 

Anonymkode: 40eb2...92c

I alle dager? Her arver barna alt som er helt. Skoene kan man ta vare på om de ikke er noe slitasje på undersiden.

Barna våre får klær fra bruktbutikken også, fordi klærne er fine og hele.

  • Liker 4
Skrevet
Beloved skrev (10 minutter siden):

Vår eldste har riktignok ARVET lite, siden hun også er eldste barnebarn på begge sider, men 90% av garderoben hennes er kjøpt brukt allikevel (ikke sokker og undertøy, men det aller meste ellers - enten via Finn/Facebook eller loppemarked). Tipper rundt 70% av lekene hennes og 99% av bøkene er kjøpt brukt også, pluss noen av møblene. Hun elsker å gå på loppemarkeder og bruktbutikker og plukke ut klær og leker, så ser ikke problemet med det.

De yngre søsknene arver av både henne og av søskenbarn, så de får mer enn nok av alt - men det hender jo de får noe som er kjøpt nytt allikevel, fordi det var plagg eller leker som bare var perfekt for dem. 

Synes det verste her er at du aldri kjøper brukt til eldstebarnet og så skal ikke neste barn arve heller - har du tenkt å kaste ting på dynga etter at ETT barn har brukt det? Det høres svært lite miljøvennlig ut... 

 

Dette. Eldstemann her hadde 90 % arvet og brukt. Føltes helt forferdelig å skulle kjøpe nye klær gjennomdruknet i kjemikalier da babyen var liten.

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
solsolsol skrev (32 minutter siden):

Våre bruker arveklær så lenge det ikke er hullete eller ødelagt på noen måte. For meg er det helt fjernt å kjøpe nytt bare for å kjøpe nytt. Hovedskoene kjøper vi nye da, men vi har også arvesko som reservesko. 

De eldste har forøvrig også fått en del brukt, spesielt turklær og sånt pleier jeg å kjøpe på finn. Ingen av dem har noen sinne brydd seg om det er nytt eller ikke. 

Takk for nyttig svar og godt råd angående sko. 

Anonymkode: 40eb2...92c

  • Hjerte 1
Skrevet
Beloved skrev (27 minutter siden):

Vår eldste har riktignok ARVET lite, siden hun også er eldste barnebarn på begge sider, men 90% av garderoben hennes er kjøpt brukt allikevel (ikke sokker og undertøy, men det aller meste ellers - enten via Finn/Facebook eller loppemarked). Tipper rundt 70% av lekene hennes og 99% av bøkene er kjøpt brukt også, pluss noen av møblene. Hun elsker å gå på loppemarkeder og bruktbutikker og plukke ut klær og leker, så ser ikke problemet med det.

De yngre søsknene arver av både henne og av søskenbarn, så de får mer enn nok av alt - men det hender jo de får noe som er kjøpt nytt allikevel, fordi det var plagg eller leker som bare var perfekt for dem. 

Synes det verste her er at du aldri kjøper brukt til eldstebarnet og så skal ikke neste barn arve heller - har du tenkt å kaste ting på dynga etter at ETT barn har brukt det? Det høres svært lite miljøvennlig ut... 

 

Klart jeg KJØPER brukt, men det er ikke det samme som å arve storesøsken,  som er det jeg lurer på. 

Liker ikke tonen din, den lukter bedreviter. 

Anonymkode: 40eb2...92c

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet

Med en eldre søster og flere eldre kusiner arvet jeg mye som barn, og syntes sjelden det var noe problem. Tvert imot, ofte - jeg så jo opp til de store og syntes det var litt stas å skulle bruke "deres" klær. Etter hvert som jeg fikk mer egne meninger om klær og antrekk (noe som skjedde tidlig - og mye tidligere enn hos storesøster) var det jeg fikk nytt (i praksis like gjerne omsydd eller fra loppemarked) plagg jeg elsket og ville ha, men som ikke var i arvehaugen fordi det ikke var noe de over i rekka var så opptatt av. 

Så i utgangspunktet tenker jeg at alt kan arves, men at man skal ta litt hensyn til barnas preferanser når de kommer. Det trenger ikke handle om å få noe nytt og ubrukt, men å få noe man selv har valgt ut og vil ha.

  • Liker 6
  • Nyttig 2
Skrevet
Daria skrev (1 minutt siden):

Med en eldre søster og flere eldre kusiner arvet jeg mye som barn, og syntes sjelden det var noe problem. Tvert imot, ofte - jeg så jo opp til de store og syntes det var litt stas å skulle bruke "deres" klær. Etter hvert som jeg fikk mer egne meninger om klær og antrekk (noe som skjedde tidlig - og mye tidligere enn hos storesøster) var det jeg fikk nytt (i praksis like gjerne omsydd eller fra loppemarked) plagg jeg elsket og ville ha, men som ikke var i arvehaugen fordi det ikke var noe de over i rekka var så opptatt av. 

