Borettslag og sameier. Forvirring.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vel, jeg jobber med boligselskaper og kan love deg at det går minst 10 borettslag med fellesgjeld på hvert sameie med fellesgjeld, antakelig mer. Er styreleder i et sameie selv, vi har ingen fellesgjeld, og ved alle større investeringer så tar vi enten av oppspart kapital, ekstra innbetalinger fra sameierne eller en kombinasjon.

Anonymkode: 4519e...7a2

Visste ikke at forskjellene var så store.

Dette støtter mitt poeng. Merkelig at mange vet så lite om dette. Jeg har hørt om flere sameier der årsmøte har besluttet direkte innbetaling til stor fortvilelse for de som verken har kapital eller lånemuligheter. 

Hilsen TS

Anonymkode: bb2c1...9a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Visste ikke at forskjellene var så store.

Dette støtter mitt poeng. Merkelig at mange vet så lite om dette. Jeg har hørt om flere sameier der årsmøte har besluttet direkte innbetaling til stor fortvilelse for de som verken har kapital eller lånemuligheter. 

Hilsen TS

Anonymkode: bb2c1...9a7

Nei, dette støtter ikke poenget ditt i det hele tatt.

Hvorvidt et sameie har fellesgjeld eller ikke avhenger i stor grad hvor godt vedlikehold bygget har hatt, alder på bygget, og om det er satt av penger (les økning av fellesutgifter over tid) til vedlikehold slik at sameiet har god økonomi til utbedringer. Ikke alle sameier er flinke på dette, og må derfor ta opp lån, og dermed blir det fellesgjeld. 


Her er et eksempel på selveier med fellesgjeld OG in-ordning - i Oslo (som om det har noe som helst med saken å gjøre). 

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=378698357
 

Anonymkode: 2ee9e...f3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Nei, dette støtter ikke poenget ditt i det hele tatt.

Hvorvidt et sameie har fellesgjeld eller ikke avhenger i stor grad hvor godt vedlikehold bygget har hatt, alder på bygget, og om det er satt av penger (les økning av fellesutgifter over tid) til vedlikehold slik at sameiet har god økonomi til utbedringer. Ikke alle sameier er flinke på dette, og må derfor ta opp lån, og dermed blir det fellesgjeld. 


Her er et eksempel på selveier med fellesgjeld OG in-ordning - i Oslo (som om det har noe som helst med saken å gjøre). 

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=378698357
 

Anonymkode: 2ee9e...f3e

Muligens finnes det noen sameier som også kaller dette for IN-ordning, men dette blir ikke etter samme modell som i et borettslag. Vår forretningsfører fraråder en slik ordning i sameier. Dessuten kaller de en evt. ordning for "administrasjonsavtale" og mener begrepet IN-ordning er feil i sameier.

Anonymkode: bb2c1...9a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Muligens finnes det noen sameier som også kaller dette for IN-ordning, men dette blir ikke etter samme modell som i et borettslag. Vår forretningsfører fraråder en slik ordning i sameier. Dessuten kaller de en evt. ordning for "administrasjonsavtale" og mener begrepet IN-ordning er feil i sameier.

Anonymkode: bb2c1...9a7

Det er likevel in-ordning uansett hvor mye deres forretningsfører fraråder det eller mener begrepet er feil. Det hele bunner i hvorvidt eier har mulighet til å nedbetale sin andel av fellesgjelden eller ikke, og denne ordningen kan altså også forekomme i sameie. 

Men da mener du kanskje at hvermansen skal sette seg inn i om hvorvidt begrepet in-ordning brukes feil eller ikke også? 

Det er du og ikke naboene dine som er problemet her. Tenk å henge seg opp i sånne tulleting. 

Anonymkode: 2ee9e...f3e

[TBL12]

En fordel med fellesgjeld den vil betales ned av de som bor I boligen. 

Borettslag eller sameie som gjør tiltak og krever eiere betaler inn en engangs sum vil gjøre eier som selger i etterkant må forsøke å få dekket inn innbetaling i prisen på selve boligen.

Fellesgjelden følger derimot med.

Samme med individuell nedbetaling av fellesgjeld. Sparer renter, men ved salg må innbetaling dekkes av boligprisen.

Fellesgjeld er slik sett ikke "farlig".

Det som kan skje er beboere som ikke betaler felleskostnader der borettslaget eller sameiet ikke har forsikring som dekker uteblitt innbetaling. Gir høyere beløp for resterende. Kan gi flere som ikke betaler. Gir en uheldig spiral. De fleste borettslag og sameier har forsikring som dekker denne typen uteblitt innbetaling av felleskostnader.

[AnonymBruker]

TBL12 skrev (15 minutter siden):

En fordel med fellesgjeld den vil betales ned av de som bor I boligen. 

Borettslag eller sameie som gjør tiltak og krever eiere betaler inn en engangs sum vil gjøre eier som selger i etterkant må forsøke å få dekket inn innbetaling i prisen på selve boligen.

Fellesgjelden følger derimot med.

Samme med individuell nedbetaling av fellesgjeld. Sparer renter, men ved salg må innbetaling dekkes av boligprisen.

