Gravid med nr. 2 - vanskelige følelser

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er ca. 9 uker gravid med barn nr. 2. Har fra før et barn på litt over 2 år. 

Første gang jeg gikk gravid var det en stor glede, selvfølgelig var jeg redd for alt som kunne gå galt, men vi gledet oss sammen, gjorde koselige innkjøp og fant på mange hyggelige ting sammen som par i ventetiden. Å bli foreldre var det fineste og største vi hadde opplevd og jeg storkoste meg i permisjon det første året. 

Nå har imidlertid hverdagen innhentet oss, og som for mange andre går det i jobb, levering/henting i barnehage, matlaging, husarbeid og klesvask. Jeg føler meg ofte sliten, overveldet, og trenger mye egentid for å hente meg inn. Mannen min er helt super og tar med barnet ut og på aktiviteter i helgene. Det gir meg massiv dårlig samvittighet at jeg så ofte føler på at jeg trenger tid for meg selv. 

Nå som jeg er gravid med nr. 2 har jeg virkelig begynt å få kalde føtter. Hvordan blir livet med 2 barn? Jeg vet jeg krisemaksimerer, men jeg tenker ofte at "livet er over", at livet vil forbli slik vi har det nå i sikkert 15-20 år fremover. Vet ikke hvordan jeg skal holde ut. Føler meg som verdens verste mor som har disse tankene. Jeg synes barnet vi har nå er verdens beste, og tenker at vi kunne greid oss fint med bare henne, at hun blir enebarn. 

Huff, det er så vonde tanker. Det er så stor kontrast til forrige svangerskap. Uke 9 og jeg har fortsatt ikke greid å glede meg over den nye graviditeten. Jeg føler meg så ensom med disse tankene og de spiser meg opp! 

Noen andre som kjenner seg igjen i dette? 

Anonymkode: 48621...ff7

[~white lady~]

Mange får bare ett barn nettopp av den grunn. 
Jeg er også introvert og trenger å lade batteriene i eget selskap. Har to barn, men med mange års mellomrom så de i praksis er som to enebarn. 
Nå blir det tre år mellom dine, men de vil fortsatt kunne leke sammen og underholde hverandre etterhvert. 
Det vil selvfølgelig bli noen krevende år fremover, så dette bør jo du og mannen din kommunisere om. Hvordan kan hverdagen deres bli enda lettere? Kan en av dere gå i redusert stilling? Kan dere ha fast barnevakt? Matkasse? Fredagsvask via renholdsfirma? 
Tenk utenfor boksen. 
Og prøv å fokusere på at den mest slitsomme småbarnsfasen ikke varer evig. Om ting flyter litt og ingen av dere hverken rekker å trene eller treffe venner så er det ikke verdens undergang. Sørg for å få lagt inn hviletid, nok søvn og hiv innpå med vitaminer og nok vann. 
Hold kontakt med venner som gir deg positiv energi og prøv å få noe dagslys og frisk luft daglig. En trilletur i naturen er supert. 

[Kranken]

Basert på min egen og venners erfaring, det blir mye lettere om noen år. Dere er jo fortsatt i unntakstilstand etter første som bare er 2 år?

Da vi fikk barn nummer to gikk det som en drøm sammenliknet med førstemann. Han bare sklei naturlig inn i livene våre. Og når eldste blir litt eldre blir det også mye mer selvstendig og du får tilbake tiden til deg selv. Det verste med å få et barn til for min del var at jeg følte jeg gikk glipp av en del av livet til førstemann da minste var baby, for så mye av meg gikk til han. Men det varte ikke så lenge før vi var back on track.

Nå har vi en i småskolen og en i storskolen og jeg har masse tid for meg selv, selv om det selvfølgelig er mindre enn om jeg ikke hadde hatt barn. 

