Ekstreme smerter, fysiske symptomer osv etter mitt barns bortgang

[AnonymBruker]

Jeanett87 skrev (3 minutter siden):

Det er som om jeg skulle sagt det selv. Sliter ekstremt med hjertet og bryst regionen. Mye smerter, vonde hjerteslag, stikk og press i brystet. Undersøkt med Holther, EKG, ekko og sykkelfest flere ganger. Blodprøver også. De finner ingenting heldigvis. Men synes nå det er rart man skal kjenne så mye fra hjertet og brystregionen? Har utviklet en form for angst for hjertet som følge av alle symptomer. 
Fysioterapi og trening har jeg også begynt med. Jeg må snakke om det en gang hver uke på DPS. De skal begynne intensiv traume behandling når kroppen min ikke er såpass i alarm beredskap sier dem.

Har du noen andre tips og råd til ting som kan hjelpe? Merker jeg blir utslitt og like redd hver gang nye symptomer dukker opp. 

Jeg må innrømme at jeg er litt lost selv, men det virker jo som om du gjør alt riktig, til og med trener, det har ikke jeg kapasitet til ennå, selv om jeg vet det er noe av det beste man kan gjøre. Klarer du å se sånne ting? At du faktisk gjør ditt beste nå, og alt du kan for å bli bedre? Jeg har slitt en del med det, har hele livet vært en som har gjort masse, jobbet masse, og det jeg gjør nå, føles så lite. Det har vært et fokus hos psykologen, å godta, sånn har jeg det nå, jeg gjør alt jeg får til å gjøre.

Jeg fikk ikke helseangst, tenkte egentlig at om jeg var skikkelig syk, så var ikke det så dumt. De fant jo heller ingenting fysisk hos meg.

Jeg tenker at selv om fysioterapi i seg selv er veldig bra, har du sjekket ut psykomotorisk fysioterapeut? De tar tak i nettopp dette med hvordan det psykiske setter seg i kroppen og jobber med det. Altså ikke bare med at den og den muskelen er stram, men hvorfor, hva du føler, pust osv. For meg er det det som har hjulpet mest. Jeg har også lest en del forskning rundt temaet, det har hjulpet for meg å se at mange har det sånn som dette, det er ikke unormalt, det er en skade på kropp og sinn, og det kan bli bedre.

Anonymkode: c4ca9...56a

[AnonymBruker]

Jeanett87 skrev (18 timer siden):

Ja jeg har den diagnosen. Men synes det er rart at man skal få så mange fysiske symptomer. Lurer på om det er noen flere som kjenner seg litt igjen i det..

Jeg har ptsd. Har ofte nakkesmerter, hodepine, stramme muskler i kjeven, låsning i skulderbladene, mageproblemer, hjertebank, hjernetåke, svimmelhet, kvalme og fatigue.

Jeg spenner alle muskler, når angsten står på som værst. Avspenningsteknikker, yoga, pilates og meditasjon hjelper.

Anonymkode: efab1...b7f

[AnonymBruker]

Traumer setter seg i kroppen og gir ulike fysiske utslag.

Kan anbefale boken psykolog med sovepose.

🌸

Anonymkode: 78b8b...d38

[AnonymBruker]

Jeanett87 skrev (På 2.11.2024 den 18.09):

Hei.

Jeg mistet mitt sårt etterlengtede barn i desember i fjor. Hun var helt perfekt. Hun døde etter at jeg utviklet alvorlig sykdom og selv måtte kjempe for mitt liv   kom hun stille til verden. I etterkant av dette har jeg utviklet flere psykiske diagnoser samt noe somatisk sykdom.

I etterkant av hva som har skjedd så har mye rart skjedd med kroppen min. Jeg har ekstreme smerter i øvre del av kroppen, mye brystsmerter, svimmelhet, ekstrasalg på hjertet, kjevesmerter osv. Er blitt ordentlig utredet, men de finner ikke andre forklaringer på smertene mine og ubehag fra bryst og hjerte region til å være noe annet enn psykisk.

Er det flere som har det som meg? Hva har eventuelt hjulpet for dere? 

Kondolerer❤️

Jeg opplevde å bli fysisk syk av sorg da jeg mistet Bestefaren min - han var den siste av «mine» som gikk bort.

Jeg og legene vet faktisk ikke helt hva det var, men hadde flere tildels alvorlige symptomer.

- Jeg fikk et stort epilepsianfall uten å ha epilepsi, og ble hentet av ambulanse og utredet for hjernesvulst og epilepsi (jeg hadde ingen av delene).

- Jeg klarte ikke svelge mat, det kjentes som strupelokket ikke ville åpne seg ordentlig. Så det ble flytende mat i små slurker.

- Jeg fikk en følelse av «at nå dør jeg» flere ganger om dagen, følte ikke at det var angst - mer som om jeg plutselig fikk over 40 i feber, måtte legge meg og ligge enormt mye.

- Legene ble usikker på om jeg ikke tålte medisiner som jeg brukte pga psyken, så de måtte jeg slutte på. Men jeg fikk stå på beroligende medisiner.

Jeg taklet ikke sorgen, var hysterisk, rasende, krakilsk, tom og utslitt om en annen. Helt utypisk meg selv.

Det som hjalp meg var flere ting:

Gikk til samtaler med en fantastisk prest i noen måneder. Jeg er ikke religiøs, men han var det fineste menneske jeg noen gang har møtt.