Fellesgjeld er slik sett ikke "farlig".

Det som kan skje er beboere som ikke betaler felleskostnader der borettslaget eller sameiet ikke har forsikring som dekker uteblitt innbetaling. Gir høyere beløp for resterende. Kan gi flere som ikke betaler. Gir en uheldig spiral. De fleste borettslag og sameier har forsikring som dekker denne typen uteblitt innbetaling av felleskostnader.

Hvor i all verden er det du vil med det svaret der, sånn i forhold til trådens tema? 

Anonymkode: 2ee9e...f3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, dette støtter ikke poenget ditt i det hele tatt.

Hvorvidt et sameie har fellesgjeld eller ikke avhenger i stor grad hvor godt vedlikehold bygget har hatt, alder på bygget, og om det er satt av penger (les økning av fellesutgifter over tid) til vedlikehold slik at sameiet har god økonomi til utbedringer. Ikke alle sameier er flinke på dette, og må derfor ta opp lån, og dermed blir det fellesgjeld. 


Her er et eksempel på selveier med fellesgjeld OG in-ordning - i Oslo (som om det har noe som helst med saken å gjøre). 

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=378698357
 

Anonymkode: 2ee9e...f3e

I et borettslag kan man inngå avtale om IN. Der er det tatt pant i felles eiendom som eies av borettslaget ( egen juridisk enhet) og man han tre inn i panten banken har, for egen sikkerhet, ved innbetaling av fellesgjelden.  (OVS; VIKTIG AT DISSE AVTALENE BLIR SIGNERT FØR INNBETALING, ellers har man ingen sikkerhet!!) 

I sameiet finnes ingen felles eiendom å ta pant i, og ergo kan det heller ikke lages en slik IN-avtale. Skal Sameiet ta opp lån må alle sameiere stille seg solidarisk ansvarlig for lånet til banken.  Hvis en eller flere av sameierne innbetale sin andel fellesgjeld, vil han/de uansett måtte stå solidarisk ansvarlig for lånet frem til dette er nedbetalt uansett, da banken ikke godtar å slette en eller flere sameiere for et felles lån. Et lån til et sameie har ofte mye høyere rente, da sikkerheten til banken er dårligere enn i et borettslag. Her jeg bor er det minst 1 % differanse mellom lån til sameie og borettslag. 

Jeg bor i sameie og ville aldri gått med på å signere for et felles lån. Hva om noen ikke betaler? Da blir det de andre sin kostnad.

(Jeg ville heller ikke flyttet inn i et borettslag uten sikringordning for felleskostnadene til naboen) 

Anonymkode: 69300...666

[AnonymBruker]

issoras skrev (4 timer siden):

Det artigste, synes jeg, er de som ikke en gang vet hvilken KOMMUNE de kjøper bolig i. 😂 Så får de et sjokk når de får barn og innser at de ikke skal innom helsestasjonen i storbyen de tror de bor i, men skal "ut på bygda"... (sier også litt om den rare kommunestrukturen vi har i dette landet men jaja). 

De fleste jeg prater med bor i Boligbyggelaget, og vi som jobber der stjeler alle pengene deres, da det er vi som øker renten, kommunal-avgiftene og forsikringen hvert år. 

Anonymkode: 69300...666

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Muligens finnes det noen sameier som også kaller dette for IN-ordning, men dette blir ikke etter samme modell som i et borettslag. Vår forretningsfører fraråder en slik ordning i sameier. Dessuten kaller de en evt. ordning for "administrasjonsavtale" og mener begrepet IN-ordning er feil i sameier.

Anonymkode: bb2c1...9a7

Jeg er jurist og tror forretningsføreren bør holde seg til å betale fakturaer i tide, dette kan de åpenbart ingen verdens ting om. Det er helt ufattelig hvor lite folk generelt egentlig vet om noe som helst, det er flaut

Anonymkode: be679...a83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I et borettslag kan man inngå avtale om IN. Der er det tatt pant i felles eiendom som eies av borettslaget ( egen juridisk enhet) og man han tre inn i panten banken har, for egen sikkerhet, ved innbetaling av fellesgjelden.  (OVS; VIKTIG AT DISSE AVTALENE BLIR SIGNERT FØR INNBETALING, ellers har man ingen sikkerhet!!) 

I sameiet finnes ingen felles eiendom å ta pant i, og ergo kan det heller ikke lages en slik IN-avtale. Skal Sameiet ta opp lån må alle sameiere stille seg solidarisk ansvarlig for lånet til banken.  Hvis en eller flere av sameierne innbetale sin andel fellesgjeld, vil han/de uansett måtte stå solidarisk ansvarlig for lånet frem til dette er nedbetalt uansett, da banken ikke godtar å slette en eller flere sameiere for et felles lån. Et lån til et sameie har ofte mye høyere rente, da sikkerheten til banken er dårligere enn i et borettslag. Her jeg bor er det minst 1 % differanse mellom lån til sameie og borettslag. 

