Hvorfor er det så mange som får ADHD diagnosen først i voksen alder?

[AnonymBruker]

Mener de som ikke har vært inne i psykiatrien som barn/ungdom. Hadde dere ikke særlig store problemer som barn eller hvorfor ble dere ikke henvist til bup? Eller hvorfor ble ikke skolen bekymret? 

Anonymkode: 3a97f...dd4

[AnonymBruker]

Da jeg var liten var det bare noe som het  mbd og det var det bare veldig hyperaktive gutter som hadde. 

Anonymkode: 0d020...d51

[AnonymBruker]

Som jente var det vilt mye uro inne i hodet mitt, og jeg ble bare ansett som rar og ukonsentrert. Jeg var en rolig og sjenert jente. ADHD på 80-tallet var jo bare for urolige gutter. Har slitt meg gjennom utdanninger og livet generelt med depresjon som bare kom igjen og igjen, helt til jeg ble 40 og hadde en partner med ADHD og jo mer jeg leste om diagnosen for å forstå, jo mer kjente jeg meg igjen. Så fikk jeg diagnosen hos psykiateren min. 

Anonymkode: c4c47...ca3

[Daisy-love]

En snakket ikke tidligere om særlig jenter med adhd. Symptomene er annerledes, og en ble ikke fanget opp. Mange idag får en diagnose enten når barna deres blir utredet og en kjenner seg igjen, eller når livet svinger og en kommer i kontakt med hjelpeapparatet og en får utredning sånn. Er også en del som blir mer obs med årene og selv ber om en utredning.

Husker når jeg var barn så var det kun gutter jeg visste om hadde diagnose. Det er dessverre mange jenter/kvinner som har slitt mye, uten å ha fått den hjelpen de trengte. 

[AnonymBruker]

Daisy-love skrev (49 minutter siden):

En snakket ikke tidligere om særlig jenter med adhd. Symptomene er annerledes, og en ble ikke fanget opp. Mange idag får en diagnose enten når barna deres blir utredet og en kjenner seg igjen, eller når livet svinger og en kommer i kontakt med hjelpeapparatet og en får utredning sånn. Er også en del som blir mer obs med årene og selv ber om en utredning.

Husker når jeg var barn så var det kun gutter jeg visste om hadde diagnose. Det er dessverre mange jenter/kvinner som har slitt mye, uten å ha fått den hjelpen de trengte. 

Sånn var det da jeg var barn også. Vi hadde kun 1 elev på trinnet vårt som hadde ADHD. Han fikk "Ikke grunnlag til karaktervurdering" i nærmest alle fagene på ungdomskolen og på barneskolen var det en egen lærer som måtte passe på han slik han ikke gjorde for mye ugang. Det var skyhøy terskel for å få ADHD-diagnosen.

I dag vet vi at man kan ha ADHD selv om man ikke banker opp medelever og selv om man klarer å bestå ungdomskolen. 

Det blir vel litt som med dysleksi.  Lenge så ble jo de med dysleksi stemplet som dumme og late, mens i dag så vet man at de kan både være smarte og hardtarbeidende. I tillegg vet man at når symptomene er skambelagte så er det mange som prøver å skjule dem i stedet for å be om hjelp. 

Anonymkode: fbb08...075

[Daisy-love]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sånn var det da jeg var barn også. Vi hadde kun 1 elev på trinnet vårt som hadde ADHD. Han fikk "Ikke grunnlag til karaktervurdering" i nærmest alle fagene på ungdomskolen og på barneskolen var det en egen lærer som måtte passe på han slik han ikke gjorde for mye ugang. Det var skyhøy terskel for å få ADHD-diagnosen.

I dag vet vi at man kan ha ADHD selv om man ikke banker opp medelever og selv om man klarer å bestå ungdomskolen. 

