1,4 barn per kvinne… her er konsekvensene

[Rosakatt]

thomH skrev (På 2.11.2024 den 10.07):

Hvordan vet du at du ikke vil ha barn? Jeg har flere barn (med samme kvinne). Før vi fikk barn, og før jeg møtte min kone, så tenkte jeg det samme. Jeg elsket friheten min og tenkte at barn ikke var for meg. Men så fikk vi et barn, og det endret alt. Alt det jeg gjorde og tenkte før jeg fikk barn fremsto som fullstendig meningsløst og barnslig da vi fikk barn. Jeg mener det er helt umulig å forestille seg hvordan det er å få barn, og dermed tror jeg at de som sier de ikke vil ha barn egentlig ikke vet hva de snakker om.

Å få barn er det mest naturlige vi mennesker gjør. Det er derfor vi er her som art. Det er derfor vi har en seksualdrift.

Det er bra du fant ut at det er noe du trives med 😊 

Men du slapp å gå gravid, så foruten adopsjon og lignende, vil det å få barn automatisk kreve mye mer av min kropp.

Endret 15. november av Rosakatt

[thomH]

Bbbb skrev (16 minutter siden):

Boligmarkedet er annerledes i resten av Skandinavia. Det er flere som leier isteden for å kjøpe bolig. I Sverige er det regler for hvem som kan leie ut bolig, hvor lenge man kan leie ut osv. Det påvirker hva man kan ta i husleie og vil ikke gjøre det like lukrativt å kjøpe boliger for utleie.

Det blir ikke flere boliger om du leier fremfor å eie.

Boligprisene i Sverige er tre ganger høyere nå enn de var i 2003. Det er omtrent samme utvikling som Norge.

[thomH]

Rosakatt skrev (7 minutter siden):

Og kjenner det når jeg passer barn og hver gang jeg ser familier, ingen dragning forbi ansvarsfølelse, fine øyeblikk som bare besøkende i rollen vitende om at jeg blir fri fra den igjen eller glede på deres vegne. Tviler på at jeg våkner en dag og får det ønsket nå når jeg allerede nermer meg steril, siden jeg er 30. Har bare ikke det ønsket, det er alt for rutinert og bekymringsfullt.

Det samme mente både jeg og min kone. Følte aldri noe behov eller dragning. Graviditeten var ikke planlagt, men vi bestemte oss for å gå gjennom med det. Der og da var det veldig mye tvil, men i ettertid er det soleklart viktigste som har skjedd. Min kone ville, til tross for noen plager i graviditeten, også ha flere barn. Det påvirket henne i enda større grad enn meg. Til tross for at hun prioriterte karriere, utdanning, reiser, frihet osv før vi fikk barn. Hun har endret seg som person.

[BettyJane]

man må nesten ha to inntekter for å klare seg økonomisk i dag. Jeg føder ikke en haug med unger for at barnehager og skoler skal oppdra dem. Skal jeg få barn vil jeg være hjemme med dem. 

Barn skal følges opp på en helt annen måte i dag enn for bare noen år siden. Foreldre skal kjøre hit og dit, stille opp på alt av kamper og treninger(!!), dugnad meg her og dugnad meg der. Det er ikke lengre ok å bare kaste dem ut på gaten hele dagen og la de leke. I tillegg stilles det helt andre krav til selve oppdragelsen(noe som er en bra ting). 

Man behøver ikke barn lengre. Før var jo barn et sikkerhetsnett. Man bodde på gård og mye skulle gjøres. Dessuten var det ikke like god eldreomsorg før som nå. Barna skulle ta vare på deg når du ble gammel. Barna var en ressurs. Nå er de ikke det lengre.

Vi blir mer og mer ufruktbare. Mange trenger hjelp med å bli gravide, og IVF er dyrt. 
 