[Tjoheiii]

Kranken skrev (1 time siden):

Basert på min egen og venners erfaring, det blir mye lettere om noen år. Dere er jo fortsatt i unntakstilstand etter første som bare er 2 år?

Da vi fikk barn nummer to gikk det som en drøm sammenliknet med førstemann. Han bare sklei naturlig inn i livene våre. Og når eldste blir litt eldre blir det også mye mer selvstendig og du får tilbake tiden til deg selv. Det verste med å få et barn til for min del var at jeg følte jeg gikk glipp av en del av livet til førstemann da minste var baby, for så mye av meg gikk til han. Men det varte ikke så lenge før vi var back on track.

Nå har vi en i småskolen og en i storskolen og jeg har masse tid for meg selv, selv om det selvfølgelig er mindre enn om jeg ikke hadde hatt barn. 

100% enig  for oss var overgangen 0-1 mye vanskeligere enn 1-2. Og vi har under to år mellom våre😅 

[AnonymBruker]

Litt godt å lese da jeg er i akkurat samme situasjon. Venter nummer to, det blir ca akkurat 3 år mellom dem. Redd for å ikke kunne vie nok tid til førstefødte, ikke strekke til, få nok tid til å pleie ekteskapet osv. Prøver å tenke at det er unntakstilstand til å begynne med, til vi kommer inn i nye rutiner. Håper jeg etterhvert får tid til meg selv, som å trene 2 ganger i uka, redd for at det ikke blir tid til dette, masse småting i hverdagen. Tenker, kommer jeg til å elske dette barnet like høyt? Jeg vet jeg kommer til å gjøre det, alle sier hjertet bare vokser, men er så rart å tenke på, for kjærligheten for førstefødte er så stor, rart å tenke på at jeg skal få enda et lite menneske som jeg elsker så høyt.

Noen ganger tenker jeg også har vi gjort det rette, men jeg gleder meg til den dagen de kan sitte og leke sammen og underholde hverandre, se hva slags bånd de får🤞🏻 Tror det kommer til å bli bra, men kan absolutt kjenne meg igjen i følelsene dine.

Anonymkode: ad111...3c1

[AnonymBruker]

Takk til alle dere som har svart, veldig takknemlig for det 🙏❤️ 

Ingen tvil om det er unntakstilstand nå med en 2-åring. Alle småbarnsforeldre sier det blir bedre og lettere etterhvert, men stemmer det? Eller er det bare noe de sier? Er så redd for å "ødelegge" den hverdagen vi har nå, som for så vidt er sliten nok, med et barn til. Kan ikke se for meg at ting blir enklere med enda et lite menneske å ta vare på. 

Anonymkode: 48621...ff7

[AnonymBruker]

Jeg er også gravid (15 uker) og barn nr 2 kommer et par måneder før førstemann fyller 3 år. Jeg tenker også av og til hva vi gir oss ut på. Egentiden per nå er mellom 20-22/23. Av og til mindre. Er også sliten pga graviditeten men mannen min tar aldri barnet med ut alene😅 Så akkurat der er du heldig.  Jeg tenker uansett at overgangen fra 1 til 2 blir mindre enn 0-1. Tenker også at de vil få glede av hverandre etterhvert som nr 2 vokser og blir større. Sånn sett blir det kanskje avlasting på sikt. Og uansett vil det nok bli koselig for nr 1 å få selskap. Gruer meg litt til potensielt få mindre tid med førstemann men satser på å få litt tid på.egenhånd med nr 1 hver dag. Jeg tror det blir noen slitsomme år men at vi kommer ut av det en dag og vil se tilbake på hvor fort årene gikk..