Det blir vel litt som med dysleksi.  Lenge så ble jo de med dysleksi stemplet som dumme og late, mens i dag så vet man at de kan både være smarte og hardtarbeidende. I tillegg vet man at når symptomene er skambelagte så er det mange som prøver å skjule dem i stedet for å be om hjelp. 

Anonymkode: fbb08...075

Det er heldigvis helt andre tider for både autister, adhd-ere, og dyslektikere. Enda litt å gå på, men mye bedre enn før. Hos meg var det en som klatret ut vinduene, spiste kritt og diverse som var «han med adhd». Særlig blant jenter/kvinner sitter mye av uroen inni hodet, og en maskerer det bort. 

Jeg har selv dysleksi, og det snakket en om i min tid, og jeg slapp å gå klassetrinn om igjen som mange har måttet før meg. Gått en del går fremover med verden. 

[AnonymBruker]

Mest på grunn av at det var mange som gikk under radaren før. Både på grunn av at en ikke forstod hele symptombildet, men også på grunn av at barn fikk bruke kroppen og hodet mere før (ikke like mye stillesitting) som demper symptomene i tillegg til at de voksne så annerledes på barn før. De skulle sees ikke høres, og måtte klare seg mere selv. Fikk ikke du til ting var du lat, rebellsk, ulydig osv.

I tillegg til det har du de foreldrene som ødela for egne barn. Min egen mor er et godt eksempel på slike. Skolen prøvde å hjelpe meg, tegnene var ganske åpenbare, men min mor satte ned foten og løy om tilstanden hjemme, la skylden på oppførselen min på andre ting (løy blant annet om at jeg utagerte pga frykt for min ustabile far, som aldri har vært noe annet enn en god farsfigur) da ADHD diagnose på jenten hennes ikke tok seg særlig bra ut...

Anonymkode: 194f3...15a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da jeg var liten var det bare noe som het  mbd og det var det bare veldig hyperaktive gutter som hadde. 

Anonymkode: 0d020...d51

Dette. Mbd står for minimal brain dysfunction, som senere ble døpt om til ADHD. Det var kun gutter som fikk diagnosen, de som var veldig utagerende og hyperaktive. 

ADHD er langt mer enn dette, det vet vi i dag. Ikke alle har hyperaktivitet, og mange klarer å kamuflere symptomer i yngre alder. Særlig de som ikke har hyperaktivitet faller oftere under radaren. Jo eldre vi blir, og mer livet krever, jo vanskeligere blir det å håndtere det indre kaoset. Regulering av følelser blir mer og mer vanskelig, søvnproblemer gjør seg gjeldende. Mange blir feildiagnosert med angst og depresjon. 

For meg var det en tilfeldighet at en terapeut forstod at jeg hadde ADHD. Tankekjøret som jeg trodde alle hadde, var ADHD. Den ekstreme trangen til forandringer, manglende evne til å fullføre ting, at jeg ikke klarte å lese bøker, dårlig dømmekraft og manglende konsekvenstenking, overimpulsivitet, snakker hull i huet på folk og skjønner ikke når jeg må tie still, overfølsomhet for sanseinntrykk, ekstremt var for kritikk, osv, alt var ADHD. 

Anonymkode: a7ae4...581

[kenpet]

Jeg lurer på om jeg kan ha ADHD, bare at jeg ikke har hyperaktivitet. Jeg er veldig stille av meg, jeg skravler ikke som mange med ADHD gjør. Men jeg klarer ikke å lese bøker eller se på film uten at jeg blir rastløs. Sliter med å få med meg hva boka eller filmen egentlig handler om. Kan fint game i flere timer tho. Jeg sliter med å huske ting jeg leser, Det setter seg bare ikke. Jeg legger ofte fra meg ting som telefon, hansker osv på random steder, også husker jeg ikke hvor jeg la dem.

Jeg faller ofte ut av samtaler, og vet fort ikke hva samtalen dreide seg om. Når folk snakker om noe, kan jeg svare - uten å egentlig vite hva jeg svarer på.

