Mor som ikke lar sønnen min komme på besøk

[AnonymBruker]

Vi er en familie som bor utenlands et år. Vi har fortsatt huset vårt i Norge. Keg trøstet

mine barn på 8 og 9 år at vi skulle hjem i alle ferier, så de kunne få treffe venner. Problemet er at minstemann på 8 år fikk treffe bestevennen sin en ettermiddag i løpet av 10 dager. Vi kom hjem på en lørdag og det var først fredagen at de hadde tid til å ta imot sønnen min på et tretimers besøk. Hun hadde moren som barnevakt i høstferien og skjønner at hun ikke kan pålegge henne kompisbesøk… men det viste seg at hun den dagen hadde hatt med seg nabogutten på hoppeland… og jeg tenkte inni meg «hvorfor kunne de ikke spurt min sønn også». Han hadde nedtelling på telefonen sin omtrent i to døgn… jeg hadde ikke nølt meg å kjørt han milevis og selv vært til stede om det hadde gitt han gleden av å treffe kameraten sin. Når vi flyttet sa moren at det var bare å ta kontakt om han ville snakke med sønnen dere… men av 20 ganger, så har de ikke passet 18 av dem. Han er «ute å leker». «vi er på besøk» «ute å farter»…. Nå har jeg gitt opp. Den første gangen de ringte, svarte vi på gata i byen… hos dem passer det aldri.
 

Men sønnen min spør fortsatt etter kameraten sin… og jeg har gitt opp 😢. Nå gleder han seg til juleferie…. Mest for å treffe kompisen sin… og av erfaring vet jeg at det ikke sikkert lar seg gjennomføre… Han lå tårevåt i sofaen nest siste dagen før vi skulle tilbake sist. ville se han en siste gang. Men moren  svarte «vi får ta det igjen neste gang dere kommer 🥰» mens storebroren var og hadde besøk hele tiden. 

Det er så vondt…  Nå har jeg begynt å tenke på hvordan jeg skal snakke med kompisen sin mor om hva jeg kan forvente og hvorfor alle disse unnskyldningene… forslag? 

Anonymkode: 6ada4...8fd

[AnonymBruker]

Keg trøstet = Jeg trøstet 

Anonymkode: 6ada4...8fd

[AnonymBruker]

Jeg hadde spurt meg forveien i god tid, og jeg hadde invitert kompisen til dere i stedet for å invitere på besøk. 

"Hei, Nils savner Ola utrolig mye og ser veldig frem til hver ferie hvor han kan treffe Ola. Vi kommer hjem til jul og vil veldig gjerne ha Ola over på besøk til oss en dag. Jula er alltid hektisk, men vi kan justere våre planer og håper at det finnes en dag hvor vi feks kan hente Ola og være her hos oss en stund? Vi håpet at det gjør det enklere smat vi planlegger det inn i forkant. Det var ikke lett for Nils å flytte bort fra kompisen sin gitt"

Anonymkode: 4f4e8...8f2

[AnonymBruker]

Dere flyttet.

Det kan være barna i norge ikke ser på de som gode venner lenger fordi livet gikk videre. De leker med nye venner.

I den alderen tenker man ikke langt bak eller langt frem.

Dine barn går vel på skole eller noe fritidstilbud så de har fått nye venner der dere bor nå?

 

Anonymkode: 1818c...53c

[AnonymBruker]

Og du kan invitere til dere.

Ha åpent hus.

Si du kan hente og levere.

 

Anonymkode: 1818c...53c

[AnonymBruker]

Det kan være mange årsaker til at det blir sånn som dette, de fleste familier har travle hverdager, og mange har også utfordringer de ikke snakker om, helsemessige f.eks, som gjør at de ikke klarer mer enn de må. Jeg hadde kontaktet moren i veldig god tid før dere kommer, og sagt at sønnen din savner kameraten sin veldig og gleder seg sånn til å se henne igjen. Spør om dere kan avtale i god tid, og at dere er fleksible. Hvis det fortsatt ikke går, så er det ikke så mye mer å gjøre. Men de tok imot sønnen din på besøk i 3 timer en dag da, for mange er det ikke mer de forventer eller får til en travel hverdag. Barn ser det selvsagt annerledes, de vil jo helst være sammen hele tiden. Men når voksne må passe på, så blir det litt annerledes. Kan ikke du invitere sønnen hennes til dere? Kanskje det er lettere?

Anonymkode: 65530...a8e

[Hengebuksvinet]

Er problemet egentlig at barna ikke ville flytte? Og kan dere gjøre mer for sosialisering der dere er?

Det kan jo være at kompisen har slitt med at dere skulle dra, og at foreldrene derfor prøver å skjerme han? Eller så er de faktisk opptatt?  Uansett er det ikke så mye du får gjort med andre, kanskje kan du heller invitere? Husk at det for dem er en vanlig jobbuke.

Trist at det er sånn, men finns det andre vennskap dere kan bygge opp under?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Dere flyttet.

Det kan være barna i norge ikke ser på de som gode venner lenger fordi livet gikk videre. De leker med nye venner.

I den alderen tenker man ikke langt bak eller langt frem.

