Venn som er hobby-psykolog. Hvordan si i fra?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en som ofte kan virke litt som en "hobby psykolog". Hun har absolutt ingen utdanning innenfor psykologi. Jeg vet hun er interessert i psykologi, leser på nett og ulike bøker. Hun kan helt sikkert mye, problemet er at hun blander seg inn i ting med bakgrunn i det hun kan, og hun blander seg uten å spørre om det er ok. 

Feks kan hun snakke til andre på en måte som er litt "evaluerende". Jeg skal prøve å forklare. Hun kan feks si "du er slik og slik, og det må du huske å vite" (positive ord) eller "du burde nok ikke gjøre slik eller slik fordi det kan oppfattes som...". Jeg er forsåvidt enig i at folk kan komme med råd, problemet er at hun klarer ikke bare å lytte og må liksom blande seg inn i alt, finne forklsringinger, analysere personer og situasjoner. Hun har også snakket om andre til feks meg om at den er sånn eller sånn, hvorfor hun tror og mener den oppfører seg slik osv. Jeg har aldri spurt direkte om råd, jeg har vanlige samtaler. Merker hun er slik med andre også. Jeg tror noen liker det, for noen liker jo gjerne å bli forklart, men samtidig er ikke vi like nær. Og det er det også flere som ikke er. Derfor reagerer jeg litt på oppførselen. Det oppleves ubehagelig siden jeg hører historier om andre og hun kan blande seg i ting som hun egentlig ikke er spurt om mtp meningene og analysene hennes. Og da lurer jeg jo også på hva hun forteller andre etter at hun sikkert har analysert meg også.

Vi treffes jevnlig pga felles kjente. Jeg syns hun kan være trivelig, men det blir litt mye. Jeg trenger ikke noen som leker psykolog. Jeg vil gjerne kunne ha samtaler uten å føle meg evaluert. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette. Men kanskje råd? Andre som kjenner noen som er slik? Hvordan kan man si i fra uten å forsure stemningen?

Anonymkode: f2f36...c15

[AnonymBruker]

Si det til henne.

Anonymkode: 58b30...d78

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å sette grenser uten å forsure stemningen. Man kan si det på en pen måte og den sure stemningen går over.

Anonymkode: 4cc4e...4a9

[AnonymBruker]

Hva er vanlige samtaler dere har? Har hun kanskje sett seg litt lei evinnelig klaging over problemer, traumedumping etc? 

Anonymkode: 335b8...fde

[AnonymBruker]

Har også ei sånn venninne. Hun er «terapeut», gått noen kurs. Hun kan spørre om noe så enkelt om hvordan det går, og svarer jeg at det er travelt med småbarn og tidsklemma så går hun rett inn i veiledningsrollen hvor hun skal få meg til å granske sjela mi og finne ut om jeg egentlig ønsker å ha det sånn, hvilke grep jeg skal gjøre osv. Utrolig slitsomt og irriterende. Hadde jeg ønsket terapi hadde jeg bedt om det. Går ikke an å ha en normal samtale lenger. 

Anonymkode: 51807...715

[AnonymBruker]

Du har en venninne du ikke er så begeistret for væremåten til. 

Du kan ta det opp med henne og håpe på bedring, eller redusere kontakten. 

Anonymkode: 02e3d...b05

[Rosa Gnom]

Hva skal du si ifra om? Hun hørtes jo ut som ei kjempe fin person. Psykologi er jo spennende. Det er noe spennende med det hele.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har en venninne du ikke er så begeistret for væremåten til. 

Du kan ta det opp med henne og håpe på bedring, eller redusere kontakten. 

Anonymkode: 02e3d...b05

Vi er venner, men ikke bestevenner. Treffes aldri alene, men sammen med andre felles venner. Blir litt dumt om jeg må droppe venninne kvelder osv bare på grunn av en person.

Rosa Gnom skrev (2 timer siden):

Hva skal du si ifra om? Hun hørtes jo ut som ei kjempe fin person. Psykologi er jo spennende. Det er noe spennende med det hele.

