Mor som ikke lar sønnen min komme på besøk

[AnonymBruker]

I høstferie ville det jo vært ypperlig om dere passet kompisen mens foreldre var på jobb? 

Juleferie er travel og ofte fult opp med familiebesøk, så forbered gutten din på at det ikke er sikkert det blir så mye tid med kompiser. 

Å flytte midlertidig koster ofte mer enn det smaker 

Anonymkode: 2bbb5...441

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Overskriften din har ikkenoe med innlegget ditt å gjøre. Dere valgte å flytte med 2 barn, dere kan ikke forvente at vennene hjemme sitter klare og venter når dere er hjemme på besøk. Et år er lenge for barn, og for vennene her hjemme går livet vidre

Anonymkode: 6cb13...b21

videre. Du kan ikke forvente at de skal rydde timeplanen sin når dere kommer. Og hvorfor i alle dager forventer du at ditt barn skal komme på besøk til dem og ikke omvendt ? At dere inviterer kompisen til din sønn hjem til dere. Virker jo nesten som du kommer hjem og ønsker de skal være barnevakt for barnet ditt.

Du kan ikke forvente noe som helst, og du trenger ikke ta praten om hvorfor de kommer med alle unnskyldninger. Det blir som om du mistenker dem for noe. Du må sette deg ned med ditt barn og forklare at sånn er livet, at venner kommer og går, at de finner andre å leke med og at de kan ha andre planer lagt når dere er hjemme på besøk. De barna som bor hjemme i nærmljøet har jo mer felles i det daglige, og deres barn er fjernt borte.- Sånn er det. En kan ikke forvente eller tro at livet står stille for de som bor igjen i Norge. Det var dere som foreldre som lovte dem at de skulle få komme hjem på ferier og treffe venner. Så om barnas venner er opptatt, er bortreist etc så har dere jo lovet noe dere faktisk ikke har kontroll på. 

Nå dere en dag flytter tilbake så er det heller ikke sikkert barnas venner står klare til å fortsette vennskap , det kan ta tid å komme inn i "miljøet" igjen, det er heller ikke sikkert vennskapene består heller, det er en risk å ta når dere velger flytter for såpass kot tid som et år også

Anonymkode: 6cb13...b21

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi er en familie som bor utenlands et år. Vi har fortsatt huset vårt i Norge. Keg trøstet

mine barn på 8 og 9 år at vi skulle hjem i alle ferier, så de kunne få treffe venner. Problemet er at minstemann på 8 år fikk treffe bestevennen sin en ettermiddag i løpet av 10 dager. Vi kom hjem på en lørdag og det var først fredagen at de hadde tid til å ta imot sønnen min på et tretimers besøk. Hun hadde moren som barnevakt i høstferien og skjønner at hun ikke kan pålegge henne kompisbesøk… men det viste seg at hun den dagen hadde hatt med seg nabogutten på hoppeland… og jeg tenkte inni meg «hvorfor kunne de ikke spurt min sønn også». Han hadde nedtelling på telefonen sin omtrent i to døgn… jeg hadde ikke nølt meg å kjørt han milevis og selv vært til stede om det hadde gitt han gleden av å treffe kameraten sin. Når vi flyttet sa moren at det var bare å ta kontakt om han ville snakke med sønnen dere… men av 20 ganger, så har de ikke passet 18 av dem. Han er «ute å leker». «vi er på besøk» «ute å farter»…. Nå har jeg gitt opp. Den første gangen de ringte, svarte vi på gata i byen… hos dem passer det aldri.
 

Men sønnen min spør fortsatt etter kameraten sin… og jeg har gitt opp 😢. Nå gleder han seg til juleferie…. Mest for å treffe kompisen sin… og av erfaring vet jeg at det ikke sikkert lar seg gjennomføre… Han lå tårevåt i sofaen nest siste dagen før vi skulle tilbake sist. ville se han en siste gang. Men moren  svarte «vi får ta det igjen neste gang dere kommer 🥰» mens storebroren var og hadde besøk hele tiden. 

Det er så vondt…  Nå har jeg begynt å tenke på hvordan jeg skal snakke med kompisen sin mor om hva jeg kan forvente og hvorfor alle disse unnskyldningene… forslag? 

