Dere som sliter med depresjon og annen psykisk uhelse og er på jobb

[AnonymBruker]

Der som sliter med depresjon og annen psykisk uhelse, greier dere å ha " steinansikt" /pokerfjes så ingen ser hva du føler? Hos meg ligger følelsene utenpå og det har jeg fått kritikk for, men hvordan forandrer man det da? SLiter og har ingen på jobb som forstår og så skal man være kald og smile hele tida, hvordan greier man det? Greier du det? 

Er det riktig at man skal gå på jobb og ikke ha lov å vise følelser? 

Trenger tips og innspill! 

Anonymkode: cb06e...e7a

[Pjukset]

Det kommer jo helt an på graden av depresjon. Noen har mildere grad og finner terapi i å være på jobb. Andre har effekt av medisiner og kan dermed være i jobb. Andre har så alvorlig depresjon at de ikke klarer å gå på butikken. 

Å sitte på jobb og grine hver dag, er jo ikke særlig nyttig. 

[AnonymBruker]

Pjukset skrev (23 minutter siden):

Det kommer jo helt an på graden av depresjon. Noen har mildere grad og finner terapi i å være på jobb. Andre har effekt av medisiner og kan dermed være i jobb. Andre har så alvorlig depresjon at de ikke klarer å gå på butikken. 

Å sitte på jobb og grine hver dag, er jo ikke særlig nyttig. 

Men har man ikke lov å vise følelser på jobb? Skal man være steinansikt utad?

Anonymkode: cb06e...e7a

[Pjukset]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men har man ikke lov å vise følelser på jobb? Skal man være steinansikt utad?

Anonymkode: cb06e...e7a

Man skal opptre profesjonelt på jobb. Om man har et svakt øyeblikk, det kan skje alle. Men hvis man ikke klarer å gå på jobb uten å ha ukontrollerte grineanfall, så klarer man kanskje ikke utføre arbeidsoppgavene sine, og forstyrrer samtidig kolleger fra å gjøre sin jobb. Igjen, det kommer jo helt an på graden av situasjonen. 

 

[AnonymBruker]

Pjukset skrev (44 minutter siden):

Man skal opptre profesjonelt på jobb. Om man har et svakt øyeblikk, det kan skje alle. Men hvis man ikke klarer å gå på jobb uten å ha ukontrollerte grineanfall, så klarer man kanskje ikke utføre arbeidsoppgavene sine, og forstyrrer samtidig kolleger fra å gjøre sin jobb. Igjen, det kommer jo helt an på graden av situasjonen. 

 

Så da må man sykemelde seg?

Anonymkode: cb06e...e7a

[AnonymBruker]

Snakker ikke kun om grining men at det vises i ansiktet at man ikke er på topp, jeg har ikke det steinansikt som folk ønsker. Hvordan får man det?

Anonymkode: cb06e...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så da må man sykemelde seg?

Anonymkode: cb06e...e7a

Nei, da skjerper man seg og endrer holdning.

Anonymkode: d6f55...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så da må man sykemelde seg?

Anonymkode: cb06e...e7a

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Snakker ikke kun om grining men at det vises i ansiktet at man ikke er på topp, jeg har ikke det steinansikt som folk ønsker. Hvordan får man det?

Anonymkode: cb06e...e7a

Man trenger ikke vise at man har det topp. Så lenge du får gjort jobben, og du ikke har følelsesutbrudd etc, så går det helt fint. Har selv gått på jobb og vært på randen pga tunge stunder, og ikke sett godt ut. Men det har vært forbigående, og jeg har klart å gjøre jobben min. 

Menneskelig å ikke være på topp hele tiden. Så må man jobbe mentalt, og prøve å ikke ta med seg privatlivet på jobb. Det viktigste er at du får hjelp med hva enn som plager deg. 

Anonymkode: e29e2...cc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Snakker ikke kun om grining men at det vises i ansiktet at man ikke er på topp, jeg har ikke det steinansikt som folk ønsker. Hvordan får man det?

Anonymkode: cb06e...e7a

Hva legger du i dette?

