Hvem har det økonomiske ansvaret for stell av grav?

[AnonymBruker]

Kjæresten min døde for drøyt ett år siden, og han hadde et barn som er tenåring.

Det siste året har det vært meg og søsken til avdøde, som har ordnet på graven med beplantning, lys osv.

Jeg har sagt til tenåringen at når hun blir voksen (20-25 år), blir hun fester av graven siden hun er den nærmeste, men jeg er redd for at graven går i glemmeboken.

Tenåringen har ikke voksne hjemme hos seg som tilbyr seg å ta henne med til sin fars grav, så jenta blir kun med på graven når jeg eller hennes tante/ onkler sier hun bør være med.

Hun viser lite interesse for å være der, men håper dette er en fase som går over, da vi alle er i ulike faser av sorg og har det forskjellig nå.

Selv om jeg og avdøde var sammen i mange år, så regner jeg med at livet går videre for meg også, og at det ikke er jeg som skal ha hovedansvaret i årene fremover.

Hvordan gjør man det økonomisk med ansvar for graven hvis avdødes barn/ familie ikke viser interesse?

Avdødes arv er ikke fordelt enda, og jeg lurer på om det kan være smart å holde igjen penger som skal gå til stell av grav i årene framover?

Da tenker jeg ikke bare på beplantning, men også vedlikehold av steinen.

 

 

Anonymkode: 4b289...eb1

[Ulven]

Fester er ansvarlig for graven økonomisk. Så er du fester, står du ansvarlig. Vil ikke datteren eller øvrig familie ta over festeansvaret, står du ansvarlig fram til festet går ut.

Men det er ikke urimelig å sette av en sum fra boet til beplantning av graven hvis alle arvingene er enige i dette. 

[Kristin70]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

 

Hun viser lite interesse for å være der, men håper dette er en fase som går over,

Anonymkode: 4b289...eb1

Det skal du ikke være for sikker på. Jeg har ikke noe spesielt forhold til gravstedene til familien, da jeg minnes de døde uten å være på gravstedet. Det jeg ikke alene om, og det er en grunn til at minnelunder blir stadig mer populært. Hvorfor "pålegge" familien å stelle et gravsted for anstendighetens skyld. 

[jegerrinne]

Hos oss står egentlig mor mi for grava til far min. Men er jeg og en søster som ordner, grava til min farfar er egentlig en onkel som ska ordne, der og er det .egentlig og søsteren min som ordner 

Er den som står på avtalen egentlig som ska ordne

[AnonymBruker]

Jeg synes du stresser dette mye opp.

Selv som godt voksen er jeg ikke opptatt av gravene i familien, heller ikke egen forelder. Er redd dere skaper aversjon hos jenta når dere fortsetter å si at hun bør være med.  Og snakker til en tenåring om at hun skal bli fester av graven, ha et ansvar, stå for det økonomiske.

Bare senk skuldrene. Plant noe eviggrønt om du ikke ønsker bruke penger på det. Og se hva som skjer når årene går. 

Anonymkode: a6f6c...689

[AnonymBruker]

Hva betyr penger i en slik sak? Jeg syns det er kaldt og beregnende å telle penger slik. For meg er det en ære å gir trøst å pynte gravene til de avdøde slektningene mine. 

Anonymkode: 26684...465

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at graven er viktig for deg, men den trenger ikke dermed noensinne å bli viktig for avdødes datter.

Den som er fester er ansvarlig til festet går ut, når det nærmer seg så er det naturlig å da finne ut av hvem som evt tar det ansvaret videre.

I mellomtiden må fester selv vurdere hvor mye denne ønsker å bruke av tid og penger på grava.

Jeg er fester på min fars grav (tok over for en del år siden etter at jeg ble myndig fordi min mor ikke ønska ansvaret lenger) jeg kommer nå til å få den sletta. Han gikk bort for 30 år siden da jeg var 10, grava er i bygda han bodde i da han gikk bort, jeg har ikke bodd der på 25 år så grava er naturlig nok ikke fulgt opp voldsomt mye.

Vi har egentlig mest latt grava forbli fordi han har andre slektninger som synes det er fælt å slette graver, men heller ikke de besøker graven så da må det nesten bare bli slik.

Anonymkode: 48e1f...4c8

[AnonymBruker]

Det lurer er å sette en voksen /myndig som fester, og å tilby tenåringen å endre dette ved ca 25 års alder. Dvs søskene til avdøde tar ansiktet nå. 

Anonymkode: 4ec45...7e4

[Daria]

Av ting det virkelig er unødvendig å mase på en tenåring om...  Hun kan uansett ikke ha ansvaret nå, det får du og avdødes søsken komme til en avtale om. Hvorvidt graven og det er besøke den, nå og senere, er viktig for henne må hun få styre selv. Sorg og sorgbearbeidelse kommer i mange former.

Jeg har hatt ansvar for stell og beplantning, det er hverken særlig dyrt eller tidkrevende, med mindre man velger å la det bli det.