Etter noen måneder startet jeg i en sorggruppe som varte 3 mnd med ukentlige møter med forskjellige aktiviteter og samtaler.

Jeg fikk med dette startet å bearbeide tapet. Men jeg slet lenge. De fysiske plagene gav seg gradvis i løpet av et halvt års tid.

Etter det havnet jeg i en veldig dyp depresjon, der jeg ikke klarte å ivareta helt grunnleggende ting som næringsinntak og hygiene - så jeg ble lagt inn på en psykiatrisk avdeling i en måned. 
 

Etter det gikk det seg heldigvis til, og jeg klarte å leve videre å ha det bra. Men det var nesten to år med uvanlig sterke sorgreaksjoner.

Så du er ikke alene om å bli fysisk og psykisk syk av sorg. 

Håper at du og kommer deg igjennom det❤️

Anonymkode: b129b...28c

[Jeanett87]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kondolerer❤️

Jeg opplevde å bli fysisk syk av sorg da jeg mistet Bestefaren min - han var den siste av «mine» som gikk bort.

Jeg og legene vet faktisk ikke helt hva det var, men hadde flere tildels alvorlige symptomer.

- Jeg fikk et stort epilepsianfall uten å ha epilepsi, og ble hentet av ambulanse og utredet for hjernesvulst og epilepsi (jeg hadde ingen av delene).

- Jeg klarte ikke svelge mat, det kjentes som strupelokket ikke ville åpne seg ordentlig. Så det ble flytende mat i små slurker.

- Jeg fikk en følelse av «at nå dør jeg» flere ganger om dagen, følte ikke at det var angst - mer som om jeg plutselig fikk over 40 i feber, måtte legge meg og ligge enormt mye.

- Legene ble usikker på om jeg ikke tålte medisiner som jeg brukte pga psyken, så de måtte jeg slutte på. Men jeg fikk stå på beroligende medisiner.

Jeg taklet ikke sorgen, var hysterisk, rasende, krakilsk, tom og utslitt om en annen. Helt utypisk meg selv.

Det som hjalp meg var flere ting:

Gikk til samtaler med en fantastisk prest i noen måneder. Jeg er ikke religiøs, men han var det fineste menneske jeg noen gang har møtt.

Etter noen måneder startet jeg i en sorggruppe som varte 3 mnd med ukentlige møter med forskjellige aktiviteter og samtaler.

Jeg fikk med dette startet å bearbeide tapet. Men jeg slet lenge. De fysiske plagene gav seg gradvis i løpet av et halvt års tid.

Etter det havnet jeg i en veldig dyp depresjon, der jeg ikke klarte å ivareta helt grunnleggende ting som næringsinntak og hygiene - så jeg ble lagt inn på en psykiatrisk avdeling i en måned. 
 

Etter det gikk det seg heldigvis til, og jeg klarte å leve videre å ha det bra. Men det var nesten to år med uvanlig sterke sorgreaksjoner.

Så du er ikke alene om å bli fysisk og psykisk syk av sorg. 

Håper at du og kommer deg igjennom det❤️

Anonymkode: b129b...28c

Leit å høre at flere har hatt det så vondt, men glad for å lese at det ble bedre til slutt❤️ Tusen takk for mange fine tips. Sorg gruppe skal jeg sjekke ut. Går jevnlig til dps og traume behandling. Håper kroppen roer seg etterhvert. Snart 1 år siden, men føler at jeg har blitt verre. Håper virkelig at ting blir bedre på sikt ❤️

[AnonymBruker]

Jeg mistet en datter på 14 dager for ca 15 år siden. Husker godt den fysiske klumpen i halsen, den raske pusten, den dårlige søvnen og uroen… Var sykmeldt i 6 mnd og bestemte meg for at det ikke måtte være min viktigste identitet. Jeg ville tilbake til mitt gamle liv, gjøre det nytt og godt igjen. 
Og det er det! Våg å tro på at du vil bli bedre og kjemp for det. Livet mitt er godt nå, men min lille datter vil jeg aldri glemme. 💕

Anonymkode: 9a679...f2f

[AnonymBruker]

Jeanett87 skrev (På 2.11.2024 den 18.09):

Hei.

Jeg mistet mitt sårt etterlengtede barn i desember i fjor. Hun var helt perfekt. Hun døde etter at jeg utviklet alvorlig sykdom og selv måtte kjempe for mitt liv   kom hun stille til verden. I etterkant av dette har jeg utviklet flere psykiske diagnoser samt noe somatisk sykdom.

I etterkant av hva som har skjedd så har mye rart skjedd med kroppen min. Jeg har ekstreme smerter i øvre del av kroppen, mye brystsmerter, svimmelhet, ekstrasalg på hjertet, kjevesmerter osv. Er blitt ordentlig utredet, men de finner ikke andre forklaringer på smertene mine og ubehag fra bryst og hjerte region til å være noe annet enn psykisk.

Er det flere som har det som meg? Hva har eventuelt hjulpet for dere? 

Jeg fikk de samme symptomene i tiden etter at jeg så min far dø, legen min kalte det sorg og kroppens stress over det, fikk ptsd diagnosen. Jeg føler med deg, det er helt forferdelig. Jeg fikk god hjelp av psykomotorisk fysioterapi, det hjalp kroppen min å roe ned. 

Anonymkode: adc31...f39