Sammen med eksen igjen etter X antall år?

[AnonymBruker]

Har du blitt sammen med eksen igjen etter flere år? Nå snakker jeg ikke om dere som ble sammen med eksen igjen etter 6 månder eller 1 år (det er nok en dårlig idé i de fleste tilfeller). Men etter flere år. La oss si mellom 5 og 10 år. Hvordan gikk/går det? Er du glad for valget du tok? 

Litt bakgrunn: Jeg var alene med 3 barn da jeg møtte min eks (han barnløs). De var små, under 5 år alle sammen. Vi var sammen i 5 år, og barna fikk et veldig godt forhold til han. Mens det har vært slutt mellom oss, har han hatt to kjærester, og jeg har hatt en + fått et barn til. Nå, 6 år senere, har vi møttes igjen. Vi har holdt på nå i over et halvår. Vi har det veldig fint sammen, men på grunn av de 3 eldste barna har jeg ikke turt å tatt en avgjørelse på å bli kjærester enda. Jeg er redd det skal skjære seg igjen, og gi barna enda en skuff. Samtidig ser jeg at vi har vokst veldig begge to, blitt mere voksne (gått over i 40-årene begge to), og snakker mye mer åpent og ærlig sammen. Så egentlig har jeg troen. Men det er da denne frykten for at det skal skjære seg etter at barna har knyttet seg til han igjen som gjør at jeg holder litt tilbake. 

Så, da håper jeg noen har noen solskinnshistorier å fortelle. Hjalp det å bli mere voksen og "vis"? 

Anonymkode: 46437...cd2

[Guddla]

Hvilket forhold har barna dine til han nå da?

[Armarillo]

Guddla skrev (2 minutter siden):

Hvilket forhold har barna dine til han nå da?

De har møtt han sporadisk over årene, men ikke noe fast. De er jo så store nå at de vet jeg har litt kontakt med han, uten at jeg har utdypet det. To av barna har ytret at de håper vi blir et par igjen, igjen uten at jeg har sagt at vi møtes "på den måten". 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har du blitt sammen med eksen igjen etter flere år? Nå snakker jeg ikke om dere som ble sammen med eksen igjen etter 6 månder eller 1 år (det er nok en dårlig idé i de fleste tilfeller). Men etter flere år. La oss si mellom 5 og 10 år. Hvordan gikk/går det? Er du glad for valget du tok? 

Litt bakgrunn: Jeg var alene med 3 barn da jeg møtte min eks (han barnløs). De var små, under 5 år alle sammen. Vi var sammen i 5 år, og barna fikk et veldig godt forhold til han. Mens det har vært slutt mellom oss, har han hatt to kjærester, og jeg har hatt en + fått et barn til. Nå, 6 år senere, har vi møttes igjen. Vi har holdt på nå i over et halvår. Vi har det veldig fint sammen, men på grunn av de 3 eldste barna har jeg ikke turt å tatt en avgjørelse på å bli kjærester enda. Jeg er redd det skal skjære seg igjen, og gi barna enda en skuff. Samtidig ser jeg at vi har vokst veldig begge to, blitt mere voksne (gått over i 40-årene begge to), og snakker mye mer åpent og ærlig sammen. Så egentlig har jeg troen. Men det er da denne frykten for at det skal skjære seg etter at barna har knyttet seg til han igjen som gjør at jeg holder litt tilbake. 

Så, da håper jeg noen har noen solskinnshistorier å fortelle. Hjalp det å bli mere voksen og "vis"? 

Anonymkode: 46437...cd2

Det er jeg som er ts. Tror jeg klarte å trykke på anonym knappe .

Anonymkode: 46437...cd2

[Guddla]

Armarillo skrev (1 minutt siden):

De har møtt han sporadisk over årene, men ikke noe fast. De er jo så store nå at de vet jeg har litt kontakt med han, uten at jeg har utdypet det. To av barna har ytret at de håper vi blir et par igjen, igjen uten at jeg har sagt at vi møtes "på den måten". 

