1,4 barn per kvinne… her er konsekvensene

[Rastebenk]

thomH skrev (1 time siden):

Den viktigste årsaken er at kvinner/feminisme har endret verdigrunnlag de siste 50 årene. Tidligere var familie, barn, hjem osv det viktigste kvinner kunne ha i livet.

Det var fordi kvinner var sterkt undertrykte og økonomisk hjelpeløse, og ansett som ute av stand til å gjøre noe mer krevende enn å skifte bleier, bake brød og å stoppe sin manns sokker. Kvinner var 100 % avhengige av mannens gunst for å ha et verdig liv.

I arkaiske og patriarkalske samfunn, som i Midt-Østen, produserer fremdeles kvinnene 6-10 barn per husstand. Dette da kvinnene nektes skolegang, yrkesliv, førerkort osv. Dette er svært fattige samfunn med elendig infrastruktur, manglende helsevesen og skyhøy korrupsjon, da halve den arbeidsdyktige befolkningen nektes å gjøre annet enn å føde barn.

Jeg er stygt redd for at likestillingen vi ser i mange vestlige land bare blir et blaff historisk sett. Fordi de kvinnefiendtlige samfunnene produserer enormt mange barn, og dermed på sikt avler oss vekk.

Endret 8 timer siden av Rastebenk

[Zikkzakk]

Bie-damen skrev (6 minutter siden):

Så bra at barnet ikke må i barnehage før det er 1,5 år!!

Problemet er bare at det er noe mange ikke har råd til, eller det setter dem i en veldig vanskelig situasjon økonomisk.

[ClusterOfGrapes]

KallePils skrev (1 time siden):

Blir kanskje litt tynt med menn med like lang utdanning når mer enn 50% flere kvinnelig studenter enn mannlige er noe vi skal juble over og fortsette å gi kvinner tilleggspoeng for å være kvinner ved opptak til høyere utdanning…? 😄

Det er en myte at kvinner som tar lengre utdanning får færre barn. Det er motsatt. Blant kvinner er leger de som får størst barnekull, og de som jobber i helsevesenet er mer produktive enn andre. Unntaket er innvandrerkvinner som får større barnekull uavhengig av utdanning. 

[Bbbb]

Rosakatt skrev (49 minutter siden):

Skal aldri forlate et barn. Så den sjangsen tar jeg ikke, selv om jeg ikke vet og ikke har oppleve å se i min potensielle lille engels fjes.

Tviler på at jeg våkner en dag og får det ønsket nå når jeg allerede nermer meg steril, siden jeg er 30. Har bare ikke det ønsket, det er alt for rutinert og bekymringsfullt.

Sorry for informasjonen og vil sikkert angre for å dele, men min sexualdrift har aldri vært den sterkeste så på den siden er til å med den på mitt lag imot å få egnebarn. Minimal genetisk påvirkning her i gården.

Kjenner meg igjen i det meste du skriver. 😊

Jeg er 33 år og har aldri ønsket å bli mor. Alle barn fortjener å være ønsket. Jeg passer tantebarna mine fra tid til annen og det har ikke påvirket hva jeg tenker om å ha egne barn. 

Ikke den sterkeste driften her heller, men når jeg har sex er det ikke fordi jeg vil ha barn. Den beste sexen jeg har hatt var med en kvinne, så det skulle godt la seg gjøre.

[Rastebenk]

Zikkzakk skrev (8 minutter siden):

Problemet er bare at det er noe mange ikke har råd til, eller det setter dem i en veldig vanskelig situasjon økonomisk.

Dette handler strengt talt om planlegging. Hver voksen har krav på 5 uker betalt ferie per år = 2,5 mnd ekstra med betalt fri hvert år. Vi fikk 5 mnd ekstra betalt hjemmetid med barna, fordi vi voksne la feriene våre etter hverandre to år på rad, hver gang vi fikk barn. Alle våre barn begynte i bhg når de var halvannet år gamle, uten en eneste dag med ulønnet permisjon.