 

[Zikkzakk]

Jeg er høygravid nå. Taper kjempemye i inntekt når jeg skal ut i foreldrepermisjon fordi vi får barn på feil tid av året, som gjør at vi ikke får barnehageplass før barnet er 1,5 år. Det er ikke alle som har råd til det, og i alle fall ikke nå når ting er så dyrt. Det har store konsekvenser for vår personlige økonomi, så neste gang vil vi forsøke å få et sommerbarn for å unngå dette. Det er en skam at det ikke er løpende barnehageopptak, eller bedre kompensasjonsordninger for å være hjemme ulønnet ufrivillig. 

I tillegg er det nå snakk om å kutte i sykelønnsordning. Hvis det blir en realitet, frister det ikke akkurat så veldig å bære frem flere barn når man har kraftig svangerskapskvalme og bekkenplager for eksempel, hvis man taper mye lønn på å være syk under svangerskapet. Da er det i grunn bedre å holde seg frisk ved å ikke bli gravid. 

[Blått]

KallePils skrev (1 time siden):

https://www.vg.no/nyheter/i/KMPEnM/eldreboelgen-alarmen-gaar-i-hele-norge

Som det står i artikkelen: I 2031 vil det for første gang være flere over 65 enn under 19 i Norge.

Og som kommunalsjefen i Flekkefjord korrekt påpeker: Det er faktisk til syvende og sist ikke penger det står på, men mangel på folk.

Jammen hva trodde folk konsekvensene ville bli av å få 1,4 barn per kvinne, som i tillegg skal "selvrealisere" seg ved å flytte til byen, ta lang utdanning og være full jobb?

Vi har jo valgt denne situasjonen helt selv?

Jeg tenker denne situasjonen her er veldig kompleks og at det er nok mye som bidrar til dette. Både menn og kvinner driver med selvrealisering per dagens dato. Mange kvinner, har jeg inntrykk av, har veldig fokus på hva mannen kan bidra med hjemme. For jeg har sett forhold som har gått til helvete fordi at mannen tror at kvinnen skal gjøre alt, samtidig som hun jobber 100 %, mens han skal leke litt med ungene når det passer seg, og fortsette å leve som før. Selv så har jeg snakket med en del menn over 40, som har gått på en ganske hard smell, da de følte at hadde alle verdens tid, men sliter med å finne noen nå, som de er over 40, som vil slå seg ned og få barn med dem... 

[Blått]

thomH skrev (42 minutter siden):

Hvordan vet du at du ikke vil ha barn? Jeg har flere barn (med samme kvinne). Før vi fikk barn, og før jeg møtte min kone, så tenkte jeg det samme. Jeg elsket friheten min og tenkte at barn ikke var for meg. Men så fikk vi et barn, og det endret alt. Alt det jeg gjorde og tenkte før jeg fikk barn fremsto som fullstendig meningsløst og barnslig da vi fikk barn. Jeg mener det er helt umulig å forestille seg hvordan det er å få barn, og dermed tror jeg at de som sier de ikke vil ha barn egentlig ikke vet hva de snakker om.

Å få barn er det mest naturlige vi mennesker gjør. Det er derfor vi er her som art. Det er derfor vi har en seksualdrift.

Hvis jeg hadde visst hva det gikk ut på å ha barn, før jeg fikk barn, alt som fulgte med, så må jeg ærlig innrømme og si at han hadde ikke vært her i dag. Sånn sett så er det en velsignelse for han at jeg var så uvitende da jeg ble gravid   Jeg tror mange som velger å ikke få barn har tatt en reflektert og god avgjørelse rundt hva som er viktig for dem, på samme måte som jeg tror og håper at folk som velger å få barn har tenkt nøye over det. Du kan aldri vite hvordan noe er, som du ikke har prøvd, men det er noe med om man er villig til å prøve spesielt med noe som så viktig som barn. 

[homber]

Uten å ha lest tråden så tipper jeg at kvinnene klager på dårlige vilkår. 

I Norge har man de beste støtteordninger i verden, og enda blir det ikke flere barn.