Har ikke vært i samme situasjon altså. Men det er jo uansett dere voksne som må enten tørre og satse eller la det ligge. Ingen andre som kan bestemme. Men har dere jobbet forbi det som var årsaken til brudd i utgangspunktet? En runde med terapi kunne kanskje vært lurt på forhånd også så man er sikker på det ikke ligger noe gammelt grums å ulmer.

[Armarillo]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jeg som er ts. Tror jeg klarte å trykke på anonym knappe .

Anonymkode: 46437...cd2

Klarte det igjen. Ere mulig.

[Guddla]

Armarillo skrev (1 minutt siden):

Klarte det igjen. Ere mulig.

Skal jeg slette mitt innlegg der brukeren din står å legge ut på nytt så du står som anonym?

[Armarillo]

Guddla skrev (Akkurat nå):

Har ikke vært i samme situasjon altså. Men det er jo uansett dere voksne som må enten tørre og satse eller la det ligge. Ingen andre som kan bestemme. Men har dere jobbet forbi det som var årsaken til brudd i utgangspunktet? En runde med terapi kunne kanskje vært lurt på forhånd også så man er sikker på det ikke ligger noe gammelt grums å ulmer.

Ja. Det var egentlig ikke noen store greier. Mere at vi ikke møtte hverandres behov, ikke snakket hverandres kjærlighetsspråk, rett og slett ikke så hverandre. Vi snakker veldig åpent og ærlig nå. Men ja, terapi er jo aldri dumt. Det skal jeg ta med meg, takk.

[Armarillo]

Guddla skrev (Akkurat nå):

Skal jeg slette mitt innlegg der brukeren din står å legge ut på nytt så du står som anonym?

Neida, det går fint. Ingen vet hvem jeg er uansett.

[Guddla]

Armarillo skrev (Akkurat nå):

Ja. Det var egentlig ikke noen store greier. Mere at vi ikke møtte hverandres behov, ikke snakket hverandres kjærlighetsspråk, rett og slett ikke så hverandre. Vi snakker veldig åpent og ærlig nå. Men ja, terapi er jo aldri dumt. Det skal jeg ta med meg, takk.

Vi har hvertfall hatt godt utbytte av det. Jeg ba mannen som skilsmisse og da bestemte vi for å prøve terapi som et siste forsøk. Heldigvis! Har et helt annet forhold i dag. Mye mer nærhet og åpenhet.

[Armarillo]

Guddla skrev (1 minutt siden):

Vi har hvertfall hatt godt utbytte av det. Jeg ba mannen som skilsmisse og da bestemte vi for å prøve terapi som et siste forsøk. Heldigvis! Har et helt annet forhold i dag. Mye mer nærhet og åpenhet.

Så flott. Hvordan gikk dere frem for å finne rett sted? Bare søkte opp, eller har dere tilbud i kommunen?

[Guddla]

Vi tok kontakt med nærmeste familievernkontor. Litt ventetid var det, men er er gratis tilbud. Tror vi ventet ca 3 uke på time. Vet det er mye lengre ventetid i større kommuner. Kom til en fantastisk dyktig terapeut som virkelig gravde hos oss begge slik at vi skulle tørre å si hva vi egentlig ønsket og trengte fra den andre. Vi gikk dit i over 1 år så tok tid å komme til bunns altså, men mye hadde løsnet bare på et par timer der.

[Armarillo]

Guddla skrev (Akkurat nå):

Vi tok kontakt med nærmeste familievernkontor. Litt ventetid var det, men er er gratis tilbud. Tror vi ventet ca 3 uke på time. Vet det er mye lengre ventetid i større kommuner. Kom til en fantastisk dyktig terapeut som virkelig gravde hos oss begge slik at vi skulle tørre å si hva vi egentlig ønsket og trengte fra den andre. Vi gikk dit i over 1 år så tok tid å komme til bunns altså, men mye hadde løsnet bare på et par timer der.

Det høres veldig fint ut. Takk for tips, det skal jeg sjekke ut.

[Guddla]

Armarillo skrev (Akkurat nå):

Det høres veldig fint ut. Takk for tips, det skal jeg sjekke ut.

Bare hyggelig og lykke til videre uansett hva dere gjør!