Men dette betinger selvfølgelig at man evner å ha ferie alene med barna, mens den andre forelderen er i jobb. I tillegg mottar man både barnetrygd og raust med kontantstøtte, pluss at smårollinger koster svært lite i fht f eks tenåringsbarn.

Endret 8 timer siden av Rastebenk

[homber]

Rastebenk skrev (4 minutter siden):

Det var fordi kvinner var sterkt undertrykte og økonomisk hjelpeløse, og ansett som ute av stand til å gjøre noe mer krevende enn å skifte bleier, bake brød og å stoppe sin manns sokker. Kvinner var 100 % avhengige av mannens gunst for å ha et verdig liv.

I arkaiske og patriarkalske samfunn, som i Midt-Østen, produserer fremdeles kvinnene 6-10 barn per husstand. Dette da kvinnene nektes skolegang, yrkesliv, førerkort osv. Dette er svært fattige samfunn med elendig infrastruktur, da halve den arbeidsdyktige befolkningen nektes å gjøre annet enn å føde barn.

Jeg er stygt redd for at likestillingen vi ser i mange vestlige land bare blir et blaff historisk sett. Fordi de kvinnefiendtlige samfunnene produserer enormt mange barn, og dermed på sikt avler oss vekk.

Kanskje vi kunne landet på en mellomting. 
Alle burde være enige at kvinnebevegelsen har fått til helt fantastiske resultater for kvinner. 

Men hvorfor er det så stort fokus på å skulle bli som menn? Hvorfor er det fokus på toppjobbene og å få til en karriere på bekostning av alt, spesielt når så mange ender opp med å bli utbrent og lei. 

Vi er forskjellige. Jeg elsker kvinner og de feminine egenskapene du kun finner hos kvinner. Det er mødrene og døtrene våre. Er det noe å skamme seg over at man ønsker å jobbe litt mindre og heller ha litt mer fokus på barna og hjemmet?

Sier ikke at menn skal være latsabber som ligger på sofaen og venter på middag. En mellomting hos begge.

Bare en tanke, håper det ikke fremsto som ignorant. 

[Blått]

thomH skrev (1 time siden):

Problemet er todelt. Den viktigste årsaken er at kvinner/feminisme har endret verdigrunnlag de siste 50 årene. Tidligere var familie, barn, hjem osv det viktigste kvinner kunne ha i livet. Nå er det selvrealisering i form av utdanning, karriere, økonomi og andre mindre viktige ting som "kulturopplevelser". Dette har gjort at kvinner i langt større grad enn tidligere venter til 30-årene før de leter etter "mann og barn". Men da er det i mange tilfeller for sent - i hvert fall på samfunnsnivå. Der kvinner tidligere slo seg til ro i 20-årene og fikk 2-4 barn, forsøker de å slå seg til ro i 30-årene og ender opp med 0-2 barn. Kvinners fertilitet begynner å synke allerede i andre halvdel av 20-årene, og allerede ved 35 års alder er 80% av kvinner "subfertile". Mao, det tar lang tid før de blir gravide..

Tja. Jeg kommer alltid til å oppmuntre kvinner til å finne seg en god mann, en fin mann, en flott mann å dele livet med ❤️ Hvis noen hadde nedgradert meg til at det viktigste jeg kunne ha i livet var familie og hjem, så hadde jeg smelt igjen den døren. Jeg er mer enn det og trenger en partner, støttespiller, en som står ved min side i tykt og tynt. ❤️ Det finnes mer til livet enn å få barn. Og oppriktig talt, så er det veldig brutalt å ha småbarn så jeg forstår at folk velger det bort. 

[Jdz]

Synes det er ekstremt mye fokus på at kvinner får for få barn og at kvinner venter for lenge med å få barn, men er det faktisk det som er problemet?