Det er jo litt slitsomt at hun blander seg inn på det nivået veldig ofte. Da blir det jo til at jeg tenker meg om to ganger før jeg deler noe om meg, da jeg ikke ønsker at en skal gå langt inn i psykologien. Noen ganger vil man kanskje bare fortelle at akkurat nå er det litt mye på hjemmebane el., men har ikke alltid behovet for å utbrodere og få veiledning. Da blir det heller til at jeg må si alt er ok om noen spør for å unngå innblanding. Merker også at et par andre venner som er mer sjenert, og som jeg tydelig ser blir litt brudd av at hun blander seg. Det er jo ikke alle som vil dele alt i plenum. Noen er mer komfortabel med å dele med en god venninne på tomannshånd feks.

Er det noen som har konkrete tips til hva jeg kan si hvis jeg opplever at det blir for mye? Vil ikke virke frekk.

Anonymkode: f2f36...c15

[lillevill]

Jeg tror ikke dere er veninner ts. Det høres ikke ut som at hun respekterer deg, eller så mangler hun Kansje litt grenser mtp det sosiale. 

Forstår godt at du ikke liker å bli analysert men noen folk er bare veldig nyskjerrig. Det er ille når de i tillegg er dømmende eller pålegger deg ideer om hvordan andre oppfatter deg. Det er ikke bra. 

Du kan være fast på at det når du ikke vil dele noe. Eller når noe er privat mellom deg og en annen veninne så kan du. Si at det blir mellom dere slik at hun ikke snakker om det med "terapauten" 

Fint at hun er fascinert av folk men det er ganske slitsomt å bli analysert hele tida. Og dømt av en som egentlig ikke har så god peiling. Tor jeg hadde kuttet henne ut litt. 🤣

[AnonymBruker]

Hadde bare ledd og sagt ; kan du la være å psyko analysere meg? 🤣 Og hvis hun gjør det igjen så bare ; åja nå er du på an igjen, slutt! Ikke sikkert hun vet om det selv så da hadde jeg begynt å fleipe om det. Mobbet henne litt vennskapelig  

Anonymkode: a9568...96f

[AnonymBruker]

Det er ikke ditt ansvar, ts, å ikke «forsure stemningen» ved å si fra at hun trår utenfor normal folkeskikk. Det er hennes ansvar å ikke trå utenfor normal folkeskikk. Når hun velger å trå utenfor så er stemningen alt «forsuret». Det er hennes valg å forsure den,

Så når du påpeker at hennes adferd er som den er så forsurer ikke du stemningen. Du påpeker at hun med sitt valg av adferd forsurer den. Det å påpeke at voksne velger seg uønsket adferd er godt innenfor normal høflighet, ts. Ideen om at man ikke både kan «si fra» og være helt normalt høflige er primært forfektet av voksne mennesker som vet at de er uhøflige. Og som ønsker fortsette med det, gjerne uforstyrret. Du kan si «nå må du være stille» rett ut i normalt toneleie til et voksent menneske, og fortsatt være utsøkt høflig.

Så svaret er at du bare sier fra. Rett ut, i normalt toneleie, uten å overdrive, tillegge henne meninger eller motiver, og uten å ty til hersketeknikker som feks emosjonell utpressing. «Når jeg deler noe ønsker jeg at du lytter.» «Jeg har lagt merke til at du ofte søker presentere en løsning når jeg deler min hverdag. Jeg ønsker at du lytter uten å forsøke løse eller analysere.» «Dersom jeg ønsker råd fra deg vil jeg be spesifikt om dem»

Det sagt: hun sosialiserer som seg selv, ikke som deg. Du ber henne tilrettelegge for dine preferanser når du deler. Noe enhver venn ønsker gjøre. Men det betyr at du må tilpasse deg hennes preferanser når hun deler. Så dersom hun spesifikt ønsker at du skal analysere og forsøke problemløse hennes historier? Da må du forsøke på det. 