[KaraThrace]

Her stresser du opp noen som er i sorg for ingenting. La ungdommen få sørge på SIN måte uten at du skal begynne å mase om stell av grav og andre drittoppgaver som hen plutselig må ta fordi FAREN DØDE… Ta det opp når hen er 25 og se da. Hvis ikke så blir graven ustelt, og hvem f bryr seg. Så får poden ta tak i det når hen blir gammel nok, om hen vil.

[AnonymBruker]

Best er å ha flerårig avtale. Du kan tilby deg å betale de første 5 år feks.

Hadde ikke tatt det av boet, for da "tvinges" den mindreårige dattera indirekte til å betale, og det blir bare rot. 

Anonymkode: 4ec45...7e4

[AnonymBruker]

Dette er (minst) andre gang du skriver her inne om akkurat dette. Jeg husker den forrige tråden din, den var helt identisk, bare at det hadde gått kortere tid siden dødsfallet. Du fikk akkurat de samme rådene da. 

Kan det tenkes at du fikserer på dette fordi du ubevisst skyver unna sorgprosessen? 

Anonymkode: eca2d...36a

[Eva-Lena]

Hva er problemet?

Det koster da ikke all verden for en gravplass de første 20 årene. Beplanting kan også være billig feks 4 lyng til 99.-. Holder seg hele vinteren. På sommeren kan du plante noe annet billig. Hadde jeg mistet en samboer så ville jeg faktisk likt å koste beplantningen selv samt ordne gravsten.

Å snakke med en tenåring om ansvar og økonomi vedr farens død er jo helt hjernedødt. Det kunne du tatt opp når hun ble voksen, nå skremmer du vel skiten av jenta.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dette er (minst) andre gang du skriver her inne om akkurat dette. Jeg husker den forrige tråden din, den var helt identisk, bare at det hadde gått kortere tid siden dødsfallet. Du fikk akkurat de samme rådene da. 

Kan det tenkes at du fikserer på dette fordi du ubevisst skyver unna sorgprosessen? 

Anonymkode: eca2d...36a

Føler jeg har lest dette før? Samme person som skriver om gravstein som blir tilgriset ved klipping på gravplassen, muligens..

Anonymkode: 92241...059

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Dette er (minst) andre gang du skriver her inne om akkurat dette. Jeg husker den forrige tråden din, den var helt identisk, bare at det hadde gått kortere tid siden dødsfallet. Du fikk akkurat de samme rådene da. 

Kan det tenkes at du fikserer på dette fordi du ubevisst skyver unna sorgprosessen? 

Anonymkode: eca2d...36a

TS har skrevet MANGE tråder om dette og i nesten hver tråd har hun rakket ned på tenåringen, enten direkte eller indirekte. 

Anonymkode: 0a5f7...caf

[AnonymBruker]

Ikke snakk om stell av grav med en tenåring.. Det er heftig altså. Dette tilhører virkelig den voksne sfære. 

Ikke alle har et forhold til kirkegård og grav. For mange er det ren plikt og skamskyld som motiverer gravstell. 

Stell graven du. Så lenge du vil. Ikke deleger det her til mindreårige og ikke planlegg så lengt frem i tid. Kanskje dere begge blir påkjørt i morgen 

Anonymkode: 7f961...58f

[K.B.]

Ikke alle trenger å stå fysisk ved en gravplass for å sørge.. kanskje hun ikke har noen interesse av det ritualet du åpenbart synes er viktig. 

[-venter-]

La denne tenåringen være i fred. Hun har fått altfor mye tidlig i livet, ikke bare har hun skilte foreldre, og har mistet faren sin tidlig. Stemor har også mast om ansvar for grav og jeg syntes å husk det var noe styr med fordeling av eiendeler også. 
Høres ikke ut som dere kom godt overens før han døde, så la henne sørge i fred. 
 

Hvem er fester? Er det deg? Da trenger du faktisk ikke nevne noe om dette til henne, fjern byrder fremfor å legge på. Gi henne evt tilbud om å ta over når de 20 første årene går ut. 

[Perine]

Dette ansvaret blir ofte dyttet på den som ikke klarer å komme seg unna,  f.eks meg.  Jeg har ansvaret for 3 graver.  Ingen deler på utgifter og stell, selv om vi er flere søsken, voksne barn og stebarn.  Da jeg ikke orket å stelle hagene lenger, så fikk jeg dekket dem med skiferplater for noen år siden.  Andre folk er veldig  kritiske om gravstedene ikke blir ordentlig stelt, og nå slipper jeg noe mas om det. Jeg må bare tørke av steinene i blant. Jeg hadde et firma til å stelle i et par år,  men det ble for dyrt.

Jeg har gitt beskjed til mine barn om at de ikke må lage noe gravsted til meg, men heller bruke en slik minnelund.  De må gjerne tømme asken i havet om de ønsker.

Jeg orker ikke å lage noe bråk rundt dette. De får styre som de vil etter min tid. foreløpig klarer jeg å sette av litt penger hver måned slik at jeg har nok til å betale festeavgiftene når regningene kommer.