Leser du levevaneundersøkelser som gjengis i norske aviser eller utallige innlegg i "Barn og familie" eller Samliv på dette forumet, ser man at det heller er menn som ikke ønsker flere barn, at menn aldri blir klare for å få barn eller at menn forventer å fortsatt kunne leve som da de var 23 år, selv etter å ha satt barn til verden.

thomH skrev (1 time siden):

Problemet er todelt. Den viktigste årsaken er at kvinner/feminisme har endret verdigrunnlag de siste 50 årene. Tidligere var familie, barn, hjem osv det viktigste kvinner kunne ha i livet. Nå er det selvrealisering i form av utdanning, karriere, økonomi og andre mindre viktige ting som "kulturopplevelser". Dette har gjort at kvinner i langt større grad enn tidligere venter til 30-årene før de leter etter "mann og barn". Men da er det i mange tilfeller for sent - i hvert fall på samfunnsnivå. Der kvinner tidligere slo seg til ro i 20-årene og fikk 2-4 barn, forsøker de å slå seg til ro i 30-årene og ender opp med 0-2 barn. Kvinners fertilitet begynner å synke allerede i andre halvdel av 20-årene, og allerede ved 35 års alder er 80% av kvinner "subfertile". Mao, det tar lang tid før de blir gravide..

Den andre årsaken er at menn har blitt mer individualistiske og barnslige, men dette er nok i stor grad en respons på at kvinner har prioritert "frigjøring". Menn trenger kvinner og ansvar (ved f.eks. familie) for å vokse opp og bli modne.

Men nei da, selvsagt er det den hersens moderne kvinnen sin skyld. Og dersom årsaken skulle være mannen, er det fortsatt kvinnen sin skyld.

thomH skrev (1 time siden):

Hvordan vet du at du ikke vil ha barn? Jeg har flere barn (med samme kvinne). Før vi fikk barn, og før jeg møtte min kone, så tenkte jeg det samme. Jeg elsket friheten min og tenkte at barn ikke var for meg. Men så fikk vi et barn, og det endret alt. Alt det jeg gjorde og tenkte før jeg fikk barn fremsto som fullstendig meningsløst og barnslig da vi fikk barn. Jeg mener det er helt umulig å forestille seg hvordan det er å få barn, og dermed tror jeg at de som sier de ikke vil ha barn egentlig ikke vet hva de snakker om.

Flott at det gikk veien for dere og det er nok mange som har den samme erfaringen som dere, men hva om det ikke hadde gjort det? Hva om dere virkelig hatet tilværelsen som foreldre? Hvordan hadde det påvirket deres livskvalitet? Barnets livskvalitet?

Dette har faktisk vært diskutert på dette forumet mange ganger og det viser jo seg at det angre på å ha fått barn slett ikke er uvanlig.

Jeg er helt enig at lav befolkningsvekst er et problem, men jeg mener fortsatt at folk bør få barn fordi de ønsker og få barn, ikke bare fordi man føler på det som et samfunnsansvar. Personlig har jeg mer tro at løsningen ligger i å legge mer til rette for at de som vil ha barn kan få (flere) barn, heller enn å prøve og overtale de som ikke vil.

[Blått]

homber skrev (2 minutter siden):

Kanskje vi kunne landet på en mellomting. 
Alle burde være enige at kvinnebevegelsen har fått til helt fantastiske resultater for kvinner. 

Men hvorfor er det så stort fokus på å skulle bli som menn? Hvorfor er det fokus på toppjobbene og å få til en karriere på bekostning av alt, spesielt når så mange ender opp med å bli utbrent og lei. 

Vi er forskjellige. Jeg elsker kvinner og de feminine egenskapene du kun finner hos kvinner. Det er mødrene og døtrene våre. Er det noe å skamme seg over at man ønsker å jobbe litt mindre og heller ha litt mer fokus på barna og hjemmet?

Sier ikke at menn skal være latsabber som ligger på sofaen og venter på middag. En mellomting hos begge.

Bare en tanke, håper det ikke fremsto som ignorant. 

Jeg syns ikke det skal være noe skam rundt det, uansett hvem som ønsker å gjøre det!  Om det er en mann som ønsker det, kjempeflott! Om det er en kvinne som ønsker det, kjempeflott! Livet er for kort til å bry seg om hva andre mennesker tenker hele tiden. Man må ta vare på hverandre, sine nærmeste, og slippe tanken om hva ukjente mener. 

