Gravid på nytt etter MA, hvordan komme gjennom dagene?

[AnonymBruker]

Mistet forrige graviditet i en MA i våres, og er nå gravid på nytt. Hadde pause over sommeren og ble gravid relativt fort igjen, heldigvis! Men dette er jo bare skremmende og vondt 😔Klarer ikke tro på graviditeten, og jeg tror ingenting egentlig kan berolige meg. Har bestilt tidlig ul privat, og er ganske nervøs. Samtidig er jeg sikker på at dersom det er levedyktig (noe jeg ikke greier tro på) så vil jeg bare bli nervøs for neste milepæl igjen. Dagene går saaaakte. Hjelper ikke at jeg piner meg selv med å saumfare forum hvor jeg bare blir mer skremt av multiple spontanaborter,dødfødsler,senaborter osv. Vet det er irrasjonellt, men samtidig er det ingen grunn til at det skal skje andre og ikke meg. 

Noen som har noen råd til hvordan roe ned og komme gjennom dagene?

Anonymkode: 40160...e89

[AnonymBruker]

Tror det er lurt av deg å ikke lete etter folk som har erfaringer med mange SA/MA på forum, fordi det gjør deg ingenting godt i den situasjonen du er i. Statistisk sett er sjansen veldig lav for at en kvinne opplever flere MA/SA på rad, og sjansen for at det skal skje deg blir ikke hverken større eller mindre av å lese andres erfaringer med dette. 

Jeg var veldig bekymret selv i starten av mitt svangerskap, siden jeg opplevde SA med første. Jeg brukte en sånn tabell som sa noe om risikoen for spontanabort for hver dag i svangerskapet, og jeg var innom den ganske mange ganger i uka frem til sånn typ uke 10-12, fordi jeg synes det beroliget meg å se sjansen bli lavere og lavere. Her er link hvis du er interessert: https://datayze.com/miscarriage-chart

Å gå på TUL og se en bamsemums med bankende hjerte i uke 8 og da vite at sjansen for SA er lavere enn 2%, synes jeg også var veldig betryggende. 

Hjernen vår er plastisk. Den skiller ikke på fantasi og virkelighet med hvordan den kroppslige responsen er på hendelser uavhengig av om de er reelle eller ikke. Så når du leser masse om andres erfaringer med SA/MA så skaper jo det masse frykt i deg fordi du ser for deg at det skjer deg med følgende kroppslig respons på det, i stedet for at du prøver å fokusere på hvor lav sjansen er for dette. 

Anonymkode: 46ef0...9e4

[AnonymBruker]

Been there, hadde MA i uke 12 og var livredd neste svangerskap. Det jeg gjorde var at jeg jobbet mye, veldig mye, og trente, og var med unger og venner og familie. Var bare opptatt 100% av tiden for å komme meg gjennom. Verst de siste tre ukene når jeg ikke fikk jobbe lenger faktisk. 😂 Men da måtte jeg bare holde meg opptatt med alt mulig da og, det var liksom slik jeg overlevde. Og heldigvis kom babyen på termin! Og ikke 3 uker over som den før. Gikk jo over da. Håper det går fint for deg og TS!

Anonymkode: 15e44...d95

[AnonymBruker]

Jeg hadde MA i uke 12 og tenkte helt likt som deg. Ble så gravid etter 2-3 mnd. Kom meg til TUL i uke 13 og følte at jeg hadde nådd en milepæl. Når er jeg i uke 17 og leter etter tegn hele tiden på at fosteret er dødt, venter på at det skal komme blodig/brunlig utflod. Men jeg kjøpte meg en doppler, så jeg slipper heldigvis gå rundt å bekymre meg. Tar frem doppleren hver gang jeg blir engstelig. Husk dog at om du gjør dette, så er det ikke sikkert du finner hjertelyden så tidlig som i uke 8. Jeg fant den først i uke 11.

Anonymkode: 3503f...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tror det er lurt av deg å ikke lete etter folk som har erfaringer med mange SA/MA på forum, fordi det gjør deg ingenting godt i den situasjonen du er i. Statistisk sett er sjansen veldig lav for at en kvinne opplever flere MA/SA på rad, og sjansen for at det skal skje deg blir ikke hverken større eller mindre av å lese andres erfaringer med dette. 

Jeg var veldig bekymret selv i starten av mitt svangerskap, siden jeg opplevde SA med første. Jeg brukte en sånn tabell som sa noe om risikoen for spontanabort for hver dag i svangerskapet, og jeg var innom den ganske mange ganger i uka frem til sånn typ uke 10-12, fordi jeg synes det beroliget meg å se sjansen bli lavere og lavere. Her er link hvis du er interessert: https://datayze.com/miscarriage-chart

Å gå på TUL og se en bamsemums med bankende hjerte i uke 8 og da vite at sjansen for SA er lavere enn 2%, synes jeg også var veldig betryggende. 

Hjernen vår er plastisk. Den skiller ikke på fantasi og virkelighet med hvordan den kroppslige responsen er på hendelser uavhengig av om de er reelle eller ikke. Så når du leser masse om andres erfaringer med SA/MA så skaper jo det masse frykt i deg fordi du ser for deg at det skjer deg med følgende kroppslig respons på det, i stedet for at du prøver å fokusere på hvor lav sjansen er for dette. 