Kan det hende at jeg har ADHD, evt. ADD?

Endret 3. november 2024 av kenpet

[AnonymBruker]

kenpet skrev (5 minutter siden):

Jeg lurer på om jeg kan ha ADHD, bare at jeg ikke har hyperaktivitet. Jeg er veldig stille av meg, jeg skravler ikke som mange med ADHD gjør. Men jeg klarer ikke å lese bøker eller se på film uten at jeg blir rastløs. Sliter med å få med meg hva boka eller filmen egentlig handler om. Kan fint game i flere timer tho. Jeg sliter med å huske ting jeg leser, Det setter seg bare ikke. Jeg legger ofte fra meg ting som telefon, hansker osv på random steder, også husker jeg ikke hvor jeg la dem.

Jeg faller ofte ut av samtaler, og vet fort ikke hva samtalen dreide seg om. Når folk snakker om noe, kan jeg svare - uten å egentlig vite hva jeg svarer på.

Kan det hende at jeg har ADHD, evt. ADD?

Hvis du har hatt problemene siden du var barn, så kan det hende. Men det kan også være andre ting. Hvis du har hatt de samme utfordringene siden du var barn, så kan du be om utredning. Men du får ikke utredning via DPS hvis du ikke har betydelig funksjonssvikt. 

Ellers så kan du faktisk også ha næringsmangler som påvirker konsentrajsonsevnen og kognitiv helse. 

Anonymkode: a7ae4...581

[AnonymBruker]

kenpet skrev (37 minutter siden):

Jeg lurer på om jeg kan ha ADHD, bare at jeg ikke har hyperaktivitet. Jeg er veldig stille av meg, jeg skravler ikke som mange med ADHD gjør. Men jeg klarer ikke å lese bøker eller se på film uten at jeg blir rastløs. Sliter med å få med meg hva boka eller filmen egentlig handler om. Kan fint game i flere timer tho. Jeg sliter med å huske ting jeg leser, Det setter seg bare ikke. Jeg legger ofte fra meg ting som telefon, hansker osv på random steder, også husker jeg ikke hvor jeg la dem.

Jeg faller ofte ut av samtaler, og vet fort ikke hva samtalen dreide seg om. Når folk snakker om noe, kan jeg svare - uten å egentlig vite hva jeg svarer på.

Kan det hende at jeg har ADHD, evt. ADD?

Dette er vanlig for alle, selv de uten adhd også. Alle vil kjenne seg igjen i diagnosen dersom de leser om den eller hører om den, i alle fall til en viss grad. Forskjellen på "normale" og vi med adhd er hvor mange slike symptomer vi har og i hvilken grad det påvirker hverdagen vår. Vi har også vært slik hele livet, ikke bare som voksne.

Altså kan ingen andre svare på om du har adhd. Du kan ha det, du kan ha vitaminmangel, du kan være sliten/utbrent, eller du kan være helt  normal og bare er litt svimete som person. Er dette en stor utfordring for deg i livet så kan du kontakte fastlegen din og ta det derfra, sjekk vitaminnivåene dine først og fremst

Anonymkode: 194f3...15a

[AnonymBruker]

Daisy-love skrev (1 time siden):

Det er heldigvis helt andre tider for både autister, adhd-ere, og dyslektikere. Enda litt å gå på, men mye bedre enn før. Hos meg var det en som klatret ut vinduene, spiste kritt og diverse som var «han med adhd». Særlig blant jenter/kvinner sitter mye av uroen inni hodet, og en maskerer det bort. 

Jeg har selv dysleksi, og det snakket en om i min tid, og jeg slapp å gå klassetrinn om igjen som mange har måttet før meg. Gått en del går fremover med verden. 

Ja verden går heldigvis fremover. Er også derfor jeg blir frustrert når en del prøver å shame folk som får diagnosene i voksen alder. 