[Rastebenk]

homber skrev (6 minutter siden):

Kanskje vi kunne landet på en mellomting. 
Alle burde være enige at kvinnebevegelsen har fått til helt fantastiske resultater for kvinner. 

Men hvorfor er det så stort fokus på å skulle bli som menn? Hvorfor er det fokus på toppjobbene og å få til en karriere på bekostning av alt, spesielt når så mange ender opp med å bli utbrent og lei. 

Vi er forskjellige. Jeg elsker kvinner og de feminine egenskapene du kun finner hos kvinner. Det er mødrene og døtrene våre. Er det noe å skamme seg over at man ønsker å jobbe litt mindre og heller ha litt mer fokus på barna og hjemmet?

Sier ikke at menn skal være latsabber som ligger på sofaen og venter på middag. En mellomting hos begge.

Bare en tanke, håper det ikke fremsto som ignorant. 

Greia er at der hvor kvinner naturligvis gladelig har tilpasset seg et samfunn hvor de endelig behandles som likeverdige og får muligheten til å forme sine egne liv, så henger mange menn igjen i drømmen om å jobbe 40 timers uker og ellers sitte på rumpa og slappe av mens kvinnen ordner alt. Mange menn gidder ikke bidra med sin del hjemme eller med barna de selv har skapt. Da blir kvinnene (som også i likhet med mannen jobber 40 t uker i tillegg til å ta det tredje skiftet alene), utslitt, utbrent og oppbrukt, og orker dermed ikke å få flere barn. Jeg er selv der at jeg kommer til å flytte for meg og bo alene straks barna har flyttet ut, da jeg overhodet ikke er avhengig av å bo med en rotegubbe for at det skal gå rundt for meg økonomisk.

Endret 8 timer siden av Rastebenk

[Blått]

Rastebenk skrev (2 minutter siden):

Greia er at der hvor kvinner naturligvis gladelig har tilpasset seg et samfunn hvor de endelig behandles som likeverdige og får muligheten til å forme sine egne liv, så henger mange menn igjen i drømmen om å jobbe 40 timers uker og ellers sitte på rumpa og slappe av mens kvinnen ordner alt. Mange menn gidder ikke bidra med sin del hjemme eller med barna de selv har skapt. Da blir kvinnene (som også i likhet med mannen jobber 40 t uker i tillegg til å ta det tredje skiftet alene), utslitt, utbrent og oppbrukt, og orker dermed ikke å få flere barn.

Nå vil jeg bare si at dette gjelder ikke alle menn, men jeg har barn på skolen og har ofte hørt fra en del menn: "Ja, men hun (moren til barna) tar seg av (sett inn et eller annet om barna) fordi jeg er ikke noe flink til sånn..." 

Endret 8 timer siden av Blått

[Hmmmmmm]

thomH skrev (1 time siden):

Hvordan vet du at du ikke vil ha barn? Jeg har flere barn (med samme kvinne). Før vi fikk barn, og før jeg møtte min kone, så tenkte jeg det samme. Jeg elsket friheten min og tenkte at barn ikke var for meg. Men så fikk vi et barn, og det endret alt. Alt det jeg gjorde og tenkte før jeg fikk barn fremsto som fullstendig meningsløst og barnslig da vi fikk barn. Jeg mener det er helt umulig å forestille seg hvordan det er å få barn, og dermed tror jeg at de som sier de ikke vil ha barn egentlig ikke vet hva de snakker om.

Å få barn er det mest naturlige vi mennesker gjør. Det er derfor vi er her som art. Det er derfor vi har en seksualdrift.

Jeg fikk barn. Men oppdaget ganske fort hvor meningsløst  det har vært. Og all den bortkastet tiden jeg har blitt brukt på det. Nå er jeg hundemamma og det er en fryd. De er takknemlige skapninger. 
 

Så ikke gjør den samme tabben som jeg gjorde for 18 år siden. 