Anonymkode: 79fd0...3b7

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om å føle på disse tingene. Jeg ble kjempeglad da testen ble positiv, men da kvalmen kom gikk gleden over. Klarte ikke å forholde meg til graviditeten i det hele tatt. Ønsket ikke å prate om det eller fortelle det til noen. Nå er jeg i uke 17, og det har løsnet en del, men er ikke der jeg var første gangen. Her blir det 4 år mellom barna, da det tok litt tid, og det kjenner jeg at jeg er glad for nå. 😅

Anonymkode: 14b39...f81

[AnonymBruker]

Jeg er selv gravid i uke 8. Ble gravid når førstemann var 9mnd, så det blir akkurat 1,5år mellom dem. Det var en planlagt graviditet, men noe grunnet helseårsaker. Tenkte jo en del på at to under to blir travelt og tøft, altså uten tvil. Testen ble positiv og deretter lykkerus, men så slo realiteten inn. Som unge førstegangsforeldre føler jeg at en unge kan man «winge» og ta med seg rundt, men såklart tilpasset rutinene til baby. To barn virker så enormt mye mer! Det å komme seg ut av huset med en er allerede utfordrende på visse dager, og enkelte dager skjer det ikke. Og vi har verdens «snilleste» og enkleste baby. Sovet natten rundt siden han var 2mnd. Aldri vekket oss om morgenen. Han ligger å suller og koser seg i ofte opptil 1t i sprinkelsengen uten å vekke oss i form av gråt eller andre hyl. Superblid hele tiden! En fryd! Det at vi frivillig har gitt en «sluttdato» på alenetiden med minstemann, og kun når han er 1,5 år føles sårt. Kvir meg enormt til at førstemann mest trolig ikke skal sove på samme rom som meg, men at han blir «erstattet» med nyfødt i bedside crib. Føles også helt umulig at nestemann skal bli likedan. Vi har jo vunnet i lotto med første. Og alenetiden oss foreldre i mellom strekker ikke til som det allerede er, og jeg «savner» samboer mye allerede, noe vi snakker om.

 

Mitt lys i tunnelen er at når begge er ute av bleie, så synes jeg ikke forskjellen virker så stor lenger. Begge vil ha samkjørte rutiner og være på samme stadie. Og det å se to minier av oss lære å kjenne hverandre, være gode med hverandre, vise omsorg, smile til hverandre, le sammen smelter hjertet mitt!

Anonymkode: 14848...eab

[Uanonym bruker]

Når man får nummer to, skjønner man ikke hvordan man kunne synes det var slitsomt med bare én  Det er jo ferie...

Man orker som regel det man må orke. I tillegg er det jo flere fordeler med flere barn også, som at de etter hvert kan leke sammen og underholde hverandre. Når de er to (eller flere) blir de også bedre på å vente på tur og at de ikke kan få dekket alle behov med én gang.

[AnonymBruker]

Enig med mange over her

Nå har våre jenter blitt 5 og 2 1/2 og de leker så fint sammen og masse glede av hverandre. Merker at når storesøster ikke er hjemme så er det nesten mer krevende på en annen måte, fordi de underholder hverandre så godt

Nå er din nr 1 bare 2 år, og jeg følte meg begge mine at det skjer veldig mye fra 2-3 år ift selvstendighet, skjønner mer, språk, letter å gjøre ting osv. Så ting vil ikke alltid være som det er nå.

Tenker også tilbake på når vi bare hadde nr 1 hvor vi slappet av på sofaen når det var soving på dagen i helgene, eller når vi delte oss og en tok barnet ut på noe, hvor deilig det var å være alene og at det føltes veldig nødvendig i den perioden. Nå som vi har to stk, så kan vi fortsatt gjøre sånn at 1 av oss tar begge to med på noe, men nå føles det avslappende bare å ha 1 barn, så man forandre litt på hvordan du ser ting.

 

Den første tiden kommer det jo til å bli mer intenst og mindre egentid, da baby blir mye hos deg. Men du har jo vært igjennom det før, og vet jo at tiden går fort, og føles som den gikk enda fortere med nr 2, noe som gjorde at jeg nøt den tiden enda mer

 

Lykke til ❤️ 

 

Anonymkode: e1324...996