Anonymkode: fbb08...075

[Daisy-love]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja verden går heldigvis fremover. Er også derfor jeg blir frustrert når en del prøver å shame folk som får diagnosene i voksen alder. 

Anonymkode: fbb08...075

Helt enig. Er godt når brikkene endelig faller på plass for en, og en forstår, og får en forklaring på hvorfor en del har vært vanskelig, og en kan lære seg bedre måter å leve med det. Det er virkelig ikke pent å shame det. 

[AnonymBruker]

Jeg var bare ukonsentrert, rotete, glemsk, dårlig til å følge med på klokka, svak i de fleste fag og generelt mindre flink enn de fleste andre...

ADHD var gutta som hang i taklamper, sprang rundt som villstyringer eller eksploderte i sinne. Ikke sånne jenter som bare var litt dum og mindre flink.

Anonymkode: 6c06b...fc9

[AnonymBruker]

Jeg er 48 og fikk nylig diagnose.. 

Ble strengt oppdratt til å oppføre meg som jente, høre etter voksne folk. 

Mobbet og ertet i lange perioder, ikke gehør noe sted for at det var vondt. 

Moren min sa, snu det andre kinnet til. 

Lærere var autoriteter som jeg ikke åpnet meg for. 

Jeg turte ikke si fra hvordan jeg hadde det og ble en annen som oppførte meg sånn som jeg trodde alle forventet. 

Sånn er oppskriften på å bli utbrent 🥳

Men jeg er underlig nok positiv og tror alt går an........ Overmot kan være et symptom hos noen med adhd, det kan være både positivt og negativt for jeg tør jo mye. Men kan satse for hardt. 

Vel, det var meg som fikk diagnose som godt voksen. 

Anonymkode: d71d6...8ff

[AnonymBruker]

Daisy-love skrev (14 timer siden):

Helt enig. Er godt når brikkene endelig faller på plass for en, og en forstår, og får en forklaring på hvorfor en del har vært vanskelig, og en kan lære seg bedre måter å leve med det. Det er virkelig ikke pent å shame det. 

Nettopp. Kan legge til at jeg fikk autisme-diagnosen i voksen alder. Kjenner meg absolutt igjen i dette med at brikkene falt på plass og jeg skjønte hvorfor en del har vært vanskelig for meg. 

Da jeg var barn var det veldig uvanlig for folk med språk og normal IQ å få autisme-diagnosen. Autister var de som måtte bruke hjelm.  Så selv om jeg allerede i barnehagealder hadde tegn som i dag ville blitt kalt autisme-symptomer så var det ingen som tenkte autisme da jeg var barn. De sa bare at jeg var "annerledes", "sjenert", "ikke så flink sosialt", "rigid", "sliter med øyekontakt", "følsom for støy","dårlig motorikk".  Men siden jeg klarte meg faglig på skolen og ikke lagde problemer for lærerne så var det ingen som tenkte på at jeg bure utredes for autisme. 

Hadde jeg vært barn i dag er jeg overbevist om at jeg hadde fått diagnosen autisme som barn.  Hadde faren min vært barn i dag så hadde han også fått diagnosen som barn. 

Jeg har også helt frem til jeg ble voksen stusset over hvorfor jeg ikke fikk til det alle andre fikk til. Var først da jeg  hørte om autisme og skjønte at det ikke var tilfeldig at jeg hadde alle disse problemene i livet, men at  nærmest alle problemene mine hadde en fellesnevner og at den var autisme. 

 

Anonymkode: fbb08...075

[AnonymBruker]

Røyking,narkotika,alkohol eller tabletter mens man var i mors liv?

Anonymkode: e6eab...48e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Røyking,narkotika,alkohol eller tabletter mens man var i mors liv?

Anonymkode: e6eab...48e

Leste du hele spørsmålet? Hvorfor skulle adhd pga rusmidler i mors liv ikke vise seg før i voksen alder?

Anonymkode: 0d020...d51