[Vimsa84]

Bie-damen skrev (32 minutter siden):

Så bra at barnet ikke må i barnehage før det er 1,5 år!!

og her har du kanskje en av grunnene til at folk ikke får mange barn. Mange ønsker å være hjemme med barnet lenger enn 1 år, men man har faktisk ikke råd til det. Å ha ufrivillig ulønnet permisjon er en stor økonomisk belastning for veldig mange. Og har man 1-2 barn fra før er det ennå værre å miste inntekt da man faktisk må ha penger til at barna skal ha mat og klær etter årstider.
I tillegg er svangerskap og fødselsomsorgen bare blitt dårligere og dårligere, for ikke å snakke om plagene/skader mor kan pådra seg etter fødsel. Ikke mye oppfølging å få om man ikke krangler seg til det. (snakker av erfaring)

[MrsFox]

Rosakatt skrev (1 time siden):

Som en kvinne som ikke har hatt noe stort ønske om barn foruten en liten periode da jeg var 27, så syns jeg det er så dystert når dere snakker om å måtte ha barn før den og den tiden. Skal livet ta slutt så fort? Tenker jeg.

Men så er det sikkert fordi jeg ikke vil ha det livet, mens mange andre kvinner vil. Litt rart, lurer på hva som er årsaken og hvor dypt barneønsket står i folk og dyr også. Er det vansligst å ha et sterkt barneønske, er det genetisk å ikke ha det? Er det bevistheten? Traumer? Resultat av omgivelsene? Om det er noe en art egentlig vil ha, eller om det er naturens design som de bare må takle som vi også må takle døden. Bryr meg om barn. Men har ikke barneønsket og liker ikke livsstilen familier har. Men skjønner 1000000 prosent at livsstilen er nødvendig, for barn må ha en trygg læring og har selvsagt behov for å overleve og ha det godt. 

Vet ikke hvorfor jeg deler dette, for å åpne samtalen fra at kvinner ikke virker som mer enn en kroppslig funksjon? Vi er alle så mye mer barneønske eller ikke.

Er det fordi naturen tar seg av segselv og den vet vi må bli ferre, at vi også mister ønsket? 

Kan bare svare for meg selv her, som en kvinne som har hatt barneønsket i seg fra barnsben.

For meg koker det ned til et ønske om å ha og oppleve kjærlighet. Kjærligheten står veldig sterkt i livet mitt, og jeg kan ikke tenke meg at jeg kunne vært lykkelig om jeg ikke hadde noen å være glad i, å bry meg om. Det er kanskje en klisje, men kjærligheten jeg har til egne barn og som jeg føler til barna mine kan ikke (for meg! Sier ikke det er sånn for alle) sammenlignes med noe. Den er så stor og så ren, av og til så stor at den skremmer meg. Jeg kunne sikkert vært lykkelig uten barn, men det ville nok alltid vært et savn og stor sorg for meg om jeg ikke fikk barn. 

Det er litt vanskelig for meg å sette meg inn i at andre kan føle det annerledes, på samme måte som det sikkert er vanskelige for barnløse å skjønne hva jeg mener med dette innlegget..  

Om det er biologisk, personlig eller noe annet vet jeg ikke. Det kommer fra dypt inni meg. 

Men det er jo fint og litt fascinerende at vi mennesker er så forskjellige også. 

[Zikkzakk]

Rastebenk skrev (44 minutter siden):

Dette handler strengt talt om planlegging. Hver voksen har krav på 5 uker betalt ferie per år = 2,5 mnd ekstra med betalt fri hvert år. Vi fikk 5 mnd ekstra betalt hjemmetid med barna, fordi vi voksne la feriene våre etter hverandre to år på rad, hver gang vi fikk barn. Alle våre barn begynte i bhg når de var halvannet år gamle, uten en eneste dag med ulønnet permisjon.

Men dette betinger selvfølgelig at man evner å ha ferie alene med barna, mens den andre forelderen er i jobb. I tillegg mottar man både barnetrygd og raust med kontantstøtte, pluss at smårollinger koster svært lite i fht f eks tenåringsbarn.