Anonymkode: f351c...f0f

[AnonymBruker]

Herregud. Hold kjeft, bytt emne, snakk om været, gå på do... Masse måter å unngå vedkommende på uten å lage drama. 

Anonymkode: dd9cf...517

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Si det til henne.

Anonymkode: 58b30...d78

Jeg mener ikke si det. Tåler du henne ikke,hold heller avstand. Hun mener det åpenbart godt.

Anonymkode: c4ff7...355

[AnonymBruker]

Nå er sikkert denne venninnen, om jeg skal kalle henne det, litt i overkant, men det er jo ellers ganske normalt at hvis man legger ut selv om hvor tøft det er på hjemmebane, om problemer man har med det ene og andre, så sitter ikke vanligvis venner bare og nikker mens de holder helt kjeft?! Da er det helt vanlig at de som lytter til dette kommer med noen kommentarer, og at de gjerne vil hjelpe.

Betro deg heller til en nær venninne, om du ikke ønsker at hun du kritiserer skal kommentere noe når mange samles. Som andre skriver, så tror jeg ikke det er vondt ment, og hun føler sikkert at hun hjelper. Da er det sårt å få kritikk av en som hun bare har prøvd å hjelpe.

Hvis jeg ikke er i humør til noen "analyse" fra mine venner, så sier jeg fra. De er så nære at vi kan være helt ærlige mot hverandre. Hun du skriver om virker ikke som noen nær venn av deg, men heller som en du misliker.

Anonymkode: 0377f...16a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.11.2024 den 20.43):

Jeg mener ikke si det. Tåler du henne ikke,hold heller avstand. Hun mener det åpenbart godt.

Anonymkode: c4ff7...355

Vil du helt seriøst at vennene dine skal ghoste deg heller enn å gjøre deg oppmerksom på en bagatellmessig ting ved deg som er slitsom, men som du lett kan endre på? 
 

Anonymkode: 3df52...4c4

[Capazitet]

AnonymBruker skrev (På 4.11.2024 den 8.45):

Jeg kjenner en som ofte kan virke litt som en "hobby psykolog". Hun har absolutt ingen utdanning innenfor psykologi. Jeg vet hun er interessert i psykologi, leser på nett og ulike bøker. Hun kan helt sikkert mye, problemet er at hun blander seg inn i ting med bakgrunn i det hun kan, og hun blander seg uten å spørre om det er ok. 

Feks kan hun snakke til andre på en måte som er litt "evaluerende". Jeg skal prøve å forklare. Hun kan feks si "du er slik og slik, og det må du huske å vite" (positive ord) eller "du burde nok ikke gjøre slik eller slik fordi det kan oppfattes som...". Jeg er forsåvidt enig i at folk kan komme med råd, problemet er at hun klarer ikke bare å lytte og må liksom blande seg inn i alt, finne forklsringinger, analysere personer og situasjoner. Hun har også snakket om andre til feks meg om at den er sånn eller sånn, hvorfor hun tror og mener den oppfører seg slik osv. Jeg har aldri spurt direkte om råd, jeg har vanlige samtaler. Merker hun er slik med andre også. Jeg tror noen liker det, for noen liker jo gjerne å bli forklart, men samtidig er ikke vi like nær. Og det er det også flere som ikke er. Derfor reagerer jeg litt på oppførselen. Det oppleves ubehagelig siden jeg hører historier om andre og hun kan blande seg i ting som hun egentlig ikke er spurt om mtp meningene og analysene hennes. Og da lurer jeg jo også på hva hun forteller andre etter at hun sikkert har analysert meg også.

Vi treffes jevnlig pga felles kjente. Jeg syns hun kan være trivelig, men det blir litt mye. Jeg trenger ikke noen som leker psykolog. Jeg vil gjerne kunne ha samtaler uten å føle meg evaluert. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette. Men kanskje råd? Andre som kjenner noen som er slik? Hvordan kan man si i fra uten å forsure stemningen?