Så i utgangspunktet tenker jeg at alt kan arves, men at man skal ta litt hensyn til barnas preferanser når de kommer. Det trenger ikke handle om å få noe nytt og ubrukt, men å få noe man selv har valgt ut og vil ha.

 

Mange takk for et fint perspektiv! Å lytte til minstejenta når egne ønsker og tanker om klær dukker opp får være langt fremme i pannelappen. 

 

Anonymkode: 40eb2...92c

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg arvet det meste som barn, og husker det som stas. Jeg er eldst, men arvet fra søkenbarna mine. 

Svaret på hvor mye og ha det er greit å arve er for min del det meste så fremt det er i god stand. Jeg har selv to barn på 6 og 4,5. Og den yngste arver mye av den eldste. Det hender vi kjøper nytt til den eldste ut i fra tanken om at den yngste også skal bruke det. Ellers har den eldste også arvet en del fra søskenbarn, og vi kjøper en del brukt. 

Det mest upraktiske her er egentlig at 6-åringen knytter seg til klærne, og pleier å synes det er trist når de er for små. Da hjelper det ikke akkurat på at lillesøster arver dem. Hun sa senest i dag at det er urettferdig at lillesøster får hennes klær, da hun oppdaget at søsteren hadde på seg "hennes" blomstrete votter på vei til barnehagen.

En annen ting er at det også blir litt urettferdig for den yngste om alle klærne er ut i fra den eldstes smak. Samt at den eldste får "nytt". Storesøster var nettopp med og valgte ut en klespakke med ulltøy som vi kjøpte fra finn.no, mens lillesøster fikk storesøsters ulltøy fra i fjor. Av den grunn får den yngste noen nye (ofte kjøpt brukt) plagg hun også. Hun liker f.eks. dongeri, noe storesøster misliker sterkt. Og av den grunn har jeg kjøpt dongeribukser og en kjole til henne (brukt).  

Vi bruker også arvesko som reservesko. 

Anonymkode: 98c02...e54

  • Nyttig 2
Skrevet

Vår eldste er første barnet i vår familie, av meg og mine søsken. Så vi kjøpte alt nytt til vår eldste. neste barn er 2 år yngre og samme kjønn. Har arvet mye av eldre søsken, men ikke sko/støvler eller undertøy. Vi kjøper aldri brukt selv, aldri gjort og kommer aldri til å gjøre. Hverken til oss voksne  eller barna, ikke sykler, ski eller skøyter etc.

Men vi kjøper fortsatt også mye nytt til nr2, det skal ikke kun gå rundt i arvet tøy. Og vi lar kun klær som er hele, flekkfrie og lite brukt gå i arv. 

Det meste vi har hatt til våre barn har vi gitt videre til mine 2 søsken som har fått barn etter oss, der den eldste er 1 år yngre enn vårt yngste. 

Noe har vi gitt videre også til nære venner.

Vi har veldig god økonomi, så gidder ikke bruke tid eller energi på kjøpe brukt. Ønkser ikke kjøpe brukt fra ukjente folk som vi ikke vet hvordan vasker etc. Nei takk. Så gjerrig gidder jeg ikke være når vi har god økonomi. Og akkurat dette med miljø bruker jeg ikke som unnskyldning for å kjøpe brukt. Det får jeg ta inn på en annen måte.

Hverken jeg eller mannen vil selv bruke brukte klær etter andre, så hvofor i alle dager skal barna våre det

Anonymkode: 9a551...978

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg var eldste, men fikk endel arvede klær grunnet stor familie og mange eldre søskenbarn.

Det var både og. Mye satte jeg pris på å få, men husker også hvor pinlig det var med enkelte plagg. 

Synes du skal kommunisere med barnet. Dessverre hadde jeg ikke denne kontakten med mine foreldre og kunne ikke si ifra hvis jeg absolutt ikke ville bruke arvede klær. Ytterjakke for eksempel, der burde dere kjøpe nytt fordi det er så veldig synlig.

Noen klær er bare kult å arve, andre er helt klart ikke det og da burde dere kjøpe nytt.

Anonymkode: 3ca8a...cb0

  • Nyttig 3
Skrevet

De gangene det var kjedelig å arve var når jeg arvet samme plagg jeg allerede hadde gått med i flere år, bare i større størrelse. For eksempel strikket moren min like gensere til meg og storebroren min, eller vi fikk samme jakke bare i ulik farge. Ellers var det bare stas å arve. 