Jeg har periodevis depresjoner, og prøver selvfølgelig å unngå å vise det på jobb. Det er ikke mine kollegaer sitt ansvar å bry seg om meg. I de tyngste periodene trekker jeg meg unna, deltar mindre i samtaler og sånne ting, men jeg viser jo ikke til folk på jobb at jeg lengter etter å hoppe foran t-banen på vei hjem fra jobb. Hvis man ikke, over tid, klarer å skjule at man har det tungt på jobb, mener jeg man bør sykemeldes ja. Det er jo utrolig forstyrrende og vanskelig for kollegaer om de skal måtte støtte/bekymre seg for deg. 

Anonymkode: 7fb4b...83d

[AnonymBruker]

Jeg har kompleks dissosiativ lidelse så jeg stenger vekk alle delene mine og lar den voksne være på jobb. Dessverre popper noen av delene fram på upassende tider om jeg trigges, men det er ikke konstant, da kunne jeg ikke vært på jobb. 

 

Anonymkode: ac2a0...a43

[AnonymBruker]

Jeg er en god skuespiller. Har jobbet fulltid med depresjon, og ingen hadde merket noe da jeg kom tilbake etter (den første og eneste) sykmeldingen jeg måtte ta for å gjennomføre ECT-behandling. Skjønner det kan være vanskelig for deg ❤️

Anonymkode: 7f26a...1fa

[AnonymBruker]

Jeg går på jobb fordi det er sunnere for meg å gå på jobb enn å være hjemme i senga. MEN visse dager tar jeg hjemmekontor fordi jeg vet jeg kommer til å gråte mye.   Sist fredag skulle jeg få resultatene fra en test og da visste jeg at det ville gråte om resultatene ble feil og da tok jeg hjemmekontor. 

Jeg har også tatt hjemmekontor når jeg skal ta telefoner fordi vi ikke har noe plass på jobben hvor man kan ta personlige samtaler. 

Anonymkode: 1207b...a69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har kompleks dissosiativ lidelse så jeg stenger vekk alle delene mine og lar den voksne være på jobb. Dessverre popper noen av delene fram på upassende tider om jeg trigges, men det er ikke konstant, da kunne jeg ikke vært på jobb. 

 

Anonymkode: ac2a0...a43

Jeg har ikke den diagnosen men jeg kan ha mange gode dager og uker og så smeller det til med en dårligere periode. Så som du sier: en sykemelding er ikke veien å gå.

Anonymkode: cb06e...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg går på jobb fordi det er sunnere for meg å gå på jobb enn å være hjemme i senga. MEN visse dager tar jeg hjemmekontor fordi jeg vet jeg kommer til å gråte mye.   Sist fredag skulle jeg få resultatene fra en test og da visste jeg at det ville gråte om resultatene ble feil og da tok jeg hjemmekontor. 

Jeg har også tatt hjemmekontor når jeg skal ta telefoner fordi vi ikke har noe plass på jobben hvor man kan ta personlige samtaler. 

Anonymkode: 1207b...a69

Det er av og til personer på jobb som trigger meg ned i en depresjon. Jeg mestrer jobben og kan greie meg godt om jeg slipper å møte vedkommende. Dessverre har jeg ikke en jobb der hjemmekontor er mulig. 

Anonymkode: cb06e...e7a

[AnonymBruker]

Hvilken jobb man har vil jo ha mye å si her, forskjell på å kunne lukke døren til eget kontor og å måtte møte kunder/klienter store deler av tiden. Man må rett og slett lære seg å kontrollere egen oppførsel og fremtoning, selv om deg noen ganger er mye skuespill. På jobb må man opptre profesjonelt, da kan du ikke ha følelsene utenpå. Å ikke være på topp hele tiden er normalt, å drive med grining, skjelveleppe, og tverr fremtoning er derimot ikke greit. Det er ikke dine kolleger sitt ansvar at du sliter med helsen. Ødelegger du for de rundt deg må du ta tak. 

