Klarer ikke å finne motivasjon til gjøremål, dårlig periode.

[AnonymBruker]

Jeg har bipolar2, og har alltid slitt i perioder med å gjøre ting som må eller bør gjøres. 
Jeg er i en slik periode nå, jeg får meg ikke til å gjøre noe. Jeg bruker alt av motivasjon og energi til å komme meg på jobb. (Motivasjonen der er livredd for å miste jobben min) 
Jeg klarer kanskje å sette på en vask med klær, men da blir den ikke hengt opp, gå tur med hund da blir det en tur der hunden kan være løs og jeg sitte rolig, lage mat, det blir knekkebrød, dusje det utsetter jeg til jeg virkelig må.
Jeg prøver hardt, jeg får det ikke til.
Det handler ikke om vilje, for i slike perioder drømmer jeg om er rent hjem, nye farger på veggene, fin hage, jeg har så lyst til å få det til. Har sånn innvendig arbeidslyst,  
På mandag kjøpte jeg meg lyng for å ha i potter ved inngangspartiet, de står fortsatt i posene sine. Et godt eksempel på hvordan ting er, pleier å elske å være ute i naturen, har ikke fått til det siden august!  
Hater å ha det slik føler meg lat, udugelig, tragisk person som ikke får til små ting engang! 
Jeg bruker medisiner, de virker ikke spesielt bra. 
Vet mange mener det er bare å skjerpe seg, jeg prøver virkelig. Har dere noen andre tips enn å skjerpe seg? Noen som er som meg, hva gjør dere? 

Anonymkode: 58321...5ac

[AnonymBruker]

Ingen🥴

Ts

Anonymkode: 58321...5ac

[AnonymBruker]

Hvis det er for vanskelig å skjerpe seg så kanskje du kan akseptere at du har en dårlig periode nå? Ta ting rolig, klappe deg på ryggen for de tingene du faktisk greier. (Å stå i jobb! Faktisk ganske viktig og en stor greie.) Sette prosjektene på pause til det går litt bedre igjen? Hvis dette henger sammen med bipolar så handler det jo ikke om å være verken lat eller udugelig, men sykdom du ikke kan noe for. Ikke vær så streng med deg selv.

Anonymkode: c9c0b...01f

[AnonymBruker]

Dersom medisinene ikke fungerer, er det vel ikke så lurt å gå på de. Er medisiner eneste behandlingen du har fått tilbud om?

Når det gjelder mat, så er ikke knekkebrød tilstrekkelig næring, hva med fjorland eller lignende i en periode? 

Anonymkode: 7cec9...ed8

[AnonymBruker]

Jeg har sånne perioder, uten å være bipolar. Tror mange har perioder der overskudd og evne til å få ting gjort er fraværende. 

Hva med å senke kravene til deg selv, bare gjøre det aller nødvendigste, tenke at du ligger til lading? 

Kos deg med innredningsdrømmer, tenk på hva du skal gjøre når orken kommer tilbake og ikke vær så streng med deg selv. 

Og ta vitaminer! 

Anonymkode: 45647...39c

[AnonymBruker]

Har det mye slik som du TS, pga psykisk stress. I hodet mitt er hjemmet mitt ryddig og fine, med egensydde gardiner og styla med egenlagde dekorasjoner. Men virkeligheten er ikke slik, der sliter jeg med å finne motivasjon og krefter. 

Men løsningen vet jeg ikke. Bare at jeg av og til får arbeidslyst og krefter og da gjør jeg noe og at man må bare senke standarden til et minimum for å " holde seg flytende"  

Anonymkode: f82bb...4e2

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å være motivert, ts.

Ideen om at du skal ha motivasjon, lyst eller driv for å «gjøre noe» er fiktiv. Den viktigste drivkraften bak våre daglige gjøremål er ikke «motivasjon». Det er vane. 
 

Så heller enn å fokusere på å finne motivasjon (som alltid vil svinge gjennom livet selv hos personer uten underliggende fysisk eller psykisk sykdom) så blr du fokusere på å bygge vaner. Legg ting du tenker at er forutsetninger for et «fungerende liv» inn i boksen «vane». Den menneskelige hjerne er nemlig bygget slik at vi i mangel på motivasjon returnerer til vaner. Du har (trolig helt uten å aktivt ønske det) bygget deg vaner som innebærer å ikke gjøre ting som husvask etc. Men det betyr ikke at du ikke kan bygge vaner som innebærer at når hjernen din går i «vranglås» så returnerer du til vaner som er enkle, men konstruktive. Som å holde huset grunnleggende rent, alltid rydde av overflater etter bruk, legge bort og så vaske skittent tøy etc. 

Vaner, ts. Ikke motivasjon. Vaner er nemlig handlinger som ikke krever kontemplasjon eller tankekraft. Og dermed behover de heller ikke - motivasjon. For evnen til motivasjon (eller mangelen derpå) krever at du tenker på en oppgave. 

Anonymkode: a8037...77f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dersom medisinene ikke fungerer, er det vel ikke så lurt å gå på de. Er medisiner eneste behandlingen du har fått tilbud om?

Når det gjelder mat, så er ikke knekkebrød tilstrekkelig næring, hva med fjorland eller lignende i en periode? 