Dine barn går vel på skole eller noe fritidstilbud så de har fått nye venner der dere bor nå?

 

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

 

Anonymkode: 1818c...53c

Slik er det ikke for mine barn. Min sønn på 8 har fes enda kontakt med noen han gikk i barnehagen med selv om de bare treffes et par ganger i året. 

Nylig møtte datteren min ei jente som bodde her før på felles treningsaktivitet og gjensynsgleden var enorm. De har jo også familie, søskenbarn osv som de ikke treffer så ofte men de klarer jo å holde kontakt og glede seg over hverandre selv om det kan bli litt kleint i starten. 

 

Og - dersom TS formidler at dette er veldig viktig for hennes barn burde.moren til den andre gutten motivere sønnen til å gjøre noe som er bra for en annen. 

TS: veld ut hva dere skal gjøre når dere inviterer over og informer om det. Det kan være lettere for den andre gutten å takke ja dersom han vet hva dere skal ta dere til og st det ikke bare blir "spring og lek"

Anonymkode: 4f4e8...8f2

[AnonymBruker]

Hvorfor inviterte du ikke de hjem til dere? Eller finner på aktiviteter med barn hvor dere inviterer med vennene. Som dette lekelandet.

Hvorfor sitter dere og venter på at det skal passe at dine barn kommer på besøk?

De fleste familier har hektiske dager og stramt program. Vi er nok lik denne familien. På grunn av jobb, fritidsaktiviteter, avtaler som må følges opp, syke besteforeldre og jeg er syk. Alle har sitt, selv om de ikke bretter det ut. Vær på tilbudssiden om dere har mulighet. 

 

Anonymkode: b889c...295

[AnonymBruker]

Inviter selv. Planlegg i god tid. Ikke krev at barna treffes, forklar hvor mye det betyr for sønnen din og inviter på besøk og aktiviteter. Kameraten og familien har sitt liv og for dem er det kanskje ikke en så stor begivenhet at din sønn kommer hjem, som det er for din sønn. Hjelp sønnen din å finne andre relasjoner. Det er et valg dere gjorde da dere flyttet til utlandet at relasjonene til barnas venner ble endret. Er det viktig å opprettholde det må dere selv skape muligheter for det når dere er hjemme, ikke være lei dere fordi han får komme på besøk 1 gang.

Anonymkode: 0673e...e32

[Hareena]

Jeg har ikke noe råd, men det høres litt trist ut at en åtteåring «lever» for feriene for å treffe en tidligere venn. Denne vennen har sikkert andre venner nå som kan treffes daglig på skolen og på fritiden. Jeg tenker det er en smule naivt å tro at vennskap i den alderen skal kunne opprettholdes under utenlandsopphold. Det er heller ikke den fastboende morens ansvar å sørge for at ditt barn skal oppleve vennskapet som før. 

Hvis dere flytter tilbake etter et år, vil ikke verden ha stått stille og ventet på dere. I den grad det er mulig tror jeg du bør forberede barnet på at alt er endret og nye bånd må knyttes. Ett år er veldig lang tid i et barns liv.

[AnonymBruker]

Inviter vennen med på noe gøy i god tid. 

Som mor hadde jeg ikke prioritert en venn som har flyttet hvis ikke mitt barn var veldig interessert. Bare fordi man har begrenset med tid og må pleie relasjoner med barn i nærheten 

 

Anonymkode: ef159...106

[AnonymBruker]

Dere flyttet utenlands, og disse barna gikk videre. Disse familiene har trolig ikke tid til å pleie vennskap med barn som nesten aldri treffes lenger. De prioriterer heller gode og varige vennskap med barna som finnes i nærmiljøet. 

Anonymkode: 4dde0...6ae

[AnonymBruker]

Opplevde selv at bestevennen til sønnen min flyttet utenlands. Da føltes det veldig naturlig å gå videre og heller forme nye vennskap. Møtte denne gutten igjen en gang, men etter 7 mnd i hjemlandet så kunne han knapt nok norsk lenger. Det rippet også veldig opp i gode minner å se ham igjen, og gjorde bare mitt barn lei seg da denne gutten uansett skulle tilbake til hjemlandet igjen.

Anonymkode: 4dde0...6ae

[AnonymBruker]

For de andre barna har livet gått videre. Det må dy kanskje snakke med gutten din om. At kompisen har fått nye venner, kanskje en ny bestevenn og at verden står ikke stille mens dere er borte.

Vi flyttet i fjor ut av byen og datteren min måtte begynne på ny skole. Hun har fortsatt noe kontakt med den gamle bestevenninnen, men hun forstår godt at venninnen har fått andre venner, nye bestevenner og at livet har gått videre. Akkurat slik det også har gjort for min datter. Og dette forberedte jeg henne på da vi flyttet og vi har snakket endel om det iløpet av året. Jeg "nærer" ikke vennskapet de hadde. Jeg har heller brukt tid på å hjelpe henne inn i nye vennskap.

Dette burde du også gjøre. For når dere flytter tilbake så blir det mest sannsynlig ikke som før. Kompisen har gått videre og det er godt mulig de aldri blir bestevenner igjen. Dette må du forberede gutten din på og hjelpe ham igjennom. 