Anonymkode: f2f36...c15

Høres ut som en skikkelig besserwisser. Hadde blitt irritert selv om det var meg hun snakte til på den måten

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nå er sikkert denne venninnen, om jeg skal kalle henne det, litt i overkant, men det er jo ellers ganske normalt at hvis man legger ut selv om hvor tøft det er på hjemmebane, om problemer man har med det ene og andre, så sitter ikke vanligvis venner bare og nikker mens de holder helt kjeft?! Da er det helt vanlig at de som lytter til dette kommer med noen kommentarer, og at de gjerne vil hjelpe.

Betro deg heller til en nær venninne, om du ikke ønsker at hun du kritiserer skal kommentere noe når mange samles. Som andre skriver, så tror jeg ikke det er vondt ment, og hun føler sikkert at hun hjelper. Da er det sårt å få kritikk av en som hun bare har prøvd å hjelpe.

Hvis jeg ikke er i humør til noen "analyse" fra mine venner, så sier jeg fra. De er så nære at vi kan være helt ærlige mot hverandre. Hun du skriver om virker ikke som noen nær venn av deg, men heller som en du misliker.

Anonymkode: 0377f...16a

Jeg synes faktisk det er helt sykt innbilsk å ta en slik rolle, jeg blir flau på folks vegne når de oppfører seg slik. For min del kunne de like gjerne brølt ut: HVORFOR ER JEG SÅ FANTASTISK???😭😭😭😭😭😭

 

Anonymkode: 521b7...0f2

[AnonymBruker]

Jeg har ei sånn venninne, slitsom fordi hun vet alt og kan alt. Veldig høy stemme for å bli hørt og gjentar seg selv til det kjedsommelige. Prøver å si at jeg ikke tenger råd, bare at noen lytter. Jeg liker at hun sier ifra at jeg bør/kan gjøre noe med utfordringene mine, men ikke at hun skal løse dem. Har lært selv, ikke gi råd du ikke har blitt spurt om. 

Anonymkode: 4b9c2...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ei sånn venninne, slitsom fordi hun vet alt og kan alt. Veldig høy stemme for å bli hørt og gjentar seg selv til det kjedsommelige. Prøver å si at jeg ikke tenger råd, bare at noen lytter. Jeg liker at hun sier ifra at jeg bør/kan gjøre noe med utfordringene mine, men ikke at hun skal løse dem. Har lært selv, ikke gi råd du ikke har blitt spurt om. 

Anonymkode: 4b9c2...ea3

lurer på hvordan de klarer det? skjønner ikke hvor de får det fra. 😅 sånn helt seriøst. spesielt siden de som virker til å brøle høyest om slikt, gjerne er dem som egentlig ikke har noen grunn til å holde på slik. 🙈 har opplevd at de fleste bare glatter over, ingen som gidder å ta "kampen" med slike.. 

Anonymkode: 521b7...0f2

[AnonymBruker]

Litt usikker. Men kanskje spill på at hun fremstår så reflektert.  Spør hvordan hun tenker at du som venn opplever å få slike spørsmål? Eller opplever at hun mener slik og sånn om deg. (Sett inn det som passer). 
 

Hvis hun sender spørsmålet til tilbake til deg, så si at du er veldig interessert i å få vite hva hun tenker. 
 

Hvis hun ror seg unna med at hun bare vil hjelpe. Så mot deg opp og gjenta spørsmålet. Undre deg sammen med henne om at det har hun kanskje ikke tenkt på. 
 

Fasiten er at du setter pris på vennskapet men ønsker å unngå sånn typ prat/terapi prat (sett inn det som passer). 
 

Målet er jo ikke å være passiv aggressiv her altså, men snakke hennes språk. Hva tenker hun? Hvordan opplever hun å få respons når hun utfordrer vennene? Hvordan tenker hun at mottaker opplever å få stilt slike spørsmål? 
 

 

Anonymkode: f05d8...322