  • Nyttig 2
Skrevet (endret)

Her har barna arvet det meste, særlig da de var små. En del plagg er knapt brukt før de er vokst ut fra mens andre er så slitt at de ikke kan arves videre i det hele tatt. Og så er det noen ganger sånn at nr 1 kanskje hadde str 164 på sommeren mens nr 2 bruker str 164 på vinteren og at de aktuelle klærne derfor ikke passer sesong. Så det er jo ikke sånn at yngre søsken bare må gå i arvet tøy. Alle tre har fått mye nytt. Barna har fått vetorett på arveplagg, det er jo viktig at de føler seg vel i det de går i. Mellomste har takket ja til alt han har fått fra storebror. Yngste (jente) gikk i alt av yttertøy etter brødrene fram til skolestart, da ville hun ha klær etter eget valg mens hun nå igjen har begynt å foretrekke guttenes mørkeblå jakker framfor rosa og sånt som hun likte før. Ullundertøy og slike ting har hun alltid arvet. Pensko, støvler og annet skotøy som er lite brukt kan man fint arve videre. Det er bare hvis sko er tydelig slitt eller slitt skjevt at man ikke skal arve.

Vi har for øvrig god økonomi og mener det ikke er noen unnskyldning for å være med på overforbruk og sløsing av den grunn. Å kjøpe brukt eller la tøy arves videre til yngre søsken har ingenting å gjøre med gjerrighet. 

Endret av Arkana
  • Nyttig 3
Skrevet

Jeg var første barnebarn, men er så stor alderforskjell i familien min mellom søsken, så min mor sine søsken var nærmere meg i alder enn henne selv, så jeg arvet veldig mye etter dem. Da helst pentøy, jeans og denslags. Jeg drev med idrett, noe de ikke gjorde, så fikk alt nytt av slike ting. Mitt yngre søsken arvet ikke så mye av mine klær. Vi hadde forskjellige vekstkurver, så mine klær ble alt for store.

  • Nyttig 1
Skrevet

Har gutt og  yngre jente. Hun har arvet masse fra broren altså. Alt som var igjen av baby og småbarnstøy/ull. Og etter hvert arver hun regntøy og t-skjorter gensere og hettegensere. 

Jeg synes det kun er positivt med å arve klær, det er jo ting jeg stort sett har kjøpt fordi jeg liker det og det er av god kvalitet. Sko har kun vært back-up sko bortsett fra kanskje ett par storebror endte med å ikke bruke. Og flere plagg han nesten ikke brukte har vært søsterens favoritter og slik blitt brukt opp.(utslitt)

Jeg har aldri følt noen dårlig samvittighet for yngste iom at hun har og fått mye nytt og egentlig hele tiden har endt opp med mer klær en største. Nå som 12 åring arver yngste kun det hun liker dvs typisk logoklær

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

For meg var det ordentlig stas å arve klær. Ble lei meg når hun jeg arvet mest av fikk flere i nettverket som kunne arve, og det ble mindre (ikke noe mer) på meg. Så en skal ikke se bort i fra barn som faktisk liker å arve klær. Ellers er det fint å innimellom få noe spesielt som kun har vært ens eget, i hvert fall i deres omgangskrets. For noen kan det å bli minnet på av slekt og venner «at den husker jeg storebror også gikk med», igjen og igjen være litt kjipt, mens noen ikke bryr seg. 

Min erfaring som jeg har tatt med videre er at mye kan arves, men fint med litt eget i tillegg. 

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg arvet masse da jeg var liten, har aldri tenkt over at det skulle være noe galt med det. Jeg hadde ingen negative følelser rundt det i alle fall, det kommer vel litt an på hva vi voksne lærer ungene også. 

Fikk uansett noen nye ting også, når bestemor strikka til meg eller jeg fikk i gave, eller det var ting vi ikke hadde etter eldre søsken jeg kunne arve. Det vil vel uansett ikke bli sånn at barnet har 100% arvede klær, men jeg ser ikke noe problem med at ungen arver så mye som praktisk mulig. 

Ser noen over her si at det er dumt å arve yttertøy fordi det vises at det er arvet.. er det sånn vi vil ha det? At det skal være flaut og at man skal forsøke å skjule at man bruker ting til de er utslitt? Det syns jeg virker som en snobbete og dårlig holdning som jeg ikke hadde hatt lyst til å lære opp barn til i alle fall. 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Her arves alt som er helt og "pent". Noe arves uavhengig av tilstand. Betyr lite om arbeidsklær er flekkete av maling f.eks

Anonymkode: 2eff8...b63

  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...