Dette handler om kultur. Vi kan ikke betale oss ut av krisen. Familieverdier og respekt for seg selv er byttet ut med casual sex og selvrealisering. 

 

[Blått]

Jegermegsånnerdet skrev (1 time siden):

Før i tiden kunne en familie leve på én inntekt med flere barn.

I dag går økonomien så vidt rundt for de fleste ved at begge to jobber fulltid. 
I tillegg må man helst ta utdanning, komme seg inn på boligmarkedet og finne en partner man ønsker å få barn med. Det tar tid.
Samtidig har man faktisk mulighet i dag til å velge om man ønsker å få barn eller ikke, og mange velger det bort. 

Skjønner godt at fødselsraten går ned. Det blir nok en krise i mange land i årene som kommer, men for planeten så er det nok en god trend.

 

 

Jepp. Dette er også et veldig godt poeng. Blant annet så bidrar vel boligprisene til dette, men prisøkningen på mat er ganske brutal også. 

[Hololo]

Tror det er flere årsaker til dette, men tid og økonomi er den vanligste.

Om vi skal få mer barn så tror jeg det må legges mer til rette for at den ene part kan jobbe deltid/gå hjemme, når begge må jobbe 8 timer dagen, blir kanskje 9-10 timer inkludert reise, og i tilegg til at folk allerede begynne å slite økonomisk, så er det jo ikke noe rart når verken tid eller penger strekke til.

Samtidig tror jeg og at folk er mer opptatt av seg og sitt nå, mange som sikker ønske å bruike tiden foran skjerm i stedefor å oppdra barn.

Dessutten er det vel mye mer single nå, før så hadde vel "alle" en partner mens mer lever i enssomhet og alene i dag.

 

Ja folk kan gjerne klage på eldreomsorgen her i landet, men trøst dere med det vil bli værre i fremtiden, og det er vår egen feil.

[Blått]

homber skrev (2 minutter siden):

Uten å ha lest tråden så tipper jeg at kvinnene klager på dårlige vilkår. 

I Norge har man de beste støtteordninger i verden, og enda blir det ikke flere barn.

Dette handler om kultur. Vi kan ikke betale oss ut av krisen. Familieverdier og respekt for seg selv er byttet ut med casual sex og selvrealisering. 

 

Jeg skal innrømme at jeg syntes datingkulturen før var hyggeligere. Nå blir jeg spammet med stygge meldinger fra menn om casual sex på Tinder, så dette med et forhold er noe jeg har gitt opp litt  Har gått inn i sølibat og fokuserer på andre ting! 

[Bie-damen]

Zikkzakk skrev (20 minutter siden):

Jeg er høygravid nå. Taper kjempemye i inntekt når jeg skal ut i foreldrepermisjon fordi vi får barn på feil tid av året, som gjør at vi ikke får barnehageplass før barnet er 1,5 år. Det er ikke alle som har råd til det, og i alle fall ikke nå når ting er så dyrt. Det har store konsekvenser for vår personlige økonomi, så neste gang vil vi forsøke å få et sommerbarn for å unngå dette. Det er en skam at det ikke er løpende barnehageopptak, eller bedre kompensasjonsordninger for å være hjemme ulønnet ufrivillig. 

I tillegg er det nå snakk om å kutte i sykelønnsordning. Hvis det blir en realitet, frister det ikke akkurat så veldig å bære frem flere barn når man har kraftig svangerskapskvalme og bekkenplager for eksempel, hvis man taper mye lønn på å være syk under svangerskapet. Da er det i grunn bedre å holde seg frisk ved å ikke bli gravid. 

Så bra at barnet ikke må i barnehage før det er 1,5 år!!

[homber]

Blått skrev (4 minutter siden):

Jeg skal innrømme at jeg syntes datingkulturen før var hyggeligere. Nå blir jeg spammet med stygge meldinger fra menn om casual sex på Tinder, så dette med et forhold er noe jeg har gitt opp litt  Har gått inn i sølibat og fokuserer på andre ting! 