Anonymkode: 46ef0...9e4

Takk for et veldig klokt svar. ♥️

Anonymkode: 40160...e89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Been there, hadde MA i uke 12 og var livredd neste svangerskap. Det jeg gjorde var at jeg jobbet mye, veldig mye, og trente, og var med unger og venner og familie. Var bare opptatt 100% av tiden for å komme meg gjennom. Verst de siste tre ukene når jeg ikke fikk jobbe lenger faktisk. 😂 Men da måtte jeg bare holde meg opptatt med alt mulig da og, det var liksom slik jeg overlevde. Og heldigvis kom babyen på termin! Og ikke 3 uker over som den før. Gikk jo over da. Håper det går fint for deg og TS!

Anonymkode: 15e44...d95

Takk! Merket at jeg prøver å sysselsette meg mer her og,men så har jeg liksom ikke kreftene heller,så blir et slags limboland, hehe. Men takk for gode råd og tanker!

Anonymkode: 40160...e89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg hadde MA i uke 12 og tenkte helt likt som deg. Ble så gravid etter 2-3 mnd. Kom meg til TUL i uke 13 og følte at jeg hadde nådd en milepæl. Når er jeg i uke 17 og leter etter tegn hele tiden på at fosteret er dødt, venter på at det skal komme blodig/brunlig utflod. Men jeg kjøpte meg en doppler, så jeg slipper heldigvis gå rundt å bekymre meg. Tar frem doppleren hver gang jeg blir engstelig. Husk dog at om du gjør dette, så er det ikke sikkert du finner hjertelyden så tidlig som i uke 8. Jeg fant den først i uke 11.

Anonymkode: 3503f...a14

Krysser fingrene for oss begge ❤️

Anonymkode: 40160...e89

[AnonymBruker]

Du må bare tenke at det er svært liten sjanse for at det skjer igjen. Og dersom det verste skulle skje er det ingenting du kan gjøre for å unngå det. Håper det går veien denne gangen!

Min første graviditet endte i MA. Graviditeten etter endte i et friskt barn ❤️

Anonymkode: 16295...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du må bare tenke at det er svært liten sjanse for at det skjer igjen. Og dersom det verste skulle skje er det ingenting du kan gjøre for å unngå det. Håper det går veien denne gangen!

Min første graviditet endte i MA. Graviditeten etter endte i et friskt barn ❤️

Anonymkode: 16295...db7

🥰

Anonymkode: 40160...e89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Mistet forrige graviditet i en MA i våres, og er nå gravid på nytt. Hadde pause over sommeren og ble gravid relativt fort igjen, heldigvis! Men dette er jo bare skremmende og vondt 😔Klarer ikke tro på graviditeten, og jeg tror ingenting egentlig kan berolige meg. Har bestilt tidlig ul privat, og er ganske nervøs. Samtidig er jeg sikker på at dersom det er levedyktig (noe jeg ikke greier tro på) så vil jeg bare bli nervøs for neste milepæl igjen. Dagene går saaaakte. Hjelper ikke at jeg piner meg selv med å saumfare forum hvor jeg bare blir mer skremt av multiple spontanaborter,dødfødsler,senaborter osv. Vet det er irrasjonellt, men samtidig er det ingen grunn til at det skal skje andre og ikke meg. 

Noen som har noen råd til hvordan roe ned og komme gjennom dagene?

Anonymkode: 40160...e89

Søk opp dagboken til @snehvit88 sin, der får du mye tragedie til å begynne med men den ender utrolig bra. 
Hvordan hun har det i dag, vet jeg ikke, heller ikke om hun er aktiv her inne. 

Anonymkode: 75035...67b

[CarinaB]

Etter hver ultralyd hvor alt var bra, ble jeg mer og mer trygg på at det kom til å gå bra. Men følelsen av at det kan gå dårlig forsvant ikke før jeg kom meg til de ukene hvor det er størst sjangs for å redde barnet. Etter det har det meste av bekymringer forsvunnet. 

Men en liten redsel vil alltid være der til barnet er født, tror det bare er noe vi må lære oss å leve med. Det er jo også som regel en grunn for at man mister, og det er som oftest ikke noe vi får gjort noe med♥️

[AnonymBruker]

Føler med deg. Jeg har gått rundt i månedsvis og følt alt kunne gå galt. Mistet da jeg var 11+1 sist gang og fosteret var nesten 10+0 da det døde. Så altså i en periode sjansen for abort var lav. Jeg har vært på flere ultralyder bare for å betrygge meg selv. Og begynte sakte men sikkert senke skuldrene i løpet av uke 11 etter å sett et sprell levende foster enda. Og etter offisiell TUL og NIPT hvor alt ser tilsynelatende bra ut  så velger jeg å tro det skal gå veien. Jeg kjenner også daglig aktivitet i magen nå, begynte allerede rundt 11 uker. Det hjelper på. Er selvfølgelig klar over senabort og div ting som kan skje men jeg velger å håpe alt går bra nå. Ønsker deg masse lykke til. Og for min del var det eneste som hjalp ultralyd 

Anonymkode: 15afd...d8a

[AnonymBruker]

Sett og hørt at dette er veldig vanlig. Er selv uplanlagt gravid (ikke mistet før denne dog) og klarer ikke ta det innover meg i det hele tatt selv om jeg er jævlig dårlig og sengeliggende. Slitt og sliter mye med angst rundt dette og kan plutselig føle på n "deppahet" flere ganger om dagen.

Vi alle har våre følelser og det er helt greit, følelsene dine er ok å ha, du er ikke unormal ♥️ det er også ok å prate om dette med noen. 

Anonymkode: d7362...3a2