Anonymkode: 7cec9...ed8

Jeg trapper ned på medisiner nå, var ho legen tidligere denne uken da jeg kunne fortelle at de virker ikke. Like håpløs som før, så vi er enig om å trappe ned. Har ikke annen behandling nei, det var det ikke mulighet for. Hva annet finnes for bipolar? 
Jeg får i meg mat som er bra når mannen er hjemme å lager heldigvis. Så blir ikke knekkebrød hele tiden  

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har sånne perioder, uten å være bipolar. Tror mange har perioder der overskudd og evne til å få ting gjort er fraværende. 

Hva med å senke kravene til deg selv, bare gjøre det aller nødvendigste, tenke at du ligger til lading? 

Kos deg med innredningsdrømmer, tenk på hva du skal gjøre når orken kommer tilbake og ikke vær så streng med deg selv. 

Og ta vitaminer! 

Anonymkode: 45647...39c

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har det mye slik som du TS, pga psykisk stress. I hodet mitt er hjemmet mitt ryddig og fine, med egensydde gardiner og styla med egenlagde dekorasjoner. Men virkeligheten er ikke slik, der sliter jeg med å finne motivasjon og krefter. 

Men løsningen vet jeg ikke. Bare at jeg av og til får arbeidslyst og krefter og da gjør jeg noe og at man må bare senke standarden til et minimum for å " holde seg flytende"  

Anonymkode: f82bb...4e2

Godt å lese at det er også andre uten diagnoser som også synes dette er vanskelig i perioder. 
Og ikke minst har "planer" om alt man har lyst til å gjøre. 
Ts

Anonymkode: 58321...5ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvis det er for vanskelig å skjerpe seg så kanskje du kan akseptere at du har en dårlig periode nå? Ta ting rolig, klappe deg på ryggen for de tingene du faktisk greier. (Å stå i jobb! Faktisk ganske viktig og en stor greie.) Sette prosjektene på pause til det går litt bedre igjen? Hvis dette henger sammen med bipolar så handler det jo ikke om å være verken lat eller udugelig, men sykdom du ikke kan noe for. Ikke vær så streng med deg selv.

Anonymkode: c9c0b...01f

Jobb er veldig viktig for meg så ja den må jeg stå i. Nå har jeg hatt fri i 2 dager og har ligget rett ut. Sett enormt mye serier på tv, de 2 dagene har jeg kun klart å sette på en tørketrommel vask, den er ikke brettet🥴

Dette sa de på dps også, at jeg må lære å akseptere at slik er noen perioder. Synes det er veldig vanskelig å akseptere, har høye krav til meg selv. Tenker også mye på mannen min som er gift med denne håpløsheten. 
 

Takk for gode ord likevel  

Anonymkode: 58321...5ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du trenger ikke å være motivert, ts.

Ideen om at du skal ha motivasjon, lyst eller driv for å «gjøre noe» er fiktiv. Den viktigste drivkraften bak våre daglige gjøremål er ikke «motivasjon». Det er vane. 
 

Så heller enn å fokusere på å finne motivasjon (som alltid vil svinge gjennom livet selv hos personer uten underliggende fysisk eller psykisk sykdom) så blr du fokusere på å bygge vaner. Legg ting du tenker at er forutsetninger for et «fungerende liv» inn i boksen «vane». Den menneskelige hjerne er nemlig bygget slik at vi i mangel på motivasjon returnerer til vaner. Du har (trolig helt uten å aktivt ønske det) bygget deg vaner som innebærer å ikke gjøre ting som husvask etc. Men det betyr ikke at du ikke kan bygge vaner som innebærer at når hjernen din går i «vranglås» så returnerer du til vaner som er enkle, men konstruktive. Som å holde huset grunnleggende rent, alltid rydde av overflater etter bruk, legge bort og så vaske skittent tøy etc. 

Vaner, ts. Ikke motivasjon. Vaner er nemlig handlinger som ikke krever kontemplasjon eller tankekraft. Og dermed behover de heller ikke - motivasjon. For evnen til motivasjon (eller mangelen derpå) krever at du tenker på en oppgave. 

Anonymkode: a8037...77f

Vaner/rutiner er noe jeg jobber med. Jeg har aldri hatt en rutine siden jeg var et barn. 
Det er helt riktig at vi mennesker fungerer bedre med rutiner, og jeg skriver i en bok hver dag der jeg krysser av for rutinene jeg gjør hver dag. Når du har hatt så få rutiner så må man begynne et sted, det er søvnrutiner, spising, trening. 
Jeg faller ut av disse også selv om jeg har jobbet hardt med dette et helt år. Når jeg får slike perioder der alt er tomt så får jeg f.eks ikke til å stå opp før 09, jeg får ikke til hudpleierutinen, legge meg osv. 

Det kreves enormt og ja det fokuserer jeg ekstremt på, disse rutinene ble satt opp med psykolog. Og merker de er super viktig.
Så jeg hadde jo håpet at det ville nå gå på automatikk slik at jeg kan legge til mer. Foreløpig er jeg ikke der. 
 

Vaner er bra, jeg legger alle klærne på vask, setter sko på plass, osv

Matlaging, rengjøring og rydding ser jeg ikke helt hvordan jeg skal få inn i disse vanene? For det er jo ikke slik at barna roter hver dag, eller at gulvet bare må vaskes torsdag om du skjønner? 
Hvordan får man en vane på daglige oppgavene som varierer litt fra dag til dag?
Hvordan får du det til?   

Anonymkode: 58321...5ac

[AnonymBruker]

Det skal bli deilig når man får roboter som er smarte nok til å vaske hus og holde orden i skuffer og skap. 

Anonymkode: 1d3d7...828