Jeg bor i sameie og ville aldri gått med på å signere for et felles lån. Hva om noen ikke betaler? Da blir det de andre sin kostnad.

(Jeg ville heller ikke flyttet inn i et borettslag uten sikringordning for felleskostnadene til naboen) 

Anonymkode: 69300...666

Du fikk nettopp en link til en annonse med en selveierleilighet med både fellesgjeld og IN-ordning, nøyaktig hva er det du ikke forstår, egentlig? Du virker usedvanlig treig. Hva du ville signert på og ikke er irrelevant, det er styret og eventuelt generalforsamlingen som bestemmer - ikke du.

Anonymkode: be679...a83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du fikk nettopp en link til en annonse med en selveierleilighet med både fellesgjeld og IN-ordning, nøyaktig hva er det du ikke forstår, egentlig? Du virker usedvanlig treig. Hva du ville signert på og ikke er irrelevant, det er styret og eventuelt generalforsamlingen som bestemmer - ikke du.

Anonymkode: be679...a83

Og du leste ikke hva jeg skrev, så jeg lurer på hvem som er mest treg. På et lån i et sameie må ALLE sameierne signere på lånet. Jeg ville aldri gått med på det i mitt sameie, da jeg ikke ville tatt den risikoen. Og som sameier er jeg også en del av årsmøtet (generalforsamling er kun i borettslag) , om du ikke er klar over det. 

Anonymkode: 69300...666

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg er jurist og tror forretningsføreren bør holde seg til å betale fakturaer i tide, dette kan de åpenbart ingen verdens ting om. Det er helt ufattelig hvor lite folk generelt egentlig vet om noe som helst, det er flaut

Anonymkode: be679...a83

Her vil jeg gjerne ha lovhenvisinger/ avtaleforslag til det du sier, for her tror jeg du er på tynn is. 

Anonymkode: 69300...666

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og du leste ikke hva jeg skrev, så jeg lurer på hvem som er mest treg. På et lån i et sameie må ALLE sameierne signere på lånet. Jeg ville aldri gått med på det i mitt sameie, da jeg ikke ville tatt den risikoen. Og som sameier er jeg også en del av årsmøtet (generalforsamling er kun i borettslag) , om du ikke er klar over det. 

Anonymkode: 69300...666

Jeg vet ikke helt hvordan du har fått for deg at alle må signere på lånet, slik er det jo ikke. Styret alene kan ta opp lån, og i alle tilfeller årsmøtet - som jeg kaller generalforsamling fordi det er synonymer.

Anonymkode: be679...a83

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I et borettslag kan man inngå avtale om IN. Der er det tatt pant i felles eiendom som eies av borettslaget ( egen juridisk enhet) og man han tre inn i panten banken har, for egen sikkerhet, ved innbetaling av fellesgjelden.  (OVS; VIKTIG AT DISSE AVTALENE BLIR SIGNERT FØR INNBETALING, ellers har man ingen sikkerhet!!) 

I sameiet finnes ingen felles eiendom å ta pant i, og ergo kan det heller ikke lages en slik IN-avtale. Skal Sameiet ta opp lån må alle sameiere stille seg solidarisk ansvarlig for lånet til banken.  Hvis en eller flere av sameierne innbetale sin andel fellesgjeld, vil han/de uansett måtte stå solidarisk ansvarlig for lånet frem til dette er nedbetalt uansett, da banken ikke godtar å slette en eller flere sameiere for et felles lån. Et lån til et sameie har ofte mye høyere rente, da sikkerheten til banken er dårligere enn i et borettslag. Her jeg bor er det minst 1 % differanse mellom lån til sameie og borettslag. 

Jeg bor i sameie og ville aldri gått med på å signere for et felles lån. Hva om noen ikke betaler? Da blir det de andre sin kostnad.

(Jeg ville heller ikke flyttet inn i et borettslag uten sikringordning for felleskostnadene til naboen) 

Anonymkode: 69300...666

Man er pro ratisk ansvarlig etter sin eierbrøk.

Et eierseksjonssameie kan ta opp lån uten at alle eierne er enige. Det er tilstrekkelig  med styrevedtak eventuelt alminnelig flertall på årsmøte.

Sikringsordning er bare nødvendig om felleskostnadene er høye. I de fleste tilfeller er legalpantet mer enn tilstrekkelig. Flere sikringsordninger har svært liten verdi. Gjelder de som først gir utbetaling bår tap er konstatert.

[TBL12]

Obos har garantert betaling av felleskostnader inkludert i forretningsfører avtalen. 
For nye borettslag gjelder egne regler. 

Noen linker om sikringsordninger. Hvor stor forskjell det er på avtalene kan jeg ikke uttale meg om.

https://www.obos.no/boligforvaltning/tjenester/okonomi-og-administrasjon/garantert-betaling-av-felleskostnader

https://www.dn.no/sikre-borettslag-kan-gi-falsk-trygghet/1-1-1228452

https://www.nbbl.no/for-borettslag-og-sameier/borettslagenes-sikringsordning/

https://www.usbl.no/styret/sikring-og-forskuttering-av-felleskostnader

Endret 4. november 2024 av TBL12