Ønsker fler barn, men haaaater å være gravid. Råd?

[AnonymBruker]

Vi har et barn som snart et 2 år, og er litt over halveis i svangerskap nr 2. 

Jeg er ressurssterk, har bil, hus, jobb, utdannelse, verdens fineste partner med god jobb og utdannelse, som også er verdens beste pappa og stiller opp. En hel familie i nærhet som bryr seg. Men, jeg fikk en heftig depresjon nesten i sekunder jeg ble gravid med første. Svangerskapet var bare tungt, gledet meg ikke til babyen kom, og jeg brukte omtrent til kanskje måneden før jeg ble gravid med denne babyen på å endelig bli «frisk» og kjenne glede. Jeg elsker barnet vi har og familielivet, sånn i bunn, men den heftige depresjonen og det tunge svangerskapet overskygger det når det står på. Nå er jeg ikke like ille, jeg gleder meg mer til baby kommer, og har mer positive tanker for fremtiden (gleder meg til at barnet vårt skal bli storesøsken, gleder meg til båndet de skal knytte, og ser masse positivt), men hater å være gravid like mye som forrige. Jeg bare synes det er utrolig tungt, både fysisk og psykisk, og finner ikke noe glede av det. Nå har svangerskap og tiden etter sugd ut 3 av mine år (altså 9 måneder før 2 åringen kom, og helt til nå), og hvis jeg er dårlig like lenge som med 2 åringen blir det jo 4 bare utrolig kjipe år. Det synes jeg det er verdt for all del, jeg elsker som sagt barnet vårt og vet det blir bedre. Men det tærer på forholdet og familien at jeg har det så kjipt. Og såklart på psyken min. 
Så er spørsmålet, er det verdt et tredje barn? Samboer ønsker gjerne 3-4 barn. Jeg er fornøyd med 2 men ønsker 3. Men tanken på potensielt to nye helt grusomme år, og da fort 6 år til sammen med bare mye smerte og fortvilelse og dårlig psyke, det tærer jo enormt på familiesituasjonen og alt.

Har noen vært i lignende situasjoner? Hva gjorde du/dere? Eller hva tenker dere om min situasjon? Vet det er mitt valg, men trenger litt innputt…

Anonymkode: 5abfd...710

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt nei, først og fremst fordi det er tid av dine barn som allerede er her sin barndom, og det er klart de merker det om psyken din blir så dårlig og at du er såpass preget. Ville heller vært stolt av at jeg hadde kommet meg meg gjennom to svangerskap. 

Anonymkode: c4b37...de9

[AnonymBruker]

2 er mer enn nok. Om jeg skulle gått for 3-4 måtte det ha vært attpåklatter mange år etter. Nå er ikke det noe relevant for meg da jeg allerede begynner å bli "gammel". Er gravid med nr 2 og har en 2-åring også. I tillegg har jeg hatt 2 spontanabort/MA siden vi startet prøving med å bli gravid med nr 1 i 2020. Så jeg har deror vært gravid totalt 4 ganger nå og gått gjennom nesten hele 1 trimester med alle. I tillegg ammet over 2 år. Så tenker jeg gjøre det samme med nr 2 så det blir 4 år med amming på kort tid. Jeg virkelig hater å være gravid for er noe dritt i alle trimestre. Og på slutten er man tung og stor, bekkensmerter(noe som jeg allerede har og er tidlig i 2 trimester). Jeg hadde aldri orket å gå får en nr 3 kort tid ettet nr 2. Jeg tenker den som bærer barnet frem har retten til å bestemme. Du sliter psykisk i tillegg som er en enda større grunn til å slå strek etter nr 2.

Anonymkode: ee8bd...093