Ikke alle kan ta ferien på den måten

Kontantstøtten er ikke raus. 

[Anononyma]

Jdz skrev (1 time siden):

Synes det er ekstremt mye fokus på at kvinner får for få barn og at kvinner venter for lenge med å få barn, men er det faktisk det som er problemet?

Leser du levevaneundersøkelser som gjengis i norske aviser eller utallige innlegg i "Barn og familie" eller Samliv på dette forumet, ser man at det heller er menn som ikke ønsker flere barn, at menn aldri blir klare for å få barn eller at menn forventer å fortsatt kunne leve som da de var 23 år, selv etter å ha satt barn til verden.

Men nei da, selvsagt er det den hersens moderne kvinnen sin skyld. Og dersom årsaken skulle være mannen, er det fortsatt kvinnen sin skyld.

Flott at det gikk veien for dere og det er nok mange som har den samme erfaringen som dere, men hva om det ikke hadde gjort det? Hva om dere virkelig hatet tilværelsen som foreldre? Hvordan hadde det påvirket deres livskvalitet? Barnets livskvalitet?

Dette har faktisk vært diskutert på dette forumet mange ganger og det viser jo seg at det angre på å ha fått barn slett ikke er uvanlig.

Jeg er helt enig at lav befolkningsvekst er et problem, men jeg mener fortsatt at folk bør få barn fordi de ønsker og få barn, ikke bare fordi man føler på det som et samfunnsansvar. Personlig har jeg mer tro at løsningen ligger i å legge mer til rette for at de som vil ha barn kan få (flere) barn, heller enn å prøve og overtale de som ikke vil.

Veldig godt poeng som er så til de grader underkommunisert! Jeg har alltid ønsket meg barn. Er på minussiden interessert i karriere, men har likevel pådratt meg et par bachelorgrader og gode arbeidserfaringer gjennom årene. Ikke fordi jeg vil, men fordi det blir litt sånn i dagens samfunn.

Jeg vil si jeg er normalt pen, normalt intelligent og normalt frisk. Har hatt 2 samboere før jeg møtte min nåværende mann da jeg nærmet meg 30. De 2 første skulle vente og vente. Kunne ikke love. Visste ikke om de ville ha barn. Måtte hoppe i strikk og reise til Galapagos først. Barn var nederst på prioriteringslista - hvilket i begge tilfeller var årsaken til at jeg dro.

Møtte som nevnt nåværende nærmere 30 og ble gravid da jeg var 33. Vi hadde da vært sammen noen år, men visste vi ville stifte familie. Nå er jeg en gammel Haug nærmere 40 og det er ikke sikkert vi får til flere barn rent biologisk.

Skulle gjerne hatt 3-4 jeg som kvinne, men fordi menn skal vente og vente, rekker jeg sannsynligvis kun det ene barnet. 

Tipper det er sånn for flere kvinner der ute.

[KallePils]

Hannabanna skrev (4 timer siden):

Nei du vil vell ikke det.. eller er dette også kvinners feil?

Er vel ikke menn det er underskudd av på bygda…? 😄

[KallePils]

thomH skrev (3 timer siden):

Folk som tror det finnes enkle løsninger for boligmarkedet har null forståelse for boligmarkedet. Det grunnleggende problemet er at etterspørselen er større og øker raskere enn tilbudet.

Så kan man jo legge til rekordmange single… blir ikke akkurat mindre boligetterspørsel av det. 😄

[KallePils]

homber skrev (3 timer siden):

Dette handler om kultur. Vi kan ikke betale oss ut av krisen. Familieverdier og respekt for seg selv er byttet ut med casual sex og selvrealisering. 

 

Korrekt.

[Redneck82]

Forstår at det er mangel på helsepersonell. Men er liksom løsningen på det å gå flere barn? Burde man ikke heller prøve å gjøre yrket mer attraktivt, slik at flere velger dette? 
Ser egentlig ingen krise i at vi blir noen færre i framtiden.