Og så kan faktisk du/dere være på tilbudssiden og invitere kompisen hjem til dere. Det er du/dere og gutten som ønsker å opprettholde vennskapet. Da er det også dere som må ta initiativ og invitere. 

Anonymkode: ba8a5...717

[AnonymBruker]

Verden står ikke stille. Den går videre. Gutten har helt sikkert funnet noen andre han vil være med. Så enkelt er det. 

Anonymkode: 191c4...456

[AnonymBruker]

Noen grunn til at du ikke lagde avtale på forhånd? 
 

Det beste ville selvsagt vært å snakke med mammaen i god tid, avtale at DU tok med guttene på diverse, kanskje overnatting, lekeland og annet gøy.

Hadde det vært vennen til mitt barn som kom hjem, hadde jeg selvsagt åpnet huset og latt han være her så mye de (min sønn og vennen) være her så mye de ønsket. 

Anonymkode: c076b...e20

[AnonymBruker]

Jeg stusser på hvorfor dere som foreldre ikke gjorde flere avtaler på forhånd og tok initiativ til å invitere vennene med på ting? Du skriver blant annet at kompisen hadde bestemoren som barnevakt i høstferien. Hvorfor kunne dere ikke invitert kompisen over til dere, eller avlastet på andre måter? Det virker jo litt rart at det er alle andre, som lever sine liv som normalt, som skal ta ansvar for å få barnet ditt på besøk?

Må si at jeg ble overrasket over hva som sto i innlegget etter å ha lest overskriften. Trodde det dreide seg om at barnet ditt ikke var ønsket hjem til noen, men dette er jo noe helt annet. 

Anonymkode: a0948...b17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi er en familie som bor utenlands et år. Vi har fortsatt huset vårt i Norge. Keg trøstet

mine barn på 8 og 9 år at vi skulle hjem i alle ferier, så de kunne få treffe venner. Problemet er at minstemann på 8 år fikk treffe bestevennen sin en ettermiddag i løpet av 10 dager. Vi kom hjem på en lørdag og det var først fredagen at de hadde tid til å ta imot sønnen min på et tretimers besøk. Hun hadde moren som barnevakt i høstferien og skjønner at hun ikke kan pålegge henne kompisbesøk… men det viste seg at hun den dagen hadde hatt med seg nabogutten på hoppeland… og jeg tenkte inni meg «hvorfor kunne de ikke spurt min sønn også». Han hadde nedtelling på telefonen sin omtrent i to døgn… jeg hadde ikke nølt meg å kjørt han milevis og selv vært til stede om det hadde gitt han gleden av å treffe kameraten sin. Når vi flyttet sa moren at det var bare å ta kontakt om han ville snakke med sønnen dere… men av 20 ganger, så har de ikke passet 18 av dem. Han er «ute å leker». «vi er på besøk» «ute å farter»…. Nå har jeg gitt opp. Den første gangen de ringte, svarte vi på gata i byen… hos dem passer det aldri.
 

Men sønnen min spør fortsatt etter kameraten sin… og jeg har gitt opp 😢. Nå gleder han seg til juleferie…. Mest for å treffe kompisen sin… og av erfaring vet jeg at det ikke sikkert lar seg gjennomføre… Han lå tårevåt i sofaen nest siste dagen før vi skulle tilbake sist. ville se han en siste gang. Men moren  svarte «vi får ta det igjen neste gang dere kommer 🥰» mens storebroren var og hadde besøk hele tiden. 

Det er så vondt…  Nå har jeg begynt å tenke på hvordan jeg skal snakke med kompisen sin mor om hva jeg kan forvente og hvorfor alle disse unnskyldningene… forslag? 

Anonymkode: 6ada4...8fd

Hvordan tenker du situasjonen ser ut for det andre barnet? Ditt barn dukke topp noen dager med langt mellomrom, det andre barnet skal / har knyttet varige vennskap i sitt nærmiljø og ditt barn dukker opp og plutselig for lager uro i situasjonen og livet til det andre barnet? 
Det andre barnet farter ikke og blir ikke trukket mellom to lands liv, det lever stabilt i ett land og i ett liv med en hverdag. 
Jeg forstår faktisk den andre siden av denne saken, men det betyr ikke at jeg ikke forstår ts sin side av saken og. Dette blir som å få fosterbarn som skal ha det godt mens de er i fosterfamilien, men samtidig være bevisst på at en dag så skal fosterbarnet videre i livet med andre venner, andre rundt seg og et annet liv. Man løser ting på beste mulige måte der og da for alle parter. Og man kan ikke forvente at verden rundt en alltid gjør som en selv skulle ønske de kunne gjøre. 

Anonymkode: 3b3e4...de9

[AnonymBruker]

Overskriften din har ikkenoe med innlegget ditt å gjøre. Dere valgte å flytte med 2 barn, dere kan ikke forvente at vennene hjemme sitter klare og venter når dere er hjemme på besøk. Et år er lenge for barn, og for vennene her hjemme går livet vidre

Anonymkode: 6cb13...b21