Tinder har vært ødeleggende. Menn har blitt pysete, spesielt etter metoo. Hvis man ikke lenger tør å flørte med kvinner i det virkelige liv og istede sender dickpics på tinder så ligger vi dårlig an.

[Blått]

homber skrev (Akkurat nå):

Tinder har vært ødeleggende. Menn har blitt pysete, spesielt etter metoo. Hvis man ikke lenger tør å flørte med kvinner i det virkelige liv og istede sender dickpics på tinder så ligger vi dårlig an.

Veldig enig i at Tinder har vært veldig ødeleggende. Det var mye hyggeligere før da kunne man fokusere på hverandre, snakke med hverandre og at man må måtte jobbe for å få til en god relasjon   Tillegg så er jeg lei av de dårlige holdningene på sosiale medier (instagram, tiktok etc.) både fra kvinner og menn når det kommer til dating. 

[Rastebenk]

thomH skrev (1 time siden):

Den viktigste årsaken er at kvinner/feminisme har endret verdigrunnlag de siste 50 årene. Tidligere var familie, barn, hjem osv det viktigste kvinner kunne ha i livet.

Det var fordi kvinner var sterkt undertrykte og økonomisk hjelpeløse, og ansett som ute av stand til å gjøre noe mer krevende enn å skifte bleier, bake brød og å stoppe sin manns sokker. Kvinner var 100 % avhengige av mannens gunst for å ha et verdig liv.

I arkaiske og patriarkalske samfunn, som i Midt-Østen, produserer fremdeles kvinnene 6-10 barn per husstand. Dette da kvinnene nektes skolegang, yrkesliv, førerkort osv. Dette er svært fattige samfunn med elendig infrastruktur, manglende helsevesen og skyhøy korrupsjon, da halve den arbeidsdyktige befolkningen nektes å gjøre annet enn å føde barn.

Jeg er stygt redd for at likestillingen vi ser i mange vestlige land bare blir et blaff historisk sett. Fordi de kvinnefiendtlige samfunnene produserer enormt mange barn, og dermed på sikt avler oss vekk.

Endret 2. november av Rastebenk

[Zikkzakk]

Bie-damen skrev (6 minutter siden):

Så bra at barnet ikke må i barnehage før det er 1,5 år!!

Problemet er bare at det er noe mange ikke har råd til, eller det setter dem i en veldig vanskelig situasjon økonomisk.

[Bbbb]

Rosakatt skrev (49 minutter siden):

Skal aldri forlate et barn. Så den sjangsen tar jeg ikke, selv om jeg ikke vet og ikke har oppleve å se i min potensielle lille engels fjes.

Tviler på at jeg våkner en dag og får det ønsket nå når jeg allerede nermer meg steril, siden jeg er 30. Har bare ikke det ønsket, det er alt for rutinert og bekymringsfullt.

Sorry for informasjonen og vil sikkert angre for å dele, men min sexualdrift har aldri vært den sterkeste så på den siden er til å med den på mitt lag imot å få egnebarn. Minimal genetisk påvirkning her i gården.

Kjenner meg igjen i det meste du skriver. 😊

Jeg er 33 år og har aldri ønsket å bli mor. Alle barn fortjener å være ønsket. Jeg passer tantebarna mine fra tid til annen og det har ikke påvirket hva jeg tenker om å ha egne barn. 

Ikke den sterkeste driften her heller, men når jeg har sex er det ikke fordi jeg vil ha barn. Den beste sexen jeg har hatt var med en kvinne, så det skulle godt la seg gjøre.

[Rastebenk]

Zikkzakk skrev (8 minutter siden):

Problemet er bare at det er noe mange ikke har råd til, eller det setter dem i en veldig vanskelig situasjon økonomisk.