Anonymkode: 43a63...df8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvilken jobb man har vil jo ha mye å si her, forskjell på å kunne lukke døren til eget kontor og å måtte møte kunder/klienter store deler av tiden. Man må rett og slett lære seg å kontrollere egen oppførsel og fremtoning, selv om deg noen ganger er mye skuespill. På jobb må man opptre profesjonelt, da kan du ikke ha følelsene utenpå. Å ikke være på topp hele tiden er normalt, å drive med grining, skjelveleppe, og tverr fremtoning er derimot ikke greit. Det er ikke dine kolleger sitt ansvar at du sliter med helsen. Ødelegger du for de rundt deg må du ta tak. 

Anonymkode: 43a63...df8

Jeg har ingen jobb der jeg kan stenge meg inn på et kontor. 

 

Da er valget steinansikt da. For å klistre på falske glis,det gjennomskues .

Jeg selv bryr meg om de jeg har kjemi med. Spør hvordan det går onde har vært syke,sliter med noe, har hatt dødsfall i nærmeste familie. Men da er det helt feil det da?

Jeg er ikke bitter men tenker,"er det SLik det skal være så må også jeg være kald. Hvis jeg skal handle fra hjertet så bryr jeg meg, men ikke ukritisk hvis det ikke kommer den andre veien 

 

Anonymkode: cb06e...e7a

[AnonymBruker]

Er 36 år og har 36 års erfaring med å maskere. Å maskere angst, tvang pg depresjon blir bare med i maskeringen av autismen.

Anonymkode: 74fa8...9d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke den diagnosen men jeg kan ha mange gode dager og uker og så smeller det til med en dårligere periode. Så som du sier: en sykemelding er ikke veien å gå.

Anonymkode: cb06e...e7a

Det har jeg ikke sagt. 

Anonymkode: ac2a0...a43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ingen jobb der jeg kan stenge meg inn på et kontor. 

 

Da er valget steinansikt da. For å klistre på falske glis,det gjennomskues .

Jeg selv bryr meg om de jeg har kjemi med. Spør hvordan det går onde har vært syke,sliter med noe, har hatt dødsfall i nærmeste familie. Men da er det helt feil det da?

Jeg er ikke bitter men tenker,"er det SLik det skal være så må også jeg være kald. Hvis jeg skal handle fra hjertet så bryr jeg meg, men ikke ukritisk hvis det ikke kommer den andre veien 

 

Anonymkode: cb06e...e7a

Du er veldig svart hvitt i tankegangen din, det er stor forskjell mellom smile hele tiden og å være steinansikt. Du må som sagt være profesjonell, dvs ha høflighet og normal folkeskikk, si god morgen med en lite smil når du kommer på jobb f.eks. Du må også lære deg forskjellen på å være personlig og privat, å ikke være privat med sine kolleger er ikke det samme som at man er kald. Kollegene dine skal ikke være støttepersoner for deg fordi du er syk, det må du be venner og familie om. Jeg hadde aldri i livet begynt å fortelle en kollega om hva jeg sliter med, det er å gå langt over grensen. Å spørre folk om de sliter med noe syns jeg heller ikke er greit, har dere en relasjon utenom jobb er det en annen sak, men da snakker man om det andre steder enn arbeidsplassen i arbeidstiden. Når du har fått tilbakemelding på at din variant av å vise følelser er for mye på arbeidsplassen, så må du faktisk korrigere atferden din. Hvorfor er det så vanskelig for deg å forstå og gjøre noe med?

Anonymkode: 43a63...df8

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Der som sliter med depresjon og annen psykisk uhelse, greier dere å ha " steinansikt" /pokerfjes så ingen ser hva du føler? Hos meg ligger følelsene utenpå og det har jeg fått kritikk for, men hvordan forandrer man det da? SLiter og har ingen på jobb som forstår og så skal man være kald og smile hele tida, hvordan greier man det? Greier du det? 

Er det riktig at man skal gå på jobb og ikke ha lov å vise følelser? 

Trenger tips og innspill! 

Anonymkode: cb06e...e7a

Det du må tenke på er at alle er ansvarlig for å skape et godt arbeidsmiljø . Uansett hva man måtte slite med av privat karakter . Har jobbet med folk som både sliter med sinne -problemer evnt depresjon , å det er som å jobbe under en tung sky. Villet tatt en prat med fastlege å fått en behandling som passer deg , å evnt jobbe litt redusert ( sykmelde deg en periode ) til du føler deg bedre .