Anonymkode: 6ada4...8fd

Kan man egentlig forvente at andre skal tilrettelegge for seg og sine ? Ser for meg at denne moren har et hektisk liv , å att hennes sønn er rikelig tilfredsstilt sosialt allerede . Hadde nok snudd tankegangen litt hvis jeg var deg. Ikke vær så «på» . Hvis 18 av 20 initiativ til kontakt blir avvist ? Da må man tone ned pågangen , å heller legge til rette for treff hjemme hos dere , evnt rekke ut hånden til flere enn denne ene gutten . En så liten gutt , med en så «travel « mor , er nok ikke istand til å tilfredsstille din sønn sitt savn og behov . Du kan jo alltid spørre hva du kan gjøre , for å tilrettelegge for en tettere kontakt / treff . Men å forvente at andre skal endre seg , er nok urealistisk . Veldig synd at din sønn føler seg så avvist og trist . Men det er mulig dere må se dere rundt etter flere venner å pleie kontakt med, enn å legge dette sosiale ansvaret kun på den ene . 

[fru Alving]

Jeg tror dere skal forsøke å se etter andre dere kan treffe, har han kanskje flere kamerater som han kan ta kontakt med? Jeg skjønner at det er viktig å holde på kontakten om dere skal hjem om ett år, og at dette betyr mye for din sønn.

Likevel kan det hende at denne kameraten har gått litt videre, kanskje de ikke ser for seg at dere skal hjem igjen. Kanskje har han fått nye venner, kanskje er det noe hjemme som gjør at de ikke har så mye overskudd.

[AnonymBruker]

Jeg forstår heller ikke hvorfor du ikke avtalte ting i god tid i forveien, eller hvorfor du satt og ventet på at gutten deres skulle inviteres dit. Hadde du tatt kontakt i god tid i forveien kunne kanskje dere vært barnevakt og gutta vært sammen hver dag? 

At vennen inviterte med seg en annen venn på lekeland betyr nok rett og slett at han har en ny bestevenn. 

Anonymkode: 56bbc...96b

[AnonymBruker]

Min datters beste venninne flyttet til utlandet i omentrent samme alder som dine barn.  Det var kjempesårt for min datter når de flyttet, og hun brukte litt tid på å få nye venner.  For å være ærlig så oppfordret jeg henne selvfølgelig til å holde kontakt med venninnen i utlandet, men jeg oppfordret henne også til å prioritere venner her hjemme.   Jeg ville at hun skulle ha venninner som var tilstede i hverdagen og ikke sitte å vente på at venninnen skulle flytte tilbake sånn som hun gjorde den første tiden.  Som andre har sagt så går livet videre spesielt i den alderen.  Forhåpentligvis så vil de bli gode venner igjen når dere flytter tilbake, men det er ikke sikkert.  Både min datter og hennes venninne hadde endret seg på det året og fant desverre ikke tilbake til hverandre etterpå. Men heldigvis hadde begge to flust med venner, bare ikke de sammen. 

Anonymkode: 7838c...b54

[AnonymBruker]

Dette er jo mye din egen feil. Hvis det var så viktig for sønnen dine være sammen med kompisen så burde du ha kontaktet moren på forhånd og gjort avtaler. Og hvorfor kunne ikke kompisen kommet til dere? Hvorfor kunne ikke du ta med sønnen din og kompisen på hoppeland feks?

Det du beskriver er fullstendig ansvarsfraskrivelse fra din side. 
 

Det kan også hende at kompisen har fått nye venner han heller vil være sammen med. Livet går videre selv om dere har flyttet vet du. Kanskje tid med sønnen din ikke er førsteprioritet for kompisen lenger. 

Anonymkode: 57512...4d2

[FrøkenMånestråle]

Livet går jo videre for folk når dere ikke er der. Spesielt når barna er små så skal det litt til for å holde kontakten og er dette viktig for dere så burde dere ha planlagt mer på forhånd og du skulle lagt deg på tilbudssiden og tilbudt at du tok barna med på ting. Da hadde det nok ikke blitt som dette.

Vil du at ting skal bli bedre til juleferien så sender du moren en melding og hører om dere kan planlegge noe siden ditt barn ønsker å treffe vennen sin. Kanskje du kan tilby deg å ta de med deg på kino en dag, trampolinepark en dag, lekeland osv. Men så må du og respektere at det er jul og mange som allerede planer.

Og som en over sier, vennen til barnet ditt har kanskje fått nye venner som han har lyst til å bruke fritiden sin på, ting skjer fort når de er små.