Dette handler strengt talt om planlegging. Hver voksen har krav på 5 uker betalt ferie per år = 2,5 mnd ekstra med betalt fri hvert år. Vi fikk 5 mnd ekstra betalt hjemmetid med barna, fordi vi voksne la feriene våre etter hverandre to år på rad, hver gang vi fikk barn. Alle våre barn begynte i bhg når de var halvannet år gamle, uten en eneste dag med ulønnet permisjon.

Men dette betinger selvfølgelig at man evner å ha ferie alene med barna, mens den andre forelderen er i jobb. I tillegg mottar man både barnetrygd og raust med kontantstøtte, pluss at smårollinger koster svært lite i fht f eks tenåringsbarn.

Endret 2. november av Rastebenk

[homber]

Rastebenk skrev (4 minutter siden):

Det var fordi kvinner var sterkt undertrykte og økonomisk hjelpeløse, og ansett som ute av stand til å gjøre noe mer krevende enn å skifte bleier, bake brød og å stoppe sin manns sokker. Kvinner var 100 % avhengige av mannens gunst for å ha et verdig liv.

I arkaiske og patriarkalske samfunn, som i Midt-Østen, produserer fremdeles kvinnene 6-10 barn per husstand. Dette da kvinnene nektes skolegang, yrkesliv, førerkort osv. Dette er svært fattige samfunn med elendig infrastruktur, da halve den arbeidsdyktige befolkningen nektes å gjøre annet enn å føde barn.

Jeg er stygt redd for at likestillingen vi ser i mange vestlige land bare blir et blaff historisk sett. Fordi de kvinnefiendtlige samfunnene produserer enormt mange barn, og dermed på sikt avler oss vekk.

Kanskje vi kunne landet på en mellomting. 
Alle burde være enige at kvinnebevegelsen har fått til helt fantastiske resultater for kvinner. 

Men hvorfor er det så stort fokus på å skulle bli som menn? Hvorfor er det fokus på toppjobbene og å få til en karriere på bekostning av alt, spesielt når så mange ender opp med å bli utbrent og lei. 

Vi er forskjellige. Jeg elsker kvinner og de feminine egenskapene du kun finner hos kvinner. Det er mødrene og døtrene våre. Er det noe å skamme seg over at man ønsker å jobbe litt mindre og heller ha litt mer fokus på barna og hjemmet?

Sier ikke at menn skal være latsabber som ligger på sofaen og venter på middag. En mellomting hos begge.

Bare en tanke, håper det ikke fremsto som ignorant. 

[Blått]

thomH skrev (1 time siden):

Problemet er todelt. Den viktigste årsaken er at kvinner/feminisme har endret verdigrunnlag de siste 50 årene. Tidligere var familie, barn, hjem osv det viktigste kvinner kunne ha i livet. Nå er det selvrealisering i form av utdanning, karriere, økonomi og andre mindre viktige ting som "kulturopplevelser". Dette har gjort at kvinner i langt større grad enn tidligere venter til 30-årene før de leter etter "mann og barn". Men da er det i mange tilfeller for sent - i hvert fall på samfunnsnivå. Der kvinner tidligere slo seg til ro i 20-årene og fikk 2-4 barn, forsøker de å slå seg til ro i 30-årene og ender opp med 0-2 barn. Kvinners fertilitet begynner å synke allerede i andre halvdel av 20-årene, og allerede ved 35 års alder er 80% av kvinner "subfertile". Mao, det tar lang tid før de blir gravide..

Tja. Jeg kommer alltid til å oppmuntre kvinner til å finne seg en god mann, en fin mann, en flott mann å dele livet med ❤️ Hvis noen hadde nedgradert meg til at det viktigste jeg kunne ha i livet var familie og hjem, så hadde jeg smelt igjen den døren. Jeg er mer enn det og trenger en partner, støttespiller, en som står ved min side i tykt og tynt. ❤️ Det finnes mer til livet enn å få barn. Og oppriktig talt, så er det veldig brutalt å ha småbarn så jeg forstår at folk velger det bort.